Lunder gård

Kort om eiendommen

Lunder gård er et klassisk og vakkert gårdsbruk i Nordre Follo, kun 3,4 km fra Ski sentrum. Eiendommen består av 298,5 dekar fulldyrket jord, 150 dekar produktiv skog og 31 dekar naturreservat med ca. 700 meter strandlinje til Nærevann. Det pent opparbeidede gårdstunet omkranses av store, sammenhengende jorder. Bygningsmassen består av et stort våningshus (376 m² BRA) fra 1700-tallet, en funksjonell drengestue (110 m² BRA) utmerket til utleie, en stor driftsbygning (622 m²) velegnet som maskin- og redskapslager, samt et tradisjonelt stabbur fra 1700-tallet. Bygningene har eldre teknisk standard med moderniseringsbehov.

Inneholder

Våningshus (totalt BRA-i: 376 m²):
1. etasje (195 m²): Vindfang, hall m/trapp, stue, stue 2, stue 3, spisestue, kjøkken, gang, vaskerom, toalettrom, bod, bod 2
2. etasje (166 m²): Loftstue, gang m/trapp, gang2, soverom, soverom 2, soverom 3, soverom 4, soverom 5, soverom 6, garderobe, bad, toalettrom
Kjeller (15 m²): Lagerrom
Loft: Stort råloft – ikke målbart. 180 cm under hanabjelker. Stubbloftsleire på gulv/ mellom bjelkelag. Lagerareal.

Drengestue (totalt BRA: 110 m²):
1. etasje (BRA-i: 79 m²): Vindfang, bad, toalettrom, stue, kjøkken, soverom, soverom 2, soverom 3.
1. etasje (BRA-e: 31 m²): Lagerrom, utedo.

Låve (totalt BTA: 1129 m²):
1. etasje (622 m²): Fjøsdel, lager m/redskapsrom, eldre kaldluft korntørkeanlegg med plansilo.
2. etasje (307 m²): Lagerareal
Kjeller (200 m²): Gjødsel-/møkkakjeller

Stabbur (totalt BTA: 103 m²):
1. etasje (48 m²): Lagerrom
2. etasje (55 m²): lagerrom

Beliggenhet

Lunder gård ligger flott til i et av de sentrale jordbruksområdene i Nordre Follo. Gårdsbruket består av 298,5 dekar fulldyrket jord, 150 dekar produktiv skog, 31 dekar skog i naturreservat med ca. 700 meter strandlinje til Nærevann i øst, samt noe vei, myr og annet areal.

Lunder gård er en gård med lang historie og bosetting. Navnet Lunder er av gammelnorsk opprinnelse og betyr ved lunden . Gårdens navn stammer fra en hellig lund ved Nærevann, som ble brukt ved religiøse seremonier. Rundt år 700 ble Lunder skilt ut fra Ski gård, og i gårdsområdene rundt er det gjort en rekke oldtidsfunn som vitner om bosettingen i området. I middelalderen tilhørte gården Maria-kirken i Oslo, og den kom i kongens eie etter reformasjonen. I 1726 ble gården privat eie da den ble solgt på auksjon. I 1729 ble gården delt og solgt, og de to brukene hadde flere eiere i årene etter. I 1867 ble Lunder gård igjen samlet, slik den er i dag. Lunder har vært en del av det tradisjonelle jordbrukslandskapet rundt Nærevann, der gårdstun og kulturlandskap fortsatt bærer preg av tidligere tiders drift og bosetting.

I senter av eiendommen ligger gårdstunet med en åpen, klassisk og meget fin utforming, godt arrondert med de store sammenhengende jordbruksskiftene på alle kanter. Tunet er pent opparbeidet og består av våningshus, drengestue, stabbur og låve. Infrastrukturen på tunet er oppgradert de senere år, hvor tidligere luftspenn er fjernet og strømkablene er lagt i bakken med et nytt fordelingsskap plassert på gårdsplassen øst på tunet. Adkomsten fra Siggerudveien er enkel og oversiktlig via en privat gårdsvei. Eiendommen ligger strategisk plassert kun 3,4 km fra Ski sentrum, med skolekrets, barnehager, videregående skoler og Ski stasjon i umiddelbar nærhet, mens Oslo sentrum nås på ca. 27 minutter med bil.

