MENY LUKK

VERDT Å VITE

Her har vi samlet ofte stilte spørsmål relatert til kjøp og salg av landbrukseiendommer. Skulle det være spørsmål som ikke er besvart på denne siden er du velkommen til å ta kontakt med oss på telefon 991 12 900 eller e-post: post@landbruksmegling.no

Klikk på emne nedenfor for og finne spørsmål og svar.

Driveplikt, mattrygghet og miljøhensyn

Hva er driveplikt?

SVAR:

Det hviler driveplikt på alt jordbruksareal. Dersom du leier jordbruksareal, skal det bl.a. foreligge skriftlig kontrakt på leieforholdet.

Reglene om driveplikt gjelder alle eiere av jordbruksareal. Etter jordlova § 8 har eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Dette gjelder alle som eier slik eiendom fra 1. juli 2009. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver selv eller ved bortleie. I sameier har hver enkelt sameier driveplikt.

Jordbruksareal er fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dersom eiendommen har slikt areal, er det driveplikt på den, uansett hvor stort arealet er. Driveplikten varer gjennom hele eiertiden, fra du blir eier og til du overdrar eiendommen til noen andre.

Fulldyrka jord er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrka jord er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Ta kontakt med kommunen eller sjekk http://gardskart.nibio.no/ (Gårdskart på internett) dersom du er usikker på hva slags areal som er på eiendommen.

Driveplikten gjelder ikke skog. For skog gjelder skogbruksloven.

Driveplikten kan oppfylles på to måter – personlig oppfyllelse og oppfyllelse ved bortleie. Innen 1 år fra man overtar eiendommen må eieren bestemme seg for om han ønsker å drive jorda selv eller å oppfylle ved bortleie.

Kan man oppfylle driveplikten ved å leie/forpakte bort jorda?

SVAR:

Eieren kan velge å oppfylle driveplikten ved å leie ut jorda. Jorda må leies bort i minst 10 år av gangen. Avtalen om bortleie må være skriftlig og uoppsigelig fra eiers side. I tillegg må den føre til driftsmessige gode løsninger. Avtaler som ikke oppfyller disse kravene, kan ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor myndighetene.

Når avtalen er inngått, skal eier sende kopi av avtalen til kommunen. Dersom du er i tvil om en bortleieavtalen tilfredsstiller lovens krav, kan du henvende deg til kommunen på forhånd. Selv om avtalen er uoppsigelig fra eiers side, kan eier heve avtalen dersom leier misligholder avtalen.

Landbruksdirektoratet har en oversikt over jordleiepriser under «Jordleie«.

Kan man søke om fritak fra driveplikt?

SVAR:

Det kan søkes om fritak fra driveplikten. Søknaden skal sendes kommunen. Ved avgjørelsen av en fritakssøknad skal det legges vekt på hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd, størrelsen på arealet, avkastningsevnen og om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i området. Det skal også legges vekt på søkers livssituasjon.

Kommunen kan lempe på kravene til avtalens lengde og at avtalen må innebære en driftsmessig god løsning. Dette vil være særlig aktuelt i en overgangsperiode etter at loven har trådt i kraft.

Hvilke konsekvenser har mislighold av driveplikten?

SVAR:

Hvis eieren ikke driver jordbruksarealet selv, ikke har leid bort jorda eller bortleieavtalen fører til driftsmessig uheldige løsninger, kan kommunen pålegge eieren å leie bort jorda for minst 10 år. Det kan også gis pålegg om skogplanting eller andre tiltak av hensyn til kulturlandskapet. Kommunen kan be fylkesmannen ilegge eieren av eiendommen tvangsgebyr.

Hva er boplikt?

SVAR:

Ved overtakelse/erverv av bebygd landbrukseiendom oppstår boplikt. Den lovbestemte boplikten er en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Boplikt kan oppstå hvis eiendommen består av mer enn 25 da fulldyrka jord eller overflatedyrket jord, eller av mer enn 500 da produktiv skog. Den som ikke kan, eller vil bosette seg på eiendommen må søke konsesjon.

Hva betyr miljøhensyn i jordbruksforetak?

SVAR:

Jordbruksforetak må overholde bestemmelser som gjelder for jordbruksvirksomhet, blant annet om miljøhensyn i drifta. Det omfatter bestemmelser om dyrevelferd, gjødsling, jordarbeiding, plantevern, samt om å avstå fra inngrep i kulturminner og kulturlandskapet. Om du deltar i Kvalitetssystem i Landbruket (KSL) får du tilgang til deres sjekklister som gjennomgår sentrale miljøkrav.

Bestemmelser om gjødsling omfatter krav til lager og lagerkapasitet for husdyrgjødsel for å samle opp gjødsla fram til den kan spres. Det er også bestemmelser om forholdet mellom dyretall og disponibelt areal – spredearealet – for å oppnå god arealmessig bruk av gjødsla. For å være berettiget flere typer tilskudd kreves i tillegg at gårdbrukerne har en gjødslingsplan.  Les om regelverk og hensyn ved gjødsel og gjødsling.

Hva er viktig å vite om husdyrgjødsel?

SVAR:

Husdyrgjødsel er viktig plantenæring, men også opphav til miljøproblemer. Det finnes flere krav og virkemidler som skal medvirke til god utnytting av gjødsla. Bonden har stor egeninteresse av å nyttiggjøre husdyrgjødsla.

Strukturendringer i landbruket med økt dyretall og tidspress medfører imidlertid utfordringer med å utnytte gjødsla på riktig sted, til riktig tid. Disse endringene innebærer også at mye av den gamle kunnskapen om mengde og innhold i gjødsla, og derav om passende lagerkapasitet og spredemengder, ikke alltid er gyldig.

Hva inneholder forskrift om organisk gjødsel og hva er en gjødslingsplan?

SVAR:

Forskrift om organisk gjødsel stiller krav til lager og spredning for å unngå at gjødsla havner på avveie. For å være berettiget flere typer tilskudd kreves i tillegg at gårdbrukerne har en gjødslingsplan. Gjødslingsplanen er et verktøy for å tilpasse gjødselmengden til blant annet vekst, avlingsnivå, driftsform, jordtype og klima.

Utover disse generelle virkemidlene finnes særskilte tilskuddsordninger rettet mot gjødsel og gjødsling, omtalt nedenfor.

Hvilke to formål skal ivaretas ved revidering av gjødselregelverk?

SVAR:

Landbruksdirektoratet har sammen med Miljødirektoratet og Mattilsynet, fått i oppdrag å gjennomgå forskrift om organisk gjødsel og legge fram utkast til ny forskriftstekst.

