Svinberg gård i Stange - SOLGT!

Prisantydning: 8 560 000 kr
Omkostninger: 215 342 kr
Totalpris: 8 775 342,-
Kommunale avgifter: 39 166 kr per år
Boligtype: Landbrukseiendom
Bruksareal: 485 m²
Bruttoareal: 541 m²
Eieform: Selveier
Verditakst: 8 560 000 kr
Byggeår: 1865
Energimerking: G - Oransje
Tomt: Eiet tomt
Bruttoareal: 541 m²
Tomteareal: 283400 m² (eiet)
Omkostninger oppsett: 8 560 000,- (Prisantydning)

Omkostninger
172,- (Pantattest kjøper)
585,- (Tingl.gebyr pantedokument)
585,- (Tingl.gebyr skjøte)
214 000,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 8 560 000,-))
--------------------------------------------------------
215 342,- (Omkostninger totalt)
--------------------------------------------------------
8 775 342,- (Totalpris inkl. omkostninger)

NB: Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning.
Nils Henrik Tegneby
99 11 29 00
henrik@landbruksmegling.no



    Forhåndsvisning salgsoppgave: Vis Pdf
    Vising: Visning blir avholdt søndag 26 april med forhåndspåmelding. Det blir avholdt individuelle visninger.
    Adresse: Romedalsvegen 271 og 273, 2335 Stange

    Beliggenhet

    Adresse

    Romedalsvegen 271 og 273 2335 Stange

    Matrikkel

    Gnr. 299 bnr. 1 i Stange kommune

    Svinberg gård i Stange kommune

    Eiendomsmassen på gårdsbruket består av følgende bygninger:
    - Våningshus/hovedbygning (353 kvm Bta.)
    - Kårbolig (248 kvm Bta.)
    - Driftsbygning (513 kvm Bta.)
    - Stabbur (171 kvm Bta.)
    - Maskinhus (175 kvm Bta.)
    - Vognskjul (90 kvm Bta.)
    - Bryggerhus (19 kvm Bta.)
    - Seterhus (50 kvm Bta.)
    - Seterhus (28 kvm Bta.)

    Svinberg gård er en tradisjonell landbrukseiendom beliggende i Romedalsvegen i Stange kommune. Eiendommen er omkranset av egen skog og dyrket mark. Den produktive delen av jorda har enkel adkomst fra tunet og består av fire skifter. Det er to skifter på hver side av Romedalsvegen. Eiendommen har også to mindre teiger syd for eiendommen bestående av skog og beite. i forbindelse med utvidelse av E6 fra to til firefelts motorvei blir det stående igjen 9 dekar skog på vestsiden av veien tilgrensende til Ljøstad næringspark. Arealet vil kunne få økt tomteverdi i tilfelle godkjent omregulering. Det følger jaktrettigheter til eiendommen som leies ut via Romedal grunneierlag. Eiendommen har også bruksrettighet i Romedal Almenning og har videre to seterbygninger på Skesetra i allmenningens område.

    Det ligger to boliger på tunet med et samlet bruttoareal på 540 kvm. Hovedbygningen er en tømmerbygning opprinnelig oppført i 1865 hvor det har blitt utført renovering i henholdsvis 1966, 1971 og 2004. Bygget er omfattende og fremstår som solid. Det er ingen tegn til setninger i grunnmuren og tømmerkassa har stått støtt i 150 år. Den åpenbare fordelen med bygget er at du får to fulle etasjer med meget god takhøyde i begge etasjer. Loftsetasjen kan også potensielt utnyttes om ønskelig. I første etasje har boligen en stort tradisjonelt kjøkken/allrom med utsikt over gårdstunet. Det er videre to store stuer i etasjen, vaskerom og to innganger til boligen. Utenfor kjøkkenet til syd er det bygget en ny romslig terrasse. I andre etasje har man fire gode soverom, kontor, bad og stue, det er videre en fast trapp til loftsetasjen dersom man ønsker å innrede også dette rommet.

