Riggesemveien 228 - SOLGT!

Riggesemveien 228 1827 Hobøl

Gnr. 855 bnr. 1 i Indre Østfold kommune

Velkommen til Gusland, en meget velholdt landbrukseiendom. Eiendommen er beliggende i fint kulturlandskap med jorder og skog samt noe boligbebyggelse et stykke fra selve eiendommen. Tunet grenser inntil tunet til nabogård mot nord og vest. Den dyrkede marken på 193,6 daa består av fem skifter med god arrondering samt fem skogsteiger på til sammen 555,3 daa. Tunet ligger høyt og fint med det meste av bygningsmassen samlet rundt selve tunet. På tunet er det følgende bygninger: Våningshuset som er oppført i 1940 går over to etasjer + kjeller. Det ble påbygget i 1998 og er betydelig oppgradert både utvendig og innvendig de senere år. Bruttoareal er 354 kvm og P-rom er 216 kvm. Driftsbygningen er oppført som vanlig kjørebrulåve med opprinnelig stall på slutten av 1800-tallet. Tilbygget fjøs m/gjødselkjeller 1928. Brutto grunnflate låve er oppmålt til 360 kvm. Tilbygget fjøsdel har oppmålt brutto grunnflate på 94,9 kvm. Redskapshuset/verkstedet er Oppført 1992 i en etg., uten kjeller. Brutto grunnflate er 204 kvm. Inneholdende verksted på 64 kvm. og kaldtlager for maskiner og redskaper på 140 kvm. Bryggerhuset er av eldre dato, er opplyst påbygget på 1920-tallet og har et bruttoareal på 43 kvm. I tillegg er det  vedskjul/tidligere grisehus fra 1930-tallet med grunnflate på 54 kvm og et stabbur over en og en halv etasje med grunnflate på 43 kvm. Kårboligen på eiendommen, som ble oppført i 1975, ligger ca. 200 meter fra selve tunet på gården. Bygget har en etasje + full kjeller med et samlet bruttoareal på 194 kvm. P-rom er 96 kvm. Det er oppført en frittstående garasje på 23 kvm i tilknytning til kårboligen i 1981. Det står også et eldre skogshusvær fra 1936 i skogen på eiendommen med et areal på ca. 13 kvm.

Riggesemveien 228 er høyt og fint beliggende i vakkert kulturlandskap. Fra eiendommen er det ca. 5 km til Knapstad med dagligvare, servicesenter, barneskole, ungdomsskole og påstigning for regelmessig pendlertog som bruker ca. 20 minutter til Ski og ca. 40 minutter til Oslo S. Fra eiendommen er det er kun 15 minutter til Askim sentrum som er Indre Østfolds største by hvor man finner et rikt utvalg av forretninger, kafeer og servicetilbud, idrettshaller og idrettsanlegg. Videregående skole i Askim har et bredt linjevalg.

Eiendommen kort oppsummert:

- 193,6 daa fulldyrket mark fordelt på 5 skifter

- 555,3 daa skog

- 8 daa innmarksbeite

- 48,6 daa tun, veier, bebygd areal og annet markslag

- Fint tun og vakker hage med gode solforhold 

- Stort og velholdt våningshus med god standard

- Fin kårbolig med garasje på eget tun ca. 200 meter fra hovedtunet

- Nyere redskapsgarasje med eget gårdsverksted

- Tradisjonell kjørebrulåve med varmluft korntørkeanlegg, tippesjakt og stål lagringssilo

- Eldre bryggerhus, stabbur og vedskjul

- Barneskole og ungdomsskole på Knapstad. Skoleskyssordning

- Ca. 5-10 minutters kjøring til nærmeste dagligvare

- Ca. 5-10 minutter fra togstasjon med regelmessig pendlerforbindelse til Oslo og Follo

- Ca. 15 minutter til Askim, ca. 20 minutter til Ski og ca. 40 minutter til Oslo

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1940, modernisert i 1998

Kjeller:

Vaskerom - matkjeller - 4 romslige disponible rom.

1. etg.:

Hovedinngang/hall med trapp opp til 2. etg. - romslig kontor/alt. soverom - stort kjøkken med peisovn og god arbeids- og spiseplass - entrè med separat utgang - koselig dagligstue med moderne rentbrennende peisovn, egen utgang til terrasse og hage - spisestue  - romslig salongstue.

2. etg.:

Romslig trappegang med egen utgang fin luftebalkong - stort og praktisk bad med dusjhjørne, vegghengt toalett og plass for og opplegg til badekar - 4 gode soverom - bad med egen adkomst til hovedsoverommet - alkove.

Eldre gjødselkjeller under fjøset.