Oppdraget har to formål. Det ene er å legge til rette for bedre utnyttelse av næringsstoffene i gjødsla og samtidig redusere belastningen på klima og vannmiljø. Organisk gjødsel er viktig plantenæring.  Gjødselregelverket skal medvirke til å gjøre gjødsla mest mulig til en ressurs og gi minst mulig ulempe.

Lenke til hele oppdragsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet finner du på landbruksdirektoratets sider.

Nye bruksområder

Det andre er å legge til rette for å øke utnyttelsen av biomasse på flere måter – blant annet til å utvinne biogass – og samtidig bringe næringsstoffene tilbake til jordbruket. Slik oppnår man et kretsløp, samtidig som man kommer ett skritt nærmere et lavutslippsjordbruk.

Det utvikles nye behandlingsmåter og verdikjeder for å håndtere og utnytte gjødsel, som aktualiserer en gjennomgang av regelverket. Et bakteppe er også arbeid med nytt gjødselregelverk i EU. Det har som mål å øke bruken av organiske og avfallsbaserte gjødselprodukter samtidig som miljøhensyn må ivaretas.

Bestemmelser om lager og spredeareal, hygiene og forurensning

Dagens forskrift om organisk gjødsel er delt i to hoveddeler – hvorav en regulerer hvilke gjødselvarer som kan benyttes. Denne produktdelen av forskriften omfatter blant annet kvalitetssikring mot smitte, skadegjørere og miljøgifter. Sentralt for revisjonen er å sikre at nye verdikjeder og produkter som nå er aktuelle, ivaretar slike kvalitetskrav.

Den andre delen regulerer lagring og spredning av organisk gjødsel. Denne bruksdelen stiller krav til lagerkapasitet for å oppnå at husdyrgjødsla spres til riktig tid. Også forholdet mellom dyretall og disponibelt areal for å oppnå god arealmessig bruk av gjødsla – spredearealet – er regulert. Dette gjennomgås med sikte på å få til god planteutnytting og lav miljøpåvirkning.

Det ligger også inne i oppdraget å vurdere en hensiktsmessig organisering eventuelt en samordning av reguleringer og virkemidler: forskrift om gjødslingsplanlegging, regulering av mineralgjødsel og alternative virkemidler.

Arbeid 2017

I tiden siden 2009 er det utarbeidet nytt kunnskapsgrunnlag, som ligger til grunn for arbeidet. Produktdelen av forskriften er tidligere gjennomgått av Mattilsynet, og et foreløpig utkast til ny forskrift ble lagt frem i 2013.

Les mer om regelverket hos Mattilsynet

Samtidig foreligger utredninger fra Miljødirektoratet og hos landbruksmyndighetene for å finne gode løsninger på problemstillingene i jordbruket. I pågående oppdrag skal vi samle trådene og foreslå en felles løsning. Innspillene Mattilsynet hentet inn i 2010 er også en del av faktagrunnlaget.

Gis det tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel?

SVAR:

I flere fylker finnes tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel gjennom regionale miljøprogram (RMP). Blant annet gis tilskudd til spredemetoder som fører gjødsla raskere ned på eller i bakken. Det bidrar til å redusere tap av ammoniakk til luft, næringsavrenning til vann, samt luktproblemer som oppstår ved spredning.

Avrenning fra gjødsel kan skade vann og vassdrag. Utslipp av ammoniakk skaper overgjødsling og forsuring i naturen. Det kan også omdannes til lystgass som er en potent drivhusgass. Utslipp fra jordbruket utgjør ca. 90 prosent av de totale utslippene av ammoniakk.

Hvordan spre gjødsla med mer miljøvennlige metoder?

SVAR:

Til vanlig blir gjødsla spredd med viftespredere som kaster gjødsla ut på jordet. Om man sprer på åpen åker eller i stubb stilles krav om at gjødsla moldes ned straks og senest innen 18 timer. Tilskuddsordningene innen RMP skal bidra til å heve standarden. Det ytes tilskudd til metoder med nedfelling og nedlegging av gjødsel, samt i tilfeller hvor gjødsla nedmoldes innen 2 timer etter spredning.

Nedfelling innebærer at gjødsla føres direkte ned i bakken der den gjør nytte, nemlig til planterøttene. På denne måten kan nitrogentapet reduseres med opptil 80 prosent, i tillegg reduseres avrenning og luktproblemer. Nedlegging foregår med slanger som legger gjødsla ned på bakken, hvor bladverket beskytter mot fordamping og avrenning. Disse to metodene egner seg godt for spredning i voksende grøde, som i grasmark og høstkorn.

Om arealene sås om våren finnes mulighet for tilskudd hvis gjødsla nedmoldes innen to timer. Slik rask nedmolding innebærer at gjødsla er mindre utsatt for fordamping og avrenning.

Det er vektlagt at gjødsla spres på tidspunkt hvor planteveksten kan nyttiggjøre næringa. Husdyrgjødsla utgjør ca. 25 prosent av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. En bedre utnyttelse av husdyrgjødsla bidrar til å redusere behovet for kunstgjødsel.

Hvem forvalter regelverk om driveplikt, miljøhensyn, mattrygghet og dyrevelferd?

SVAR:

Kommunen forvalter regelverk om blant annet driveplikt og miljøhensyn, mens Mattilsynet forvalter regelverk som gjelder mattrygghet og dyrevelferd. På deres sider finner du har informasjon om regelverk om dyrevelferd og bruk av plantevernmidler.

Hvor finner jeg regelverk om økologisk jordbruk?

SVAR:

Debio har informasjon om regelverket for deg som driver økologisk.

Eierskap

Hvorfor avklare eierskap før kjøp av landbrukseiendom?

SVAR:

Er dere to som kjøper gården, er det en del formaliteter i forhold til eierskap som bør avklares ved gårdskjøp. Særeie/sameie? For de som er gift er mange av formalitetene regulert gjennom blant annet ekteskaps-loven. Ved andre samlivsformer må en selv sørge for avtaler som sikrer begge. Dersom dere er to som ønsker å overta en landbrukseiendom i sameie, uten å være gift, vil dette normalt betinge konsesjonsmyndighetenes godkjenning (kommunen) etter gjeldende konsesjonslov. Dette for å sikre begges rettigheter, ved opphør av samlivet enten i levende live eller ved den enes død. Dette er ting man helst ikke vil tenke på, men som er veldig viktig at er formelt på plass tidlig. Det er flere varianter av særeie og sameie. Hva som er det beste valget for deg og dere er et valg dere selv må ta, ut fra hva som dekker deres behov og ønsker. Det kan i de fleste tilfeller være greit å ta kontakt med noen som driver med eiendomsoverdragelser. Regnskapskontor eller advokater har god greie på hvilke muligheter og varianter som finnes. Det kan alltid være lurt å rådføre seg med folk som har kompetanse på dette feltet. Det er vanskelig!

