Snarteland Gård - SOLGT!

Einangsveien 18 3870 Fyresdal

Gnr. 1 bnr. 1 i Fyresdal kommune

Snarteland gård ligger i flotte og vakre omgivelser der vassdraget rennet ut i Fyresvatn.  Her var fiskerettigheten tidligere regnet som verdifulle. I Fyresvatn er det sik, røye og ørret.  I august går stor ørreten oppover elva for å gyte. Noen måneder senere går store menger sik opp elva i store mengder.

Fyresvatn er et attraktivt friluft og rekreasjonsområde, med mange tur og bademuligheter. Her må også nevnes Strykkjevika som er kjent for sin meget flotte sandstrand. Tunet ligger i rolige og solrike omgivelser med spredt bebyggelse. Adkomst til eiendommen via offentlig vei.

I nærområdet er det dagligvarebutikker, post i butikk. Samme avstand ca 3,5 km ligger det barnehage samt barne og ungdomsskole. Nærmeste videregående skole ligger  ca 43 km fra eiendommen.  Det er ca 1,6 km til nærmeste bussholdeplass.  Rett nord for Fyresdal tettsted ligger det også en småflyplass. Flyplassen er godkjent for småfly med inntil 9 passasjerer. Snarteland har ut fra en jaktmessig vurdering en særstilling, ved at en har fjelleiendommen Votna  med ca 5000 daa  som ligger rundt reguleringsmagasinet Dam Votna. Detter gjør at man ikke trenger å ha samarbeid med naboeiendommer. Eiendommen er derfor særdeles verdifull om man ønsker å skaffe seg inntekter gjennom eksklusiv jaktleie.

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1934, modernisert i 1987

Våningshus:

Byggeår: 1933. 1 1/2 etg med kjeller og veranda. Påbygd og renovert 1986-87

1. etg. inneholder: Kjøkkeninngang/entre, wc, vaskerom, kjøkken, stue med peis, hagestue, finstue, hovedinngang, gang med trapp til 2. etg. soverom. P rom

2. etg. inneholder: Gang, bad med dusjkabinett, wc, 5 soverom, bad med dusjkabinett. P.rom

Kjeller inneholder: 8 kjellerrom, uinnredet. S. rom

Bygningen har bred grunnmur av gråstein og betongmur. Lecamur under tilbygg. Det er ikke kjent om det er lagt ned drenering langs vegg, men det er lagt ned 2 dreneringskummer på overside av bygning (rekvirent). Takvann er drenert ut på en side av bygningen. Bygning er oppført i tømmer og bindingsverk med stående utvendig tømmermannskledning. Kjeller har atkomst med kjellertrapp samt utvendig inngang.

Isolering: Etter byggetidspunkt. Bygning ble lektet ut og etterisolert i 1979 da det ble lagt ny tømmermannskledning (rekvirent). Etterisolert med Glava mineralull i etg. skillet mot kaldtloft.

Taket (saltak) er dekket med shingel (2004) og utstyrt med renner og nedløp. Loftet ble inspisert fra luke. Rekvirent kjenner ikke til at det har vært vannlekkasje fra taket.

Bygningen har 2 betongpiper med 2 løp - disse er rehabilitert med Leca piperør (rekvirent). Rekvirent opplyser at det ikke er merknad fra branntilsynet. Etasjeovn i 2 etg er plombert. Peis på soverom ikke tilkoblet pipe. Oppvarming av hus skjer med strøm og ved.

El-anlegg. Eldre anlegg som er delfornyet. Det er ingen merknader fra El-tilsyn Rekvirent opplyser at det er installert digitale jordfeilautomater. El-anlegg på gården er ikke beskrevet nærmere da dette ligger utenfor takstmann sin kompetanse.

Vinduer (1987 - rekvirent).

Baderom i 2 etg er fra 1987 med behov for renovering. Manglende sluk på et baderom

Innvendig er det vinylbelegg, fliser, tregulv, malte treplater, trepanel, baderomsplater, tømmervegger.

