Auberggata 2 1640 Råde

Eiendommen ligger på Rådesletta ca. 2 kilometer syd for Råde sentrum, Karlshus, et levende bygdesentrum med ulik næringsvirksomhet matbutikker, kafeer, barnehager samt barne- og ungdomsskole. Tomb videregående skole ligger 6 km fra eiendommen. For pendlere ligger også Østfolds største og mest benyttede pendlerstasjon for tog etablert på Karlshus med en reisetid på 1 time til Oslo S.

Eiendommens nærhet til skogen gir flotte turmuligheter for både to og firbeinte, selger har også etablert flotte rasteplasser i egen skog. Videre har man kort vei til flotte badeplasser som eksempelvis Salthomen i Saltnes, hvor man kan følge kyststien fra Rygge i nord til Fredrikstad i sør. Råde ligger sentralt plassert mellom de tre største Østfoldbyene og med bil til Fredrikstad sentrum er ca. 15 minutter, til Sarpsborg er ca. 17 minutter, til Moss er det ca. 20 minutter. Turen til Oslo S gjøres på underkant av en time.

Auberg gård ligger fint tilbaketrukket fra Fredrikstadveien med vid utsikt til syd og øst med en total størrelse på 309 dekar. Den dyrkede marken består av 5 fulldyrkede, sammenhengende arealer på totalt 133 dekar. Hele arealet er meget god "traktorjord" med god arrondering og enkel tilkomst. Jorda har i mange år vært tilført rikelig med naturgjødsel og har i snitt avlinger godt over gjennomsnittet i distriktet. Skogen er i all hovedsak samlet i en teig vest for gårdstunet med 113 dekar produktiv skog og en totalt størrelse på omkring 145 dekar. Fra 1991 er det tatt ut marginalt med virke fra skogen og brorparten av stående skog er derfor hogstmoden i h.kl. 4 og 5. Eiendommen gir rettigheter til jakt gjennom et grunneierlag som forvalter elgjakten, og for den jaktinteresserte vil en eiendom som dette være en veldig fin inngangsportal for småviltjakt på egen grunn, og tilgang til storvilt gjennom det nevnte grunneierlaget. Den dyrkede marken er for tiden utleid.

Den sentrale beliggenheten, den gode matjorda, skogen med majoritet av hogstmodent tømmer og den godt vedlikeholdte bygningsmassen er åpenbare kvaliteter med Auberg gård. Bygningsmassen på Auberg skaper et intimt og hyggelig tun, hvor våningshuset er plassert på det høyeste punktet med god oversikt over hele gården. Bygningsmassen på gården er jevnt over blitt godt tatt vare på og utbedret over tid. For å gjøre bruket mer rasjonelt har selger etablert en ny gårdsvei på nedsiden av tunet som gjør at større kjøretøy enkelt kan komme inn og ut av gårdstunet uten å måtte rygge eller snu.

Våningshuset med et boligareal på nesten 200 kvm innehar blant annet to toaletter, to bad, 6 soverom og er et flott utgangspunkt for storfamilien. De fleste våtromsonene er renovert i senere tid og, deler av taket på boligen er blitt lagt om. Innvendige overflater er jevnlig pusset opp og oppholdsrommene fremstår som godt vedlikeholdte. Fra hovedsoverommet i 1. etasje har man direkte adgang til ett av badene, og stuene har  utgang til vestvendt terrasse med utsikt over kulturlandskapet. Kjøkkenet er fint plassert i en karnapp i boligen, og fra vinduene har du god oversikt over hele gårdstunet.

Boligens 1. etasje er på 134 kvm bruttoareal og består av Kjøkken, forstue, spisestue, dagligstue, 2 soverom hvorav ett blir benyttet som kontor, bad/vaskerom, wc og to entreer, en kjøkkeninngang og en hovedinngang. 2. etasje er på 70 kvm. og innehar 4 soverom, bad og wc.