Konsesjon og driveplikt

Hva er konsesjon?

SVAR: Konsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. «Erverv» er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Fast eiendom er for eksempel hus, gård eller ubebygd tomt, eller andre arealer.

Hvilke erverv er konsesjonsfrie?

SVAR: Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom som ikke er større enn totalt 100 dekar og heller ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, uten å søke konsesjon. Fra 1. september 2017 ble arealgrensen hevet fra 25 dekar til 35 dekar. Erverv av tomt som kommunen har lagt ut til bolig- eller fritidsformål, og erverv av ubebygd areal som i kommune- eller reguleringsplan er lagt ut til annet enn landbruksformål, er også som regel konsesjonsfritt. Erverv av de fleste typer leiligheter er også konsesjonsfrie.

Noen praktisk viktige eksempler:

Landbrukseiendommer:
Eiendommen er bebygd og på totalt 90 dekar. Den har 20 dekar fulldyrka jord, og 10 dekar overflatedyrka jord. Ervervet er konsesjonsfritt fordi eiendommen totalt er på mindre enn 100 dekar, og også fordi den har mindre enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.

Eiendommen er bebygd og på totalt 90 dekar. Den har 20 dekar fulldyrka jord, og 20 dekar overflatedyrka jord. Ervervet er konsesjonspliktig, fordi eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.

Eiendommen er bebygd og på totalt 110 dekar. Den har 10 dekar fulldyrka jord, og 10 dekar overflatedyrka jord. Ervervet er konsesjonspliktig fordi eiendommen er på totalt mer enn 100 dekar.

Eiendommen er ubebygd og på totalt 90 dekar. Den har 10 dekar fulldyrka jord, og 10 dekar overflatedyrka jord. Eiendommen er lagt ut som landbruks- natur og friluftsområde samt reindrift i kommuneplanens arealdel. Ervervet er konsesjonspliktig fordi eiendommen er ubebygd og er lagt ut til landbruksformål.

Eiendommen er ubebygd, og ligger i et område som i reguleringsplan er regulert til landbruksformål. Ervervet er konsesjonspliktig fordi eiendommen er ubebygd, og ligger i et område som i reguleringsplan er regulert til landbruksformål.

Andre eiendommer:
Eiendommen er bebygd med bolighus, og tomta er på 5 dekar. Ervervet er konsesjonsfritt fordi eiendommen er på totalt mindre enn 100 dekar. Konsesjonsfriheten er betinget av at du ikke endrer bruken av eiendommen i strid med kommune- eller reguleringsplan.

Eiendommen er på totalt 40 dekar, ubebygd og regulert til næringsbebyggelse. Ervervet er konsesjonsfritt, forutsatt at du ikke endrer bruken i strid med plan.

Eiendommen er en ubebygd tomt i et boligfelt som etter kommune- eller reguleringsplan er lagt ut til bebyggelse eller anlegg, og tomteinndelingen er godkjent av bygningsmyndighetene. Ervervet er konsesjonsfritt, forutsatt at du ikke endrer bruken i strid med plan.

Eiendommen er en ubebygd tomt til oppføring av hytte, og tomten er godkjent fradelt etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Ervervet er konsesjonsfritt.

Konsesjonsfrihet på grunn av slektskap eller odel
Erverv fra nær familie er som regel konsesjonsfritt.

Se her for hvem du kan overdra konsesjonsfritt til.
Se her for hvem du kan erverve konsesjonsfritt fra.
De samme reglene gjelder for samboere i ekteskapslignende forhold som for ektefeller.

Eksempel: Eiendommen er bebygd og på totalt 1100 dekar. Den har 50 dekar fulldyrka jord, og 10 dekar overflatedyrka jord. Eier har solgt til sin datter. Ervervet er konsesjonsfritt fordi overdragelsen er mellom nær familie.

Når ervervet gjelder en landbrukseiendom, kan konsesjonsfriheten være betinget av boplikt. Se mer om dette under fanen «boplikt» i menyen til venstre.

Ervervet er også konsesjonsfritt når erververen er odelsberettiget til eiendommen. Konsesjonsfriheten er betinget av boplikt. Se mer om dette under fanen «boplikt» i menyen til venstre.

Ved omdanning av statlig virksomhet til statsforetak kan konsesjonsfrihet følge av § 55 i statsforetaksloven. Se brev fra LMD om dette under «publikasjoner» nedenfor.

Informasjonen er hentet fra landbruksdirektoratet.no (Henvisning)

Les mer på www.landbruksdirektoratet.no og www.lovdata.no (Henvisning)

Hva innebærer priskontroll på landbrukseiendommer?

SVAR: Regelene om priskontroll for konsesjonsbehandling ble endret fra 1. juli 2017. Priskontroll unnlates ved erverv av rene skogeiendommer. Priskontrollen på landbrukseiendommer for øvrig skal oppretholdes, og gjelder ved erverv av bebygd eiendom med et areal over 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Dette innebærer at en bebygd eiendom med skog eller andre arealer er unntatt fra priskontroll, dersom eiendommens areal ikke overstiger 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord.

Det er priskontroll ved erverv av ubebygd eiendom som skal brukes til landbruksformål. Er den ubebygde eiendommen en ren skogeiendom, skal det ikke foretas priskontroll. Med ren skogeiendom forstås eiendommer uten jordbruksareal. Med jordbruksarealer forstås fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.

Se tabellen nedenfor om virkeområdet for priskontrollen:

  Priskontroll Ikke priskontroll
Bebygd eiendom Over 35 daa fulldyrka jord og overflatedyrka jord Skog, innmarksbeite og uproduktive arealer
Ubebygd eiendom Fulldyrka, overflatedyrka jord eller innmarksbeite Skog og uproduktive arealer

 

Priskontrollen innebærer at konsesjonsmyndigheten skal vurdere om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Ved utøvelse av priskontrollen kan konsesjonsmyndigheten fastsette en lavere pris enn avtalt.

Ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, vil priskontrollen unnlates så fremt kjøpesummen er under kr. 3 500 000,- Dette følger av forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv § 6a. Beløpsgrensen gjelder eiendommer med boligbebyggelse som har en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.

Gjeldene rundskriv er M-3/2017 om konsesjon, priskontroll og boplikt.

Hvilke prosjekter kan jeg få tilskudd for?