1. etg:

Nordre del:

Gml. stall. Korntørkeanlegg (1989) bestående av: Varmlufts satstørke (WEMA). Kap. ca. 12 kbm. - manuell rullering. Tippesjakt - kap- ca. 7 - 8tonn, m/kjedeelevator og bunnskrue. Stål lagringssilo - ca. 15 tonn. 3 nettingsiloer m/strie (lagringssiloer). 2 stk. ca. 15 tonn, 1 stk. ca. 12 tonn.

Søndre del:

I sin helhet gamle løer.

Tidligere fjøsdel:

Nå i sin helhet lager. Ikke vært i drift på mange år.

Kjørebru:

Innvendig kjørebru går på langs av byggets lengderetning. Adkomst fra utvendig låvebru fra steinfundament og overbygget treverk i brua inn til låven.

Inneholder gårdsverksted og kaldtlager for maskiner og redskap.

Inneholdende tidligere forrom og grisehus

1. etg.:

Gang, tidl. kjøkken, tidl. stue (begge brukt tidl. som oppholdsrom - nå lager.

2. etg.:

Gang, 2 tidl. oppholdsrom (nå lager).

1. etg.:

Opprinnelig del og tilbygg inneholder to rom

2. etg.:

Inneholder ett rom.

Oppført i 1936. Grunnflate på ca. 13 kvm.

Kjeller:

Delvis innredet rom - gang - vaskerom - tørkerom - 3 uinnredede rom (I følge takstmann er ikke innredningen av kjeller meldt til kommunen og disse rommene er ikke medtatt som del av boligarealet)

1. etg.:

Vindfang - gang - 2 soverom - dusjbad/wc - romslig kombinert salongstue og spisestue med utgang til vestvendt terrasse - kjøkken med arbeidsplass

Plass for en bil. Støpt plate. Vippeport. Lys og strøm.

Primærrom: 312 kvm, Bruksareal: 486 kvm

Hva som defineres som primærrom (P-ROM) eller sekundærrom (S-ROM) tar utgangspunkt i hvordan rommet er i bruk når eiendommen selges, selv om enkelte rom ikke er byggemeldt og godkjent til dagens bruk.

Sannsynligvis fundamentert til fjell/stenmasser. Takstmann har ikke gjort vurderinger på byggegrunn, da det ikke er mulighet for kontroll av byggegrunn og stabilitet i masser uten vesentlige inngrep. Kjeller har støpt gulv på grunn. Støpt betong i kjellervegger. Drenering i fra byggeår, sannsynlig drenert i teglrør.Trebjelkelag, isolert med stubbloftfyll. Etterisolert i trapperom i 2.etg. i 2020. Yttervegger har stående plank i hoveddel og bindingsverk i sideentré. Utvendig panelt med trepanel og pusset mur. Malte dører, vinduer og kledning. Malt kledning østvegg og deler av sørvegg i 2021, resterende vegger er malt etter behov. Trevinduer med enkle glass/varevinduer og med 2-lags isolerglass. Skiftet vinduer etter behov i 1984, 1989, 1990, 1998, 2001, 2006 og 2011. Alle utgangsdører av tre. Ny terrassedør i 1984, ny sideentrédør i 1998 og ny verandadør i 2.etg. i 2016. Taket har sperrekonstruksjon av tre, type sal, med to stk. ark-konstruksjoner. Dels isolert med leire, isolert med mineralull over bad. Tresperrer, type sal, over sideentré. Isolert med mineralull. Svart betongtaksten på sløyfer og lekter over undertak fra 1987.  Stålrenner, nedløp og beslag. Vindski av tre. Stigetrinn på tak. Ble lagt nytt i forbindelse med omlegging av tak i 1987.

Innvendige overflater:

Gulver: I 1. etg. er det lakkert tregulv i hall, kjøkken, Parkett på kontor og i stue. Malte trinn i trapp. Fliser i sideentré Laminat i tv-stue Lutet og oljet tregulv i spisestue. I 2. etg. er det vokset tregulv i hall med trapp, malte tregulv på 2 soverom og trapperom. Tepper på 2 soverom Vinyl på kott.

Vegger: I 1. etg. er det malt trepanel, malte plater, malt puss, strietapet, lasert trepanel, malt tapet, malt vinduer og malte dører. I 2. etg. er det malt trepanel, malt puss, malt tapet, malt strietapet, tapet, malte vinduer og malt dører.

Himlinger: Malt trepanel, lasert trepanel og malte plater i 1. etg. Malt trepanel, trepanel og malte plater i 2. etg.

Bad og vaskerom:

Det ene badet/vaskerommet i 2,. etg. er fra 2018 og har vinyl på gulv og baderomspanel på vegger. Badet har veggmontert wc, servant med ettgreps blandebatteri, speilskap, møbel, høyskap, opplegg for vaskemaskin. Periodisk avtrekk og dusjkabinett. Vannuttak og stuss under vinyl for badekar.