Driftsbygningen var tidligere tilpasset produksjon av slaktegris, men deler av bygningen har senere blitt ominnredet til lagerlokaler kontorer og konferanse/festlokale. Driftsbygningen er opprinnelig fra 1924 men har senere blitt vesentlig påbygget med grisehus, korntørke og gårdsverksted i moderne konstruksjoner av bindingsverk uten stolper. Driftsbygningen fremstår i dag som meget anvendelig både med tanke på husdyrproduksjon, hest og øvrig næring. Flere av oppholdsarealene i bygget er fullisolerte og kjøreportene i byggets søndre del har en lysåpning på 4 meter høyde ifølge eier med god bredde.

I 1980 ble tilbygget i vinkel til låvebygningen oppført med selvbærende takstoler, 15 cm isolasjon i veggene, støpt dekke og 2- lags vinduer. Tilbygget er helt optimalt for dyrehold eller som lager slik det er i dag. Under tilbygget er det gjødselkjeller med svært god takhøyde, støpte gulv, prefab elementer i etasjeskille og utgang til bakkeplan grunnet skrående tomt. Dette rommet har også et stort potensial i alternativ utnyttelse, og kan eksempelvis romme en rekke stallbåser.

I 1990 ble den opprinnelige låvebygningen forlenget med redskapsskjul og gårdsverksted med store kjøreporter i form av en skyveport og en leddport. Gårdsverkstedet er isolert og fungerer fint til sitt formål.

Øvrige bygninger på tunet består av en garasje med tre vippeporter og vedskjul, sommerstue/stabbur, smie og tidligere hønsehus. Garasjen har innlagt strøm og det er etablert et lite grovkjøkken i den ene delen som benyttes i sommermånedene. I tillegg rommer bygget to biloppstillingsplasser og vedskjul. Stabburet er oppført i to etasjer med 5 cm isolasjon i gulv og vegger. Bygget er med på å forme tunet og blir benyttet til kortvarig opphold og overnatting. Smien og hønsehuset har ingen driftsmessig verdi men skaper en estetisk verdi for gårdstunet.

Lavvoen er satt opp på et høydedrag syd for tunet og er et flott og sosialt bygg ment for hyggelig naboskap og festlige anledninger. Bygget kan romme 20 personer med sitteplasser, spisebenker og en stor grue i midten for åpen ild og grillmuligheter. Det er i tillegg etablert en utedo og utvendige sittebenker i tilknytning til lavvoen.

En påstand og oppsummering er at Auberg gård gir mye positiv energi. Selgerne har fokusert på gjestfrihet ved bygging av blant annet den nevnte lavvoen, men de har også etablert gode rasteplasser og vedlikeholdt turstier i egen skog til glede for mange. Investeringen de har gjort i godt naboskap vil forhåpentligvis også komme fremtidig eier av Auberg gård til nytte.

Frem til november 2018 jobbet Banenor med en korridor mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad, korridoren som i dag bli kalt "østre korridor". Denne korridoren vil ramme Auberg gård vesentlig og mulig føre til ekspropriasjon av eiendommen, eller evt. flytting av tunet. I ettertid har det vist seg at denne strekning blir svært kostbar å bygge som følge av ustabile grunnforhold. Banenor har derfor besluttet avsluttet det pågående planarbeidet med denne strekningen midlertidig for å undersøke to nye trasévalg kalt "midtre" og "vestre" korridor. "Midtre" og "Vestre" korridor vil komme vest for Auberg gård og vil ikke påvirke gårdstunet i noen grad, men vil treffe mest sannsynlig treffe eiendommens skogteig. Det nye planprogrammet utarbeidet av Banenor skal politisk behandles både i Råde og Fredrikstad, og det er ennå ikke avgjort hvilke av de tre trasevalgene som skal bygges eller om de skal bygges.

Banenor skriver selv med bakgrunn i anbefalingen fra forstudien ble planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for nytt dobbeltspor mellom Haug i Råde kommune og Seut i Fredrikstad kommune utarbeidet. Det ble fastsatt ved politisk vedtak i Bystyret i Fredrikstad kommune 4. mai 2017 og Kommunestyret i Råde kommune 11. mai 2017.

