Bångunrød Gård - Økologisk svineproduksjon med tilpassede driftsbygninger og 3Mnok i dekningsbidrag. 888 dekar totalt

Hålandveien 17 3158 Andebu

Gnr. 270 bnr. 1 i Sandefjord kommune og Gnr. 271 Bnr. 1

Bångunrød må sies å være et foregangsbruk innen økologisk produksjon av gris med tilpasset produksjonsanlegg for utegående gris. Gården produserer økologisk slaktegris med egen rekruttering av avlsdyr, samt innkjøp av nye dyr i henhold til Debio regelverk. Produsenten er en av få produsenter i Norge som er godkjent av dyrevernalliansen, og har en eksklusiv leveringsavtale med Kolonihagen/Rema 1000. 

Produksjonen er fordelt på tre driftsbygninger med et disponibelt areal på 5 kvm areal per slaktegris fordelt på inne- og utearealer. Areal per gris overgår Debios arealkrav til økologisk produksjon.

Gårdens produksjon oppnår gode resultater med svært gode dekningsbidrag sammenlignet med konvensjonell drift.

Driftsbygning 1 er tilpasset smågris og gjeldpurker og  inneholder føde/smågrisavdeling på 52 x 15 meter og en gjeldpurkeavdeling på 15 x 20 meter.  I 2017 og 2018 ble bygningen videreutviklet for økologisk drift hvor det ble bygget utegangsarealer på alle sider av bygget. På østsiden av bygget er det etablert en 419 kvm betongplate hvorav 132 kvm er under tak, med støpte vegger på 1 meter. Mot vest er det etablert samme type betongplate på 368 kvm hvorav 203 kvm er under tak. Den siste betongplattingen er etablert mot nord på 133 kvm og med 60 kvm under tak.

Driftsbygning 2 benyttes til slaktegris og bedekning av purker. Bygget er innvendig fordelt med fem store binger som har en kapasitet på 60 griser per binge. Det er etablert et uteareal på samme lest som i bygg 1 på 145 kvm. Bygget huser i tillegg en liten stall med to bokser på ca. 55 kvm. Stallarealet ble oppført i 2001 som et tilbygg til driftsbygningen.

Driftsbygning 3 er på 216 kvm og benyttes i hovedsak til slaktegris med tilhørende uteareal på 140 kvm.

All utbygging er gjort i henhold til produksjonskrav fra varemottaker.

Gårdens øvrige driftsbygninger består av et redskapshus med korntørke, gjødsellager og  gjødselkum/gylletank med takoverbygg. Redskapshuset har en grunnflate på ca. 240 kvm og rommer gårdens maskiner og utstyr. Korntørkeannlegget utgjør byggets 2. etasje og har en lagringskapasitet på omkring 80 tonn. Gjødsellagerbygningen innehar pumpecelle og benyttes til mellomlagring av tørrgjødsel. Et tilbygd sidefelt med overbygd pulttak benyttes til øvrig lagring. Gjødselkummen har en kapasitet på 2000 kbm.

Våningshuset på gården ligger helt nord på tunet med omkringliggende hageareal, forholdvis godt avskjermet fra driftstunet. Bygningen er oppført i 2 etasjer med en grunnflate på 140 kvm. 1. etasje består av vindfang, gang, kjøkken, to stuer, kombinert bad- og vaskerom og to boder. I andre etasje er det to soverom, soverom/stue og et større uinnredet rom i nordenden av bygget. Det er utgang til to verandaer fra 2. etasje, en mot syd og en mot vest. Bygningen fikk et mindre påbygg til syd og ble utvendig restaurert på 90 tallet, men bygget forøvrig er av eldre dato og påkostninger må derfor påberegnes. Boligen leies ut i dag og dagens leieboere ønsker videre leie ved eierskifte om mulig. Megler kan bistå med transport av leiekontrakt om ønskelig.