Vann/ brønn/avløp: Rekvirent opplyser at det er fallvann fra brønn - pumpe. Felles vannkilde med en annen bolig. Avløp: Privat: septikkum 2006 med spredegrøfter og flottør kum, ifølge rekvirent.

Generelt vedlikehold/merknader. Rekvirent opplyser at det har vært en vannskade på kjøkken - den ble utbedret i 2005. Terrasse gulv bord bør skiftes ut. Bygningen har et normalt vedlikehold.

Gamlestua:

Byggeår: på 1800 tallet. en etasje med kjeller.

1. etg inneholder: Gang, kjøkken, stue, soverom.

Fundament: Steinmur. Oppført i tømmer og bindingsverk med liggende utvendig kledning. Taket er belagt med takplater og utstyrt med renner og nedløp. Eldre inner- og yttervinduer.

El-anlegg - eldre el-anlegg. Innlagt kaldtvann. Ikke wc. Oppvarming: Elektrisk og ved. Ingen merknader fra branntilsyn (rekvirent).

Kjeller: Manglende takhøyde. Det sto vann/fukt på kjellergulv.

Dårlig lukt - innestengt.

Bygning har behov for innvendig og utvendig renovering.

Låve

Byggeår 1920.

Fundament: Stein og pilarer, mur. Oppført i bindingsverk og tømmer med stående utvendig kledning. Del av kjørebrulåve har forsterket bæring - resten har dårlig bæreevne. Taket er tekket med eldre eternittplater.

Bygningen er bygget som kjørebrulåve. Den har 3 plan. I 1. etg er det eldre husdyrrom og høyløe. Videre er det vognskjul, redskapsrom for traktor 2 låvebruer i stein og betong, hvorav egen for å komme inn i midtplanet.

Skyvedører. Porthøyde inn mot tun i vognskjul: ca. 2,64 m. På bakside: porthøyde ca. 3,50 m.

Garasje har leddport i tre.

El-.anlegg. Digitale jordfeilautomater. Kaldluft høytørke. Bygningen brukes til lager.

Låven har et normalt vedlikehold. - behov for å legge nytt tak.

Stabbur: oppført 1599. Bygget er fredet.

Fundament: Stein og stabber. Oppført i tømmer. Taket er tekket med håndhogd spon.

Grovt tømmer. 5 golvbord i bredde. Steintrapp.

Bygningen har et bra vedlikehold - rekvirent opplyser riksantikvar dekker vedlikehold.

Stabbur: Byggeår: 1755.

Fundament: Stein og betongpilarer. Oppført i tømmer.

Taket er tekket med bordtak - bør renoveres.

Grovt tømmer. Betongtrapp.

Bygningen har et bra vedlikehold - rekvirent opplyser at gulvet ble lagt nytt 1996.

Lagt ny bunnstokk og satt inn vindu.

Garasje nede ved veien:

Byggeår ukjent

Fundament: Lecamur - ikke rett. Oppført i bindingsverk med stående kledning. Taket er tekket med bølgeblikk.

Bygning har behov for vedlikehold. Kan brukes til lager.

Hytte ved Votnæ - BTA: 51 m2. Byggeår: 1979 (rekvirent). Veranda

Fundament: Lecablokker. Oppført i bindingsverk med stående panel. Taket er lagt med bølgeblikkplater. Solcelleanlegg.

Innredet med gang, stue med kjøkkenkrok, 3 soverom, vindfang, vedskjul, do, bod, vedskjul

kjøkken, bod, stue og soverom.

Vedovn - lecapipe. Enkel standard.

Hytta ligger for seg selv i enden på bilveg ved Votnæ. Vinterstid er det skuterløyve frem (etter søknad).

Hytte ved Stemmetjønn. Byggeår: 1930? (rekvirent er ikke sikker). Flyttet: 1984. BTA: 32 m2.

Fundament: Lecablokker på fjell. Oppført i tømmer. Taket er tekket med shingel.

Innredet med stue med kjøkkenkrok. 1 soverom.

Vedovn. Lecapipe.

Enkel standard.

Vedskjul/utedo.

