Småbruket Streta Utstu - SOLGT!

Sortasvegen 354 og 356 7517 Hell

Gnr. 148 bnr. 2 i Stjørdal kommune

Eiendommen ligger i et aktivt landbruksområde i Lånke i Stjørdal. Gårdstunet ligger ved Sortasvegen omgitt av dyrka mark og mange mindre bruk med korn- og grasproduksjon, det er også flere aktive husdyrbruk i området. Det er 10 km til Stjørdal stasjon, 7 km til butikk og 8 km til Værnes flyplass. Eiendommen ligger omkring 110 meter over havet, og har gode lys- og vekstforhold. Enkel adkomst direkte fra offentlig veg.

Gården Streta ble delt i to på 1700-tallet, til Øststu og Utstu. Eiendommen Streta Utstu fremstår som et tradisjonelt småbruk som var i drift frem til 70-tallet med mange forskjellige produksjoner, og korn frem til 1995. Idag er dette først og fremst en godt egnet bo-eiendom med skog og jordbruksarealer. Begge bolighus er bebodd og de andre bygningene nyttes som garasjer og lager i hovedsak. Tunet ligger fint til i åkerlandskapet, med veien rett forbi tunet. Produksjonen på eiendommen er idag korn, gras og skog. Arealer er utleid til bruk som driver med husdyrdrift. Videre har eiendommen jakt og rett på virke i allmenning.

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1985

Våningshus:

Bygning oppført i 1985 på Leca mur i kjellerdeler. Bygningskropp i isolert bindingsverk med fagverkstakstoler. Kledd med stående tømmermannskledning på vegg og liggende kledning i raft. Taket er kledd med profilert stein.

Trønderlån/kårbolig:

Tradisjonell trønderlån oppført på steinmur fra 1844. Tømmer kasse i 2 etasjer med kvist. Delvis isolert med leire. Krypkjellere i hver ende. To overbygde inngangspartier med støpt trapp/steinheller. Tak kledd med skifer heller.

Driftsbygning:

Driftsbygning oppsatt i 1958. Gjødselkjeller med betonggulv i L-form under østre del. Rundt resterende deler av bygget er det ringmur. Bygningskroppen er i hovedsak av bindingsverk med stolpekonstruksjon for bæring av tak og gulv i 2 og 3 etasje. Betonggulv i 1 etasje, plankegulv i 2 etasje. Fjøskassen har betongvegger. Bygningen har eternitt tak nord side og gjenbrukt steintak på sør side.

Sommerfjøs:

Bygning oppført på 50- tallet som sommerfjøs. Står på støpt ringmur. Bordkledd uisolert bindingsverk med saltakskonstruksjon. Det er eternitt tak mot nord og steintak på sør side.

Buret:

Tradisjonelt stabbur oppført i 1954. Oppført på støpte kjegleformede pilarer. Noen av pilarene er skjeve men bygningen står beint. Bygningen utført i bindingsverk er delvis isolert. Det er lagt en del nye paneler i bygningen og satt på dører mellom rom. Bygningen har steintak.

Garasje:

Garasje er oppført i 1991 og står på støpt betongplate med 20 cm høy ringmur. Bygningen er oppført i bindingsverk med fagverkstakstoler. Garasjen er ikke isolert men den er kledd med panel på innvendig vegg. Profilert stein på tak.

Informasjon er hentet fra Tilstandsrapporter utført av Andre Solberg, datert 23.08.2020 og 31.08.2020 og Landbrukstakst utført av Einar Otto Ingulfsvand datert 27.08.2020. For nærmere informasjon om hver enkelt bygningsdel henvises til nevnte Tilstandsrapporter og Landbrukstakst.

Det er kjent at jorda her øverst i Sorta var ryddet og at gården Streta - vi snakker da om én gård - var bebodd så tidlig som før den store mannedauden (svartedauden) midt på 1300-tallet. I år 1520 lå Stræte i likhet med flere nabobruk fraflyttet som ødegårder.