SVAR: Du kan søke tilskudd for flere ulike prosjekter:

– miljøtiltak innen kulturlandskap og forurensning (SMIL)

– drenering av jordbruksjord

– tiltak i beiteområder

– investeringstilskudd/etablerertilskudd (Bygdeutviklingsmidler). Se eksempelvis innovasjonnorge.no

– skogkultur, foryngelse, miljøtiltak i skog, skogsveier og skogbruksplanlegging.

I tillegg har Innovasjon Norge virkemidler for å støtte videreutvikling av eksisterende landbruksvirksomheter eller arbeid med nye idéer.

Odel og åsete

Hvem har nasjonal fagmyndighet for odelsloven?

SVAR: Landbruksdirektoratet er nasjonal fagmyndighet for odelsloven. Det betyr at Landbruksdirektoratet svarer på generelle spørsmål om loven.

Hva er odel?

SVAR: Odelsrett er de odelsberettigedes rett til å kreve odelsgården tilbake når gården blir solgt ut av slekta. Odelsretten kan også brukes hvis noen med dårligere odelsprioritet enn deg overtar gården. For å bruke odelsrett må du gå til odelsløsningssak ved tingretten der eiendommen ligger. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hva er åsetesrett?

SVAR:  Åsetesretten er en rett livsarvingene (barna og barnebarna) til eieren av odlingsjord eller odelsjord har til å kreve å få arve eiendommen udelt når eieren dør. Denne retten kan bare brukes på dødsboskiftet, ikke ellers. Prioriteten mellom livsarvingene avgjør hvem av dem som kan bruke åsetesretten. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hvilke endringer ble gjort med odelsloven i 2014?

SVAR:  Fra 1. januar 2014 er det bare to grupper som har odelsrett til en gård:
– Barn av en som har eid odelsgården. Det kan være barna til dagens eier og til tidligere eiere.
– Barnebarna til dagens eier.
Dette betyr at nevøene og niesene til den som eier gården ikke lenger har odelsrett. De kan dermed ikke ta gården på odel hvis den blir solgt ut av slekta.

Overgangsregel
Dersom det har ”blitt høve” – oppstått anledning – til å bruke odelsrett før 1. januar 2014, så skal de gamle reglene gjelde. Det betyr at de gamle reglene gjelder hvis gården blir solgt før 1. januar 2014. Da kan nieser og nevøer også bruke odelsretten. Det er nok at det er inngått en avtale om å selge gården (muntlig eller skriftlig). Det er ikke nødvendig at avtalen har blitt tinglyst, se odelsloven § 60. Hvis eieren av en odelsgård dør før 1. januar 2014 gjelder også de gamle reglene.
For alle gårder som selges eller arves fra og med 1. januar 2014 gjelder de nye reglene. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hva er arealkravene til en odelseiendom?

SVAR:  En odelseiendom er en eiendom som er stor nok til å odles, og hvor slekten har eid eiendommen i 20 år.

Arealkravene
Eiendommer som kan odles må ha mer enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Fra 1. september 2017 ble arealgrensen hevet 25 dekar til 35 dekar. Dette er rene arealgrenser. Har eiendommen for lite jord eller skog, så kan den aldri bli odelseiendom.

Det registreres i Gårdskart hvor mye jord og skog en eiendom har. Du kan selv sjekke det på http://gardskart.nibio.no/, dersom du kjenner gårds- og bruksnummer på eiendommen. Du kan også spørre kommunen.
Fulldyrka jord er definert som ”jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying”. Overflatedyrka jord er ”jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig”.

Normalt er registreringen i Gårdskart oppdatert. Likevel kan det bli konflikt om hvor mye fulldyrka og overflatedyrka jord eller hvor mye produktiv skog en eiendom har. Gårdskart er ikke bindende, og er man uenige, må eiendommen av og til måles opp på nytt. Det er domstolene som har siste ord og kan avgjøre om en eiendom kan odles eller om den fortsatt er odelsgård og kan løses på odel.

For å få vite om en eiendom kan odles, kan man gå til tingretten og få avgjort spørsmålet ved odelsskjønn. Det er en spesiell type rettssak. Gjelder konflikten odelsgårder, avgjør tingretten om eiendommen er stort nok og kan løses på odel når noen går til odelsløsningssak.

Kommunen har ikke myndighet til å avgjøre noe om odelsretten på en gård.

Fra odlingsjord til odelsjord.
Når førstemann i en slekt kjøper en eiendom som kan odles, begynner odelshevdstiden på 20 år. Da kalles gården odlingsjord. Etter 20 år har eiendommen blitt odelsjord – altså en odelsgård. På odlingsjord er det bare åsetesrett, mens på odelsjord er det både åsetes- og odelsrett.

Når arealgrensene endrer seg – og gården ikke lenger er stor nok
Arealgrensene i odelsloven har blitt hevet flere ganger. Når loven er endret kan det hende odelsgården hadde nok areal etter de gamle reglene, men er for liten etter de nye reglene. Da faller odelen på eiendommen bort den dagen de nye reglene begynner å gjelde. Hvis gården har blitt solgt eller arvet rett før lovendringene, kan man normalt bruke de gamle reglene for å gjennomføre odelsløsning fra den som har kjøpt eller arvet gården. Deretter faller odelen bort. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hva er odelsrett?

SVAR: 
Odler
Den som eier gården når odelshevdstiden på 20 år er ute, blir odler. Normalt er det samme person som har eid gården i alle 20 årene, men det kan også legges sammen tid når eiendommen går fra foreldre til barn i generasjonsskifte. Odleren får odelsrett til eiendommen.

Andre odelsberettigede
Odleren etterkommere får også odelsrett til gården, men de må ha en viss nærhet til eierne av gården.

Du har odelsrett hvis du er:
– Barn av en som eier eller har eid hele eiendommen med odel, eller
– Barnebarn av den som eier hele eiendommen med odel i dag.
Tidligere var odelskretsen større. Dette kan du lese om under fanen ”Endringer i odelsloven”

”Eid hele eiendommen med odel”
Dette er et krav om at eieren må både ha hatt odelsrett til gården og vært eneeier for at etterkommerne skal få odelsrett. Dersom søsken eier odelsgården sammen, får ikke barna deres odelsrett. Det er et unntak fra dette – hvis ektefeller eller samboere eier halvparten av eiendommen hver, får deres felles barn og barnebarn odelsrett.

Barnebarn av eieren
Barnebarn har odelsrett så lenge deres besteforeldre er eiere av gården. Hvis det blir et generasjonsskifte så mister noen av barnebarna odelsretten. For eksempel: Bestefar eier odelsgården og har to barn; Anne og Bjørn. Anne har to barn selv, og Bjørn har tre. Både Annes og Bjørns barn har odelsrett så lenge bestefar er eier. Når bestefar selger gården til Anne, så mister Bjørns barn odelsretten. Samtidig får Annes barnebarn odelsrett. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Finnes det et register over odelsberettigede?