Bygning brukes av rekvirent. Er naturlig å leie ut med leies ut sammen med jakt og fiske

Soverom: 5

Primærrom: 248 kvm, Bruksareal: 335 kvm, Bruttoareal: 409 kvm

1.Etasje: 146 kvm P-rom

2.Etasje: 102 kvm  P-rom

Kjeller: 87 kvm S-rom

Hva som defineres som primærrom (P-ROM) eller sekundærrom (S-ROM) tar utgangspunkt i hvordan rommet er i bruk når eiendommen selges, selv om enkelte rom ikke er byggemeldt og godkjent til dagens bruk.

Enebolig over tre plan opprinnelig fra 1934 og tilbygget i 1986/87. Alle konstruksjoner er fra byggeår/ene. Murer består av

gråstein/betong på opprinnelig bygg og lecablokker på tilbygg. Over mur er det laftevegger (org. del) og bindingsverk (tilbygg),

kledd utvendig med tømmermannspanel. Saltak og pulttak med plassbygd sperrekonstruksjon, tak er tekket med pappshingel.

Renner/nedløp/beslag av stål. Generelt er det utført normalt godt vedlikehold gjennom årene, det bør allikevel påregnes en del

reparasjoner, oppgraderinger og vedlikehold i tiden fremover. Eks. drenering, vinduer, kledning mm. Golv, vegger og tak i boligen

har dimensjoner som er godt under dagens krav til isolasjonstykkelser og energieffektivitet. Forøvrig normale svanker og

skjevheter for alder.

Boligen blir oppvarmet med ved og strøm.

Gode parkeringsmuligheter på egen grunn og i låve

Areal: 13 415 400 kvm, Eierform: Eiet tomt

Fulldyrket jord: ca 40,8 daa, Beite: ca. 4 daa. (NIBIO

Den fulldyrka jorda ligger i 2 skifter ved gården. Jorda ligger i svakt hellende terreng og er lett å drive.

Drift: Det dyrkes gras. Jorda leies ut til nabogarden. Det var kuer på beite på befaringsdagen.

Det legges til grunn en grunnrente på 160 kr/daa for fulldyrket jord og 80 kr/daa for beite.

Dette tilsvarer en verdi på 4 000 kr/daa for fulldyrket jord og 2000 for beite.

Jordverdi:  170 000,- kr.

Skog:

Snarteland er en meget fin skogeiendom. Det er i over 40 år  drevet systematisk arbeid med  å bygge opp skogens produksjonsevne, samtidig som det i samme periode ikke er avvirket så mye som man ut fra gjeldende skogbruksplan kunne gjøre. Dette er således en skog der man i forbindelse med kjøp, kan avvirke betydelige mengder tømmer for å skaffe likvide midler. Når det gjelder Snarteland har eiendommen et meget godt vegnett til alle deler av eiendommen.

Skogen ligger fordelt på 4 teiger

Det er generelt god vegdekning på eiendommen.

Teig 1 - Gårdsteigen med Bjåstølstykket har atkomst fra Einangsveien og

Gausåvegen. Andel 72 % Rekvirent. Tidligere har driver av grustaket tatt vedlikeholdet.

Bjåstølvegen. - Felles med den andre Snarteland gården. Rekvirent opplyser at de har vedlikehold på hver sin eiendom.

Det er bygd en traktorveg i bra standard som går opp på sørsiden av Skornuten.

Votnevatnvegen. Den går inn til Votnevatni. Den er nyopprustet. Rekvirent opplyser at vedlikehold betales av Arendal Vassdrags Brukseierforening (AVB). De har ansvaret til over dammen. Resten av veiene er i eneeie.

Gausvassvegen - Denne går opp til Gausvatnet. Samme vedlikeholdsavtale som for Votnevassvegen (rekvirent).

Storeskardvegen - eneeie. Tinglyst ferdselsrett - Telenor.

Vegene er sammenkoblet i ved Russland.

Vegstandarden er generelt bra for de veiene som er eneeie men det er behov for generelt vegvedlikehold, slådding, skraping og vegkanthogst.