Gården ble antakelig bosatt igjen på 1600-tallet. På 1500-tallet bygde kirkene opp store landeiendommer i Norge. Jorda der Streta ligger, var eid av Lånke kirke, og dette varte fram til 1723.

I 1723 ble jorda som hørte til kirkene i Stjørdalen (Hegra, Værnes, Lånke og Skatval) solgt til private.

Gården brant ned i 1843, og alle bygningene ble bygd opp etterpå. I dag er det kun trønderlåna som står igjen fra oppbygginga etter brannen.

Det ble bygd nytt fjøs på gården i 1958. Fjøset var bygd for allsidig jordbruksproduksjon med melkekyr, produksjon av storfekjøtt, gris, sau, høner og en stall. Det var også rom for et lite sagbruk for saging av tømmer fra egen skog. Gården var i drift frem til 70-tallet med mange forskjellige produksjoner, og korn frem til 1995.

Primærrom: 225 kvm, Bruksareal: 281 kvm, Bruttoareal: 308 kvm

Gjelder for våningshuset.

P-rom beskrivelse:

Våningshus:

Kjeller - VF, Vaskerom, Gang, Verksted/Hobbyrom, Bad/WC, Badstue

1. etasje - VF, Gang, Bad, Soverom, Kontor, Kjøkken, Stue, Grovkjøkken

2. etasje - Gang, Kontor, Soverom, WC, Stue.

Trønderlån/kårbolig:

1. etasje - VF, WC, Kjøkken, Vaskerom, Stue, Storstue, VF, Gang.

2. etasje - Gang, 4 soverom, Bad.

BYGNINGER PÅ STRETA UTSTU:

Våningshus: 225 kvm P-rom, 281 kvm Bra og 308 kvm Bta.

Kjeller: VF, Vaskerom, Gang, Verksted/Hobbyrom, Bad/WC, Badstue, 2 lager, bod.

1. Etasje: VF, Gang, Bad, Soverom, Kontor, Kjøkken, Stue, Grovkjøkken, bod.

2. Etasje: Gang, Kontor, Soverom, WC, Stue, bod.

Bygningen inneholder i alt 4 rom som kan brukes som soverom, selv om 2 av disse i dag brukes til kontor.

Trønderlån/kårbolig: 164 kvm P-rom, 170 kvm Bra, 190 kvm Bta.

1. Etasje: VF, WC, Kjøkken, Vaskerom, Stue, Storstue, VF, Gang.

2. Etasje: Gang, 4 soverom, Bad, lager.

Driftsbygning: 900 kvm Bta.

Kjeller: Gjødselkjeller i østre del av bygningen.

1. Etasje: Husdyrrom, lagerareal, garasjer.

2. Etasje: Areal for høy, kornbinger, tresilo.

3. Etasje: Kjørebru for avlessing av høy.

Sommerfjøs: 60 kvm Bta.

1. Etasje: Sommerfjøs, lagerrom, smie.

Buret: 50 kvm Bta.

1. Etasje: 2 rom.

2. Etasje: 2 rom.

Garasje: 49 kvm Bta.

1. Etasje: Garasje/lager.

Arealoppmåling er foretatt av takstmann.

Arealmålingene måles etter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger". Retningslinjene har NS3940:2012 som utgangspunkt, men inneholder presiseringer for arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter. Rom defineres etter bruken av rommet på befaringstidspunktet, selv om bruken kan være i strid med tidligere eller gjeldende byggeforskrifter. Da det ikke foreligger en spesifikk definisjon av hva som er primære rom (P-ROM) og sekundære rom (S-ROM), vil benevnelsen av enkelte rom fastsettes etter skjønn.

