Lie Gård - SOLGT!

Larkollveien 480 1570 Dilling

Gnr. 123 bnr. 4 i Moss kommune og Gnr. 123 Bnr. 5

Lie gård er en tradisjonell landbrukseiendom med 98,7 daa. fulldyrket, 21,2 daa. produktiv skog og 132,7 daa. totalt. Eiendommen som helhet ligger i et meget godt jord- og skogbruksstrøk. Det er enkel adkomst til jordbruksarealene og skogen. Gårdens plassering på Larkollen må sies å være meget god både isolert sett og ikke minst med tanke på den sentrale plasseringen like i nærheten av en av Østfolds fineste plasser ved sjøen.

Jordteigene fordeler seg på to fulldyrkede skifter på henholdsvis 37,4 og 61,3 dekar vest og øst for tunet. Jordsmonnet består i all hovedsak av moldholdig leirjord med noe moldfattig sandjord inntil tunet mot øst. Arealene med sandjord kan være noe tørkeutsatt men i det store og hele er dette god "traktorjord". Arronderingen er å anse som middel bra, skiftene har god størrelse men med noe ujevn form og innslag av åkerholmer. Jordene er systematisk grøftet men er av eldre dato og det må påberegnes vedlikeholdsgrøfting og utbedringer. På sikt bør man vurdere en helhetlig grøftejobb på arealene.

Skogsarealet på eiendommen er i mindre skal og består i hovedsak av fire teiger på henholdvsi 7.1, 5.4, 4.6 og 2.3 dekar. Det foreligger ingen skogbruksplan på eiendommen men skogen har ikke blitt avvirket på mange år. Årlig bruttotilvekst estimeres til 7-9 kbm og dette er en typis skog hvor det kan tas ut virke til eget vedforbruk og tidvis litt vedlikeholdsvirke. Det er en eldre gårdssag på eiendommen. Eiendommen er ikke tilknyttet noe jaktlag, men det kan være en fremtidig mulighet dersom ny eier ønsker det.

Tune ligger usjenert og meget flott til på et lite høydedrag med omkringliggende dyrket mark. Det er to boliger på tunet samt driftsbygning, garasje/redskapshus, potetkjeller, redskapsbod og eldre vognskjul. Litt utenfor tunet ligger et rasjonelt lagerbygg og på en av åkerholmene er det plassert en eldre gårdssag.

Hovedbygningen har et bruksareal på 147 kvm. fordelt på to etasjer. 1. etasje består av kjøkken, stue, entré og trapperom. I 2. etasje er det tre soverom og et eldre kjøkken. Det er godt med kneloft og bodplass i begge etasjer. Boligen har i all hovedsak eldre overflater utvendig og innvendig med behov for modernisering og utbedringer, men det er foretatt løpende oppdateringer og vedlikehold over tid.

Nord på tunet ligger kårboligen lunt plasser i terrenget. Bygnigen har et bruksareal på 50 kvm med god arealutnyttelse og består av vindfang, gang, bad/vaskerom, kjøkken, stue og to soverom. Bygningen er av eldre dato men er vedlikeholdt på samme måte som hovedbygningen.

Driftsbygningene på gården rammer inn gårdstunet med sine plasseringer til vest og syd. Driftsbygningen har gode kjøreporter med god plass til landbruksmaskiner og utstyr. Det er en eldre kaldluftstørke med tippesjakt og elevator i bygget. Lagerbygningen helt syd på tunet er også et rasjonelt bygg med noe lav rafthøyde, men er et stolpefritt bygg på i underkant av 200 kvm med plass til mindre landbruksmaskiner, biler og øvrig. De øvrige driftsbygningene på eiendommen har funksjon som verktøybod, verksted og lagring. Bygningsmassen på tunet har forøvrig en viktig estetisk verdi for gårdstunet.