SVAR:  Nei. Her må man ha oversikt over slekta selv

Prioritet, hvem har best odelsrett i slekta?

SVAR:  Selv om mange kan ha odelsrett til en gård, har ikke alle like god odelsrett. Prioriteten din avgjør hvor god odelsrett du har – fra først til sist i odelsrekka.

Eldste barn av dagens eier har best odelsrett. Så kommer det eldste barnets etterkommere (også kalt linje) etter alder. Etter dem følger eierens barn nr. 2 med sin linje, så barn nr. 3 med sin linje og så videre. Det er full likestilling mellom menn og kvinner. Adoptivbarn går inn i prioritetsrekkefølgen etter adopsjonstidspunktet – ikke fødselsdagen. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hva er frist til odelsløsningsak?

SVAR:  Når gården skifter eier, så kan de odelsberettigede bruke odelsretten. Det kan man gjøre fra det er inngått en skriftlig eller muntlig avtale om salg av gården til noen utenfor slekta, eller til noen med dårligere odelsprioritet. Det er ikke nødvendig at salget er tinglyst. Når eieren av en odelsgård dør, kan man også bruke odelsrett på skiftet.

For å kreve gården på odel, må man ta ut stevning ved tingretten og få dom på at eiendommen skal skjøtes over mot odelstakst. Det er denne rettssaken som kalles en løsningssak.

Selv om man kan bruke odelsretten alt fra avtalen er inngått, så er det en regel om når man bruke odelsretten for å ikke miste den:

Når den nye eieren har tinglyst skjøte på eiendommen, så har de odelsberettigede seks måneder på å ta ut stevning om odelsløsning. Venter man lenger enn det, er det for sent. Da har odelsrett falt bort (foreldet/preskribert). Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Skal kjøperen varsle de odelsberettigede?

SVAR:  Nei. Her må man følge med selv. Verken kjøperen eller kommune har plikt til å varsle de odelsberettigede om salget og tinglysingen. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Kan odel og løsningsrett fraskrives?

SVAR:  Det er mulig å fraskrive seg enten løsningsrett eller odelsrett etter odelsloven § 25. En erklæring om å si fra seg løsnings- og odelsrett må være skriftlig. Muntlige erklæringer fra før 1.7.2009 er likevel gyldige.

Man kan fraskrive seg odelsretten i det hele – da vil man ikke lenger kunne bruke odelsrett i noen sammenhenger.

Det er også mulig å bare fraskrive seg løsningsretten overfor en konkret(e) person(er). For eksempel kan man skrive en erklæring om at man ikke vil bruke sin løsningsrett overfor X med etterkommere. Når man velger dette alternativet, så kan man senere bruke odelsretten hvis X selger ut av slekta.

Mindreårige
Mindreårige kan ikke skrive fra seg odels- eller løsningsrett uten at vergen får samtykke fra fylkesmannen. Det står i vergemålsloven § 39 (a). Hvis foreldre skriver fra seg odelsretten på vegne av barna, er denne erklæringen ugyldig. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Tilbudsregelen – hvordan avklare odel før salg?

SVAR:  I odelsloven §§ 20-20c er det regler om å gi de odelsberettigede tilbud om å overta eiendommen før den overdras til andre. Dette kalles tilbudsregelen eller interpellasjonsregelen. Landbruksmegleren vil alltid ha en oversikt over odelsberettigede og mulighet for fraskrivelse av denne om eiendommen besluttes solgt.

Eieren av odelsjord som skal eller vurderer å selge eiendommen kan tilby de odelsberettigede å overta på samme vilkår som kjøperen. Dette kan gjøres både når eieren vil selge til noen med eller noen uten odelsrett, og kan også gjøres før eieren har en avtale med en konkret person. Eieren kan gi tilbudet til en eller flere odelsberettigede. Dersom det finnes umyndige blant de odelsberettigede, må tilbudet også sendes overformynderiet.

Tilbudet må være skriftlig, inneholde vilkår for salg og gi den/de odelsberettigede en frist på minimum to måneder til å svare på tilbudet. Eieren er ikke forpliktet til å selge til de odelsberettigede selv om en/flere aksepterer tilbudet.

Dersom de odelsberettigede svarer nei til tilbudet, eller ikke svarer, kan de ikke bruke odelsretten for å løse eiendommen når den blir solgt innen to år fra fristen for å svare på tilbudet gikk ut på de vilkårene som var fastsatt i tilbudet. Å ta forbehold om at prisen på eiendommen skal fastsettes ved odelstakst regnes ikke som avslag.
Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hva er reglene for gjenlevende ektefelle/samboer på et gårdsbruk?

SVAR:  Gjenlevende ektefelle og gjenlevende samboer (i ekteskapslignende forhold) er beskyttet mot odelsløsning når deres ektefelle/samboer med odelsrett dør, jf. Odelsloven §§ 34-36. Den gjenlevende kan forbli eier av eiendommen i en periode uten å frykte at barn, avdødes særkullsbarn eller andre odelsberettigede går til løsningssak for å ta eiendommen fra ham/henne. Det er et vilkår for vernet at gjenlevende oppfyller bo- og driveplikt, jf. § 39.

Overfor egne barn er den gjenlevende beskyttet fram til pensjonsalder. Beskyttelsen mot særkullsbarnas odelsrett varer fram til særkullsbarnet fyller 18. Overfor odelsberettigede lenger ute i slekta er gjenlevende vernet til pensjonsalder, så lenge han/hun hadde felleseie med avdøde i minst fem år.

I alle tilfeller kan de odelsberettigede la gjenlevende forbli eier lenger enn den minstetiden fastsatt i §§ 34-36 uten at de mister sin rett til å løse eiendommen, jf. § 48. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hva er utfordringene med odel og sameie?

SVAR:  Kombinasjonen av odelsrett og sameie har ført til mange konflikter. I dag er det ikke mulig å hevde odel til en sameiepart. Hvis man overtar en odelsgård i sameie, har det konsekvenser for odelsretten som allerede er på gården.

Det er nå et krav for å få odelsrett at foreldre eller besteforeldre har eid ”hele” odelseiendommen. Det betyr at hvis foreldre/besteforeldre har eid eller eier eiendommen sammen med søsken, så får verken barn eller barnebarn odelsrett.

I tillegg begynner fristen for å bruke odelsrett å løpe når man oppretter et sameie. Det skjer for eksempel når søsken overtar en gård sammen. Det betyr at sameierne må gå til løsningssak mot hverandre innen seksmånedersfristen for å beholde odelsretten til hele eiendommen.