Våningshuset på gården er en stor og tradisjonell hovedbygning med en markant og symmetrisk fasade, sentralt plassert på tunet. Bygningen er oppført i tømmerkonstruksjon på slutten av 1700-tallet og senere utvidet med et tilbygg i bindingsverk fra 1991, og taket på tilbygget ble lagt om i 2025. Huset er registrert i SEFRAK-registeret og har et samlet bruksareal (BRA) på 376 m² over to fulle boligetasjer og en mindre kjeller. Innvendig har boligen en romslig planløsning med en stor hall, fire stuer og seks soverom, hvor overflatene preges av klassiske tregulv, panel og eldre dører. Teknisk sett har boligen en gjennomgående eldre standard med behov for modernisering og vedlikehold, herunder oppgradering av våtrommene, ytterkledning og utbedring av skjevheter i etasjeskillere. Avløpet er tilknyttet et privat minirenseanlegg fra 2013 med fast serviceavtale.

Gårdens drengestue inngår som en karakterfull sekundær- og utleiebolig over én hovedetasje med en langstrakt bygningskropp og et bruksareal på ca. 110 m². Bygningen har høy alder, er registrert i SEFRAK-registeret og er fundamentert på en eldre grunnmur av naturstein og granitt. Utvendig er den kledd med stående trepanel i tradisjonell rødfarge, og mot vest ble det bygget en ny terrasse i impregnert tre i 2026. Det elektriske anlegget ble fullstendig oppgradert og kontrollert i 2026 med nye automatsikringer og overspenningsvern. Innvendig holder boligen en enkel og tradisjonell standard med oppgradert bad fra 2026. Boligen fremstår som en bra utleiebolig.

Driftsbygningene på Lunder består av en stor, tradisjonell landbruksbygning på totalt 622 m², oppført med en eldre låvedel fra rundt 1920 og en senere tilbygd fjøsdel fra 1937. Låvedelen er en uisolert reisverkskonstruksjon med tre doble slagporter som gir god funksjonalitet for maskinoppstilling og redskapslager, samt et eldre kaldluft korntørkeanlegg. Fjøsdelen har utvendige teglfasader og inneholder et eldre båsfjøs samt en underliggende møkkakjeller. Betongdekket mellom fjøset og møkkakjelleren har synlige skader med frilagt armering, og bæreevnen bør avklares før eventuell økt belastning. Stabburet, som ligger frittliggende på nordre del av tunet, er oppført på 1700-tallet i laftet tømmer og senere utvidet med et bindingsverkstilbygg mot øst. Taket ble lagt om i 2010 2012, og bygningen er i tilfredsstillende stand ut fra alder og konstruksjonstype, godt egnet til tidsmessig lager og oppbevaring.

Velkommen på visning.

Adkomst

Adkomsten til Siggerudveien 119 er enkel og oversiktlig. Du kjører østover ut av Ski sentrum og følger Siggerudveien (fylkesvei 154) i retning Siggerud. Eiendommen ligger da på høyre hånd like før du kommer til Midsjøvannet. Følg gårdsveien ca 500 meter frem til tunet.

Betalingsbetingelser

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Overtagelse, tilleggsinfo.

Overtakelse etter nærmere avtale med selger. Det oppfordres til å nevne ønsket overtagelse i evt. bud.

Bebyggelse

Våningshus (antatt byggeår 1780):
Lunder gård har en stor og markant hovedbygning over to fulle boligetasjer og en mindre kjeller, med et samlet bruksareal på 376 m² fordelt på 195 m² i første etasje, 166 m² i andre etasje og 15 m² i kjelleren. Den eldre hoveddelen er oppført i en tradisjonell tømmerkonstruksjon med antatt byggealder på slutten av 1700-tallet, mens et nyere tilbygg fra 1991 er oppført i bindingsverk. Utvendig har huset en symmetrisk hovedfasade med stående, malt trekledning. Taket er konstruert som et saltak med sperrekonstruksjon, rupanel og kaldt loft, tekket med teglstein. Fundamenteringen og grunnmuren er sammensatt på grunn av ulik byggealder. Innvendige overflater består av tradisjonelle tregulv, panel, malte flater, tapet og himlingsplater som gir en klassisk gårdsboligkarakter.
Planløsningen er romslig; første etasje rommer vindfang, hall med trapp, fire stuer, kjøkken, gang, vaskerom, toalettrom og to boder, mens andre etasje inneholder en loftstue, to ganger, seks soverom, garderobe, bad og toalettrom. Både kjøkkeninnredningen med profilerte fronter og badet i andre etasje (utstyrt med vinylbelegg, malt strie, badekar og dusjkabinett) er av eldre dato og modne for modernisering.