Eiendommen har en fin og usjenert beliggenhet i vakkert kulturlandskap med kort vei til sjøen, forretningssentra og Moss. Fra tunet på Lie er det ca. 3 km til Larkollen barneskole hvor eiendommens sogner, videre er det kort vei til dagligvare med post, kafè og frisørsalong. Det er en ca. 10 km. til Moss, 29 km. til Fredrikstad og ca 70 km. til Oslo.

Eiendommen ligger forholdsvis sentralt til hovedveier (E6) og jernbane, med kort avstand til nærsentra i distriktet.

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1925

Bygninger på Lie.

Våningshus:

Oppført i 1925. Boligen er sannsynlig fundamentert med støpt gulv på jordgrunn. Det er ikke drenert annet enn opprinnelig drenering. Det er yttervegger av knubb i 1.etg. og med bindingsverk i 2.etg.  Utvendig panelt med trepanel og pusset mur. Vinduene er med enkle glass og isolerglass i malte trerammer. Takkonstruksjon av sperrer med saltak løsning, tekket med undertak, sannsynlig sløyfer, lekter og teglstein. Takrenner, nedløp og beslag av stål og pipe over tak.

Kårbolig:

Oppført ca. 1840. Tilbygg fra 1960. Støpt gulv på grunn i kjeller og under stue og soverom. Grunnmur av natursteins- og betongmur med sparestein. Drenert rundt tilbygg. Tømmer i eldre del, bindingsverk av tre i tilbygg. Utvendig panelt med trepanel og malt mur. Malte dører, vinduer, vindskier, puss og kledning. Vinduer med isolerglass i malte trerammer og eldre vinduer med enkle/doble glass. Noen vinduer skiftet i 1988 og 2015. Tresperrer type sal, kaldt loft, isolert mot bruksareal. Stålplater, sannsynlig på sløyfer, lekter over undertak. Plastrenner og nedløp. Stålbeslag. Stigetrinn på tak. Teglpipe med beslag.

Driftsbygning med korntørkeanlegg:

Oppført 1973/74 i en etg., uten kjeller. Brutto grunnflate er målt til 252,8 kvm. Bygningen inneholder: Ett stort rom - kaldt lager for maskiner og redskaper. Kaldlufts korntørkanlegg. Oppbygd plantørke. Liten tippesjakt m/skruefylling av tørka. En skrue fra sjakt og en skrue over tørka. Bygningen er fundamentert på støpte grunnmurer med innvendige støpte gulv. Yttervegger er oppført i uisolert trebindingsverk og utvendig kledd med tømmermannspaneler. Yttertaket (saltak) er tekket med profilerte metallplater over undertak av plast duk og med takrenne og nedløp på en side. Inn til driftsbygningen fører i alt 3 større porter. bygningen er det elektrisk opplegg med lys, men det er ikke vann. Det er imidlertid fremført vann til bygningens yttervegg. Kaldt lageret vurderes også meget godt anvendelig for lagringsformål med bakgrunn i landbruksdrift og mulig også til utleieformål. Det er rommelig porter i adkomst og det er god innvendig takhøyde. Korntørkedelen er med sin lille tippesjakt og skruefylling er tungvint i bruk etter dagens krav, og vurderes deretter. Bygningen som helhet virker meget bra fundamentert og godt oppført. Den inneholder rommelige og bra kaldt lager arealer godt egent for sitt formål om lagring av større landbruksmaskiner, men også til mulige utleieformål. Bygningen er bra vedlikeholdt. Bygningen er med sin størrelse og form klart med på å gi eiendommen et positivt preg med sentral beliggenhet i tunet.

Garasje/redskaps hus:

Oppført 1975 i 1 etg., uten kjeller. Brutto grunnflate er målt til 88 kvm. Bygningen inneholder: Ett rom - kaldtlager for maskiner og redskaper. Bygningen er oppført på støpt mur med innvendig støpt gulv. Yttervegger er oppført i uisolert stolpeverk, utvendig kledd med tømmermannspaneler. Yttertaket (saltak) er tekket med profilerte metallplater over armert plastduk som undertak. Inn til bygningen fører gangdør samt 2 større porter. I bygningen er det elektrisk opplegg, men ikke vann. Bygningen nyttes i sin helhet til sitt opprinnelige formål som garasjer og kaldtlager for maskiner og redskaper. Det egner seg også for utleie for litt større lagergods. Bygningen vurderes som greit anvendelig som sådan. Bygningen som helhet er eldre, men tilstrekkelig og greit fundamentert og i vanlig bra stand, grei, litt enkelt vedlikeholdt. Bygningen ligger litt tilbaketrukket sydøst i tunet.