"Takstmannens retningslinjer for arealmåling av boliger" utgis av Informasjonsselskapet Verdi og er også tilgjengelig på www.norsktakst.no

Av hvitevarer medfølger kun eventuelt integrerte hvitevarer på kjøkken i Våningshus, i den tilstand og beskaffenhet som de befinner seg i, uten ytterligere garantier.

Listen over løsøre og tilbehør utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund gjeldende fra 01.01.2020 legges til grunn for salget dersom ikke annet fremkommer av salgsoppgaven.

Listen er tilgjengelig hos oppdragsansvarlig samt på www.nef.no. Til orientering er det full avtalefrihet om hva som skal følge med bolig og fritidsbolig ved salg.

Våningshus:

Boligen fremstår som godt vedlikeholdt, der det ikke er funnet alvorlige avvik som ny eier evt. må ta tak i. Likevel har flere bygningsdeler nådd forventet levetid, slik av evt. ny eier må påregne noe oppgraderinger i årene fremover, f.eks. kledning, vinduer og dører for å nevne noe.

Beskrivelse innvendige overflater:

Vegger - Bestående av malte veggplater og malt trepanel.

Tak - Bestående av himlingsplater type takess 60x120 i kobinasjon med palte trepaneler.

Gulv - Behandlet furugolv i 2. etg, parkett, belegg og flis i 1. etg, gulvbelegg, malt betonggulv og flis i kjeller.

Vesentlige endringer etter byggeår:

Rundt 2011 er det byttet 2 vinduer i 2. etg. mot sør, 3 store vinduer på stue i 1. etg. og tre kjellervinduer, samt balkongdør på soverom i 1. etg.

Nytt golv i VF med nye varmekabler i 2011.

Bad i 1. etg. renovert i 2011.

Nytt bad/wc med badstue etablert i kjeller i 2011.

Kjøkkenet er i bra stand med nødvendige hvitevarer. I 2011 ble kjøkkenet inkl. innredning malt opp, fliser over benkene ble montert og nytt parkettgulv ble lagt. Kjøkkenskap har profilerte dører i en brun beiset fremtoning.

Bad og vaskerom fremstår i flott stand. Vaskerom og bad med minibadstu finner en i kjelleren i bygningen og bad i 1 etasje samt wc i 2 etasje.

Trønderlån/kårbolig:

Dette er en meget gammel bolig som ikke har fått noen omfattende oppgraderinger siden byggeår. Om bygningen skal ivaretas, vil det forståelig nok føre til betydelige kostnader. Bygget er i dag utleid og er i bruk.

Beskrivelse innvendige overflater:

Vegger - bestående av malte veggplater.

Himlinger - bestående av malte plater eller malt panel.

Gulv - bestående av belegg.

Vesentlige endringer etter byggeår:

Når bygningen fikk utvendig kledning er uvisst, men kledningen fremstår meget gammel. Etter at bygningen ble oppført, er det lagt inn vann og avløp. I 1970 ble det gort en del oppgraderinger som; vaskerom, nytt kjøkken, bad og WC. Badet ble igjen renovert i 1990.

Bygningen har setningsskader (bygget er høyest på midten) og det er tegn til råte i mange deler av bygningen selv om det er lite fuktutslag. Vinduer og dører er gamle. El- anlegg er gammelt, men er nylig gått over i en el- kontroll. Bygget er riktig nok sjarmerende og tørt, men i generell dårlig teknisk stand. For å bevare bygget over lang sikt må det til store påkostninger.

Driftsbygning:

Driftsbygning oppsatt i 1958. Gjødselkjeller med betonggulv i L-form under østre del med 2 store porter. Rundt resterende deler av bygget er det ringmur. Betonggulv i husdyrrom (tett dekke med gjødselluker), samt betong i garasjer og i store deler av 1 etasje.

Bygningskroppen er i hovedsak av bindingsverk med stolpekonstruksjon for bæring av tak og gulv i 2 og 3 etasje. Plankegulv i 2 etasje. Fjøskassen har betongvegger.