Vi har samlet noen typiske sameiespørsmål:

A. Søsknene mine og jeg vil overta odelsgården fra foreldrene våre. Hva skjer med odelsretten?
Dere kan overta gården sammen, men verken barna eller barnebarna deres vil da få odelsrett. I tillegg vil søknene med best odel tape løsningsrett til de andres sameieandeler, hvis de ikke går til løsningssak innen seks måneder etter at dere har tinglyst skjøtene til sameiet.

B. Jeg og min samboer/ektefelle skal overta en gård sammen. Vil våre barn få odelsrett?
Så lenge dere eier 50 % av gården hver, kan dere overta gården og deres felles barn og barnebarn vil få odelsrett til hele eiendommen. Dere trenger ikke løse fra hverandre. Dette er et praktisk unntak fra hovedregelen og gjelder enten dere overtar en odelsgård som er i slekta eller kjøper gård på det åpne markedet og odler den selv.

C. Vi er søsken og har eid odelsgården sammen i mange år. Får verken barna eller barnebarna våre odelsrett?
Hvis dere har eid gården fra før 1.7.2009, kan det hende at noen overgangsregler får virkning for dere. Det var da slik at dere som alt er sameiere har odelsrett og trenger ikke tenke på seksmånedersfristen for å gå til løsningssak. Men for nye sameiere, og for deres barn og barnebarn, får dagens regler full virkning. Det vil si at odelsretten normalt faller bort når de opprinnelige sameierne overdrar sine andeler til sine barn. Det er fordi det ikke lenger er noen som er barn av en eneeier. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hvordan er reglene når yngre søsken overtar odelsgården?

SVAR:  Odelsloven § 43 er en regel som gir eldre søsken en mulighet til å la et yngre søsken overta odelsgården, men likevel bruke odelsrett hvis den yngre etterpå selger gården ut av slekta.

Dersom nr. 3 i søskenflokken overtar odelsgården og sitter med den med full hjemmel i mer enn seks måneder, kan de eldre søsknene ikke løse fra nr. 3 eller dennes etterkommere. Men hvis nr. 3 senere selger ut av slekta, kan de eldre bruke sin odelsrett og gå til løsningssak mot den utenforstående kjøper innen seks måneder fra tinglysningen av ervervet. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hva er odel og åsetestakst?

SVAR:  Mange spør om hvordan de skal finne odelstakst på gården for salg. Odelstaksten er en takst som fastsettes av retten når noen har gått til odelsløsningssak. Taksten fastsettes skjønnsmessig etter odelsloven § 49. Ved et frivillig salg kan man bruke en vanlig landbrukstakst.

Åsetesfradrag kan gis når en åsetesberettiget arving overtar eiendommen på dødsboskiftet. Det skal bestemmes etter odelsloven § 56.

Det må vurderes om det skal gis åsetesfradrag. Taksten kan ikke være høyere enn odelstakst, og man kan ta inn i vurderingen om åsetesarvingen har god eller dårlig økonomi – altså om det er nødvendig å gi et fradrag for at arvingen skal være i økonomisk stand til å bli sittende med eiendommen etter arveoppgjøret. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hva går urimelighetsregel § 21 i odelsloven ut på?

SVAR:  I enkelte tilfeller kan domstolene nekte odelsløsning i sak, selv om den som ønsker å løse har best odel. Odelsloven § 21 bestemmer at odelsløsning kan nektes hvis det er klart urimelig. Dette er et strengt krav.

Et typisk tilfelle kan være der et yngre barn har hjulpet til på gården og nå overtatt den fra foreldrene, mens det eldre barnet har flyttet hjemmefra og har et annet yrke. Da kan retten nekte det eldre barnet å løse gården fra det yngre.

Ved lovendringen 1. juli 2009 ble adgangen til å nekte løsning utvidet til å gjelde også der den nye eieren ikke er eierens yngre barn. Urimelighetsregelen kan brukes til fordel for en ny eier lenger ut i odelsrekkefølgen eller overfor en som ikke har odelsrett i det hele tatt. Urimelighetsregelen kan også brukes på skifte. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hvor kan jeg få hjelp i en odelssak?

SVAR:  Landbruksdirektoratet kan forklare reglene og svare på generelle spørsmål, men ikke hjelpe deg i en enkeltsak. Trenger du hjelp til en konkret sak, må du ta kontakt med en advokat eller rettshjelper.
Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hva må jeg vite om min odelssak?

SVAR: En odelssak kan være komplisert og kanskje også involvere mye følelser. Når man skal be om råd i en odelssak er det noen ting det er lurt å ha funnet ut av på forhånd:

1) Hvem har eid odelsgården? Har den alltid vært eid av en person, eller har det vært sameie?

2) Når skiftet gården eiere? Dette er viktig å vite fordi eldre regler fortsatt kan være aktuelle.

3) Oversikt over familien – i praksis et familietre.
Dette gjør det mulig å si hvilke regler som har virket ved hvert eierskifte, og hvem som har odelsrett og best prioritet i dag.

Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Skal odelsloven oppheves?

SVAR: Landbruksdirektoratet opplyser at de får mange spørsmål om dette.

Odelsloven er en litt spesiell lov fordi den har beskyttelse i Grunnloven. I Grunnloven § 117 står det at ”Odels- og Åsetesretten må ikke oppheves”. For å oppheve odelsloven må man derfor først endre Grunnloven.

Grunnlovsendringer tar lenger tid enn andre lovendringer. Stortinget må stemme ja til å endre § 117 to ganger – før og etter et Stortingsvalg. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Hvor finner man nytt rundskriv om odelsfrigjøring . §§ 30 og 32 i odelsloven?

SVAR: 

Landbruksdirektoratet.
https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/odel#tidligere-lovendringer–overgangsregler-og-spoersmaal Hvor finner man tidligere lovendringer, overgangsregler og spørsmål SVAR: Landbruksdirektoratet. https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/odel#tidligere-lovendringer–overgangsregler-og-spoersmaal

Hva er odelsfrigjøring?

SVAR: Tidligere var det adgang til å odelsfrigjøre tilleggsareal til landbrukseiendom etter odelsloven § 31. Denne bestemmelsen blir opphevet, slik at det ikke lenger er adgang til dette. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2014.

Som følge av lovendringen, har Landbruks- og matdepartementet gitt nytt rundskriv om odelsfrigjøring. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Overgangsregler
I saker hvor rett til odelsløsning oppstår før ikrafttredelsen, gjelder likevel § 31.