Potetkjeller:

Oppført 1917 i en etg., full kjeller. Brutto grunnflate er målt til 45,9 kvm. Bygningen inneholder: Ett rom - kaldtlager i overbygg. Potetkjeller m/vannpumpe og trykktank. Kjelleren er oppført med støpte murer og med støpt dekke m/jernbaneskinner i etasjeskiller mot overbygget, mellomliggende isolasjon av leire, dels steinull og tregulv mot overbygget. Overbygget er oppført i vanlig uisolert trebindingsverk, utvendig kledd med stående trepanel. Yttertaket (saltak) er tekket med teglstein og med takrenne og nedløp på en side. Inn til overbygget fører dobbel slagdør. Bygningen har innlagt elektrisk strøm, men ikke vann. Kjelleren nyttes i dag sjelden til sitt opprinnelige formål. Overbygget nyttes i hovedsak som kaldtlager for mindre maskiner og driftsrekvisita. Bygningen er et meget godt fundamentert, velholdt og i bra stand. Huset ligger syd i tunet.

Redskapsbod:

Oppført 1915 i en etg., uten kjeller. Brutto grunnflate er oppmålt til 28,3 kvm. Bygningen inneholder: 2 lagerrom - kaldtlager. Bygningen er oppført på støpt grunnmur med innvendig fyllingsgulv. Yttervegger er oppført i vanlig uisolert trebindingsverk, utvendig kledd med kantpanel. Yttertak (saltak) av tre er pålagt eldre teglstein på en side. Det er elektrisk opplegg i bygningen. Anlegget er koplet opp mot hovedbygningen. Det er ikke innlagt vann. Bygningen nyttes som lager for mindre driftsrekvisita og annet smått lagergods. Bygningen er enkelt, løpende vedlikeholdt og har en meget enkel lagerstandard. Bygningen ligger forholdsvis sentralt i tunet.

Eldre vognskjul:

Oppført 1905 i 1 etg., uten kjeller. Brutto grunnflate er målt til 66,5 kvm. Bygningen inneholder: Ett rom - kaldtlager for maskiner og redskaper. Bygningen hviler på steinfundamenter med innvendige fyllingsgulv. Yttervegger er oppført med eldre, uisolert trebindingsverk, utvendig kledd med tømmermannspaneler. Yttertak av tre (saltak) er tekket med profilerte metallplater. Det er ikke elektrisk opplegg, eller innlagt vann i bygningen. Lagerarealene vurderes med meget enkel kaldtlagerstandard, og rafthøyde er noe liten. Dette begrenser bruken til lagring av lagergods med relativt lav lagringshøyde. Bygningen som helhet er enkelt fundamentert, men i vanlig stand etter ellers løpende litt enkelt vedlikehold. Bygningen ligger separat i tunet der gårdsveien kommer inn.

Lagerbygning:

Ligger utenom tunet. Oppført 1975 i 1 etg., uten kjeller. Brutto grunnflate er oppmålt til 194,6 kvm. Bygningen inneholder et stort lagerrom med et fullisolert, mindre rom (24,1 kvm.) som del av det store rommet. Bygningen er fundamentert på støpt plate på steinfylling, antatt isolert. Yttervegger er oppført i 2x10 cm lecablokker, utvendig pusset og med 10 cm mellomrom hvor det er isolert med steinull. Vinduene har 2-lags isolerglass. Himlingen innvendig ble opplyst å være uisolert. I gavlveggen mot tunet er montert innkjøringsport. I tillegg er det gangdør på ene langveggen. Bygningen har forholdsvis lav rafthøyde, men mindre traktor og ev. biler/campingvogner går inn. Yttertak av tre (saltak) er tekket med profilerte metallplater over undertak av armert plastduk. Det innvendige, fullisolerte rommet kan nyttes som oppholdsrom/kontor ved tilretteleggelse dersom virksomhet i bygningen kan ha behov for det og nødvendige tillatelser blir gitt. Bygningen som helhet virker godt fundamentert og er i vanlig bra stand, dog med litt enkelt oppgraderingsbehov. Bygningen ligger separat i skogen, litt sydøst for tunet, men med adkomst fra tunet.

Gårdssag:

Ukjent byggeår, men eldre. Gårdssaga ligger separat i en liten skog ås litt syd for tunet.. Bygning og anlegg er fundamentert på betongfundamenter. Yttervegger er oppført i trevindingsverk og yttertaket (saltak) er tekket med

Sag utstyret bygger på dobbelspindel med 2 sirkelsagblader, og har således to langsgående sagbenker med skiver på vanlige, eldre ruller. Driften av saga har vært med traktordrift. Den har imidlertid ikke vært i bruk på noen år, men ved befaring ble opplyst at den etter en viss oppgradering, fortsatt er mulig å bruke.

For ytterligere bygningsmessige opplysninger og før bud på eiendommen inngis må implementert tilstandsrapport bolig utført av  byggmester og takstmann Henrik Hals datert 13.08.2020 og verditakst over landbrukseiendom utført av Sivilagronom Emil A. Anstensrud datert 07.08.2020 gjennomgås.

Larkollens historie går langt tilbake og var tidligere et lite ladested, som også på 1700- og først på 1800-tallet spilte en rolle i miltære sammenhenger på grunn av gunstig strategisk beliggenhet. Larkollsundet ble også tidlig ansett som en god havn, skjermet og med stor dybde nær land. På slutten av 1800-tallet begynte byfolk å feriere i Larkollen. Forretningsmannen Anthon B. Nilsen (1855-1936) fra Fredrikstad regnes som en av de aller første. Han bygget sommervillaen "Pusterum", og her skrev han med årene flere av bøkene som han utga under pseudonymet Elias Kræmmer. I sommerhalvåret gjør feriegjester og tilreisende at innbyggertallet mer enn dobles. Hovedbygningen på denne eiendommen ble registrert oppført i 1924. Generelt opplever bygden at innbyggertallet er økende, og også Larkollen er nå sterkt preget av fortetning av helårsboliger. Mange av de nye husene er godt tilpasset det tradisjonelle bygningsmiljøet i Larkollen. De mange steingjerdene som flankerer store deler av fylkesvei 119 gjennom tettstedet, og ikke minst mange av side- og stikkveiene, bidrar sterkt til å understreke Larkollens lune særpreg.

Våningshus:

BTA: 159, BRA: 147, P-ROM: 137

P-ROM:

1 etasje: Entre med trapp, trapperom, bad/vaskerom, Kjøkken og stue

2 etasje: Trappegang, kjøkke og 3 soverom

Kårbolig:

BTA: 55 kvm, BRA 50, P-ROM: 49

P-ROM:

Vindfang, gang, bad/vaskerom, kjøkken, stue og 2 soverom.

Hva som defineres som primærrom (P-ROM) eller sekundærrom (S-ROM) tar utgangspunkt i hvordan rommet er i bruk når eiendommen selges, selv om enkelte rom ikke er bygge meldt og godkjent til dagens bruk

Driftsbygning:

Uten kjeller. Brutto grunnflate er målt til 252,8 kvm.

Bygningen inneholder: Ett stort rom - kaldtlager for maskiner og redskaper-Kaldlufts korntørkanlegg - oppbygd plantørke.Liten tippesjakt m/skruefylling av tørka.En skrue fra sjakt-en skrue over tørka.

Garasje/Redskapshus.

Brutto grunnflate er målt til 88 kvm.