    Kårboligen er ett av de eldste byggene på eiendommen og ble oppført i 1820. Bygget ligger fint til på tunet med god innbyrdes avstand til hovedbygningen og har en mer tradisjonell 1800 talls stil med hensyn til takhøyder og utforming. Trebjelkelag i 1. etasje ble skiftet ut i 1985 og det ble i 1991 foretatt en større oppgradering av kjøkken, bad og stuer i 1. etasje. Det er også etterisolert i gavlveggene og deler av langveggene på boligen. Bygget har fremdeles behov for utvendige og innvendige påkostninger, spesielt utvendige fasader må ettergås. Boligen består av kjøkken, to stuer, bad, vaskerom og hall i 1. etasje. Stuen er god av størrelse og har vinduer på tre vegger. Det er to gode soverom og en bod i 2. etasje.

    De øvrige bygningene på gårdstunet består av driftsbygning, stabbur, maskinhus, vognskjul og et gammelt bryggerhus. Disse bygningene har varierende driftsrelevans og standard. Det er gjort vedlikeholdsarbeider på flere av bygningene, blant annet er det etablert ny låvebru til driftsbygningen med forbedret bæreevne og gelender. Alle tak på bygningene er tette.

    På Skesetra har eiendommen to seterbygninger i flotte omgivelser og bygningene benyttes i dag hovedsakelig til rekreasjon. Setra ligger praktfullt til i Romedal Almenning med lun beliggenhet og flott utsikt i flere himmelretninger. En av bygningene er innredet med enkelt kjøkken med spisebord og sovebrisk. Standarden er enkel men god. Det andre bygget har installert stor grue men er forøvrig ikke innredet ytterligere. Eiendommen er nylig matrikulert (gnr. 405 bnr. 1 Fnr. 145) med tilhørende festekontrakt og kulturkontrakt. Årlig festeavgift er kr 0,- Kontraktene er vedlagt i salgsoppgaven.

    Beliggenhet, adkomst

    Gården ligger ved Uthuskrysset der E6 krysser Fylkesveg 24 mellom Stange og Kongsvinger i nærheten av boligfeltet i Sørbygda. Gården har arealer på begge sider av E6 og på begge sider av fylkesveg 24. Eiendommen har også to seterhus i Romedal Almenning. Stange kommune er kjent som en aktiv landbrukskommune og for sitt intensive landbruk .
    Til Stange sentrum er det 3 km med jernbanestasjon, butikker, skoler og en rekke servicetilbud. Det er 2,5 km til barneskole på Solvin. Det er 3 km til barnehage og 2,7 km til nærmeste matbutikk. Fra eiendommen er det gang og sykkelsti til nærmeste bussholdeplass og videre helt inn til Stange sentrum. Av severdigheter og fasiliteter i kommunen er flotte Altungstad Golfbane og ikke minst Altungstad Brenneri velkjente destinasjoner.
    Se vedlagt kartskisse i annonsen for adkomst til eiendommen.

    Avstander med bil:
    Stange sentrum ca. 3 min.
    Hamar sentrum ca. 12 min.
    Gardermoen ca. 60 min.
    Oslo sentrum ca. 90 min

    Visning

    Visning blir avholdt søndag 26. april med forhåndspåmelding. Som følge av Korona viruset blir det avholdt rullerende individuelle visninger. Kontakt megler for å avtale tidspunkt på dagen.

    Bygninger

    Type, eierform og byggeår

    Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1865, modernisert i 2004

    Bygninger og byggemåte

    Hovedbygning/Våningshus:
    Hovedbygningen ble oppført i 1865 og har blitt løpende vedlikeholdt hvor de største utbedringene er gjort i 1966, 1971 og 2004.
    Bygget er sannsynligvis fundamentert på fjell med støpt gulv på grunn med grunnmur i gråsteinsmur. Det er registrert kapilæroppsug og fuktutslag i rommet, naturlig drenering. Yttervegger i tømmer, utvendig panelt med malt trepanel og slammet grunnmur. Ytterveggene ble kledd om og etterisolert i 1966 og 1971. Kledningen har normal slitasje, oppsprekking og slitasje på værutsatte steder. Dører og vinduer i trerammer fra 1970, 1987, 1989, 1996 og 2020. Vinduene er i isolerglass samt glass/varevinduer. Enkelte av vinduene har behov for vedlikehold/utskifting, det er sprekk i glass på entredør. De nye vinduene er lydisolerte.
    Takkonstruksjon i tresperrer, saltakskonstruksjon  med kaldtloft isolert mot oppholdsrom. Normale svekkelser med spor av barkbille. Det er ikke indikert fukt i takkonstruksjonen pt. Yttertaket er tekket med takstein på lekter og sløyfer mot undertak. Taket ble lagt om i 1965. Ingen spesielle skader ble observert av takstmann. Det er montert stålrenner, nedløp, beslag og stigtrinn på taket.