Driftsforhold:

Driftsforholdene varierer fra lette til vanskelige partier. Det er områder som ikke er drivbare. Men generelt sett har eiendommen god tilgjengelighet - dette vises ved skogbruksplanen med traktorveier og hvilke området som har blitt drevet tidligere.

Skogen veksler fra høy gran bonitet til lav furu bonitet. Videre er det innslag av fjell og impediment.

Eiendommen har hatt en aktiv drift og fremstår som velskjøttet. Det er plantet og utført mye ungskogpleie. Det er mye skog som er på gang i h.kl.2 og 3.

Det er gjennomført miljøregisteringer på eiendommen. Det er kartlagt nøkkelbiotoper på 89 daa - 1,5 % av produktivt skogareal. Noen av figurene ligger i terreng som ikke er drivbart. Videre er del av skogen omfattet av verneskogbestemmelser.

Det er videre kartlagt naturtyper, arter mm. Stor del av eiendommen er registrert som leveområde for villrein.

For nærmere informasjon: sjekk kilden/NIBIO. Det er ikke innhentet data om rovfuglreir og lignende. Andre opplysninger

Skogbrukssjefen i Fyresdal opplyser at det er innestående 138 611,- kr i skogfondsaldo, den er datert 19.8.2019. (se vedlegg). Vedlagt føler også aktivitetsoversikt og forbruksoversikt for skogfondskonto

Skogbruksplan - miljøregistreringer.

Det foreligger skogbruksplan på eiendommen som er utarbeidet av AT-skog (vedlegg) med registreringsår 2008. Planen er publisert 24.06.2009. Det forutsettes at palen er oppdatert ut 2008. Denne danner utgangspunkt for verdisettingen.

Verdivurdering:

Det har gått 11 år siden skogbruksplanen ble utarbeidet.

Volum (2008): 36 767 m3. Tilvekst: 1268 m3/år. Med tillegg for tilvekst i 11 år. 13948 m3. så gir det et brutto volum på 50 715 m3. Videre gjøres det et fradrag på 20 % for topp, avfall og miljø. Netto drivbart volum før hogst: 40 572 m3.

Det har blitt hogd 6769 m3 siden 2008. Nyttbart volum september 2019 beregnes til ca. 33 800 m3.

Produksjonsevnen er beregnet til 1834 m3. Grunnen til at tilveksten i 2008 var på kun 1268 var at det var lite volum i hogstklassene 3 og 4 - som har den største produksjonen. Tilveksten på eiendommen vil bli betydelig høyere når arealene i hogstklasse 2 går inn i hkl. 3 og 4. Videre var det en forholdsvis høy gammelskog andel - hkl. 5 med 55 % i 2008. Fordelt på de første 30 årene utgjør nyttbart volum - 1126 m3/år.

Etter en samlet og langsiktig vurdering vil det kunne avvirkes et årlig netto volum i sluttavvirkning på 1100 m3/år. Det er gjort fradrag på 20 % i for topp, avfall, ikke drivbare områder og miljøhensyn.

Det er innhentet priser fra AT skog og NORTØMMER. Videre er det lagt inn en samlet utgift på 56 kr/m3 for kostnader - skogkultur og veg mm.

Skrapskog:

Eiendommen har et registrert skrapskogareal på 6 399 daa i skogbruksplanen. Mye av dette er ikke drivbart slik som områdene ved Høgenut og nord for Votne - disse verdsettes ikke. Men det står en del arealer som ligger nær veier og som lett kan drives. Dette gjelder områdene sør for Votnæ og ved Stemtjønn.

Det står volum i dette arealet men det er ikke registrert i skogbruksplanen. Dette fordi tilveksten er lavere enn 0,1 m3/daa og således ikke inngår i produktivt areal.

Ved befaringen ble det gjennomført volummålinger i skrapskogen. Det ble lagt ut 10 ulike prøveflater fordelt på drivverdige områder sør for Votnæ og ved Stemmetjønn.. Prøveflatene er lagt vilkårlig slik at de representer områdene hvor det både er myr og skog (snitt). Det er også lagt noen prøveflater på rygger mellom myrene som på bildet over - samt en i myr.