Bygningen har eternitt tak nord side og gjenbrukt steintak på sør side. Låvebru i betong med vedbod under. Bygningen har store vinduer som slipper inn mye lys.

I vestre del av bygningen er det garasje/lager rom med muligheter for lagring av mindre kjøretøy og utstyr. Porter er 2,38 m høy x 3 m bred. Det er også en snekkerhjørne i garasjen. Her har det tidligere vært stall og plass for sau. Det var også egne binger for gris. I ku delen av fjøset er det 16 båser i betong. Videre er det egne fôrrom.

I 2 etasje er det en kaldlufts korntørke med en kapasitet på 33 kbm i 3 binger (16+7+10 kbm). Det er også uttatt kanaler for å kunne tørke høy. I fra låvebrua er det kjørebru opp over 2 etasje, hvor en tidligere tippet høy og korn. Her er det muligheter for å parkere lett utstyr. Videre har bygningen egen 2 seteres utedo (ikke i bruk) og et melkerom. Gjødselkjeller er tom og har 2,5 m takhøyde, porter til kjeller er 2,5 m x 3 m.

Bygningen fremstår utidsmessig til husdyrdrift, men deler av bygningen kan nyttes som lager. Bygningen fremstår i relativt bra stand tross av alder.

Sommerfjøs:

Bygningen har sommerfjøs hvor kyrne ble melket på 50-tallet i østre del, lager i midtre del og smie i vestre del av bygningen. I østre del av bygningen er det jordgulv. En grevling har vært inne i bygningen og romstert. I midtre del av bygningen er det treåser med tregulv. Det er godkjent rivingstillatelse av bygget som går ut i 2021. Bygningen er blitt malt opp og deler av svill er skiftet.

Buret:

Det er lagt en del nye paneler i bygningen og satt på dører mellom rom. Det er 2 rom oppe og 2 nede. Det er også delvis nytt el-anlegg i bygningen. Bygningen brukes som museum og det er sosiale rom i denne bygningen. Bygningen fremstår i relativt god stand.

Garasje:

Garasjen er ikke isolert men den er kledd med panel på innvendig vegg. Vinduer på 3 vegger og rulleport (2 x 2 m) og dør på fremside. Det er lagt inn bæring til tak for å kunne sette inn en ekstra port slik at garasjen kan brukes som dobbelgarasje. Det er lagt inn strøm i bygningen. Garasjen fremstår i bra stand.

Informasjon er hentet fra Tilstandsrapporter utført av Andre Solberg, datert 23.08.2020 og 31.08.2020 og Landbrukstakst utført av Einar Otto Ingulfsvand datert 27.08.2020. For nærmere informasjon om hver enkelt bygningsdel henvises til nevnte Tilstandsrapporter og Landbrukstakst.

Våningshus:

Pipe i leca med innleggsrør og 4 vedovner, samt 1 varmepumpe i hver etasje. Varmekabler på bad, grovkjøkken, vaskerom, yttergang og kjellerstue/lager.

Trønderlån/kårbolig:

Bygningen har 2 piper hvorav det ble lagt inn nye keramiske rør først på 2000-tallet. Det er ovn for vedfyring både i 1 og 2 etasje.

Stjørdal kommune opplyser at siste branntilsyn er gjennomført 25.06.2016 med følgende anmerkning: Defekte sideplater på Jøtul 602 i trønderlån. Eier opplyser at sideplatene er skiftet ut.

I vedlagte rapport fra Stjørdal kommune står det anført at det ikke er gjennomført feiing av piper i trønderlåna. Selger opplyser at feiing er utført også i trønderlåna, ca. august 2020.

Dersom det er rom i boligene som ikke har vegg- /fastmonterte ovner så følger det heller ikke med ovner i handelen for disse.

Gode parkeringsmulighet er i driftsbygning og garasjebygg samt på egen tomt.