    Kårbolig:
    Kårboligen ble oppført i 1820 og har blitt utbedret i 1955 og 1985/1986.
    Bygget er i hovedsak fundamentert på fjell med støpt gulv på grunn med grunnmur i gråstein og lettklinker. Deler av muren ble utbedret i 1985, det er fremdeles behov for utbedring av muren. Det er registrert kapilæroppsug i rommet, naturlig drenering. Yttervegger i tømmer, utvendig panelt med malt liggende trepanel. Hele boligen ble kledd om i 1955 og i 1985 ble ny kledning samt etterisolering utført opp til vinduene. Det har også blitt blåst inn isolasjon i gavlvegg i 1991. Kledningen har begrenset lufting, slitasje og det er påbegynt råte i noen områder hvor avstand til grunn er for liten. Vinduer i treramme fra 1955 med glas/varevinduer. Ett vindu mot nord er skiftet i 2020.
    Takkonstruksjon i tresperrer, saltakskonstruksjon  med kaldtloft sannsynligvis isolert mot oppholdsrom. Loftet og undertaket er ikke inspisert da det ikke er etablert inspeksjonsluke til loft over hanebjelke, bør monteres. Yttertaket er lagt i 1955 og er tekket med takstein sannsynligvis på lekter og sløyfer mot undertak. Malte renner og nedløp, kragebeslag på piper.

    Driftsbygning:
    Opprinnelig byggeår for tømmerkassen er ukjent, bygningen ble utvidet/tilbygd i 1920.
    Bygningen er fundamentert på pilarer. Deler av bygningen er oppført i laftet tømmer mens tilbygget har reisverk i trekonstruksjoner. Sal takkonstruksjon med sperrer utvendig tekket med bølgeblikk over eldre spunt/flistak. Låvebru er fornyet med nytt dekke, bæringer og rekkverk.

    Stabbur:
    Stabburet er oppført på 1800 tallet.
    Bygningen er fundamentert på stenpilarer og bygningen er oppført i tømmer. Svalgang kledd med stående panel i front. Det er ikke montert takrenner eller nedløpsrør. Bygget er autentisk fra byggeår.

    Maskinhus:
    Bygningen er oppført i 1968.
    Bygget er fundamentert på ringmur med støpt gulv. Yttervegger har reisverk i trekonstruksjoner, utvendig panelt med malt trepanel. Sal takkonstruksjon utvendig tekket med bølgeblikkplater. Det er montert takrenner og nedløp.

    Vognskjul:
    Bygningen er oppført i 1897.
    Fundamentert på gråsteinsmur. Yttervegger har reisverk i trekonstruksjoner, utvendig panelt med malt trepanel. Sal takkonstruksjon utvendig tekket med takstein over eldre spunt/flistak. Bygget ble utbedret med nye fundamenter i 2003 hvor det ble benyttet jerndragere som pilarer. Bygget ble videre rettet opp og det ble lagt nytt gulv samt restaurering av tak. Bygget behøver maling og generelt vedlikehold.

    Bryggerhus:
    Eldre bygning med ukjent byggeår. Yttervegger har reisverk i trekonstruksjoner og taket er tekket med bølgeblikk. Bygget er i dårlig forfatning.

    Seterbygninger:
    Det ligger to hytter/bygg på Skjesetra oppført i henholdsvis 1840 og 1942. Begge byggene er oppført i laftet tømmer og saltakskonstruksjon tekket med tretak og takstein.

