Kvalitetsreformen for eldre «leve hele livet» gjelder også kårfolket på bondelandet

I disse dager har de fleste kommuner startet prosess for gjennomføring av kvalitetsreformen «Leve hele livet» som ble vedtatt av Stortinget i desember 2018.

Målgruppen for reformen er alle eldre over 65 år. Målsettingen er at eldre skal få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet.

Alle kommuner skal medvirke til organisering, implementering og politisk behandling for å bli prioritert i tilskuddsforvaltningen fra 2021.

Forslagene som skal utarbeides, skal være basert på medvirkning, spesielt fra eldre innbyggere.

Alle bør være opptatt av bosetting i hele kommunen – både unge familier, og eldre som har bodd et helt liv i sitt kjære lokalsamfunn.

For at eldre skal kunne fortsette med det, er det behov for tilpasset bolig i lokalsamfunnet. Mange eldre har store hus med hager, som blir uhåndterlig med alderen. Kårboligen på gården kan også være en utfordring.

Vi må bygge mindre rekkehus og leiligheter også i våre lokalsamfunn i kommunene. Større eneboliger med hage kan overtas av barnefamilier. Da er det viktig å opprettholde barneskoler, barnehager og den lokale butikken.

Mange eldre har et sterkt ønske om å få bo i sitt kjente, kjære og trygge lokalsamfunn.

I landbruket har vi en litt annen utfordring, men noe av den samme problematikken. Når kårboligen er for stor og krevende. Hva da? Kårfolket ønsker å bo i sitt lokalsamfunn, men er ikke klare for sykehjem. Da melder behovet seg for en mindre lettstelt leilighet, eller et enklere rekkehus på en etasje.

For å få realisert dette, må kommuner og arealplanleggere tilrettelegge for også denne type behov for boliger i lokalsamfunnene.

Vi har arealer til spredt boligbygging i våre kommuner. Arealplaner gir sterke føringer hvor det skal, og kan bygges.

Tema fra «kårbolig til leilighet» er relevant også i arealplanleggingen.