For mer informasjon om overgangsregler, se under fanen ”Tidligere lovendringer, overgangsregler og spørsmål.” Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Skogbruk

Hvilket ansvar har jeg som skogeier?

SVAR:

Som skogeier er du ansvarlig for aktiviteten i skogen din. Dette gjelder også selv om du setter bort arbeidet til andre.

Hva må jeg gjøre for jeg begynner å selge tømmer/hogst?

SVAR:

For å kunne selge tømmer til en seriøs kjøper, må du være sertifisert. For de aller fleste skogeiere innebærer det en gruppesertifiseringsordning. Både skogeierandelslag og NORSKOGkan tilby dette.

Hva er skogfond?

SVAR:

Når du selger virke fra skogeiendommen din (unntatt virke til bruk i egen jord- eller skogbruksvirksomhet), skal det settes av til skogfond. Dette skjer ved at kjøperen holder igjen skogfond i oppgjøret med deg og betaler skogfondet inn til Fylkesmannen som holder regnskap over dette. Skogfondet tilhører skogeiendommen der tømmeret kommer fra og skal brukes til langsiktige investeringer samt å sikre viktige miljøverdier. Ta kontakt med kommunen for å få utbetalt skogfondet. Du velger selv hvor mye skogfond du vil sette av i intervallet 4–40 prosent av bruttoverdien. Skogfondet utgiftsføres når det blir satt av, mens ved utbetaling blir kun 15 prosent av midlene beskattet.

Etter at du har avvirket, skal du sørge for at det kommer opp ny skog igjen og stelle denne slik at den kan produsere skogsvirke i framtida.

Hva er tømmerkonto?

SVAR:

Tømmerkonto er en måte å beskatte skogbruksinntekt på som gir skogeier mulighet til å inntektsføre tømmerinntekter i hovedsak etter samme mønster som føring på gevinst- og tapskonto. Se også Skatteetaten.

Du finner mye nyttig informasjon hos Skogkurs.

Hva er formålet med tilskuddsordninger i Skogbruket?

SVAR:

Tilskudd i skogbruket skal stimulere til økt verdiskapning, bærekraftig utnyttelse av skogressursene og bevaring og utvikling av miljøverdier i skog. Under finner du mer informasjon om de ulike tilskuddsordningen i skogbruket.

Hvilke tilskuddsordninger kan det søkes om i Skogbruk?

SVAR:

Det kan søkes om tilskudd til bl.a. følgende prosjekt i skogbruk:

·         Nybygging og ombygging av skogsveier

·         Skogkulturarbeid og kvalitetsutvikling

·         Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

·         Tømmerkaier og -terminaler

·         Skogsdrift med taubane, hest o.a.

·         Skoggjødsling som klimatiltak

·         Tettere skogplanting som klimatiltak

·         Planting på nye areal som klimatiltak

Hvilken forskrift omhandler tilskudd til nybygging og ombygging av skogsveier?

SVAR:

Etter forskrift om tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) § 5 kan det gis tilskudd til

  • Nybygging av skogsveier
  • Ombygging av eksisterende skogsveier

Hvilke forutsetninger gjelder for å få tilskudd til nybygg og ombygging av skogsveier?

SVAR:

  • Veien må bidra til en god helhetsløsning som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene.
  • Veien må være godkjent etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål.
  • Veien må bygges i samsvar med gjeldende normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet.
  • Det er bare skogandelen i en landbruksvei som er tilskuddsberettiget.
  • Det skal foreligge en byggeplan som kommunen har godkjent før anleggsarbeidet igangsettes.
  • Det er et krav at veien blir vedlikeholdt til den standard som den opprinnelig ble bygd.
  • Ansatte innen landbruks- og miljøvernmyndigheter må kunne benytte veien avgiftsfritt i tjenesten.

 

Retningslinjer og vilkår for tilskudd fastsettes av Fylkesmannen i samarbeid med kommunene og skognæringen. Disse retningslinjene skal være tilgjengelig på hjemmesidene til Fylkesmannen, eller du kan få dem tilsendt ved å ta direkte kontakt med de skogansvarlig i kommunen.

Det er kommunen som tar i mot og forbereder tilskuddssøknadene og Fylkesmannen som gjør vedtak og utbetaler tilskuddet. Ta kontakt med kommunen der du bor for mer informasjon om tilskuddsordningen, og eventuelt veiledning til å fylle ut søknadsskjemaet.

Det er også laget en kalkulator for LØNNSOMHETSBEREGNING (EXCEL) (kalkulator og ytterligere informasjon ligger på landbruksdirektoratets sider) av skogsveier. Ved behandling og prioritering av tilskuddssøknader er dette lønnsomhetsprogrammet spesielt aktuelt å bruke. Legg merke til informasjonsboksene som dukker opp ved å føre musepekeren over de små røde trekantene.

Søknadsskjemaer for tilskudd og bygging av landbruksveier finner du på www.landbruksdirektoratet.no sine sider.

Hvor finner jeg nyttig lenker/informasjon om skogbruk?

SVAR:

Nyttige linker Skog og trevirke · Nibio – forskning og informasjon om skog, jord, planter, utmark og landskap www.nibio.no · TreFokus/ ByggSkolen/Tresenteret/Treindustrien –fellesportal innen treinformasjon og forskning www.trefokus.no · Skogveven –undervisningsopplegg og oppslagsverk innen skogbruk www.skogveven.no · Bygg og bevar – portal om å bo i og restaurere gamle hus www.byggogbevar.no · Skogkurs – Kurs og informasjonsside for Skogbrukets Kursinstitutt www.skogkurs.no · SkogsNorge – portal for skogbruk og skogsindustri www.skogsnorge.no · Statskog – tilbuds- og informasjonssider www.statskog.no · Skogbrukets landsforening – bransjeforening i NHO mat og landbruk www.skogbruk.no · Norsk Trevare – bransjeforening for trebygg www.trevare.no · Nobio – Norsk Bioenergiforening www.nobio.no · Skogforsk – svensk skogforskning www.skogforsk.se · Norsk Juletre – juletre- og pyntegrøntorganisasjon www.norskjuletre.no · Allskog – Skogeierne Nordafjells www.allskog.no · Norges Skogeierforbund www.skog.no · Skogselskapet—www.skogselskapet.no · Kystskogbruket—www.kystskogbruket.no · Skogsvei www.skogsvei.no ·

Søknader, ordninger og huskeliste for bonden

Hva må jeg huske på som ny bonde eller småbruker i landbruket?

SVAR:

Hva må jeg huske på?

 

Hvem må ordne dette?

 

Hvor finner jeg mer informasjon?