Drengestua (antatt byggeår 1780):
Drengestua er en eldre bolig med en langstrakt bygningskropp og et samlet bruksareal på cirka 110 m². Eksakt byggeår er ukjent, men bygningens utforming og konstruksjoner vitner om høy alder og utvidelser over tid. Fundamenteringen består i hovedsak av en eldre grunnmur av naturstein og granitt, som stedvis er supplert eller endret med nyere konstruksjoner. Ytterveggene i tre er utvendig kledd med stående, malt trepanel i tradisjonell rødfarge. Hoveddelen har saltak tekket med eldre tegltakstein. Det er montert takrenner og nedløp på deler av bygningen, og mot vest ble det i 2026 oppført en ny terrasse i impregnert tre. Vinduene er i hovedsak eldre, koblede trevinduer med tradisjonell sprosseinndeling. Innvendig holder boligen en enkel og tradisjonell standard der eldre bygningsdeler er kombinert med enkelte nyere oppgraderinger, og overflatene består for det meste av trepanel samt malte og platelagte flater. Planløsningen rommer blant annet et kjøkken med eldre IKEA-kjøkken, samt oppgradert bad fra 2026. Samlet sett fremstår drengestua som en funksjonell bygning til dagens bruk som utleie- og sekundærbolig.

Stabbur (byggeår 1842):
Stabburet ligger på den nordre delen av tunet, mellom drengestua og låven. Konstruksjonen består av to ulike byggetrinn som utvendig er ensartet kledd med stående, rødmalt trepanel, hvitmalte hjørnebord og dørinnramminger. Den vestre og eldste delen er oppført i laftet tømmer og antas å stamme fra 1700-tallet. Den østre delen er et senere tilbygg i bindingsverk med innvendig bordkledning. Bygningen er fundamentert på tradisjonelt vis med trepilarer og stabber over naturstein og steinblokker. Innvendig er hovedetasjen delt i to separate rom med hver sin inngang fra langsiden mot tunet, og foran dørene er det etablert en nyere tretrapp og platting. De kraftige laftestokkene i den eldste delen er synlige innvendig. Etasjeskillet er oppbygd av kraftige trebjelker med bordgulv. Loftet, som benyttes til lagring, har en åpen takkonstruksjon med synlige sperrer, åser og bordtak, og bærer preg av flere byggefaser der grovt, håndverksmessig bearbeidet treverk er blandet med nyere reparasjoner. Bygningen har saltak som ble lagt om i perioden 2010 2012, tekket med eldre takstein. Vinduer i øvre del og gavl er av eldre, enkel utførelse. Stabburet er i tilfredsstillende stand ut fra alder og konstruksjonstype, og benyttes i dag funksjonelt til lager og oppbevaring av redskap og utstyr.

Låve (byggeår 1920):
Låven på Lunder gård er en større, tradisjonell landbruksbygning med en samlet utvendig grunnflate på cirka 622 m². Bygningen er oppført i flere byggetrinn og består av en eldre låvedel i trekonstruksjon fra rundt 1920 og en senere tilbygd fjøsdel fra 1937 på cirka 300 m². Låvedelen er oppført som en uisolert reisverks- og stolpekonstruksjon med kraftige stolper, dragere og takstoler. Utvendig er den kledd dels med stående malt tømmermannspanel og dels med metallplater, hvor treverket viser naturlig værslitasje. Taket over låvedelen er et saltak tekket med metallplater som ble renovert omkring 1998, gradrenner ble utbedret og nye takrenner inn mot tunet ble montert i 2021. Innvendig har låvedelen uisolerte driftsarealer med gulv av eldre treverk og dels støpte flater. Tregulvene har naturlig slitasje, ujevnheter og lokale svakheter som krever aktsomhet ved belastning. Låven er utstyrt med tre doble slagporter med god høyde som tillater innkjøring av store landbruksmaskiner, samt et eldre kaldluft korntørkeanlegg med plansiloer som ikke har vært i ordinær bruk på lang tid. Bygningen har også betydelige tilgjengelige arealer i høyden, men disse mangler permanent adkomst. Fjøsdelen fra 1937 er oppført med en nedre del i mur- og betongkonstruksjon med utvendige teglfasader, mens overbygget er videreført i treverk. Den inneholder et eldre båsfjøs, melkerom og fôrlager der eldre stålsøyler og husdyrinnredning preges av overflaterust og slitasje. Romløsningene oppfyller ikke dagens krav til husdyrproduksjon. Under fjøsdelen er det etablert en gjødsel- og møkkakjeller med et støpt betongdekke som etasjeskille mot fjøset. Taket over fjøsdelen er tekket med metallplater fra 1970-tallet. Samlet sett har bygningen i dag en funksjonell bruksverdi som uisolert lager, maskinoppstilling og redskapsbod.

Byggemåte

Se vedlagte tilstandsrapporter fra Kenneth Solli Gressløs, datert 17.08.2026, der byggemåte er nærmere beskrevet, og også gitte tilstandsgrader fremkommer.