Det andre badet utenfor hovedsoverommet er fra 1982 og har fliser på gulv og vinyltapet og baderomspanel på vegger. det har servant med togreps blandebatteri, møbel, høyskap, badekar med dusjutstyr, fotvask, periodisk avtrekk og dusjhjørne.

Kjøkken:

Innredning fra 2014 med malte fronter, to vitrinedører, nedfelt kum med ettgreps blandebatteri i laminat, benkeplate av tre, ventilator over stekeovn, oppvaskmaskin under benk, frittstående kjøleskap og frittstående kjøleskap med fryser.

VVS:

Vanntilførsel via Hobøl vannverk. Privat avløp til biorenseanlegg fra 2004 og lukket rør til bekk.

Avløpsrør av soil/plast. Vannrør av kobber og rør i rør. Ny kloakk fra vaskerom(gulv)til utvendig renseanlegg og etablert to nye sluk i 2008. Det er utbedret rør i forbindelse med modernisering av baderom i 2018.

Varme:

Panelovner, vedovner, varmepumpe og varmekabler på bad og bi-entré. Varmepumpe er ny i 2011, utbedret etter lynnedslag i 2016. Ny vedovn i stue i 2016. Nye varmekabler på bad i 1990.

Luftbehandling:

Periodisk avtrekk på kjøkken og to bad, ellers naturlig tilluft/avtrekk. Avtrekk bad er i fra 2018 og 2021.

Elektrisk anlegg:

Automatsikringer. 63 amp hovedsikring. Nytt sikringsskap og automatsikringer i 2017.

Oppført som vanlig kjørebrulåve med opprinnelig stall på slutten av 1800-tallet. Tilbygget fjøs m/gjødselkjeller 1928. Brutto grunnflate låve er oppmålt til 360,6 kvm. Tilbygget fjøsdel har oppmålt brutto grunnflate på 94,9 kvm. Låvebygningen er oppført som vanlig kjørebrulåve med utvendig låvebru fra steinfundament og overbygget treverk i brua inn til låven. Innvendig kjørebru går på langs av byggets lengderetning og bør ikke belastes med vanlig traktorkjøring på grunn av svak konstruksjon.. Bygningen er fundamentert på røyser (litt utglidning v/stall), med dels oppstøpte gulv, dels innvendige tregulv. Yttervegger er oppført i vanlig, uisolert stolpeverk, utvendig kledd med dels med kantpaneler, dels med tømmermannspaneler. Yttertak er pålagt profilerte Korrugal metallplater, dels eldre teglstein (utbedres). Mot tunet i innkjøring til kornanlegget er det er det 2 porter i front mot tunet på grunnplan. Kornanlegget er fra 1989, men fortsatt greit brukbart som tørke, dog med manuell styring, og anlegget inneholder relativt enkle lagringsmuligheter for korn. Ellers nyttes i hovedsak låvearealene som kaldtlagerarealer for eget driftsutstyr både på grunnplan og på innvendig kjørebru. Det antas å være begrensninger i lagringsmulighetene særlig i søndre del med bakgrunn i de gamle trekonstruksjonene og adkomstmuligheter. Fjøsdelen er fundamentert på stablesteinkjeller, med støpte dekke (i jernbjelker) i etasjeskiller mellom kjeller og overliggende tidligere fjøsrom. I kjeller er det støpte søyler for bæring av etasjeskilleren. Yttervegger er mulig oppført i plankekonstruksjon og innvendig murpusset på antatt hønsenetting. Himlingen er i treverk. Det er gjenværende innredning i form av fòrbrett og binger, men fjøsdelen nyttes i dag kun som lagerarealer. Det er innlagt elektrisk strøm i bygningen til tørkeanlegget og til lys- og kontaktpunkter i fjøs- og låvedel. Låvebygningen er gammel og løpende vedlikeholdt, dog nå med noe vedlikeholdsbehov. Den inneholder kun enkle og mindre rasjonelle anlegg i form av en eldre varmlufts korntørke med manuell styring, samt enkle lagringssiloer med noe snau kapasitet for eiendommens behov. Ellers er det forholdsvis enkle lagermuligheter for driftsutstyr på grunnplan og innvendig kjørebru. Fjøsdelen inneholder et tidligere fjøs som nå i mange år kun har vært nyttet som lager i gårdsdrifta. Under fjøset er det en eldre gjødselkjeller som ikke er i særlig bruk. Bygningen ligger litt trangt i tunet, men med grei adkomst. På baksiden er imidlertid tilkomst noe vanskelig. Bygningen ligger nord i tunet.