I etterkant av utarbeidelse av forstudien og fastsettelse av planprogram er det innhentet mer detaljert kunnskap om planområdet gjennom blant annet grunnundersøkelser og analyser. Den nye kunnskapen avdekker større usikkerhet om kostnader, gjennomføring og framdrift enn tidligere antatt. Resultatet er at kostnadsestimatet for det anbefalte alternativet har økt. En stor del av økningen skyldes større behov for geotekniske stabiliserings- og sikringstiltak. Det er tydelig signalisert gjennom jernbanereformen at Bane NORs målsetting også skal være å få «mer jernbane for pengene».

Med bakgrunn i dette besluttet Bane NOR sommeren 2018 å undersøke om det i andre områder vil være mulig å finne traseer med potensiale for bedre byggeforhold, som kan redusere kostnader og usikkerhet. Utfallet av dette ble at Bane NOR avsluttet det pågående planarbeidet for reguleringsplan med konsekvensutredning mellom Haug i Råde kommune og Seut i Fredrikstad kommune og startet opp planarbeid for kommunedelplan for nytt dobbeltspor på strekningen. Bane NOR benytter kommunedelplan for utredning og anbefaling av korridor for nytt dobbeltspor, mens reguleringsplan benyttes for å fastsette trasé for nytt dobbeltspor innenfor en gitt korridor. Ettersom planleggingsarbeidet går fra detaljering av korridoren fra forstudien til utredning av flere korridorer, endres plannivå fra reguleringsplan til kommunedelplan med konsekvensutredning.

Planprogram for kommunedelplan til fastsettelse, utarbeidet februar 2019 er vedlagt salgsoppgaven.

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1950

Gjelder våningshus

Eiendommen består av våningshus, garasje, driftsbygning, stabbur, smie, hønsehus og lavvo.

Våningshus:

Byggeår 1949/50. Grunn, fundamenter og kjeller: Støpt såle, sannsynligvis fundamentert på steinmasser eller jord/leirmasser med grunnmur i lettklinker- og støpt betong. Det er sprekker i deler av grunnmur. Grunn i krypkjeller er tekket med plast for fuktsikring og utvendig drenering er trolig fra byggeår. Det ble indikert fukt i nedre del av dører/vegger og gulv på grunn i kjeller. Noe saltutslag på nedre deler av veggene mot terreng.

Veggkonstruksjon, utvendige fasader og etasjeskille:

Sannsynligvis plank i eldre del og bindingsverk av tre i tilbygg og Isolert etter datidens metoder med luftlag i eldre del og matte i tilbygg. Utvendig panelt med trepanel og pusset grunnmur. Det er behov for utbedring av panel, stedvis råte, oppsprekking og slitt kledning på værutsatte steder. Det er sprekker i puss. Malte dører, vinduer, vindskier og kledning. Det er behov for utvendig vedlikehold av overflatene.

Takkonstruksjon:

Tresperrer type sal, kaldt loft, isolert med møle/matter mot oppholdsrom. Det er begrenset med til luft langs deler av yttervegger til eldre loft, bør utbedres for å sikre mot evt. kondens. Taket er tekket med takstein, sannsynlig på sløyfer, lekter og takpapp på panel undertak. Takrenner, nedløp og beslag i stål. Stigtrinn og snøfangere på tak. Taket på hoveddelen ble lagt om i 2011 med nye renner, nedløp og beslag.

Garasje:

Byggeår 1936. Huset er oppført på støpt grunnmur med støpt (dårlig) innvendig gulv i garasjedel, men med jordgulv i vedskjuldelen. Yttervegger er oppført i vanlig trebindingsverk, uisolert og utvendig kledd med tømmermannspanel. Yttertaket (saltak) er tekket med eldre teglstein. Det er lagt inn elektrisk strøm, men ikke vann.