Bygningen inneholder: Ett rom - kaldtlager for maskiner og redskaper

Potetkjeller:

Brutto grunnflate er målt til 45,9 kvm.

Bygningen inneholder: Ett rom - kaldtlager i overbygg.Potetkjeller m/varmepumpe og trykktank.

Redskapsbod - utleiebolig/hovedbygning.

Butto grunnflate er oppmålt til 28,3 kvm

Bygningen inneholder: 2 lagerrom - kaldtlager.

Eldre vognskjul:

Brutto grunnflate er målt til 66,5 kvm.

Bygningen inneholder: Ett rom - kaldtlager for maskiner og redskaper.

Utenom tunet:

Lagerbygning:

Uten kjeller. Brutto grunnflate er oppmålt til 194,6 kvm.

Bygningen inneholder: Ett stort lagerrom med et fullisolert, mindre rom (24,1 kvm.) som del av det store rommet.

Gårdsag:

Areal ikke oppgitt

Våningshus: Vedovn, reflektorovn og panelovner. Ingen påkostninger er registrert den senere tid. Kombi parafin- og vedovn i stue, utvendig tank ble sanert i 2019 ifølge eier. Parafinløfter i trapperom er da ikke i bruk.

Kårbolig: Panelovner og vedovn

Ingen påkostninger er registrert den senere tid. Oppvarmingskilder er ikke funksjonstestet av takstmannen.

Jordbruksareal : 98,7 dekar - alt fulldyrket areal

Prod. skogareal : 21,2 dekar

Uproduktiv skog : 0,5 dekar

Jorddekt fastmark : 9,3 dekar

Annet areal : 2,2 dekar

Sum : 132,7 dekar

Tun:

Tunet ligger høyt, fritt og meget vakkert til, midt på eiendommen med jordbruksarealet på begge sider. Det er pent opparbeidet med store og fine plenarealer og godt beplantet med frukttrær, prydbusker, hekker og annet vegetasjon. Tunet har svært gode solforhold og det er fin utsikt ut over det omkringliggende kulturlandskapet. Eiendommen har direkte adkomst fra Liakollveien på privat fellesvei med naboeiendommer

Jordbruksareal:

Jordbruksarealet ligger i 2 fulldyrkede jorder, ett på hver side av tunet. I arealene er det noen åkerøyer og grunnlendte partier. Jordene er i hovedsak flatlendte eller består av forholdsvis slake hellinger. Hele arealet er god "traktorjord", men jordbruksarealet må samlet sett, med bakgrunn i skiftenes størrelse, form, hellingsgrad og beliggenhet i forhold til tunet, sies kun å ha en middels bra arrondering. Det er på 1970-tallet foretatt oppdyrking av ca. 6 - 7 dekar tidligere skogareal til fulldyrket mark.

Jordarten er variabel fra litt moldfattig sandjord inntil tunet mot øst, ellers er det i hovedsak moldholdig leirjord, godt egnet for gras- og kornproduksjon. På grunn av manglende vanningsmuligheter er det mindre aktuelt med produksjon av grønnsaker og andre intensive vekster som krever sikker vanntilførsel gjennom vekstsesongen. Jordleieavtale, utløpt høsten 2019. Avtalen løper nå for ett år av gangen,  årlig leie utgjør kr. 50.000,-

I forbindelse med salget vil det bli tinglyst en adkomstrett over jordet på vinterstid  for en naboeiendom.