Tilstandsgrader gis ut fra følgende kriterier:
-Tilstandsgrad 0: Ingen avvik.
-Tilstandsgrad 1: Mindre avvik
-Tilstandsgrad 2: Vesentlige avvik og mindre avvik som etter NS gir Tilstandsgrad 2.
-Tilstandsgrad 3: Store eller alvorlige avvik.
-TG IU: Ikke undersøkt/ikke tilgjengelig for undersøkelse.

VÅNINGSHUS TG 3:

UTVENDIG
Vinduer
Det er påvist råte på vinduer.
Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke.
Sidebord, panel og/eller vindusomramming står i kontakt med under- og overbeslag. Dette fører til at treverket trekker opp fuktighet ved nedbør og
vannavrenning.

Balkongdører
Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm.
Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket.
Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke.
Det er registrert sprukket glass i balkongdør, 1. etasje.

Terrasser og plattinger på terreng
Det er påvist fukt-/råteskader i terrassegulvet.

INNVENDIG
Etasjeskiller 1. etasje
Det er påvist store nedbøyninger eller skjevheter som kan skyldes svikt i konstruksjonen.

Etasjeskiller 2. etasje
Det er påvist store nedbøyninger eller skjevheter som kan skyldes svikt i konstruksjonen.

Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje)
Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller.
Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur.

VÅTROM
2. ETASJE > BAD
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.

1. ETASJE > VASKEROM
Generell
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.

TOMTEFORHOLD
Fuktsikring og drenering
Det er påvist skade eller funksjonssvikt på fuktsikringssystemet.

VÅNINGSHUS TG 2:

UTVENDIG
Nedløp, beslag og skorsteiner over tak
Ukjent alder på takrenner og nedløp og derfor ukjent forventet gjenværende levetid.
Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot
forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere

Takkonstruksjon/Loft
Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen.
Det er registrert skjevheter i konstruksjonen.

Yttervegger/Veggkonstruksjon
Det er påvist spredte råteskader i den stående bordkledningen.
Det er påvist punktvise utglidning og skjevheter på yttervegg.
Det er liten eller ingen lufting av kledning.
Ytterveggers oppbygning er ukjent. Skjulte feil og skader på konstruksjon kan ikke utelukkes.

Ytterdører
Døren til hovedinngang har elde og bruksslitasje.

INNVENDIG
Overflater – gulv
Overflater er av ulik tid, og fremstår således med forskjeller av slitasjegrad, utførelse og behov for vedlikehold.

Overflater – vegger og himlinger
Overflater er av ulik tid, og fremstår således med forskjeller av slitasjegrad, utførelse og behov for vedlikehold.

Krypkjeller
Store deler av krypkjeller er ikke tilgjengelig for inspeksjon på befaring. Uteluftsventilerte krypkjellere anses å være en risikokonstruksjon.

Innvendige trapper
Trappen har elde og bruksslitasje.
Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når
man går opp eller ned mangler.

Innvendige trapper – kjeller
Trappen fremstår som provisorisk.
Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper.
Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når
man går opp eller ned mangler.

Innvendige dører
Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører.
Det er påvist elde og bruksslitasje på innvendige dører.

Skadedyr og fuktkrevende insekter
Eier opplyser at det er/har vært registrert skadedyr.

KJØKKEN
Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, med normal bruksslitasje.

Avtrekk
Ventilatoren er av eldre årgang og resterende brukstid er ukjent.

1. ETASJE > TOALETTROM
Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav

2. ETASJE > TOALETTROM
Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav.

TEKNISKE INSTALLASJONER
Innvendige vannledninger
Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.
Det er registrert irr (grønnfarget korrosjon) på deler av kobberrør, noe som tyder på fuktpåvirkning eller mulig mikrolekkasje.

Innvendige avløpsrør
Plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.

Ventilasjon
Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen.

Varmepumpe
Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om
serviceintervall.

Varmtvannsbereder/tank
Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift.
Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank.

TOMTEFORHOLD
Grunnmur og fundamenter
Det er påvist skjevheter i muren på hoveddel.

Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering
Vannledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon.

DRENGESTUE TG IU:
Bad
Tilliggende konstruksjoner våtrom
Det er ikke foretatt hulltaging da dusjhjørne ligger mot yttervegg og tømmervegg. Det dusjes direkte på vegger og gulv. Direkte vannbelastning på vegger
og gulv kan på generelt grunnlag gi økt risiko for fukt i bakenforliggende/tilstøtende konstruksjoner-

DRENGESTUE TG 3:

UTVENDIG
Yttervegger/Veggkonstruksjon
Det er påvist betydelige råteskader i den stående bordkledningen.
Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur.
Det er registrert at kledning er nærme terreng på deler av boligen.
Ytterveggers oppbygning er ukjent. Skjulte feil og skader på konstruksjon kan ikke utelukkes.