Oppført 1992 i en etg., uten kjeller. Brutto grunnflate er oppmålt til 204,1 kvm. Bygget inneholder et gårdsverksted på 64 kvm og et kaldtlager maskiner og redskaper på 140 kvm. Bygningen er oppført på støpt plate med styrofoamisolasjon og oppstøpt murvegg (ca. 1,2 m) i bakkant mot stigende terreng, ellers noe oppstøp for fundamenter for yttervegger. Verkstedet er oppført i lecablokker, innvendig og utvendig pusset og malt. Innvendig vegg mot kaldtlager er ikke pusset på kaldtlagersiden. Vinduene har 2 -lags isolerglass. Himling er i uisolert treverk, mot verkstedet kledd med gipsplater, (antatt 2 lag), og det er muligheter for innredning av loftet over verkstedet. Inn til verkstedet fører sidehengslet og isolert metallport med lysfelt. Innvendig takhøyde i verkstedet er målt til 4,19 m og porthøyden til ca. 4 m. Verkstedet har innlagt vann og det er sluk med sandfang. Ved befaring opplyste hjemmelshaver at vann og avløpsløsning på oppføringstidspunkt var godkjent av myndighetene. Det tas imidlertid ikke ansvar for om løsningen fortsatt kan være godkjent. I verkstedet er innlagt 3-fas elektrisk strøm. Gårdsverkstedet har en meget bra standard. Det er rommelig, har god takhøyde og stor innkjøringsport. Det er greit utstyrt som gårdsverksted og er i meget bra stand med lett adkomst. Kaldtlagerdelen er oppført med yttervegger i uisolert trebindingsverk, utvendig kledd med tømmermannspaneler. I fronten mot tunet er det 3 større skyveporter med porthøyde i antatt ca. samme høyde som verkstedport. Yttertaket (saltak) både på redskapshuset og verkstedet er konstruert med 2 langsgående, større limtredrager og taksperrer. Det er også en solid limtredrager over skyveportene. Yttertaket har rupanel som undertak og er tekket med sementstein og har nødvendige takrenner og nedløp. Kaldtlagerdelen har en meget bra lagerstandard, Også det er rommelig, har god takhøyde og store innkjøringsporter. Dette gjør at kaldtlageret er meget godt egnet også for lagring av større landbruksutstyr, ellers som et godt utleieobjekt da det ligger greit til og har lett adkomst. Redskapshus/verksted synes meget bra fundamentert og oppført. Bygningen som helhet er velholdt og i meget god teknisk stand. Verkstedet har videre en bra standard som gårdsverksted og kaldtlageret en meget bra lagerstandard ellers. Bygningen ligger fint til nord i tunet og danner en fin ramme om dette. Terrenget på utsiden bør imidlertid høydejusteres slik at vann ikke faller inn mot huset.

Oppført 1933-tallet i en etg., uten kjeller. ligger mot øst og tilbaketrukket i tunet og inneholder tidligere fòrrom, grisehus (nå vedskjul). Bygningen er oppført på støpte murer med innvendig eldre tregulv som er påstøpte. Yttervegger er antatt oppført i vanlig trebindingsverk (usikker isolering), utvendig kledd med dels med kantpaneler, dels med tømmermannspaneler. Innvendig er yttervegger pusset antatt på hønsenetting. Yttertak av tre er pålagt sementstein (1990-tallet) og undertak er av rupanel. Mot tunet er det gangdør. Bygningen har ikke innlagt elektrisk strøm. Fungerer i dag som et greit vedskjul. 

1. etg. har ukjent byggeår. 2. etg. påbygget på 1920-tallet. Bygningen er uten kjeller. Brutto grunnflate er oppmålt til 43 kvm. Bygningen er oppført på steinmur med vanlig trebjelkelag, i bunnen 1. etg. Yttervegger er antatt oppført i laftet tømmer 1. etg., mens 2. etg. antatt er i trebindingsverk. Det er usikker isolering men 2. etg. antas å ha rupanel med not og fjær. Bygningen er utvendig kledd med stående trepaneler med belte mellom 1. og 2. etg. Vinduene er enkle og i enkel stand. Yttertak av tre (saltak) er tekket med sementstein pålagt på 1990-tallet med rupanel som undertak. Det er ikke renner og nedløp. På 1990-tallet ble yttertaket skiftet og pålagt dagens tak bestående av sementstein. Det er elektrisk opplegg i 2 av rommene. Bygningen nyttes i dag i sin helhet som lager for diverse smått lagergods og driftsrekvisita. For beboelse trengs stor generell oppgradering/restaurering og etablering av sanitære rom. Innvendig er det treverk i innredning i både gulv, vegger og himlinger. Bryggerhuset synes å være stabilt fundamentert for sin alder. Den har en meget enkel teknisk standard, men det kan ligge til rette for oppgradering. Bygningen ligger sentralt i tunet og skjermer for adkomstvei til naboeiendom.