    Arealer og fordeling per etasje

    Primærrom: 415 kvm, Bruksareal: 485 kvm, Bruttoareal: 541 kvm Gjelder samlet for hovedbygning og kårbolig

    Hovedbygning/våningshus; 246 kvm P-rom, 314 Bra. og 353 kvm Bta.
    1. Etasje primærrom: Hall m/trapp, kjøkken, bi-entré, vaskerom, stue og peisestue
    2. Etasje primærrom: Trappegang, kontor, bad, stue, 4 soverom og wc.
    Kjeller og Loft sekundærrom: Bodareal.
    Overflater gulv: Tregulv i oppholdsrom, vinyl og fliser på bad og vaskerom.
    Overflater vegger: Tømmer, panel, plater, puss, tapet og tegl. Flere av overflatene er malte.
    Overflater himling: Takplater og panel. Flere av overflatene er malte.

    Kårbolig; 169 kvm P-rom, 171 Bra. og 188 kvm Bta.
    1. Etasje primærrom: Hall m/trapp, bad, vaskerom, kjøkken, to soverom og to stuer.
    2. Etasje primærrom: Trappegang, gang og to soverom. Sekundærrom: Bod
    Kjeller sekundærrom: to boder.
    Overflater gulv: Tregulv i oppholdsrom, vinyl  på bad, vaskerom og kjøkken.
    Overflater vegger: Panel, plater, strietapet, puss og baderomspanel. Flere av overflatene er malte.
    Overflater himling: Folierte plater og malt panel.

    Driftsbygning; 513 kvm Bta.
    1. Etasje: Eldre fjøs med 15 båsplasser, mjølkerom, gammelt grisehus/binge, plass til treskeverk, lagerrom og rom for mindre maskiner redskap.
    2. Etasje: Kjørebru med adkomst fra låvebru i gavl.

    Stabbur; 171 kvm Bta.
    1. Etasje: 2 lagerrom og svalgang.
    2. Etasje: Kornbinger
    3. Etasje: Såkornlager

    Maskinhus; 175 kvm Bta.
    1. Etasje: 6 tradisjonelle dørbladporter. To porter har 3,5 m bredde og 2,5 meter høyde, tre porter har 2,4 m bredde og 2,1 m høyde. Oppstillingsplasser for maskiner og utstyr. 

    Vognskjul; 90 kvm Bta.
    1. Etasje: 3 tradisjonelle dørbladporter med Bredde og høyde på 2,95 x 1,9 m, 2,15 x 2,05 m og 2,05 x 2,10 m. Oppstillingsplasser for maskiner og utstyr.

    Bryggerhus; 19 kvm Bta.
    1. Etasje: Lagerrom.

    Seterhus; 50 og 28 kvm Bta.
    Hus 1,1. Etasje: Oppholdsrom for fritidsformål.
    Hus 2, 1. Etasje: Uinnredet

    Hva som defineres som primærrom (P-ROM) eller sekundærrom (S-ROM) tar utgangspunkt i hvordan rommet er i bruk når eiendommen selges, selv om enkelte rom ikke er byggemeldt og godkjent til dagens bruk.

    Oppvarming

    Oppvarming hovedbygning/våningshus: Elektrisitet og vedfyring.
    Oppvarming kårbolig: Elektrisitet og vedfyring.

    Parkering

    Det er flere biloppstillingsplasser i maskinhuset, forøvrig parkering på tunet.

    Tomt

    Areal og eierform (opplysninger om evt. feste)

    Areal: 283 400 kvm, Eierform: Eiet tomt

    Tun jord og skog

    Tun:
    Tunet på eiendommen ligger plassert i senter av hovedeiendommen med kort driftsavstand til de største teigene med dyrket mark og skog. Eiendommen har et tradisjonelt inndelt tun med hvor bygningene i hovedsak er plassert rundt gårdstunet. Det er gode solforhold og utsikt fra begge boligene på eiendommen.