Areal: 313 716 kvm, Eierform: Eiet tomt

TUN

Tunet er et typisk trøndersk firkanttun hvor det var vanlig å sette bygningene slik at de stod skjermet for vær og vind.

DYRKET MARK

Dyrket mark består av i følge gårdskart 89 daa fulldyrka mark. Arealene fordeler seg på 3 hovedskifter på nordre side av kommuevei hvor det nordøstre og minste skiftet er på 12,2 daa og det nordvestre skiftet er på 21,8 daa. Det største skiftet ligger rundt gårdstun på søndre side av Sortasveien og strekker seg sørover eiendomsteigen. Dette skiftet er på 54,9 daa.

Alt av arealer er drenert med i hovedsak med 2 toms rør. Arealene er grøftet med rådalshjul på 70- tallet. En del grøfter er eldre og av tegel på mindre biter. En del utløp på det søndre arealet er grøftet opp på nytt og det er lagt nye utløp, samt at partier i en bekk ble steinsatt for å hindre erosjon.

Arealer på både nordre og søndre side av vei er planert på 70 tallet. Området ligger i en kvikkleiresone som kan legge restriksjoner på planeringsarbeid, graving og grøfting. Ved bekk sør for innmark er det vurdert som lav sikkerhet for erosjon/ras ved kartlegging i 2017.

Jordtypen består av leire med mer moldinnblanding sørøst og vest for gårdstun og arealene er i hovedsak svakt hellende, har lite steininnhold og fremstår lettdrevet. Arealene på nord side er mer egnet for gras, mens arealer på sør og østre side er mer egnet for kornproduksjon Det er lite nydyrkingsreserver på eiendommen.

Produksjonen på arealet er i hovedsak bygg og gras til fôr. Det er også tidligere dyrket havre på deler av arealet. Normalavling på bygg oppgis til å ligge opp mot 500 kg.

SKOG

Skogbruksarealene består i hovedsak av 1 teig hvor skogbruksarealene ligger sørover opp i retning Strætesfjell og bukter seg i hovedsak som 2 teiger, hvorav 1 i retning Fjellbrumyra og 1 i mer nordlig retning mot Blåbærberga.

Skogbruksarealene ligger i delvis bratt og kupert nordhelling, med variasjon mellom hogstklasser og bonitet. Eiendommen har tilgang på skogsbilveier. Her av både skogsbilvei og traktorvei som begge eies og driftes av lokal veiforening. Eiendommen har også egen vei inn på teigens nordre del.

Skogbruksarealene består av 196,8 daa, hvor av 50,1 daa er på høy bonitet, 74,1 daa er på middels bonitet og 72,6 daa er lav bonitet. 6,0 daa er uproduktiv skog. Eiendommen har utarbeidet skogsbruksplan fra 2008 (Allskog) som viser en tilvekst pr år på 39 kbm, og en produksjonsevne på 52 kbm totalt. Pr daa er produksjonsevnen 0,31 m3/år. Totalt står det 884 kbm gran på eiendommen (71 %) , 348 kbm Furu og 14 kbm lautrevirke på eiendommen (1 %). Kubikkmasse i (hogstklasse) HK 5 er 789 kbm, HK 4 er 408 kbm, HK 3 er 44 kbm HK 2 er 0 kbm, og HK 1 er 0. Ny skogbruksplan på eiendommen er bestilt og ventes i løpet av høsten.

Det er ikke registret arealer med miljøregistreringer i skog (MIS figurer). Videre er det heller ikke registret areal med spesielle naturmangfoldverdier.

Skogbruksarealene er besiktiget over flyfoto og består i hovedsak av gran, og det er mye hogstmoden skog i hogstklasse 5. Mye av skogen er i hogstklasse 4 og 5 og en kan påregne og ta ut en større del gran i nærmeste 10 års periode. En må videre påregne at det er en del behov for lauvtrerydding, avstandsregulering og nyplanting ved hogst.

