MENY LUKK

Ny arvelov

– Hva er nytt i ny lov om arv og dødsboskifte som trådte i kraft 1 januar 2021? Får det noen betydning for gårdsoverdragelser?

Barnas arverett og pliktdelsarv

Loven viderefører barns rett til arv etter sine foreldre. To tredeler skal fordeles mellom barna, mens arvelater i utgangspunktet kan disponere over en tredel i testament. Til nå vært slik at hvert barn likevel ikke kan kreve mer enn 1 million hver i arv før testasjonsfriheten øker. Dette taket heves i ny lov, slik at hvert barn kan kreve 15 G – ca. 1,5 millioner kroner – hver, men aldri mer enn sin andel av to tredeler av det far eller mor etterlater seg. Det gjøres ikke endringer i barnebarns rett til arv.

Frihet til å bestemme hvem som skal arve gården

Friheten til å bestemme over verdifulle gjenstander i testament øker. Det såkalte kvalitative pliktdelsvernet fjernes i ny lov. Om arvelater f,eks etterlater seg en landbrukseiendom som overstiger arvingens del av arven, kan arvelater i testament fastsette at arvingen skal arve gårdsbruket / småbruket mot å betale tilbake til boet den overstigende verdien.

Avkorting av arv

Bestemmelsene om avkorting av arv er også endret og presisert. Arvelater (giver) kan ikke bestemme at det skal skje avkorting i arven for en allerede gitt økonomisk verdi – slik man kan i dag. Det må være satt som betingelse når gaven gis. Det betyr at den som f.eks har gitt bort gårdsbruket / småbruket sitt i et generasjonsskifte – eller har gitt deler av verdien av gårdsbruket / småbruket som gave (gavesalg) kan ikke i ettertid bestemme at det skal skje avkorting. Det må heretter være kjent for arvingen/mottaker når han eller hun mottar gaven at den vil bli avkortet senere. Da vil mottaker kunne takke nei til å overta gaven dersom han eller hun ikke vil akseptere betingelsene. Vi anbefaler alltid at bestemmelser om gaver/forskudd på arv og avkorting skrives klart i kjøpekontrakten eller i et gavebrev som begge parter signerer.

Samboere og ektefeller

Det var i tidligere fase av lovarbeidet foreslått betydelige endringer som skulle styrke samboeres arverett. Det ble det imidlertid ingen ting av. Det skjedde ingen vesentlige endringer for ektefellers og samboeres arverett. Det er derfor like viktig som før at samboere skriver samboeravtale og testament.

For eiere av landbrukseiendommer er det særlig viktig å skrive samboeravtale der man erverver gården fra den ene samboerens slektside – og ellers hvor kjøpekontrakten og/eller hjemmelen til gården bare står på den ene av samboerne. Testament er særlig viktig der samboerne ikke har felles barn. Ektefeller er mer beskyttet av både arvelovens og ekteskapslovens bestemmelser, men også her bør man vurdere å avtale noe om gårdsbruket i en ektepakt for å sikre en rimelig fordeling om ekteskapet opphører.

Endring i loven for arvinger av landbrukseiendom

Regjeringen vil sikre at landbrukseiendommer ikke blir liggende brakk i dødsbo og har derfor i høst foreslått en endring i ny arvelov om at boet innen tre år må sørge for at eiendommen overføres til en ny eier. (Se eget blogginnlegg).

Skiftereglene

Reglene om hvordan skiftet (arveoppgjøret) skal gjennomføres er nå inntatt i arveloven. De var tidligere inntatt i en egen lov (Skifteloven). Skiftereglene er også presentert mer pedagogisk, slik at folk selv enklere skal kunne lese seg fram til hvordan man gjennomfører arveoppgjøret.

Ikrafttredelse og overgangsregler

Arveoppgjør som pågikk før den nye loven trådte kraft vil sluttføres etter den gamle loven. Når den nye arveloven ble satt i kraft, opphevet den arveloven fra 1972 og Skifteloven fra 1930.

Gyldigheten av en testamentarisk disposisjon skal avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. I testamenter er det vanlig å referere til pliktdelsarven. Det kan derfor være lurt å ta fram sitt gamle testament og se om noe her bør endres i lys av de nye reglene.

Advokat Pål Kolberg Grønnerød

Vurderer du å selge gården?

Snakk med oss i Tegneby & Grønnerød landbruksmegling først.

Klikk her for å komme i kontakt med oss