Driftsbygning:

Byggeår 1924, senere ombygget dels til grisehus (1970 - 1998), dels til korntørkeanlegg og gårdsverksted. Nytt grisehus i en etg. med full kjeller oppført 1980 i vinkel til opprinnelig låvebygning. Redskapsbus med kaldlufts korntørke og gårdsverksted oppført i en etg., uten kjeller men med nedtrapping under korntørkedel i 1990. Bygningen har støpte gulv over hele arealet og yttervegger i trebindingsverk utvendig kledd med tømmermanspanel Foruten korntørkeareal, redskapsskjul og kjeller er hele bygningen isolert. Veggene er innvendig tekket med eternit/internitplater.  Innvendige vegger i gårdsverksted et tekket med rupanel og brannherdige plater. Innvendige overflater i konferanserom har panel i himling, plater på vegger og tregulv. Yttertakene er tekket profilerte stålplater.

Stabbur:

Byggeår 2013. Bygningen er fundamentert på enkelt steinfundament og oppført i plankelaft, utvendig frilagt, men innvendig isolert med 5 cm mineralull på vegger i begge etasjer. Gulv ble av eier ved befaring også opplyst å være isolert med mineralull. Yttertaket (saltak) er pålagt sementstein. Vinduer har 2-lags isolerglass.

Lavvo:

Byggeår 2011. Lavvoen er oppført i trematerialer, uisolert, men med fuktsperrer og med røykåpning i toppen. Innvendig er det det benker rundt yttervegger og i midten er det grue for åpen varme/grillmuligheter. Inngang til lavvoen skjer gjennom et eget inngangsparti uisolert, oppført i trematerialer.

Smie og hønsehus:

Byggeår ukjent. Smien er oppført i trekonstruksjoner på grunnmur med utvendige pyntebjelker for vedlagring og pulttakkonstruksjon. Hønsehuset er oppført i trekonstruksjon dels på pilarer og grunnmur med saltak konstruksjon. Deler av ytterpanelet på hønsehuset er skiftet og det lagt nye profilerte stålplater på taket.

I følge Norske Gardsbruk besto gården Auberg i 1965 av 69 dekar dyrket mark, 70 dekar produktiv skog og 5 dekar annen utmark. Våningshuset er det samme som i dag og ble bygget i 1949, uthus med fjøs og stall ble satt opp i 1924, bryggerhus i 1860, skjul i 1940 og stabbur i 1920. Brutto verdi av gården var satt til kr 150 000,- Av husdyr var det 1 hest på gården, 6 kyr, 4 ungdyr, 7 griser og 70 høns. Eier hadde Traktor og personbil. I 1965 hadde Auberg vært i samme siden 1500 tallet.

Våningshus, 192 kvm P-rom, 273 kvm Bra og 302 kvm Bta.

1.Etasje primærrom: To entreer, kontor, bad/vaskerom, forstue, spisestue, stue, kjøkken, trappegang, trapperom til kjeller, wc, soverom. Sekundærareal: to boder

2.Etasje primærrom: Trapperom, bad, wc, 4 soverom.

Overflater gulv: Fliser, vinyl, laminat og parkett.

Overflater vegger: Tapet, malt strie, malt tapet, malt puss, malt panel og malte plater.

Overflater himling: Malt panel og malte plater.

Garasje, 83 kvm grunnflate.

1. etasje: To biloppstillingsplasser, vedskjul og grovkjøkken.

Driftsbygning, 695 kvm grunnflate.

1. etasje: Fullisolert arbeidsrom og lagerrom, rom for to kaldluftstørker, Fullisolert lagerrom (tidl. grisehus), kaldtlager for maskiner og gårdsverksted.

2. etasje/loftsetasje: Konferanserom/festlokale, bingetørke for korn.

Kjeller: Gjødselkjeller

Stabbur, 12,2 kvm grunnflate.

1. etasje: Oppholdsrom

2. etasje: Oppholdsrom

Lavvo, 23 kvm grunnflate.

1. etasje: Sittebenker, spisebord og grue og inngangsparti.

Smie:

1. etasje: Åpent rom med esse og pipeløp.

Hønsehus:

1. etasje: Rom for lagring.

Areal: 309 274 kvm, Eierform: Eiet tomt

Eiendommen består av 5 fulldyrkede sammenhengende arealer dyrket mark, en hovedskogteig samt en mindre rabb helt øst på eiendommen og tun.

I følge NIBIO skog og landskap er inndelingen som følger:

Dyrka mark: 133,1 daa.