Utenfor tunet ligger en fradelt boligeiendom som eier selv bebor i dag med adresse Hålandveien 19, Gnr. 270 Bnr. 3. Denne eneboligen med garasje har en selveid tomt på 1529 kvm med veirett over hovedbølet. Eiendommen er ikke en del av gårdssalget, men kjøper av gårdsbruket Bångunrød/ Hålandveien 17 vil få tilbud om også å erverve Hålandveien 19 om ønskelig. Som følge av nevnte tilbud er det vedlagt bilder og beskrivelse av boligen i annonsen, samt en egen takstrapport for bygget isolert under vedlegg i salgsoppgaven. Interessenter på eiendommen får også mulighet til å befare denne eiendommen i forbindelse med gårdsvisningen. En foreløpig prisantydning for Hålandveien 19 er kr 4.000.000,- som da vil komme i tillegg til prisen for selve gårdsbruket.

Hålandveien 19 er oppført i 1984 og har flott beliggenhet på eiendommens høyeste punkt med vid utsikt til syd, vest og nord. Boligen har gjennomgående normalt god standard og egen sekundærinngang til kjeller med eget bad i forbindelse med omkledning og vask fra gårdsarbeidet. Kjelleren forøvrig er utstyr med flere rom, blant annet kjellerstue, soverom og flere boder. I hovedetasjen består boligen av stue, spisestue, kjøkken, grovkjøkken/vaskerom, bad, wc, vindfang og 3 soverom. Det er videre utgang til en flott opparbeidet uteplass og egen frittstående, innglasset og forseggjort hagestue. Det er videre plassert en dobbelgarasje og lekestue på eiendommen.

Eiendommen Bångunrød ligger i landbruksøyemed sentralt til i Sandefjord kommune med Høyjord og Andebu som nærmeste bygdesentrum. På Høyjord finnes barneskole, barnehage og idrettsanlegg. Ungdomsskole, matbutikker og øvrige servicetilbud ligger i Andebu. Avstanden til større bysentrum som Horten, Tønsberg og Sandefjord er forøvrig ikke mer enn omkring en halvtime med bil.

Områdene rundt Høyjord og Bångunrød har videre et variert og flott turtilbud både på sommer- og vinterstid med et variert løypenettverk, lysløype og oppkjørte skiløyper i vinterhalvåret.

Avstander med bil:

Ca. 5 minutter til Høyjord med barnehage og barneskole

Ca. 12 minutter til Andebu med matbutikker og ungdomsskole

Ca. 12 minutter til Revetal med øvrige servicetilbud.

Ca. 28 minutter til Tønsberg sentrum.

Ca. 31 minutter til Horten sentrum.

Ca. 37 minutter til Sandefjord sentrum.

Ca. 1 time og 20 minutter til Oslo sentrum.

For adkomst til eiendommen, følg vedlagt kartskisse i salgsannonsen.

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1850

Våningshus:

Våningshuset på eiendommen ble oppført i 1850. Bygningens opprinnelige del er hovedsakelig oppført i laftet tømmer på støpte murer. Valmet saltak med tradisjonell takkonstruksjon tekket med sementstein med tilhørende renner og nedløpsrør. Taket har ett oppløft mot vest. Det er to pipeløp i bygningen. Bygget er utvendig kledd med malt tømmermannspanel. Vinduer og dører i treramme/treverk. Bygningen ble påbygd rundt 1990 og forlenget sydover, samtidig ble bygget kledd om, taket ble lagt om og det ble skiftet vinduer.

Bygningen har ingen egen tilstandsrapport ut over landbrukstakstrapporten. Interessenter bes derfor om å gjøre særskilte undersøkelser av bygget, helst med bistand av teknisk fagkyndig. Selger garanterer ikke for at det ikke vil være nødvendig med omfattende rehabilitering av eldre konstruksjonsmaterialer, grunnmur og drenering. Innvendige overflater i form av både oppholdsrom og våtrom er av eldre dato og har behov for utskifting og fornying.

Driftsbygning 1 Smågris og gjeldpurker:

Bygget er oppført i 1997 og senere påbygd i 2008 og i 2017/18. Bygget er inndelt i to avdelinger, føde- og smågrisavdeling og gjeldpurkeavdeling.

Smågrisavdelingen er oppført i isolerte betongelementer på betongfundament med gulvvarme fra gassvarmeanlegg. Takkonstruksjon i tre tekket med plater med renner og nedløpsrør. Gavlene er kledd med stående malt tømmermannskledning. Tilgang vi leddheisporter mot nord og døråpninger mot syd. Automatisk foringsanlegg fra frittstående kraftforsiloer.