    Jord:
    Det dyrka arealet er ifølge gårdskartet på 145,5 daa fordelt på 5 teiger. Den største teigen er på 50,5 daa og den minste på 8,6 daa. Den minste teigen er nå ifølge eier ikke tilplantet, men er delvis gjengrodd og forsumpet. E6 er utvidet fra 2 felts- til 4 felts motorveg. og berører eiendommen. Ny oppmåling av arealene forventes å skje 2020.
    Ved omklassifisering av noe dyrket og innmarksbeite blir det dyrka arealet redusert til ca. 130 daa, hvorav 120 daa nyttes til korn, resten gras.
    Planteproduksjonen er konvensjonell. Grasarealene leies ut til en mjølkeprodusent (leiekontrakt 2014-2023). Kornarealet leies ut på åremål.
    Erosjonsrisiko: Omlag 80 daa har middels erosjonsrisiko, resten i stor erosjonsrisiko.
    Jordressurskart: Ifølge kartet fra NIBIO er det ingen eller svært små begrensninger for å drive jordbruk på den dyrka marka.
    Jordsmonn: Myr og morene
    Grøftetilstand: Myra ble grøftet systematisk i 1990 og trenger grøfting. Da myra nyttes til grasproduksjon er det nok bæreevne for vanlig jordbruksredskap. Ellers middels godt grøftet. Det er ikke bløthull.
    Avlingsmengde: Oppgitt til omlag 600 kg bygg pr. daa på arealer med korndyrking.

    Skog:
    Ifølge gårdskartet er skogarealet 101, 3 daa. I tillegg kommer tilplantet 8,6 daa dyrket og 17,9 daa innmarksbeite. I fratrekk kommer noe areal tatt til utvidelsen av E6. På vestsiden av E6 blir det igjen ca. 9 daa skog og takseres som skog. Skogarealet på vestsiden av E 6 grenser inntil regulert næringsområde på Ljøstad en fortsettelse av Ljøstad Næringspark. Slik sett kan arealet få en tomteverdi i tilfelle godkjent regulering. Det er også en nedlagt husmannsplass på dette arealet og en gammel fotballslette og danseplass fra gamle dager. Beregnet skogareal settes til ca. 120 daa.
    I følge gårdskartet er omlag 90 % av skogen av høg bonitet, resten middels bonitet. Skogbruksplan fra 2012.

    Total produksjonsevne var satt til 62 m3 pr. år. eller 0,72 m3/daa. Tilveksten var satt til 0,38 m3 pr. daa. Beregnet årlig hogstkvantum i 2012 ble satt til 37 m3 pr. år. Eier har tatt ut noe til ved sjøl pluss at det er gjort tynningsarbeider.

    I følge landbrukskontoret har en fått opplyst følgende:
    Avvirkningsstatstikk: Eier har foretatt følgende avvirkning siden 2012: I 2016 i alt 331 m3, hvorav 139 m3 sagtømmer, resten massevirke.
    Skogkultur: Plantet 600 planter i perioden 2016 - 2018.
    Innestående på skogfondskonto pr. 17.12.2019: Kr. 11572
    Det er lagd velteplass . Det er enkle driftsforhold. Ikke skogsbilveg, men gode kjøreveger for traktor m/lassbærer.

    Offentlige forhold

    Vei, vann og avløp

    Offentlig tilknyttet VA.
    Privat avkjørsel av Romedalsvegen

    Reguleringsplan

    Eiendommen er uregulert.
    Skogteigen beliggende på vestsiden av E6 ligger innesluttet av et område regulert til næring.

    Servitutter og heftelser i grunnbok

    1893/904830-1/11  Erklæring/avtale  
    21.10.1893  Utrederkvarter
     
    1912/902020-1/11  Elektriske kraftlinjer  
    12.01.1912 
    Rettighetshaver IS SÆTER MØLLE
     
    1936/902237-1/11  Elektriske kraftlinjer  
    01.02.1936 

    1953/902982-1/11  Elektriske kraftlinjer  
    16.02.1953 
     
    1958/903603-1/11  Elektriske kraftlinjer  
    18.09.1958 
     
    1962/101287-1/11  Erklæring/avtale  
    10.04.1962 
    Bestemmelse om spillvann/drensvann/overvann/stikkrenner m.m.
    Vegvesenets betingelser vedtatt
     
    1963/905710-1/11  Elektriske kraftlinjer  
    31.12.1963 
     
    1978/101059-1/11  Erklæring/avtale  
    10.02.1978 
     Vedtak av det offentliges vilkår for statstilskudd i
    forbindelse med senking/lukking av grøft/bekk/kanal/elv
     