Produktiv skog: 112,6 daa.

Annet markslag: 58,3 daa.

Bebygd: 5,3 daa.

Totalt: 309,3 daa.

Tun/Bebygd areal: 5,3 dekar

Tunet ligger i delvis skrående terreng med sydøstlig himmelretning. Bygningsmassen er fordelt slik at man har et tydelig indre og ytre tun. Det indre gårdstunet gir god oversikt og kontroll over bygningsmassen, mens gjødselhåndtering og grovarbeid ligger på det ytre.

Fulldyrket jord: 133.1 dekar.

Jordbruksarealet ligger i 5 fulldyrkede, sammenhengende arealer, som i praktisk drift kan deles noe opp i skifter. De fulldyrkede arealene ligger ved tunet, riksveien, på Haugan og som et separat jorde noe vest for tunet. Arealene er dels flatlendte, dels litt svakt hellende. Ett jorde ved Haugan er dels litt mer brattlendt. Hele arealet er imidlertid meget god "traktorjord", og jordbruksarealet må samlet sett med bakgrunn i skiftenes størrelse, form, hellingsgrad og beliggenhet i forhold til tunet sies å være litt oppdelt, men likevel å ha en bra arrondering.

Hele arealet, med unntak av jordet vest i skogen, er grøftet systematisk og med god grøftevirkning. Grøftingen er gjennomgående utført på 1950-60 tallet, men ett jorde på Haugan er grøftet på 1990-tallet. Det ble opplyst at all drenering virker tilfredsstillende. Grøfteforholdene legger derfor til rette for generelt gode og stabile dyrkingsforhold. Jordet vest i skogen, som ikke er drenert, ble opplyst i hovedsak å være selvdrenerende. Ellers er arealene ikke utsatt for nevneverdig oversvømmelse eller annen naturskade.

Jordarten består hovedsakelig av moldholdig leirjord med noe varierende stivhetsgrad. Jordet vest i skogen har imidlertid noe lettere jord, i hovedsak sandholdig, dog med litt innslag av myrjord. Jordbruksarealet egner seg meget bra for dyrking av gras- og kornvekster, også bra til høsthvete. Avlingsnivået på eiendommen blir generelt angitt til å være godt og over gjennomsnittet for distriktet. Jordbruksarealet har gjennom lang tid vært tilført rikelige mengder med naturgjødsel.

Det er ikke registrert floghavre på eiendommen, men eier tar ikke ansvar for at ugraset likevel kan finnes på eiendommen.

Jordbruksarealet ligger åpent og fint uten særlige kantvirkninger og synes ved befaringen å være i god skikk. Arealene gir i hovedsak årsikre avlinger da jorda er vanlig tidlig for distriktet, med gode og stabile råmeforhold.

Skog: 112,6 dekar produktivt, ca. 145 dekar totalt.

Skogarealet ligger fordelt på en hovedteig vest for tunet, samt en liten teig på et par dekar ved Haugan. Skogen består generelt av forholdsvis greit terreng. Adkomsten til skogen er lett, men over annen eiendom på hovedarealet. På Haugan ligger den lille skogteigen ved siden av jordbruksarealet helt mot øst. I selve skogen er det i hovedsak stort sett traktorveier og enkle drifteveier, men i det senere er det anlagt en større anleggsvei sammen med naboeiendom. Terrengforhold og lengde på adkomst gir stort sett lette driftsforhold.

Det foreligger skogbruksplan fra 1992 gjeldende for perioden 1992 - 2002.

Skogbruksplanen oppgir et totalt skogareal (utenom Haugan) på 108 dekar, hvorav 77 dekar er vurdert som produktivt areal i bruk. Det produktive arealet har slik arealfordeling:

Høy bonitet: 19 dekar - 24 %

Middels bonitet: 48 dekar - 60 %

Lav bonitet: 13 dekar - 16 %

Hugstklassefordelingen ved planopptak var arealmessig slik:

H.kl. I: 0 %

H.kl. II 6 %

H.kl. III: 6 %

H.kl. IV: 51 %

H.kl. V: 36 %

Stående kubikkmasse var 1.799 kbm. fordelt på 87 % gran, 11 % furu og 2 % løvtrevirke. 43 % av den stående massen var i hugstklasse V.