Gjeldpurkeavdelingen utgjør vinkelbygget til øst og er oppført i isolerte betongblokker på betongfundament og støpte gulv som det øvrige bygget. Saltakkonstruksjon i tre tekket med stålplater med renner og nedløpsrør. Gavlen til øst er kledd med stående malt tømmermannspanel og har montert to større leddheisporter. Automatisk foringsanlegg fra frittstående kraftforsilo.

Driftsbygning 2 Slaktegris og bedekning av purker:

Bygget er oppført i 1995. Bygningen har støpt plate og ringmur. Yttervegger er oppført i isolert bindingsverk utvendig kledd med malt tømmermannspanel. Saltakkonstruksjon utvendig tekket med betongstein med renner og nedløp. Bygget har større skyveporter mot øst og port mot syd. Automatisk foringsanlegg med utvendig frittstående kraftforsiloer. I 2001 ble bygget utvidet til vest med et areal på 6 x 9 meter. Tilbygget er oppført på samme lest som hovedbygningen.

Driftsbygning 3 slaktegris:

Bygget er oppført 1995 og er bygd inntil redskapshuset. Bygningen er oppført i uisolert bindingsverk i tre på støpt ringmur på rundt 1,5m. Saltaket er tekket med stålplater med tilhørende renner og nedløpsrør. Utvendig kledd med stående malt tømmermannspanel. Det er installert skyvedører mot øst.

Redskapshus m/korntørke:

Bygget ble oppført i 1977. Bygningen har støpt plate og er oppført med uisolert stålbuekonstruksjon. Utvendig kledd med malt tømmermannspanel. Takkonstruksjon i stål utvendig tekket med plater med takrenner og nedløpsrør. Det er et innvendig isolert rom i bygget. Det er montert skyvedører på bygget.

Gjødsellager:

Bygget ble oppført i 2017. Bygningen har støpt plate med støpte armerte betongvegger på ca. 5 meter. Saltakkonstruksjon med selvbærende takstoler utvendig tekket med plater. Åpen front mot øst for enkel maskintilgang.

Hålandveien 19:

Bygget ble oppført i 1984. Bygget er fundamentert på fjell og sprengsten med støp kjellergulv i betong. Grunnmur i lettklinker med ukjent drenssystem utover naturlig drenering i pukk- og sprengstenmasser. Veggkonstruksjon med 150 mm bindingsverk, isolasjon og vindsperre. Uvendig kledd med stående villmakrspanel. Stedvis noe sprekk og værslitasje på kledning. Påforde vegger på grunnmur under terreng, dette vil ansees som en risikokonstruksjon. Vinduer og dører i treramme/treverk fra byggeår. Vindu mot syd og nor har råteskade. Plassbygget ventilert takkonstruksjon fra byggeår. Konstruksjonen er isolert med 200 mm isolasjon. Undertak av rupanel, tekket med papp og Decra takpanner av stål. Renner, nedløp, takhatter og beslag i stål.

Eiendommen er er omtalt i Norske gaardsbruk, årgang 1947. På den tiden hadde eiendommen 68 dekar dyrket mark, 200 dekar produktiv skog. Det var våningshus, uthus, bryggerhus og ved- og vognskjul på eiendommen. Dyrebesetningen besto av 2 hester, 4 kyr, 3 okser, 4 ungdyr, 2 griser og 40 høns. Den gang var eieren slakter av yrke og var styremedlem i fattigrådet og skogrådet.

Våningshus; 140 kvm Bta.

1. etasje primærrom: Vindfang, gang/fordelingsgang, kjøkken, to stuer, kombinert bad- og vaskerom. Sekundærrom: to boder

2. etasje primærrom: Trappeoppgang med fordelingsgang, to soverom, stue. Sekundærrom: Et større uinnredet rom i nordre del og flere mindre kott.

Driftsbygning 1 Smågris og gjeldpurker; 1445 kvm Bta.

1. etasje:

Føde og smågrisavdeling på 52 x 15 meter bestående av føde- og familiebinger.

Gjeldpurkeavdeling på 20 ganger 15 meter bestående av tre større tallebinger.

Utegangsarealer på til sammen ca. 920 kvadratmeter, hvor ca. 395 kvadratmeter er under tak.

Driftsbygning 2 Stall, Slaktegris og bedekning; 379 kvm Bta.