Volumet ble målt med relaskop og høyde med Suunto høydemåler. Det ble benyttet tabell for Furu. Bestandsvolumtabell m3/ha med bark, NISK (Brantseg 1959). Barktrekksprosent ble vurdert til 10 %. Gjennomsnitt er 4,89 m3/daa/ ub.

Utfra andre målinger i Telemark ligger ofte middelvolumet i skrapskogen fra 4,5 m3/daa til 5,5 m3.

Utfra disse betraktningene settes det et skjønnsmessig volum på 4,6 m3/daa. Hogstklasse settes til V.

Drivbare områder i skrapskogen

Området sør for Votnæ beregnes til ca 800 daa i tillegg kommer bestand som ligger langs veien og inn til hytta på ca. 200 daa. Områdene ved Stemtjønn er beregnet til ca 700 daa. i tillegg kommer det noen flere områder - disse vurderes samlet til ca. 300 daa.

Etter en samlet vurdering settes drivbare skrapskogområder skjønnsmessig til 2000 daa og dette utgjør ca 31 % av totalt registret skrapskogareal. Gjennomsnittlig driftsveglengde settes til 800 m.

Brutto drivbart volum: 4,6 m3/daa * 2 000 daa = 9200 m3

Utmark:

Eiendommen er variert og består av skog og fjell med flere fiskevann. Snarteland er en attraktiv jakteiendom med et totalareal på ca. 13415 daa. Eiendommen er arrondert på en slik måte at den danner 2 naturlige jaktområder. Votnæteigen har et areal på ca 4610 daa på nordsiden av Votnamagasinet og 1529,5 daa på sørsida i tillegg er det 2 mindre øyer. Samlet areal: ca 6209 daa (NIBIO). Teigene som ligger vest for Snarteland rundt Høgenut. har et samlet areal på ca 7206 daa (NIBIO)

I hvert av områdene ligger det jakthytte.

Rekvirent opplyser at Votnæteigen er leid ut med all jakt, fiske og hytte. Resten av eiendommen blir utnyttet i egen regi med grunneierjakt. Utfra arrondering er det naturlig å samarbeide med jakten med naboeiendommen på Snarteland.

Villrein

Eiendommen inngår i Setesdal Austhei villreinområde. Tellende areal i valdet er 8000 daa/dyr. Rekvirent opplyser at kvota på eiendommen har variert fra 9 dyr til i år hvor det kun er 2 dyr som blir tildelt hele valdet. Utfra areal settes årlig kvote til et dyr. Inntekt settes til 3000 kr/år.

Elg hjort og rein

Eiendommen er inndelt i 2 jaktlag for elg/hjort - dette er naturlig ut fra arrondering. Votnæteigen er selvstendig jaktfelt for elg og hjort. Teigene som ligger fra gården og rundt Høgenut inngår i Snarteland - Taraldlien jaktlag.

Skogbrukssjef Momrak Haugan oppgir følgende areal og tildelinger:

Elg;

For 2019 er Votnæ tildelt en kalv og ei voksen ku. Til grunn for planen er 3.550 daa pr dyr. Arealet vil nok gå litt opp i ny planperiode.

Jon sitt nøyaktig areal for tellende areal i Snarteland-Taraldlien jaktlag er usikker på, der er kring 5.200 daa totalt, men som sagt usikker på hva som er tellende. Båe jaktlaga ligg i same storvald, med 3.550 daa pr dyr til grunn.

Hjort;

For 2019 er Votnæ tildelt 1 hjort, valgfri. Vil nok ligge der også inn i neste planperiode. Snarteland/Taraldlien er jeg usikker på hvordan de deler ut løyva, men laget har 3 hjort på va 30.000 daa.

Rådyr; Minsteareal = 1.000 daa.

Rekvirent opplyser at de har en kvote på 8 dyr i Snarteland - Taraldlien. Fordeling er 3/12.

Dette tilsvarer 2 dyr. Elgjakt gjøres opp i kjøtt og fordeles etter deltakelse.

Utfra en total vurdering legges det til grunn en kvote på 3,5 elg/år og 1,5 hjort/år.