Årlig bruttotilvekst er opplyst til 52 kbm. Årlig brutto balansekvantum er beregnet til 45 kbm.

Av aktuelle opplysninger fra eiendommens Skogfond fremgår at det verken er registrert avvirkning eller skogskjøtselsaktiviteter gjennom Skogfondet siden 1991. Aktuell saldo på skogfondskontoen er kr. 896,-.

Ved 1. befaring ble opplyst at skogen etter opptaket av skogbruksplanen er avvirket til egne bygningsmaterialer for oppføring av korntørkeanlegg. Likeledes er det tatt ut vedvirke. Ved siste befaring ble opplyst at det senere generelt er tatt ut vedvirke for eget behov og litt småsalg. Uttaket anses over år å være langt mindre enn foreslått i ovennevnte skogbruksplan

Det antas derfor at skogen i dag inneholder langt mer stående masse enn nevnt i planen. Videre antas at hugstklassefordelingen derfor inneholder en enda større andel skog i eldre årsklasser.

Den produktive skogen har 60 % av marka fordelt på middels bonitet, resten med overvekt av høy bonitet. Dette er en vanlig bra skog med hovedvekt på eldre produksjonsskog og avvirkningsmoden skog. Det fører til at det kan avvirkes jevnt i henhold til planen og likevel holdes skogens tilvekst oppe. I tillegg bør det likevel vurderes en noe forsert hugst på de beste boniteter for å unngå antatt økende råteangrep her.

Det vil etter hvert ble et økende behov for ungskogpleie og tynning.

Hugst og utdrift kan skje helårlig, men stedvis helst på frossen mark da marka er noe bæresvak og utdrift må gå over annen eiendom.

Den fremtidige avvirkning vil i hovedsak bestå av virke fra slutthugst. I tillegg kommer noe vedvirke.

Eiendommen har vannforsyning fra offentlig vannverk. Avløp fra hovedbygning går til vanlig septikanlegg med avløp gjennom sandfilter til recipient (grøft i jorde). Anlegget blir tømt en gang årlig.

Råde kommune har besluttet å legge nytt vann og pumpeledning for avløp langs riksvei 110 i løpet av 2019. Eiendommer som ligger mindre enn 500 meter fra den nye ledningen skal koble seg på. I følge Råde kommune vil tilknytningsavgiftene for huseiere være følgende: 55 kr per Bra. (Bruksareal bolig) for tilkobling vann og 75 kr per Bra. for tilkobling avløp. Huseier må også selv bekoste vann og avløpsløsning med pumpestasjon fra egen bolig til hovedledning. For ytterligere spørsmål vedrørende ny vann og avløpsløsning kontakt Råde kommune på tlf: 404 01 781

Veien fra Fredrikstadveien er privat og hver eiendom vedlikeholder sin del av veien. Det foreligger en muntlig avtale mellom naboene om at man deler på direkte kostander i tilknytning til vedlikehold av gårdsveiene.

Ingen av bygningene på gården er registrert i Sefrak registeret, men det er registrert et kulturminne i forbindelse med utgraving av kjellerne på våningshuset.

På nabotomten til Auberg gård nordøst på eiendommen langs dagens toglinje er det registrert forurenset grunn. Eiendommen som er merket av Miljødirektoratet har Gnr. 62 Bnr. 16 og Gnr. 103 Bnr. 2  i Råde kommune. Arealet har tidligere vært benyttet til impregnering av jernbanesviller i regi av NSB. BANE NOR SF har tinglyst en heftelse i form av avtale om klausulering av areal også på tilstøtende eiendomsparsell tilhørende Auberg gård. Området er definert som "Akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk." Fullstendig rapport fra Miljødirektoratet ligger vedlagt i salgsoppgaven.  