    1991/106696-2/11  Føderåd  
    22.11.1991 
    RETTIGHETSHAVERE: MATHIS IVAR MÆHLUM OG MARGRETHE MÆHLUM
     
    1991/106696-3/11  Borett  
    22.11.1991 
    RETTIGHETSHAVER: MATHIS IVAR OG MARGRETHE MÆHLUM
     
    2015/1038947-1/200  Erklæring/avtale  
    06.11.2015 
    Rettighetshaver: STANGE ENERGI NETT AS  
    Org.nr: 985294836
    Bestemmelser om bygging, drift og vedlikehold av frittstående nettstasjon

    Det foreligger tinglyst borett og føderåd i grunnboka for selgers foreldre. Begge foreldrene har flyttet til omsorgshjem og er 93 og 100 år gamle. 
    Flere av servituttene omhandler elektriske kraftlinjer. De aller fleste av kraftlinjene ble tatt ned i forbindelse med utvidelse av E6 og lagt i jorda. De nye jordkablene er lagt utenom eiendommen. Slik at flere av de ovennevnte servitutter bør etterhvert kunne slettes av de respektive kraftselskaper.

    Ferdigattest

    Det foreligger en ferdigbesiktigelse av VA ledninger på eiendommen datert 17.01.1979
    Det foreligger ikke ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse på bygningsmassen på eiendommen.

    Kulturminner og fredninger

    Flere av bygningene på eiendommen er SEFRAK registrerte. Dette gjelder hovedbygning, kårbolig, driftsbygning og bryggerhus. Stabbur og vognskjul er ikke oppført i SEFRAK registeret men ut fra byggeår er det grunn til å tro at disse bygningene også burde vært registrert.

    Riksantikvaren gir følgende instrukser om Sefrak registeret:
    Bygningane i SEFRAK-registeret er i utgangspunktet ikkje tillagt spesielle restriksjonar. Registreringa fungerar meir som eit varsko om at kommunen bør ta ei vurdering av verneverdien før det eventuelt blir gitt løyve til å endre, flytte eller rive bygninga.
    For meldepliktige bygningar (bygningar er eldre enn 1850), er det lovfesta i Kulturminnelova §25 at ei vurdering av verneverdien MÅ gjerast før søknad om endring eller rivning kan bli godkjent.

    Det er registrert et kulturminne i eiendommens skogteig som består av kullfremstillingsanlegg fra vikingetiden.

    Informasjon om odelsloven, konsesjonsloven og jordloven

    Denne eiendommen er blant annet underlagt odelsloven, jordloven og konsesjonsloven.

    Når det er odel på eiendommen, betyr det at odelsberettigede etter loven (i praksis nærmeste slektninger) kan kreve å løse eiendommen på odel innen 6 måneder etter tinglysning av skjøtet. Deretter holdes det odelstakst for å fastsette løsningssummen. Kjøper har risikoen for eventuelle odelsløsning og må akseptere den odelstakst som da fastsettes. Kjøper vil således få eventuell gevinst ved en odelsløsning, likeledes som han/hun må bære eventuelt tap. Alle kjente odelsberettigede har fraskrevet seg sin odel på eiendommen.

    Det er videre konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

    1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

    2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.

    3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

    Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til fylkesmann, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.
    Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon[hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

    Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

    Spørsmål om odel, bo- og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

    Økonomiske forhold

    Prisantydning

    8 560 000,-

    Takst / tilstandsrapport

    Utført av : Stein Enger Takstdato : 12.02.2020 Markedsverdi : 8 560 000,- Formuesverdi : 621 181,- Formuesverdi pr. : 31.12.2018

    Energiforbruk og energimerking

    Oppvarmingskarakter Oransje - Energikarakter G

    Forsikring

    Gjensidige Polisenummer: 84968909

    Kommunale avgifter

    Kr. 39 166 pr. år

    Oppgjør

    Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

    Annet

    Arealangivelser i salgsoppgaven

    Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

    Diverse

    Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset og kårbolig ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

    Antikk og løsøre

    I Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner og redskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter er utenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene. Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

    Budgivning

    Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt "Gi bud"-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

    Overtagelse

    Avklares i forbindelse med budgivning.

    Solgt 'som den er'

    Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: "Endå eigedomen er selt "som han er" eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers." Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Opplysninger om innvendige arealstørrelser i salgsoppgaven er hentet fra takst på eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.

    Lov om hvitvasking

    I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål. Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, harhan plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.