Ukjent byggeår, men opprinnelig eldre. Påbygget med en etg i søndre ende på 1920-tallet. Oppført i 1½ etg., uten kjeller. Brutto grunnflate i opprinnelig bygning (1 ½ etg.) er oppmålt til 31 kvm., men tilbygg (1 etg.) er oppmålt til 14 kvm. Huset er fundamentert med trepilarer, på treramme (behov for utbedring i forkant) som ligger på steinfundamenter. Yttervegger i opprinnelig del er oppført i laftet tømmer, mens tilbygget er oppført i eldre stolpeverk, alt utvendig kledd med tømmermannspaneler. Vinduene er små og enkle. Yttertaket (saltak) er tekket med profilerte aluminiumsplater (Korrugal) fra 1987.

På 2000-tallet ble det satt inn ny ytterdør. Bygningen nyttes i dag hovedsakelig som lager for smårekvisita og husgeråd. Bygningen er greit fundamentert og står rett og pent. Bygningen er bra vedlikeholdt og vurderes utvendig i bra stand for sin alder. Bygningen ligger sentralt i tunet, ved den ene innkjøringen.

I skogen ligger også et eldre skogshusvær fra 1936 med brutto grunnflate ca. 12 - 13 kvm. I tillegg overbygget inngangsparti (terrasse) på ca. 3 kvm. Skogshusværet er oppført på steinmur med trebjelkelag i bunnen. Deler av gulvet er nå fjernet (råteskader), og resten skal fjernes for så å bygge opp nytt innvendig gulv, antatt med isolering. Yttervegger er oppført i tømmerlaft, utvendig frilagt og innvendig panelt, uten isolering. Det er enkelt vindu. Overbygget ved inngang er i vanlig taksperrekonsruksjon med bordkledd gavl. Gulvet og øvrige konstruksjoner her er forholdvis nye. Gavlveggen på baksiden av skogshusværet må lages på nytt p.g.a. råteskader. Yttertaket (saltak) har rupanel som undertak og er utvendig tekket med pappshingel. Det er ikke takrenner. Skogshusværet er innredet med ett, svært enkelt rom. Innvendig vil det bli tregulv og det er trepaneler på vegger og i himling. Det er pipe og skogshusværet kan mulig varmes opp med vedfyring. Det er ikke elektrisk strøm eller innlagt vann i skoghusværet som har en svært enkel standard og er bygningsmessig i dårlig forfatning med vedlikeholdsbehov. Like ved siden av skogshusværet ligger et svært enkelt uthus med utedo.

Boligen er sannsynlig fundamentert til stedlige masser. Kjeller har støpt gulv på grunn. Lettklinker grunnmur. Eier opplyser at muer er blitt utbedret da det ble registrert oppsmuldring av mur. Synlige sprekkdannelser i innvendig mur. Sannsynlig er det et for høyt svovelinnhold i lettklinkeren som reagerer med fuktoppsug i fra grunn. Drenering i fra byggeår, sannsynlig drenert i drensrør og drenerende masser og senere drenert med drensrør i drenerende masser og grunnmursplast. Det ble i 2001 drenert med drensrør i drenerende masser og grunnmursplast rundt det meste av boligen. Muren må utbedres i nærmere fremtid for å unngå skader på boligen og takstmann anbefaler at det foretas en nærmere kontroll av omfanget. Yttervegger er bindingsverk av tre, isolert. Trebjelkelag i etasjeskiller. Utvendig panelt med trepanel og pusset mur. Malte dører, vinduer, vindskier, puss og kledning. Sist malt i 2016. Vinduer med isolerglass i malte trerammer og dels eldre vinduer med enkle/doble glass. Nytt vindu på bad i 2006 og det ble skiftet glass i to av stuevinduene i 2012. Entrédør av tre og verandadør av tre. Tresperrer type sal, kaldt loft, isolert mot bruksareal. Taket er tekket med takpapp på panelundertak. Taket er lagt om med shingel over eksisterende shingel i 1994. Stålrenner, nedløp og beslag. Vindski av tre. Stigetrinn på tak.

Innvendige overflater:

Gulver:  Vinyl i vindfang og i kjøkkendel. Laminat i stuedel, på begge soverom. Laminat i stue. Tepper og betong i kjeller

Vegger: Malt tapet, malt strietapet, malt puss i 1. etg. Panelplater, malt puss, puss og malte plater i kjeller.

Himlinger: Malte plater og lasert trepane i begge etasjer.