Småviltjakt

Eiendommen har ikke søkt om rådyr og beverjakt. Det legges til grunn at dette vil bli

innvilget. Skogsfugl, hare og begrenset med rype.

Fiske:

Votnæ er regulert magasin med reguleringshøyde 590/667 moh

Dalaåi.

Dalaåi og Fyresvatn: Rekvirent opplyser at de har praktisert felles fiske med Snarteland Søgard.

Fisket har ikke vært leid ut - men det har vært drevet med rusefiske. Dalaåi er ei fin elv som er attraktiv for fiske. Storørret som kommer opp fra Fyresvatn.

Stemmetjønn ligger ved Stemmetjønnhytta

Det settes ikke isolert verdi på fisket. Dette legges inn i utleie av hyttene.

Dette er en større eiendom som er aktuell å dele inn i jaktpakker hvor jegerne bor i de ulike hyttene. Alle inntekter er nettoinntekter. Inntekt pr elg er satt til 10000 kr/elg og hjort 5000 kr/dyr. Votnæ hytte

All jakt og fiske. Elg og hjortejakt: 2 elg - 1 hjort: 25 000 kr. Småvilt: 25 000 kr (4 kr/daa.) Leietakere leier hytta for netto 20000 kr/år: Stemtjønn hytte

Elgjakt: 1,5 elg og 1 hjort Årlig inntekt settes til 20 000 kr. Småvilt/beverjakt/rådyrjakt): 4 kr/daa for 7000 daa (det er gjort fradrag for 200 daa - dyrket mark, mm.) 28 000 kr/år. I tillegg kommer leie av Stemtjønn hytte for 15000 kr/år.

Netto utmarksinntekter settes til 136 000,- kr/år. Tilsvarer ca 10 kr/daa. Kapitalisert med 4 % rente gir dette en utmarksverdi: 3 400 000,- kr.

Snartelandsmoen - vannkilde

På Snartelandsmoen har Fyresdal kommune grunnvannsbrønn for hovedvannforsyning i Fyresdal sentrum. Fra samme brønn blir det også tatt ut varierende mengder vann til Telemark Kildevann AS. For disse uttaka foreligger en særlig avtale, Vedlegg. Rekvirent opplyser at Kommunen har gjort foreløpige undersøkelser for en ny grunnvannsbrønn, som bare skal levere vann til Telemark kildevann AS. Nivået de siste åra har vært rundt kr 80.000 pr år

Vurdering:

Telemark kildevann AS har de siste årene hatt utfordringer knyttet til drift og salg. Resultatet for 2018 viser en oppgang i forhold til 2017.

De har vært stabile i forhold til betaling av vannavgift til Snarteland. Utfra en totalvurdering settes årlig nettoinntekt til 80 000 kr. Kapitaliseringsrenten settes til 8 % i forhold til risikovurdering.

Verdi: 1 000 000,-

Grustak:

Det ligger et grustak ved Snarteland. Det har vært tidligere drift her men ifølge rekvirent er det ikke aktivitet nå. Området ligger som LNF område - det er ikke regulert. Området kan ha et potensiale samtidig som det er behov for opprydding. Utfra nåsituasjon gis det ikke verdi på dette.

1701/900001-1/34  Erklæring/avtale  

tgl 26.02.1701 

Grensegangssak

1808/900001-1/34  Erklæring/avtale  

tgl 05.10.1808 

Sveinung L. Veum eier slåtteteigen Skaalestigene.

1851/900009-1/34  Rettsbok  

tgl 08.03.1851 

ang. eiendomsretten til Dydingslie og Kleppelie.

Gjelder denne registerenheten med flere

1900/900026-1/34  Erklæring/avtale  

tgl 23.04.1900 

Bestemmelse om regulering av innsjø/vann/elv

Bestemmelse om senking/lukking av grøft/bekk/kanal/elv

Gjelder denne registerenheten med flere

1910/900072-1/34  Erklæring/avtale  

tgl 08.08.1910 

Voldgiftsfullmakt vedk. Snartelands Bom.

Gjelder denne registerenheten med flere

1910/900073-1/34  Rettsbok  

tgl 08.08.1910 

Voldgiftsavgjørelse.