DRENGESTUE TG 2:

UTVENDIG
Taktekking
Det er påvist mose på teglstein.
Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år.

Takkonstruksjon/Loft
Det er registrert skjevheter i konstruksjonen.

Vinduer
Det er påvist noen glassruter som er sprukne i utvendig bod.
Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket.

Balkongdør
Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer.
Det er påvist at dør er vanskelig å åpne og lukke.

INNVENDIG
Overflater – gulv
Overflater er av ulik tid, og fremstår således med forskjeller av slitasjegrad, utførelse og behov for vedlikehold.

Overflater – vegger og himlinger
Overflater har noe forskjeller av slitasjegrad og behov for vedlikehold.

Etasjeskiller/gulv motgrunn
Det er registrert merkbare skjevheter.

Skadedyr og fuktkrevende insekter
Eier opplyser at det er/har vært registrert skadedyr.

Avtrekk/ventilasjon
Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav.

TEKNISKE INSTALLASJONER
Innvendige vannledninger
Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.
Det er registrert irr (grønnfarget korrosjon) på deler av kobberrør, noe som tyder på fuktpåvirkning eller mulig mikrolekkasje.

Innvendige avløpsrør
Plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.

Ventilasjon
Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen.

TOMTEFORHOLD
Grunnmur og fundamenter
Det er påvist mindre skjevheter i muren.

Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering
Vannledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon.

Kommunale avgifter

Feiing 710,00 kr
Renovasjon 3 820,04 kr
Slam 4 881,00 kr
Vann 4 214,82 kr

Tomten

Lunder er en meget attraktiv landbrukseiendom med fin beliggenhet kun 3 km fra Ski sentrum i Nordre Follo kommune. Gården har et totalareal på ca. 498 dekar. Eiendommen har 298,5 dekar jordbruksareal, som i dag er leid bort til kornproduksjon. Det produktive skogarealet utgjør ca. 150 dekar.

Tun:
Tunet på Lunder har store opparbeidede grøntområder og store, flotte trær i et åpent landskap med gårdens dyrka mark rundt. Dette danner en klassisk og fin ramme for bygningsmassen som består av stort våningshus, drengestue, stabbur og låve med eldre fjøsdel.

Jord:
Lunder gård har 298,5 dekar fulldyrket jord, noe som utgjør om lag 60 % av eiendommens samlede areal. Det er ikke registrert overflatedyrket jord eller innmarksbeite på eiendommen. Jordbruksarealet ligger i et sentralt jordbruksområde i Follo og har en god arrondering der skiftene ligger samlet i større, sammenhengende områder rundt gårdstunet. Det forekommer kun enkelte mindre avbrudd i form av åkerholmer og skogholt, og rasjonell maskinell drift er ytterligere forenklet ved at tidligere luftspenn med stolper over den dyrkede marka nylig er fjernet og lagt i bakken.

Jordarten består i hovedsak av moldholdig silt med innslag av morenejord, og jorda benyttes i dag til korn- og grasproduksjon med et vekstskifte som blant annet inkluderer åkerbønner. Størstedelen av arealet er klassifisert som «gode jordressurser» med tilfredsstillende produksjonsevne, mens mindre partier har status som «svært gode jordressurser» med høyt avlingspotensial og stor fleksibilitet i vekstvalg. Rundt åkerholmene og mot vannet i øst finnes det områder med «middels gode jordressurser», og tre mindre arealer i ytterkant mot Nærevann i nord og sør er klassifisert som «mindre gode jordressurser». På disse randsonene er det utfordringer med fuktighet, og nåværende driver dyrker derfor gras her. Kombinasjonen av jordart, klima og terreng gir generelt gode forutsetninger for planteproduksjon, og under tilfredsstillende driftsforhold ligger kornavlingene normalt godt over distriktssnittet.

Når det gjelder teknisk infrastruktur, har eiendommen tilgang til jordbruksvanning, men denne rettigheten benyttes ikke i dagens drift. Videre viser kartgrunnlag fra NIBIO at deler av arealet har lav til middels risiko for erosjon og avrenning, noe som krever tilpasning ved jordarbeiding. Jorda ble i hovedsak systematisk grøftet på 1960- og 1970-tallet. Dreneringsforholdene er stort sett tilfredsstillende, og det har blitt gjort løpende oppgraderinger, blant annet i 2024 2025 da de store grøftene i sør ble åpnet, rensket og utstyrt med nye kummer. Det må likevel påregnes løpende vedlikehold og stedvis fornyelse over tid; blant annet har skiftet nord-vest for kårboligen et konkret behov for ny drenering.