2006/139460-2/200  Erklæring/avtale  

17.02.2006  Rettighetshaver: BANE NOR SF  

Org.nr: 917082308

Avtale om klausulering av areal

På denne eiendom befinner deg seg forurensede masser. SFT har 27.04.2004 vedtatt at bygge- og gravearbeider på eiendommen ikke kan finne sted uten at forurensningsmyndighetene er varslet og eventuelt har gitt sin tillatelse til slike arbeider.

Kan ikke slettes uten samtykke fra forurensningsmyndigheten

Med flere bestemmelser

Gjelder denne registerenheten med flere

Eiendommen er uregulert og følger av Råde kommunes kommuneplan 2011 - 2022.

Bane NOR har igangsatt planarbeid for dobbeltspor på Intercity-strekningen Haug i Råde til Halden. Prosjektet er forankret i Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2029 og Konseptvalgutredning for IC-strekningen Oslo-Halden (KVU IC) .

Det er utarbeidet forslag til tre ulike korridorer til grunnlag for valg av jernbanetrasé. En av de tre korridorene passerer Auberg gård på nært hold

Denne eiendommen er blant annet underlagt odelsloven, jordloven og konsesjonsloven. Det foreligger ikke odel på eiendommen. Det er kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer blant annet at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Utfyllende informasjon om odelsloven, jordloven og konsesjonsrisikoen står beskrevet i salgsoppgaven.

Det foreligger ferdigattest på våningshuset datert 2. august 1977.

7 400 000,-

Utført av : Emil A Anstensrud Takstdato : 08.02.2019 Markedsverdi : 7 400 000,-

Kr. 8 223 pr. år

Råde kommune har satt bort renovasjon til Movar IKS. I tillegg til kommunale avgifter betaler derfor eiendommen årlig ca. 2260 kr i renovasjon. Septiktanken tømmes også en gang årlig av Movar IKS og kostnaden for dette er ca. 2200 kr. Slamtømmingprisen er satt for et volum på mellom 1 og 4 kbm.

Kjøper forplikter seg til å følge retningslinjene for samarbeid for vedlikehold av gårdsvei.

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted. 10 % av kjøpesummen forfaller ved kontrakts underskrift, dette beløpet må være fri egenkapital.

Oppgitte arealer er hentet fra kommunens matrikkelrapport, NIBIO skog og landskap og i enkelte tilfeller fra takstmann. Landbrukseiendommer har som hovedregel ikke foretatt oppmålingsforretning på eiendommens grenser og endelig størrelse på teigen derfor sjeldent fastslås med 100% sikkerhet. Enhver kjøper må derfor være forberedt på at oppmålt og eksakt areal kan avvike fra oppgitt areal i større eller mindre grad.

I Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner og redskaper, samt antikviteter/gamle bruksgjenstander som medfølger gårdsbruket. Dette skal ikke belastes med dokumentavgift og må derfor reguleres i en egen kontrakt. Se derfor salgsoppgaven for utfyllende informasjon om løsøre, maskiner og redskaper, samt antikviteter og gamle bruksgjenstander.

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer. Løsøre, maskiner, redskaper, samt antikviteter som ikke følger handelen vil bli fjernet før overtakelse.

Det foreligger en avtale mellom selger og naboeiendommen Stenebakken 17 gbnr: 102/11 om salg av en tomteparsell i skråning ut mot jorde. Området er udyrkbart og utgjør ca. 1400 kvm. Prosessen med fradeling er igangsatt og denne delen av eiendommen, ca. 1,4 dekar, inngår ikke kjøpet av Auberg gård. Ny kjøper forplikter seg til å signere på alle nødvendige papirer i sakens anledning dersom fradelingen av parsellen ikke har funnet sted før evt. overtakelse av Auberg gård. En kartskisse er vedlagt i salgsoppgaven.

Det er ikke innhentet særskilte opplysninger om evt. pålegg fra e-verk eller brann/feievesen.

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt "Gi bud"-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at

budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: "Endå eigedomen er selt "som han er" eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers." Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Opplysninger om innvendige arealstørrelser i salgsoppgaven er hentet fra takst på eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.

Eiendomsmegleren er underlagt Lov om hvitvasking. Dette innebærer at eiendomsmegleren har plikt til å melde fra til Økokrim om eventuelle mistenkelige transaksjoner.