Gjelder denne registerenheten med flere

1911/900087-1/34  Rettsbok  

tgl 27.09.1911 

Voldgiftsdom ang. grensen mot "Gausvatn".

1911/900088-1/34  Erklæring/avtale  

tgl: 27.09.1911

1913/900078-1/34  Skjønn  

tgl:  08.12.1913 

Ekspropriasjonstakst for Arendals Vassdrags

Brukseierforening.

Gjelder denne registerenheten med flere

1913/900165-1/34  Skjønn  

Tgl:  08.12.1913 

Overekspropriasjonstakst.

Gjelder denne registerenheten med flere

1925/900070-1/34  Rettigheter iflg. skjøte  

Tgl:  08.09.1925 

Benyttelse av Votnædammen m.m.

1931/900077-1/34  Skjønn  

Tgl:  03.11.1931 

Overskjønn vedk. reg. av Fyresvann.

Gjelder denne registerenheten med flere

1961/1347-1/34  Erklæring/avtale  

Tgl:  13.12.1961 

Bestemmelse om adkomstrett

1962/253-1/34  Erklæring/avtale  

Tgl: 16.02.1962 

 Elektriske kraftlinjer

1963/149-1/34  Bestemmelse om vannrett  

Tgl: 04.02.1963 

rettighetshaver:Knr:3823 Gnr:1 Bnr:9  

Gjelder denne registerenheten med flere

1963/1249-1/34  Rettsbok  

Tgl: 14.10.1963 

 Grensegangssak

Overført fra: 0831-1/4

Gjelder denne registerenheten med flere

1972/976-1/34  Erklæring/avtale  

Tgl: 12.06.1972 

om vatningsanlegg.

Gjelder denne registerenheten med flere

1973/127-1/34  Jordskifte  

Tgl: 24.01.1973 

Grensegangssak

Overført fra: 0831-1/4

Gjelder denne registerenheten med flere

1973/190-2/34  Erklæring/avtale  

Tgl: 31.01.1973 

BESTEMMELSER OM VEG/VANN/KLOAKK/ELEKTRISKE LEDNINGER M.V.

Gjelder denne registerenheten med flere

1974/2458-1/34  Erklæring/avtale  

Tgl: 25.10.1974 

 Konsesjon om erverv og regulering av vassdrag

Overført fra: 0831-1/4

Gjelder denne registerenheten med flere

1974/2459-1/34  Erklæring/avtale  

Tgl:  25.10.1974 

Konsesjon for erverv og regulering av vassdrag

Overført fra: 0831-1/4

Gjelder denne registerenheten med flere

1974/2460-1/34  Skjønn  

Tgl: 25.10.1974 

 Underskjønn av 10.02.1972 for Finndøla Kraftverk med

fravikelseskjennelse.

Gjelder denne registerenheten med flere

1974/2462-1/34  Skjønn  

Tgl:  25.10.1974 

Underskjønn for Finndøla Kraftverk av 11.02.1972 vedk.

132 KW og 32 KW kraftledninger med fravikelseskjennelse og

tiltredelsesforretning.

1974/2462-1/34  Skjønn  

Tgl:  25.10.1974 

Underskjønn for Finndøla Kraftverk av 11.02.1972 vedk.

132 KW og 32 KW kraftledninger med fravikelseskjennelse og

tiltredelsesforretning.

1977/171-1/34  Erklæring/avtale  

Tgl: 24.01.1977 

Rettighetshaver: Televerket

Bestemmelser om telefonledninger/stolper/kabler/grøfter m.v.

Overført fra: 0831-1/5

1980/414-1/34  Jordskifte  

Tgl: 12.02.1980 

Grensegangssak

Gjelder denne registerenheten med flere

1980/870-1/34  Erklæring/avtale  

Tgl:  28.03.1980 

Rettighetshaver: Televerket

Bestemmelser om telefonledninger/stolper/kabler/grøfter m.v.

1981/1436-1/34  Skjønn  

Tgl: 09.06.1981 

Bestemmelse om regulering av innsjø/vann/elv

Ekspropriasjonsskjønn. 12.04.1980.