Jordbruksarealet er i sin helhet bortleid. Den tidligere skriftlige leieavtalen opphørte i mars 2026, og arealet disponeres for driftsåret 2026 gjennom en midlertidig avtale. Samlet sett fremstår arealet som god jordbruksjord med gode biologiske forutsetninger, stabil avkastning og en god bruks- og utleieverdi.

Skog:
Lunder gård har 150 dekar produktiv skog, 3 dekar vei og 31 dekar skog i naturreservat, i tillegg til noe myr og annet restareal. Eiendommen har et godt produksjonsgrunnlag. Hele 53 % av det produktive arealet ligger på de beste bonitetene (17 20), og ytterligere 17 % ligger på bonitet 14. Skogen har en variert treslagsfordeling der furu er største treslag, etterfulgt av gran og lauvskog. Grana og lauvskogen dominerer på de beste bonitetene, mens furua i større grad vokser på de svakere områdene. Aldersstrukturen viser en tydelig todeling mellom eldre skog og nye foryngelsesarealer. Over halvparten av arealet (56 %) er eldre skog i hogstklasse IV og V, mens en tredjedel (33 %) ligger i hogstklasse I. Det er gjennomført gjenplanting etter hogsten i 2021/2022, noe som betyr at mesteparten av foryngelsesarealet i realiteten nå har utviklet seg til ungskog (hogstklasse II), selv om dette ikke er formelt oppdatert i skogbruksplanen ennå. Det samlede stående volumet i skogen er cirka 2 073 kubikkmeter.

Det foreligger skogbruksplan, med takstår 2021, for planperioden 2023-2033.

Hovedtall fra skogbruksplanen:
– Produktivt skogsareal: 150 daa.
– Vei areal: 3 daa.
– Naturreservat: 31 daa.
– Stående volum totalt: 2 073 m³.
– Volum fordelt på følgende hogstklasser:
hogstklasse I og II: ca. 23 m³
hogstklasse III: ca. 243 m³
hogstklasse IV: ca. 719 m³
hogstklasse V: ca. 1 087 m³
– Gran (%-andel av kubikkmasse): 31%
– Furu (%-andel av kubikkmasse): 46%
– Lauv (%-andel av kubikkmasse): 23%
– Prod. evne, forutsatt full tetthet og normal hogstklassefordeling: 75 m³/år.
– Total tilvekst: 46 m³/år.

Når det gjelder miljø og restriksjoner, er det ikke registrert nøkkelbiotoper på det produktive arealet. De 31 dekarene med naturreservat er underlagt egne vernebestemmelser som kun tillater forsiktig uttak av ved, men arealet bidrar positivt til landskapet. I tillegg ligger Teig 2 nord-vest for tunet i tilknytning til markagrensa til Oslo. På grunn av restriksjoner i Marka og nylig hogst i nabolaget, er det begrensninger på uttak her de nærmeste årene. Samlet sett preges skogen av gode vekstforhold, et flatt og lett terreng med kort transportavstand, og en stor andel eldre skog. For den videre utviklingen vil det være viktig med god oppfølging av skogkulturen på de nylig foryngede områdene. Det er satt av godt med penger til dette arbeidet på skogfondskontoen som følger eiendommen.

Innestående på skogfondskonto: Kr 262 925,-

Skogen er forsikret gjennom Skogbrand forsikring.

Jakt:
Eiendommen er medlem i Ski viltstellforening som regulerer småvilt-, fugle- og elgjakt. Privat rådyrvald med flere naboer. Ingen leieinntekter på jakt i dag da eier selv benytter disse ressursene.

Energibruk/kostnader

Det er inngått avtale om Norgespris på strøm. Norgespris er knyttet til målepunktet og kjøper overtar avtalen.
Selger har ikke oppgitt strømforbruk

Radonmåling

Radonkart viser eiendommen i et område klassifisert med moderat til lav aktsomhetsgrad. Det er ikke foretatt radonmåling.

Offentlig kommunikasjon

Det er asfaltert gang- og sykkelvei fra Ski sentrum til avkjøring gårdsvei.

Buss:
Bussholdeplass «Midtsjø» rett ved avkjøring gårdsvei.

Med tog:
* Oslo S, ca. 12 min.

Med bil:
* Ski sentrum, ca. 4 min.
* Ski stasjon, ca. 4 min.
* Siggerud, ca. 12 min.
* Oslo Lufthavn Gardermoen, ca. 58 min.
* Oslo, ca. 27 min.