1. etasje:

Slaktegris og bedekningsavdeling på ca. 325 kvm bestående av fem store tallebinger tilpasset 60 gris pr. stk.

Utegangsareal på 145 kvm.

Det er tilbygget en adskilt stall på 54 kvm med to stallbokser.

Driftsbygning 3 Slaktegris; 216 kvm Bta.

1. etasje:

Slaktegrisavdeling med utegangsareal på 140 kvm.

Redskapshus med korntørke; 240 kvm Bta.

1. etasje: Redskapsskjul, vedskjul, garasje og isolert verkstedrom.

2. etasje: Korntørke med ca. 80 tonns kapasitet.

Gjødsellager; 174 kvm Bta.

1. etasje: Mellomlager for tørrgjødsel, pumpecelle og lager

Hålandveien 19; 192 kvm P-rom, 242 kvm Bra og 264 kvm Bta.

Kjeller: Bad, gang, stue og soverom

Hovedetasje: Bad, stue, spisestue, 3 soverom, vaskerom/grovkjøkken, vindfang og wc.

Driftsbygninger: gassvarmeanlegg.

Våningshus: Vedfyring og elektrisk oppvarming

Hålandveien 19: Vedfyring og elektrisk oppvarming med gulvvarme og luft til luft varmepumper

Parkering på egen tomt og i garasje.

Areal: 888 100 kvm, Eierform: Eiet tomt

Tun:

Gårdstunet og produksjonsfasilitetene ligger omtrent i senter av hele landbrukseiendommen på 888 dekar, og hele eiendommen er omkranset av egne skogsarealer. Den isolerte tunplasseringen er fordelaktig med hensyn til gårdens økologiske produksjon og smittevern.

Tunet er videre inndelt i et boligtun i nordre del og et driftstun i søndre del. Boligtunet grenser mot dyrket mark i øst og et pent opparbeidet hageareal mot syd, vest og nord.

 

Jord:

Det fulldyrka arealet på 130 dekar er fordelt på flere skifter, hvorav de to største jordene er på henholdsvis 71,5 og 40,4 daa.

Jordas kvalitet er vurdert av landbruksmyndighetene til å være av svært god til god jord. Det betyr generelt at jorda anses å være lettdrevet, og som normalt sett gir gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset det lokale klimaet, med enkelte naturlige begrensninger knyttet til anvendelighet. Forutsettes at arealer med grøftebehov har fungerende grøftesystem og at områder som er noe tørkeutsatt blir kunstig vannet.

Varierende jordsmonn fra lettleire, myrholdig til sandholdig. Generelt god arrondering, godt egnet for rasjonell drift, med unntak av de minste jordene. Jordene opplyses å være systematisk drenert, vedlikeholdt etter behov. Det vurderes at jorda har god kulturtilstand. Noe virkninger av kantvegetasjon.

Skog:

Skogarealet på 734 dekar er i sin helhet produktivt, og består i praksis av en teig som omkranser innmarka og gårdstunet.

Det foreligger ingen nyere skogbruksplan for eiendommen. Verdsettingen baserer seg på bonitetsfordelingen i gårdskartet, eiers opplysninger og erfaringstall.

Skogen har god bonitet, hvorav 57 % har høy bonitet - 41 % middels bonitet, og kun 2 % lav bonitet.

Skogen har god tilgjengelighet fra blant annet innmarka, og via gårdsveier/skogsbilveier og det er relativt korte driftsveier ved uttak av virke fram til bilvei. Skogen virker aktivt og godt skjøttet. Det er tatt ut mye virke i senere år, og det er påregnelig med mye kulturarbeid.

Det er en kjent MIS-figur (miljøregistering i skogbruket) på eiendommen på snaue 5 dekar. Det vurderes at denne har liten betydning for forvaltningen av skogen.

Teoretisk beregnet årlig tilvekst settes til 370 kbm. Det er jaktrettigheter tilknyttet skogarealet på gården.

Bonitetsfordelingen i skogen er som følger:

Skog, høy bonitet: 415,9 daa.

Skog, middels bonitet: 307,7 daa.

Skog, lav bonitet: 13,4 daa.

Totalt: 734 dekar.

Privat borevann.

Privat avløp med septiktank og spredegrøfter.

Det er privat gårdsvei på ca. 350 meter fra kommunal vei. Eier er selv ansvarlig for vedlikehold og brøyting.