Baderom :

Vinyl på gulv fra 2006  på bad. Vinyltapet. På vegger. Gulvmontert wc, servant med ettgreps blandebatteri, møbel, speil med lys over, periodisk avtrekk, opplegg for vaskemaskin og dusjkabinett.

Vaskerom:

Malt betong på gulv. Malt mur på vegg. Opplegg for vaskemaskin, to tappekraner over utslagskum, vannmåler, stoppekran og v.v.bereder.

Kjøkken:

innredning med malte fronter og vitrinedører, nedfelt kum med ettgreps blandebatteri i laminatbenkeplate og flisplater over deler av benk. Ventilator over stekeovn, oppvaskmaskin under benk og frittstående kjøleskap med fryser.

VVS:

Vanntilførsel via Hobøl vannverk, tilknytning via utvendige private stikkledninger. Privat avløp til biorenseanlegg fra 2004 med lukket rør til bekk. Avløpsrør av plast. Vannrør av kobber. Det er utbedret rør i forbindelse med modernisering av baderom i 2006.

Varme:

Panelovner, vedovn/oljekamin med dagtank, varmepumpe og varmekabler på bad. Nye varmekabler i 2006. Ny varmepumpe i 2015.

Luftbehandling:

Periodisk avtrekk på kjøkken, kjeller rom og bad, ellers naturlig tilluft/avtrekk.

Elektrisk anlegg:

Skrusikringer og automatsikringer. 35 amp hovedsikring. Ny kurs til oppvaskmaskin rundt 2002 og ny kurs til varmepumpe i 2015.

Garasjen er sannsynlig fundamentert på oppfylte masser, støpt gulv. Skift med lettklinker før yttervegger kledd med stående malt panel. Yttertak mad saltak løsning, tekket med takshingel. Vippeport av tre, sidedør av tre og vindu med enkelt glass i treramme. Strøm.

Eierform: Eiet tomt

Jordbruksarealet utgjør 193,6 daa og ligger i 5 fulldyrkede jorder på hovedarealet, samt et mindre innmarksbeite. Stedvis er det et par - tre åkerholmer og underskjær. Arealene er i hovedsak noe variert skrånende, med mest skråning bak låven. Hele arealet er imidlertid god "traktorjord", og jordbruksarealet må samlet sett med bakgrunn i skiftenes størrelse, form, hellingsgrad og beliggenhet i forhold til tunet sies å ha dels en bra arrondering, dels middels bra da ett jorde ligger separat et stykke sydover fra tunet. Det er foretatt oppdyrking fra skog til jordbruksareal av totalt ca. 60 dekar fordelt på 2 jorder. Oppdyrkingen skjedde i 1975 og 1981. Ellers er det antatt foretatt mindre planeringsarbeider på ulike deler av eiendommen. Det første på 1950-tallet ned mot Hobølelva, videre ca. 15 dekar mellom tunet og Riggesemveien (ca. 1972) og sist ca. 5 dekar mot østgrensen, nord for låven - mot bekken, i 1973. Forøvrig består jordbruksarealet av eldre kulturjord. Når det gjelder grøftearbeider på eiendommen ble det i 1970 lukket en større åpengrøft syd for tunet med 12 og 15 tommers betongrør m/fals. Deler av samme grøft ble også lukket på 1950-tallet, men da med landbruksrør (betongrør u/fals). Arealet syd for tunet ble opplyst å være systematisk grøftet 1972 og 1975, og et jorde, ca. 20 dekar nord for tunet, ble systematisk drenert også på 1970-tallet. Ett av de nye arealene er systematiusk grøftet. Det andre etter behov. Videre er ca. 20 dekar (ca. midt på jordet bak låven systematisk grøftet i 2021. Ved Hobølelva (nes) er det behovsgrøftet. De øvrige arealer er generelt systematisk drenert, med hovedsakelig av eldre dato. Det vurderes generelt å være god grøftevirkning som gir bra dyrkingsforhold. Det ble ved befaring opplyst tidvis å være behov for litt reparasjonsarbeider, men ikke mer enn normalt. Det er flomfare på ca. 20 - 22 dekar nærmest Hobølelva. Jordarten er forholdsvis lett ved elva og på jordene i skogen er jorda sandholdig moldjord. Resten av arealene består hovedsakelig av moldholdig leire med litt varierende moldinnhold og stivhetsgrad på leira. Jordbruksarealet egner seg bra for dyrking av gras- og kornvekster, også bra til høsthvete. Avlingsnivået blir angitt til å være dels over gjennomsnittsnivå for distriktet, og jorda er vanlig tidlig i distriktet. Det er registrert floghavre på eiendommen, men det opplyste at ugraset var under god kontroll. Jordbruksarealet synes ved befaringen å være god skikk. Jorda er vanlig råmeholdig og arealene kan dog være noe tørkeutsatt ved tørre forsomrer på planeringsarealene. Stedvis kan det være noe negativ kantvirkning fra skogkanter på enkelte arealer, men generelt lite. Arealene ligger i nedslagsfeltet til Morsavassdraget. Dette kan virke noe begrensende på jordarbeiding av arealene, særlig på høsten.