Årlig balansekvantum brukt i beregningen er satt ved et snitt på 42 kbm bar og lauv virke redusert for topp og råte. Dette begrunnes i at det står mye hogstmoden skog på eiendommen pr idag, men at det er mye skog i vekst. Det forutsettes videre uttak av ved mm til eget bruk.

JAKT

Jakta forvaltes gjennom Strætesfjell grunneierlag. Tildelingen for hele området er 15 elg og 1-2 hjort, samt en 25 rådyr pr år.

Eiere selger elgjakten, og utbytte fra jakta er oppgitt til å være 1500 kr pr. år. Eiendommen har ikke fiskerett.

ALMENNINGSRETT OG SETERRETT

Småbruket har almenningsrett på Flaksjø og Lillefjell bygdealmenning (gnr 350 bnr. 1), samt Leksdal statsalmenning. Her har de rett til å ta ut virke til eget bruk og rett til beite i utmarka. Bruket har også en setervoll på bygdeallmenningen. Her står det ikke hus lenger. Almenningsretten må anses å være lite nyttet de siste 10 år, men har en potensiell merverdi for eiendommen når den kan nyttes.

EIENDOMMENS AREALER

Fulldyrket jord, 89,0 Daa

Skog av høy bonitet, 50,1 Daa

Skog av middels bonitet, 74,1 Daa

Skog av lav bonitet, 72,6 Daa

Uproduktiv skog, 6,0 Daa

Myr, 15,0 Daa

Åpen jorddekt fastmark, 0,6 Daa

Bebygd, vann, bre, 6,2 Daa

Offentlig veg.

Privat vann tilknyttet Lånke Vasslag.

Privat avløp med septikk som tømmes av kommunen.

Det betales årlig vannavgift til Lånke Vasslag med kr. 10 678,-.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men er i Kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR-område.

Utsnitt av arealdelplan ligger vedlagt til salgsoppgaven.

Kommuneplanens arealdel kan i sin helhet sees hos megler.

Det er ingen kjente kulturminner og fredninger, men trønderlåna er SEFRAK registrert.

Bygninger i SEFRAK-registeret er i utgangspunktet ikke tillagt spesielle restriksjoner. Registreringen fungerer mer som et varsko om at kommunen bør ta en vurdering av verneverdien før det eventuelt blir gitt løyve til å endre, flytte eller rive bygningen.

Denne eiendommen er blant annet underlagt odelsloven, jordloven og konsesjonsloven.

Det foreligger odel på eiendommen, men alle kjente odelsberettigede har sagt fra seg sin løsningrett.

Når det er odel på eiendommen, betyr det at odelsberettigede etter loven (i praksis nærmeste slektninger) kan kreve å løse eiendommen på odel innen 6 måneder etter tinglysning av skjøtet. Deretter holdes det odelstakst for å fastsette løsningssummen. Kjøper har risikoen for eventuelle odelsløsning og må akseptere den odelstakst som da fastsettes. Kjøper vil således få eventuell gevinst ved en odelsløsning, likeledes som han/hun må bære eventuelt tap.

Det er videre konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.

3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til fylkesmann, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et økonomisk tap.

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo- og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

1964/115-1/67  Elektriske kraftlinjer  

10.01.1964 

Rettighetshaver: Forsvarsdepartementet

1965/6195-1/67  Bestemmelse om veg  

08.12.1965 

1985/12104-1/67  Elektriske kraftlinjer  

07.11.1985 

Rettighetshaver: Nord-Trøndelag E-verk

1989/167-1/67  Elektriske kraftlinjer  

05.01.1989 

Rettighetshaver: Nord-Trøndelag E-verk

Ovennevnte servitutter hefter ved grunnboken på eiendommen. Grunnboken er vedlagt senere salgsoppgaven. Megler har innhentet kopi av tilgjengelige servitutter fra Statens Kartverk, interessenter kan få tilsendt kopi av disse ved forespørsel.