Oppvarming

Våningshuset er varmet opp med olje, elektrisitet, varmepumpe og ved. Drengestua varmes opp med elektrisitet og ved.

Skolekrets

Eiendommen tilhører Ski skolekrets.

Barnehage/skole/fritid

Kort vei til Ski sentrum som har flere barne-, ungdoms-, og videregående skoler, samt mange aktivitetstilbud.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter kan bli registrert for videre oppfølgning.

Hvitvaskingsreglene

Eiendomsmeglere er underlagt Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) – L01.06.2018 nr. 23. Det følger av loven at megler bl.a. har plikt til å gjennomføre kundekontroll. I de tilfeller hvor kunden er juridisk person skal megler også kartlegge hvem som er reelle rettighetshavere. Med reelle rettighetshavere menes fysiske personer som eier eller kontrollerer mer enn 25% av eierandelene i selskapet. Partene må bidra til at kundekontrollen lar seg gjennomføre på en hensiktsmessig måte. Megler plikter å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Ved slik rapportering vil ikke partene blir varslet.

Vedlegg til Salgsoppgaven

Følgende dokumenter inngår i salgsoppgaven eller utleveres på forespørsel til megler:
Landbrukstakst
Tilstandsrapport
Selgers egenerklæring
Energimerking
Kommunale opplysninger
Reguleringsbestemmelser
Servitutter

Lovverk

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Regulering

Eiendommen ligger innenfor regulert område og følger av kommuneplanens arealdel i Kommuneplan Nordre Follo 2026 – 2037 med følgende delarealer:

Delareal 31 656 m²
Båndlegging etter lov om naturvern

Delareal 447 857 m²
Bevaring kulturmiljø

Delareal 10 581 m²
Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler)

Delareal 235 820 m²
Flomfare

Delareal 59 400 m²
Bevaring naturmiljø

Delareal 549 m²
Arealbruk 6710 (NB! Finner ikke tekstbeskrivelse for denne koden. Kontakt kommunen for oppdatert verdi), Nåværende
OmrådenavnNÆREVANN

Delareal 19 703 m²
Bevaring naturmiljø

Delareal 8 595 m²
Støy Rød sone iht. T-1442

Delareal 497 577 m²
Nedslagsfelt drikkevann

Delareal 322 m²
Båndlegging etter lov om kulturminner

Delareal 497 025 m²
Arealbruk
LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, Nåværende

Delareal 46 702 m²
Støy Gul sone iht. T-1442

Delareal 241 739 m²
Ras- og skredfare

Delareal 33 442 m²
Bevaring naturmiljø

Delareal 1 995 m²
Båndlegging etter lov om naturvern

Delareal 79 772 m²
Båndlegging etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markalova)

Ferdigattest

Kommunen opplyser at det ikke foreligger ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for eiendommen.
Med virkning fra 1. juli 2015 fikk pbl. § 21-10 et nytt femte ledd. Det lyder slik: Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998. Det ligger som forutsetning for lovendringen at byggverk det ikke lenger utstedes ferdigattest for, lovlig kan brukes uten at det foreligger ferdigattest. Kommunen kan ikke lenger kreve ferdigattest for de aktuelle tiltakene. Det innebærer imidlertid ikke at ulovlige tiltak ble lovlige med lovendringen. Et ulovlig bygg med byggesøknad før 1. januar 1998, uten ferdigattest, er fortsatt like ulovlig etter 1. juli 2015. Kjøper overtar eiendommen slik den fremstår på visning med risiko og ansvaret for eventuelle pålegg fra kommunen og kostnader forbundet med dette.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei via privat gårdsvei på ca. 500 meter.
Offentlig vann, via private stikkledninger.
Eiendommen har avløp via minirenseanlegg.

Servitutter

På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver:

3207/80/1:
17.06.1878 – Dokumentnr: 900013 – Erklæring/avtale
RETTSFORLIK AV 15/5-1878 ANG. OPPGRAVING OG OPPRENSING AV
EN FELLESGRØFT FRA SOLBERGTJERN.
Gjelder denne registerenheten med flere

09.06.1902 – Dokumentnr: 900028 – Elektriske kraftlinjer
EKSPROPRIERINGSOVERTAKST FOR EL.KRAFTLEDN.FRA KYKKELSRUD.
Gjelder denne registerenheten med flere

13.08.1909 – Dokumentnr: 900072 – Erklæring/avtale
Bestemmelse om kloakkledning

08.12.1911 – Dokumentnr: 900141 – Bestemmelse om fiskerett
Rettighetshaver: Knr:3207 Gnr:80 Bnr:11
FISKE I NÆREVANN