Produktiv skog er på 555,3 daa og er fordelt på 5 teiger. Hjemmeteigen (Framskogen) inngår i hovedområdet og ligger sydover fra tunet. De øvrige teigene ligger separat sydover fra hovedområdet og har følgende betegnelser: Reverompa (m/skogshusvær), Kakebrua, Juledagsstykket og Tretterstykket. De siste 2 har vestgrense mot naturreservatet som ligger i Sloraområdet, nordover fra Stenerudgårdene i Spydeberg. Framskogen vurderes som litt brattlendt, men forholdsvis flat på toppen. Alt vurderes imidlertid for maskinell drift. Reverompa er åslendt, men greit hellende og med skogsbilvei helt inn. Til Kakebrua er det traktorvei fra Korsfuruveien (fellesvei i området). Jukledagsstykket har også traktorvei fra Korsfuruveien, Området vurderes som litt åslendt, men ikke vesentlig bratt. Tretterstykket har adkomst fra Stenerudgårdene i Spydeberg, nord for Mørk Golfbane. Det foreligger en eldre skogbruksplan for eiendommen for perioden 1997 - 2007. Planen oppgir et skogareal på 562 dekar, hvorav 494 dekar er vurdert som produktivt areal. I planen fremgår at det ikke er registeret areal med nøkkelbiotoper. Etter planen har det produktive arealet slik bonitetsfordeling:

Høy bonitet: 246 dekar - 56 %

Middels bonitet: 194 dekar - 44 %

Det uproduktive arealet har bl.a. slik fordeling:

Impediment: 33 dekar

Myr: 15 dekar

Veier/kraftgater: 7 dekar

Ved planopptak var hugstklassefordelingen arealmessig slik:

H.kl. I: 1 %

" II: 23 %

" III: 43 %

" IV: 4 %

" V: 27 %

Stående kubikkmasse var 5.057 kbm., fordelt på 82 % gran, 14 % furu og 5 % løvtrevirke. 2.510 kbm. (55 %) av den stående masse finnes i h.kl. V. Årlig bruttotilvekst er i h.kl. III-V satt til 190 kbm., med en gjennomsnittlig tilvekstprosent på 3,9 %. Årlig brutto balansekvantum var beregnet 136 kbm., med et årlig foreslått brutto hugstkvantum på 100 kbm.

Skogen er siden opptak av driftsplanen i 1997, i perioden 1998 og frem til 2021, i alt avvirket 3.146 kbm. Dette gir i gjennomsnitt en årlig nettoavvirkning på vel 136 kbm. Det er i samme periode foretatt nyplanting av 10.000 granplanter, samt suppleringsplanting av 1.920 skogplanter og utført ungskogpleie på 64 dekar. Innestående saldo på eiendommens skogfondskonto var befaringsdato kr. 24.313,-.

Den produktive skogen har 56 % av marka fordelt på høy bonitet og 44 % i middels bonitet. Dette er en meget bra skog hvor det ligger til rette for høy tilvekst. Hugstklassefordelingen har overvekt av yngre produksjonsskog i hugstklasse III og svært lite areal i hugstklasse IV ifølge den gamle planen. Dette er antatt nå jevnet ut siden opptaket av planen. Opplysningene fra eiendommens Skogfond viser at skogen i perioden fra planopptaket har vært avvirket noenlunde som anbefalt i skogbruksplan, dog en tanke i overkant (bruttotall i skogbruksplanen - nettotall i avvirkningsoversikt). Dette tilsier at avvirkningen kan fortsette på samme nivå som tidligere. Produksjonsskogen må, etter tilvekstprosenten å bedømme, gro svært bra på den gode boniteten. Marka har stedvis en slik karakter hvor råteskader lett kan komme ved overholdelse av gammel skog. Skogen bør derfor ikke bli særlig gammel på slik mark. Det trengs med en økende andel i hugstklasse II og III en betydelig ungskogpleie og det vil føre til kostnader ut over det vanlige. Det vil også etter hvert bli et bli betydelig behov for tynning. Det har etter de tidligere avvirkninger blitt fulgt meget bra opp med planting av ny skog, og det er også foretatt nødvendige arbeider med ungskogpleie. Hugst og utdrift bør helst på frossen mark da det mange steder er noe bæresvakt. Den fremtidige avvirkning vil i all hovedsak bestå av virke fra slutthugst og noe tynningshugst og vedvirke. Generelt må skogen vurderes med bakgrunn i bonitetsfordeling og hugstklassefordeling å være en bra skog som kan gi grei inntekt over tid.