Det er foretatt undersøkelser hos kommunen, og kommunen opplyser at det verken finnes ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for eiendommens bygninger. I henhold til ny plan- og bygningslov gjeldende fra 1. juli 2015, jf § 21-10 femte ledd utstedes det ikke ferdigattest for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.

Byggetillatelse for garasje foreligger og ligger vedlagt til salgsoppgaven.

5 510 000,-

Utført av : Einar Otto Ingulfsvand Takstdato : 27.08.2020 Markedsverdi : 5 510 000,- Formuesverdi : 489 814,- Formuesverdi pr. : 31.12.2018

Oppvarmingskarakter Gul - Energikarakter E

Kr. 7 456,25 pr. år Kommunale avgifter omfatter feiing og slamtømming. I tillegg kommer renovasjonsavgift kr 9 710,52 pr. år, faktureres direkte fra Innherred Renovasjon.

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av felles skogsbilveg/traktorveg tilknyttet Libakkvegen skogsbilforening. Vedtekter av januar 1971 ligger vedlagt til salgsoppgaven.

Selger opplyser at det er kommet til ett nytt medlem slik at andelen for 148/2 nå er 13%. Det har ikke påløpt kostnader på flere år, men vegen burde vært gruset opp nå, og kostnader til det fordelt etter andelene. Det vanlige ellers er at den som har tømmerdrift står for kostnadene med istandsetting av veg hvis den blir skadet under drifta.

Trønderlåna er utleid med husleie på kr. 2.250,- pr. mnd. Leien innkluderer også ved til fyring. Utleier stiller plass under tak til 1 bil eller til tørr ved. Leietager forplikter seg til å klippe plen på anvist område rundt trønderlåna og ved buret. Utleier holder plenklipper og drivstoff. Leieavtalen er tidsubestemt og oppsigelsestid er avtalt til 3 måned. Det foreligger skriftlig leiekontrakt som kan sees hos megler.

Det gjøres oppmerksom på utleiers plikt til å radonmåle utleieenheter. Krav om at radon skal være målt trår i kraft fra og med 01.01.2014. Målt årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter) i oppholdsrom. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Selger har ikke foretatt radonmåling. Interessenter gjøres oppmerksom på at det som resultat av fremtidige målinger, vil kunne bli nødvendig å treffe radonreduserende tiltak. Slike eventuelle tiltak vil da måtte bekostes og utføres av kjøper.

Dyrket mark er utleid med årlig leieavgift på kr. 17.800,- pr. 2019. Etter krav fra en av partene kan leien reguleres hvert år etter utvikling i Statens landbruksforvaltnings oversikt over jordleiepriser. Avtalens varighet er 10 år regnet fra 1. januar 2014.

I jordleiekontrakten er det rom for å si opp avtalen ved spesielle forhold. Kontrakten med flere spesifikke detaljer kan sees hos megler.

Både leietager av bolig og leietager av jord har ytret ønske om å videreføre leieforholdene med ny eier.

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Det er ikke innhentet særskilte opplysninger om evt pålegg fra e-verk.

Stjørdal kommune opplyser at eiendommen ligger i en kvikkleiresone. Se kartskisse fra kommunen med påtegning som ligger som vedlegg til salgsoppgaven.

I Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner og redskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter er utenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene. Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Selger har tegnet eierskifteforsikring på våningshuset og Trønderlåna/kårbolig. Denne dekker selgers ansvar etter avhendingsloven oppad til salgssum, begrenset til kr. 10 mill. Forsikringen dekker ikke verditap som følge av forekomst av insekter. Selger har utarbeidet et egenerklæringsskjema som ligger vedlagt salgsoppgave, og kjøper oppfordres til å gjøre seg kjent med denne.

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt "Gi bud"-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: "Endå eigedomen er selt "som han er" eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers." Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Opplysninger om innvendige arealstørrelser i salgsoppgaven er hentet fra takst på eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål. Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, harhan plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.