Eiendommen er uregulert og ligger i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR).

1924/9000041-1/200  Elektriske kraftlinjer  

11.01.1924  Bestemmelse om anlegg og vedlikehold av ledninger m.m.

Opprinnelig dok nr 900415/1924 fra TØNSBERG TINGRETT

Gjelder denne registerenheten med flere

 

1963/9000187-1/200  Erklæring/avtale  

14.02.1963  Regulering av areal i forbindelse med veggrunn/jernbanegrunn

Opprinnelig dok nr 500540/1963 fra TØNSBERG TINGRETT

Gjelder denne registerenheten med flere

 

1986/9000358-1/200  Jordskifte  

25.07.1986  Grensegangssak

Opprinnelig dok nr 12081/1986 fra TØNSBERG TINGRETT

Gjelder denne registerenheten med flere

 

2012/477688-2/200  Best. om adkomstrett  

15.06.2012  rettighetshaver:Knr:3804 Gnr:271 Bnr:2  

Gjelder denne registerenheten med flere

 

2018/965047-1/200  Bestemmelse om veg  

02.07.2018 21:00 

rettighetshaver:Knr:3804 Gnr:271 Bnr:3

 

1977/9000320-1/200  Jordskifte  

28.02.1977  Grensegangssak

Opprinnelig dok nr 501242/1977 fra TØNSBERG TINGRETT

Gjelder denne registerenheten med flere

 

1977/9000322-1/200  Jordskifte  

28.02.1977  Grensegangssak

Opprinnelig dok nr 501238/1977 fra TØNSBERG TINGRETT

Gjelder denne registerenheten med flere

 

1984/9000391-1/200  Erklæring/avtale  

17.10.1984  Best. vedr. riving av et bolighus.

Opprinnelig dok nr 14302/1984 fra TØNSBERG TINGRETT

 

2011/1085453-2/200  Bestemmelse om kloakkledn  

27.12.2011  rettighetshaver:Knr:3804 Gnr:270 Bnr:3  

Bestemmelse om adkomstrett

Med flere bestemmelser

Servitutter som omhandler adkomstretter for naboeiendommer er medtatt under vedlegg i salgsoppgaven. Øvrige servitutter kan utleveres på forespørsel.

Det foreligger ikke ferdigattest eller midlertidig brukstillatelser på Hålandveien 17 i kommunens arkiver.

Det foreligger ferdigattest på bygningsmassen i Hålandveien 19 fra 1971 og 1988

Våningshuset på eiendommen er SEFRAK registrert. Det finnes ingen øvrige kulturminner på eiendommen.

Det er registrert et MIS område i skogen på ca. 5 dekar.

Denne eiendommen er blant annet underlagt odelsloven, jordloven og konsesjonsloven.

Når det er odel på eiendommen, betyr det at odelsberettigede etter loven (i praksis nærmeste slektninger) kan kreve å løse eiendommen på odel innen 6 måneder etter tinglysning av skjøtet. Deretter holdes det odelstakst for å fastsette løsningssummen. Kjøper har risikoen for eventuelle odelsløsning og må akseptere den odelstakst som da fastsettes. Kjøper vil således få eventuell gevinst ved en odelsløsning, likeledes som han/hun må bære eventuelt tap. Alle kjente odelsberettigede har fraskrevet seg sin odel på eiendommen.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.

3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til fylkesmann, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.

Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon[hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo- og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

17 300 000,-

Utført av : Per Einar Hoff Bedre Råd AS Takstdato : 06.03.2020 Markedsverdi : 17 300 000,-

Gjensidige Polisenummer: 85095764

Kr. 8 564 pr. år Det er privat vann og avløp på eiendommen. Kostander knyttet til dette er da ikke medtatt i komm. avg. Kommnuale avgifter varierer etter bruk.

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av privat gårdsvei og øvrig nabosamarbeid.

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset og kårbolig ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer. Det er ikke innhentet særskilte opplysninger om evt pålegg fra e-verk eller brann/feievesen.

I Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner og redskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter er utenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene. Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt "Gi bud"-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: "Endå eigedomen er selt "som han er" eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers." Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Opplysninger om innvendige arealstørrelser i salgsoppgaven er hentet fra takst på eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål. Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, harhan plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.