Skog:

Skogarealet er forholdsvis lite og ligger fordelt på 4 småteiger rundt om på eiendommen. Alle har lett adkomst over egen eiendom og terrenget i teigene muliggjør enkel drift. Det foreligger ikke tilgjengelig skogbruksplan. NIBIO - Skog+landskap gårdskart og ortofoto oppgir et skogareal på 21.7 dekar, hvorav 21.2 dekar er vurdert som produktivt areal. Det produktive arealet har slik arealfordeling:

Høy bonitet: 6,5 dekar - 31 %

Middels bonitet: 14,2 dekar - 67 %

Lav bonitet: 0,5 dekar - 2 %

Den produktive skogen har knapt ca., 2/3 av marka i middels bonitet, resten for det meste i høy bonitet (31 %). Dette er generelt bra skog hvor det ligger til rette for middels tilvekst. Det har ikke blitt avvirket på mange år, slik at skogen i dag hovedsakelig er av noe eldre dato. Antatt årlig bruttotilvekst basert på normtall om bonitet og hugstklassefordeling tilsier ca. 7 - 9 kbm. Dette er en typisk skog hvor det kan tas eget vedvirke og tidvis litt til vedlikeholds virke. Det antas også i fremtiden å være til virke til vanlig salg.

Skogen har ikke inngått i jaktsammenslutninger og at det heller ikke var drevet egen jakt på småvilt.

Vei:

Tunet har direkte adkomst fra Larkollveien på privat fellesvei med naboeiendommer. Eier opplyser at det ikke foreligger noen fellesavtale for vedlikehold av adkomstveien.

Vann:

Borrevann på 60 meter med injektor pumpe. Avløp til gammel gårdsbrønn som septiktank med gråvann til bekk. Pålagt tømming en gang i året.

Avløp:

Våningshus:

Avløpsrør av plast. Vannrør av kobber. V.v.bereder er plassert i kjeller.

Kårbolig:

Avløp til gammel gårdsbrønn som septiktank med gråvann til bekk. Pålagt tømming en gang i året.

Lie har vannforsyning fra egen borebrønn og hjemmelshaver opplyste ved befaring at det var tilstrekkelig med vannkapasitet for begge bolighus. Videre opplyste hjemmelshaver at avløp fra bolighus går til egne, eldre septikanlegg med direkte avløp til resipient, men at det ikke foreligger offentlig pålegg om endring av avløpsforholdene. Slikt krav vil mulig komme ved eventuelle ombyggingsarbeider.

Eiendommen ligger i et område som er avsatt til Landbruk-, natur- og frilufts formål samt reindrift. Et mindre areal på 551 kvm er avsatt til LNFR areal for spredt bolig- fritids- eller næringsbebyggelse, mv. Se for øvrig vedlagte planopplysninger og kart.

Veirett avgitt til naboeiendom, Gnr. 123, Bnr. 7. Tinglyst den 11.12.1992. Kopi av avtalen kan leses på meglers kontor.

Moss kommune opplyser at det hverken foreligger ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse på eiendommen. Årsak, eldre bebyggelse.

Ingen ifølge opplysninger gitt av Moss kommune. Kårboligen er SEFRAK-registrert

Denne eiendommen er blant annet underlagt odelsloven, jordloven og konsesjonsloven.

Når det er odel på eiendommen, betyr det at odelsberettigede etter loven (i praksis nærmeste slektninger) kan kreve å løse eiendommen på odel innen 6 måneder etter tinglysning av skjøtet. Deretter holdes det odelstakst for å fastsette løsningssummen. Kjøper har risikoen for eventuelle odelsløsning og må akseptere den odelstakst som da fastsettes. Kjøper vil således få eventuell gevinst ved en odelsløsning, likeledes som han/hun må bære eventuelt tap. Alle kjente odelsberettigede har fraskrevet seg sin odel på eiendommen.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.

3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til fylkesmann, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.

Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon[hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo- og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

6 400 000,-

Utført av : Emil A. Anstensrud Takstdato : 07.08.2020 Markedsverdi : 6 400 000,- Formuesverdi : 281 085,-

Oppvarmingskarakter Oransje - Energikarakter G

Kr. 11 909 pr. år

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av privat gårdsvei og øvrig nabosamarbeid.

50 000

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset og kårbolig ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

I Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner og redskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter er utenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene. Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt "Gi bud"-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: "Endå eigedomen er selt "som han er" eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers." Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Opplysninger om innvendige arealstørrelser i salgsoppgaven er hentet fra takst på eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål. Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, harhan plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.