I tillegg til den rene virkesproduksjonen gir skogen også inntekter i form av jaktutnyttelse. Dette er hensyntatt i verdivurderingen.

Vei:

To private veier, begge med utkjørsel i Riggesemveien. Felles med naboeiendommer.

Vann:

Vanntilførsel fra A/L Hobøl vannverk som er et privat vannverk som dekker store deler av tidligere Hobøl kommune.

Avløp:

Privat mned eget Bioavac-anllegg til begge bolighus.

Eiendommens utslippstillatelse er gitt under forutsetning av at det til enhver tid foreligger gyldig serviceavtale for minirenseanlegget. En årlig tømming av minirenseanlegget faktureres av kommunen. Dersom det viser seg nødvendig for å sikre en optimal drift av anlegget, kan kommunen fastsette en annen tømmehyppighet. Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å besøke anlegget for kontroll og tilsyn, og kan ta prøver for kontroll av at rensekrav overholdes. Dersom det ved en senere anledning legges offentlig avløp i nærheten, kan kommunen pålegge tilknytning til dette i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2.

I arealdelen til Hobøl kommune sin kommuneplan for perioden 2015-2026 står det LNFR areal for nødvendig tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Hensyn friluftsliv, hensynssone H530_3 Mosen, båndlegging etter lov om naturvern. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone.

I arealdelen til Spydeberg kommune sin kommuneplan for perioden 2016-2028 står det anmerket bevaring naturmiljø, hensynsone H560_1 Bevaring naturmiljø, hensynssone H560_13 Bevaring naturmiljø, hensynssone H560_12 Båndlegging etter lov om naturvern, hensynssone H720_14.

Elektriske kraftlinjer  

28.04.1976 

RETTIGHETSHAVER: ØSTFOLD ENERGIVERK A/S

Rettighet  

11.11.1976 

Rettighetshaver:HOBØL VANNVERK SA  

LEIEAVTALE

RETT TIL Å LEGGE VANNLEDNING OVER D. E.

BESTEMMELSER OM TILSYN, ERSTATNING M. V. RETTEN KAN OVERDRAS

09.01.1979 

Bestemmelse om naturreservat

Gjelder denne registerenheten med flere

18.02.2005 

Rettighetshaver FORTUM DISTRIBUTION AS

Med flere bestemmelser

Erklæring/avtale  

07.09.2007 

Bestemmelse om traktorvei

Med flere bestemmelser

Gjelder denne registerenheten med flere

Eier av denne eiendommen sin andel av

kostnader til felles vedlikehold, opprusting

av traktorvei klasse 7(tung traktorvei) er 8,34 %

av de totale kostnadene.

Alle dokumenter er innhentet av megler og interessenter kan på anmodning få kopier av disse.

Det foreligger ferdigattest fra 02.12.1975 å kårboligen. I følge Indre Østfold kommune foreligger det ingen dokumentasjon på våningshuset.

Det er ikke registrert kulturminner på eiendommen. Vedr. fredning er det tinglyst et fredningsvedtak datert  09.01.1979 som omhandler en svært liten og ikke produktiv del av eiendommen.

Alle kjente odelsberettigede har fraskrevet seg odelen til eiendommen.

Denne eiendommen er blant annet underlagt jordloven og konsesjonsloven.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.

3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til Statsforvalter, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.

Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon[hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo-og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

10 700 000,-

Utført av : Emil Anstensrud Takstdato : 03.11.2021 Markedsverdi : 10 700 000,- Formuesverdi : 594 160,- Formuesverdi pr. : 31.12.2019

Oppvarmingskarakter Gul - Energikarakter F

Kr. 13 189 pr. år Dekker renovasjon, slamtømming, branntilsyn/feiing begge boliger. I tillegg: Serviceavgift for begge Biovac-anllegg: Kr. 9.200,- pr. år. Hobøl vannverk: Kr. 11.110,- pr. år. (Basert på et årlig forbruk på 300 m3 og vil variere etter forbruket etter måler)

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av privat gårdsvei og øvrig nabosamarbeid.

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset og kårbolig ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Selger ønsker å kunne disponere skogshusværet vederlagsfritt i 4 år etter at ny eier har overtatt mot at selger pusser opp bygget innvendig.

Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner ogredskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter erutenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene.Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter er utenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene. Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt "Gi bud"-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Ca. 01.04.2022

Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: "Endå eigedomen er selt "som han er" eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers." Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Opplysninger om innvendige arealstørrelser i salgsoppgaven er hentet fra takst på eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål. Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, harhan plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.