 

 Oppfylle bo- og driveplikt  Alle som eier landbrukseiendom  Kommunen
 Tillatelse til nydyrking  Alle som ønsker å dyrke opp nye arealer til jordbruksformål  Kommunen
 Opprette foretak  Alle som driver næringsvirksomhet  Brønnøysundregisteret

Ytterligere info hos Altinn

 Foretakets driftssenter må registreres i Landbruksregisteret  Alle som skal levere slaktedyr, ull, melk, egg eller korn til omsetningsledd og/eller søke om tilskudd  Kommunen
 Melde oppstart til ditt meieri og Landbruksdirektoratet i god tid før produksjonen starter  Foretak som skal drive med melkeproduksjon  Meieriet
 Frister i melkekvoteordningen:

Salg (kjøp av kvote privat )
– 1. august

Andre endringer i kvoteforhold
– 1. oktober

 Eier av landbrukseiendom  Landbruksdirektoratet

)

 Søke om lokalforedlingskvote  Foretak som skal levere melk til lokal foredling  Landbruksdirektoratet
 Debio-registrering  Foretak som skal drive med økologisk produksjon  Debio

Ytterligere info hos Debio

Hogst, salg av tømmer, foryngelse og langsiktige investeringer i skogbruket  Skogeier som selger tømmer. Skogeier som planter, driver ungskogpleie, bygger skogsvei eller bestiller skogbruksplan  Kommunen
 Bygge landbruksvei  Søknadspliktig  Kommunen
Sjekke RMP-veilederen for ditt fylke  Alle som skal søke om regionale miljøtilskudd  Fylkesmannens nettside, Kommunen

 

Når søker jeg om de ulike tilskuddsordningene?

SVAR:

I 2018 er søknadsfristene 15. mars, med telledato 1. mars, og 15. oktober, med telledato 1. oktober.

Ved del 1 av søknaden (søknadsfrist 15. mars) er det husdyrprodusenter som kan levere søknad. Ved del 2 av søknaden (søknadsfrist 15. oktober) kan både husdyr- og planteprodusenter levere søknad. Les mer på: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/produksjonstilskudd/soknad-om-produksjonstilskudd

Hvor finner jeg tilskuddssatsene?

SVAR:

Du finner tilskuddssatsene for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid i jordbruksavtalen for den aktuelle perioden. Når du fyller ut del 1 av søknaden (søknadsfrist 15. mars), vil ikke satsene være klare enda, da resultatet av jordbruksoppgjøret først er klart i mai/juni. Den foreløpige beregningen av tilskudd som vises i søknaden som leveres i mars, er basert på fjorårets tilskuddssatser. Les mer på: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/produksjonstilskudd/sporsmal-og-svar/generelle-sporsmal#hvor-finner-jeg-tilskuddssatsene-

Støtteordninger og tilskudd

Hva må jeg gjøre for å motta støtteordninger i landbruket?

SVAR:

De fleste støtteordningene i landbruket går til de som driver næringsvirksomhet. Som ny bonde må du derfor etablere et foretak og registrere det i Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Du registrerer foretaket ditt via altinn.no.

Når du har fått et organisasjonsnummer må du kontakte kommunen for å få registrert foretaket ditt og driftssenteret ditt i Landbruksregisteret.

Hvilke tilskudd kan jeg få for å dyrke landbruksprodukter?

SVAR:

Du kan søke flere tilskudd dersom du driver med landbruk:

– produksjonstilskudd (for planteproduksjon og husdyrproduksjon).

– pristilskudd (for leveranser av kjøttmelkeggullfrukt, bær, grønt og matpotet i Nord-Norge). Pristilskudd utbetales av meieri, slakteri og eggpakkerier. Pristilskudd etter rapportering av lokalt foredlet melk utbetales av Landbruksdirektoratet. Pristilskudd for frukt og grønt utbetales av Landbruksdirektoratet.

– regionale miljøtilskudd (RMP)

Hvilke prosjekter kan jeg få tilskudd for?

SVAR: Du kan søke tilskudd for flere ulike prosjekter:

– miljøtiltak innen kulturlandskap og forurensning (SMIL)

– drenering av jordbruksjord

– tiltak i beiteområder

– investeringstilskudd/etablerertilskudd (Bygdeutviklingsmidler). Se eksempelvis innovasjonnorge.no

– skogkultur, foryngelse, miljøtiltak i skog, skogsveier og skogbruksplanlegging.

I tillegg har Innovasjon Norge virkemidler for å støtte videreutvikling av eksisterende landbruksvirksomheter eller arbeid med nye idéer.

Hva er forskningsavgift og omsetningsavgift i landbruket?

SVAR:

Omsetningsavgift skal du betale for all melk, kjøtt, egg og korn som du selger. For produkter som selges til slakteriermeieriereggpakkerier og kornkjøper blir avgiften trukket fra i oppgjøret til deg. Selger du disse produktene utenom disse omsetningsleddene eller til en spesiell type eggpakkeri, skal du rapportere om salget til Landbruksdirektoratet, som så krever inn avgiften.

– Forskningsavgift må bønder betale for produkter de selger direkte.

Hvor finner jeg nyttige lenker/informasjon om tilskudd/kurs/utdannelse innen landbruket?

SVAR:

Etablering og investering · Innovasjon Norge www.innovasjonnorge.no · Bedin (en del av Altinn) Verktøy for å starte og drive bedrift www.altinn.no · Studenttorget – Student og gründer www.studenttorget.no · Ungt entreprenørskap www.ue.no · Ung tiltakslyst www.ungtiltakslyst.no · Ungdomsfondet www.ungdomsfondet.no · JA-YE (Junior Achievement -Young enterprise)- Internasjonal organisasjonen for unge og Entreprenørskap www.http://share.jayeapps.com/EEC2015/ · Finansportalen Forbrukerrådets portal for å sammenlikne økonomiske tilbud · Penger.no En portal for økonomi, forsikring og finansiering www.finansportalen.no · NTNU – master i entreprenørskap (søknadsfrist 15. april) www.ntnu.no · Etablerer.no – Nettbaserte kurs www.etablerer.no · NKS-studier – Oversikt over nettbaserte kurs www.nks.no · BI – Entreprenør og økonomiutdanning www.bi.no · Senter for entreprenørskap – Studieenhet ved Universitetet i Oslo www.mn.uio.no · Ferd – sosiale entreprenører – Investeringsselskapet Ferd sin satsing på sosialt entreprenørskap www.ferd.no

Mye av informasjonen ovenfor er hentet fra landbruksdirektoratets informasjonsside, samt øvrige relevante kilder innen landbruket.

Tegneby & Grønnerød Landbruksmegling har lagt vekt på hovedlinjene som hjelper deg på veien til og lykkes som bonde.