Gjelder denne registerenheten med flere

1983/3850-1/34  Jordskifte  

Tgl 29.11.1983 

Grensegangssak

Overført fra: 0831-1/4

Gjelder denne registerenheten med flere

1987/2952-1/34  Erklæring/avtale  

Tgl: 02.11.1987 

Vedk. radiostasjon på Høgenut

1999/1550-1/34  Erklæring/avtale  

Tgl:  18.06.1999 

Rettshaver: Telenor

Bestemmelse om telefonledning/telesentral

2001/355-1/34  Erklæring/avtale  

Tgl:  07.02.2001 

Bestemmelse om anlegg og drift av lysløype/skianlegg

Rettshaver: Fyresdal kommune

2002/2568-1/34  Fredningsvedtak  

Tgl: 16.08.2002 

Fredinga gjeld eksteriør, inkludert veggfast interiør i bur.

2018/692219-1/200  Skjønn  

Tgl:  25.04.2018 21:00 

Saksnummer 16-114271SKJ-VTEL

Ekspropriasjonsskjønn. Erstatning for erverv av areal fastsettes til 9 kroner per dekar per år.

Servituttavtalen er bestilt, men mange av dem mangler i Statens Kartverk. Dersom det er spørsmål, ta kontakt med megler.

Offentlig vei. Vann: Privat anlegg.  Avløp er tilkoblet privat avløpsanlegg. På sørsiden av boligen er det gravd ned slamtank med tilhørende spredegrøft (utført ca 2006). Tanken er av betong, med avløpsrør i plast og støpejern fra bolig. Ukjent tilstand men skal pr. i dag fungere normalt, det bør allikevel påregnes at slamsystemet må vedlikeholdes.

Eiendommen ligger i LNF område ( landbruk, natur og friluft)

Informasjon om odel, konsesjonsloven og jordloven.

Alle kjente odelsberettigede har fraskrevet seg sin odel.

Det er videre konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.

3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til fylkesmann, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo- og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig

Bestilt, men finnes ikke kommunens arkiver.

11 000 000,-

Utført av : Hans Otto Øverby Takstdato : 06.09.2019 Teknisk (byggmassens) verdi : 12 970 000,- Markedsverdi : 11 000 000,- Teknisk verdi : 12 970 000,- Formuesverdi : 677 667,-

Oppvarmingskarakter Oransje - Energikarakter G

Kr. 6 281 pr. år Kommunale avgifter inkl eiendomsskatt

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Det er ikke innhentet særskilte opplysninger om evt pålegg fra e-verk eller brann/feievesen.

Boligselgerforsikring

Selger har tegnet eierskifteforsikring og interessenter oppfordres til å sette seg inn i selgers egenerklæring før det gis bud på eiendommen.

Arealangivelsene er hentet fra kommune, NIBIO og takst (evt. tilstandsrapport). Oppgitte arealer er hentet fra kommunens matrikkelrapport, NIBIO skog og landskap og i enkelte tilfeller fra takstmann. Landbrukseiendommer har som hovedregel ikke foretatt oppmålingsforretning på eiendommens grenser og endelig størrelse på teigen derfor sjeldent fastslås med 100% sikkerhet.

Antikk og løsøre

I Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner og redskaper, samt antikviteter/gamle bruksgjenstander som medfølger gårdsbruket. Dette skal ikke belastes med dokumentavgift og må derfor reguleres i en egen kontrakt. Se derfor salgsoppgaven for utfyllende informasjon om løsøre, maskiner og redskaper, samt antikviteter og gamle bruksgjenstander.

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette.  Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Arealangivelser i salgsoppgaven

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Andre opplysninger

Det er ikke innhentet særskilte opplysninger om evt pålegg fra e-verk eller brann/feievesen.

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt "Gi bud"-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av BankID.

Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at

budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: "Endå eigedomen er selt "som han er" eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers." Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Opplysninger om innvendige arealstørrelser i salgsoppgaven er hentet fra takst på eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål. Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, harhan plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.