04.09.1930 – Dokumentnr: 900063 – Elektriske kraftlinjer
AS GLOMMENS TRESLIPERIERS HØYSPENTE KRAFTLEDNINGER,
REGISTRERT I KRAFTLEDNINGSREGISTRET FOR AKER.
Gjelder denne registerenheten med flere

26.11.1937 – Dokumentnr: 2800 – Erklæring/avtale
FRAVIKELSESKJENNELSE I SKJØNNSSAK, AVSAGT 9.11.1937.
Gjelder denne registerenheten med flere

30.05.1938 – Dokumentnr: 1325 – Erklæring/avtale
FRAFALLELSE AV ERSTATNING FRA DET OFFENTL. FOR DE OVER D.E.
FØRTE TELEGRAF- OG TELEFONLEDNINGER.

14.01.1952 – Dokumentnr: 128 – Skjønn
EKSPROPRIERINGSSAK, KJENNELSE DATERT 12.5.50
RETTIGHETSHAVER:SKI KOMMUNE
Gjelder denne registerenheten med flere

14.01.1952 – Dokumentnr: 129 – Erklæring/avtale
FRAVIKELSESKJENNELSE, AVSAGT 22.9.1950
Gjelder denne registerenheten med flere

20.08.1954 – Dokumentnr: 3813 – Erklæring/avtale
FRA D.E. M.FL. ANGÅENDE VEDLIKEHOLDSPLIKT VEDRØRENDE SENK-
NING MIDTSJØVANN – RULLESTADVANN.
Gjelder denne registerenheten med flere

12.05.1956 – Dokumentnr: 892 – Fredningsvedtak
BEST. OM FREDNING AV FUGLELIV I OG OMKRING MIDTSJØVANNET I
ET BELTE PÅ 100 M FRA VANNKANTEN MOT ØDELEGGELSE AV ENHVER
ART. GJELDER I HENHOLD TIL KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJ. AV
6.4.1956 OG I HENHOLD TIL LOV OM NATURVERN AV 1.12.1954.
Gjelder denne registerenheten med flere

16.03.1967 – Dokumentnr: 982 – Erklæring/avtale
RETT FOR SKI KOMM. VANNVERK TIL Å PUMPE VANN FRA MIDTSJØ-
VANN TIL NÆREVANN SOM ET KRISETILTAK.

25.08.1972 – Dokumentnr: 4203 – Bestemmelse om vannrett
Rettighetshaver: Knr:3207 Gnr:82 Bnr:1
VANN FRA NÆREVANN.
Gjelder denne registerenheten med flere

20.02.1980 – Dokumentnr: 1371 – Erklæring/avtale
GRENSEGANGSSAK MELLOM GNR. 80 BNR. 10 OG GNR. 80 BNR. 11.
Gjelder denne registerenheten med flere

18.10.1985 – Dokumentnr: 12036 – Bestemmelse om vannrett
Rettighetshaver: Knr:3207 Gnr:88 Bnr:1
VANN FRA NÆREVANN TIL VANNINGSFORMÅL.
Gjelder denne registerenheten med flere

07.08.1987 – Dokumentnr: 10824 – Erklæring/avtale
MELLOM AKERSHUS ENERGIVERK OG EIER AV D.E. VEDR. ERSTATN.-
OPPGJØR I FORB. MED KRAFTLINJEN SKISENG – ENEBAKK.

29.09.1989 – Dokumentnr: 15117 – Erklæring/avtale
Vedr. oppjustering av Aaraasbekken og vedtagelse av
Landbruksdep. bestemmelser herom.
Gjelder denne registerenheten med flere

14.10.1992 – Dokumentnr: 11601 – Erklæring/avtale
I medhold av lov om naturvern av 19.juni 1970 nr.63, par.8,
jfr.par.10 og par.21,22 og 23, er et våtmarksområde ved
Midtsjøvann, Ski, vernet som naturreservat. Areal: 431
Gjelder denne registerenheten med flere
———-
Diverse påtegning
Bestemmelse om naturreservat

14.10.1992 – Dokumentnr: 11603 – Erklæring/avtale
I medhold av lov om naturvern av 19.juni 1970 nr 63,par.8,
jfr.par.10 og par.21,22 og 23 er et våtmarksområde ved
Nærevann,Ski,vernet som naturreservat. Areal: 856 dekar.
Gjelder denne registerenheten med flere
———-
Diverse påtegning
Bestemmelse om naturreservat

En kjøper/långiver må på eget initiativ sørge for å gjøre seg kjent med innholdet i grunnbøkene og samtlige tinglyste heftelser. Alle tilgjengelige servitutter i Statens Kartverk er innhentet av megler, disse kan oversendes på forespørsel.