Hvorfor heter det kårbolig?

Visste du at en låve opprinnelig bare var et rom man tresket korn? Her presenterer vi 6 bygninger som er eller har vært en del av norske gårdsbruk.

Den norske gården var i tidligere tider et klyngetun med frittstående, fjøs, stall, høylåve, vognskjul, kornlager og andre bygninger. Flere av disse bygningene har med tiden forsvunnet helt, eller blitt inkorporert i en annen driftsbygning.

Det har også sneket seg inn nyere typer elementer i det moderne landbruket, men la oss starte med bygningen som glupsk har slukt flere av de andre.

Høylåve

En høylåve er det vi vanligvis kaller og ser på som en låve. Fra gammelt av var låven det rommet man tresket korn etter innhøstingen. Treskingen ble utført på låvegulvet, som besto av en gulvplatting av tett samlede planker. Ved noen gamle gårdsbruk var det bare denne plattingen som ble kalt låve.

Fra siste del av 1800-tallet ble «enhetslåven» den gjeldende formen for låve. Enhetslåven samlet alle de mange og små uthusbygningene, som fantes på norske gårdsbruk, under ett tak i én stor bygning. Altså i én enhet. Herfra kommer også den lett gjenkjennelige låvebrua, som gjorde det mulig å kjøre høy til den øvre delen av bygningen. Fjøs og stall har fått plass i første etasje, rett over gjødselkjelleren.

Fra 1950-årene ble det vanlig med en innvendig kjørebro over himlingen til husdyrene. Nå for tiden baserer transport av gods, korn og fôr inne i en låve seg på mekaniske innretninger.

Når noen bygger ny låve i dag, bygges det stort sett lavhus i stedet for tradisjonelle høyhus, med fôrlager ved siden av husdyrrommene og grovfôrlager i form av tårnsilo. Redskapshus bygges utenom låven.

Enhetslåven ble ofte malt rød, siden det var en farge som var rimelig å framstille, og det er denne bygningen og fargen du ser for deg når du tenker låve. Man kan kanskje si at den røde låven er selve symbolet på bygdenorge og det norske kulturlandskapet.

Stabbur

Kjært barn har mange navn, og det gjelder absolutt stabburet. I gammel tid kunne det hete stolpebod, stolpebur, bur eller bare bu, basert på hvor i landet du befant deg. Buret var ofte bygd på stabber og opphøyet fra bakken, med en treplate eller steinhelle på toppen. Ikke bare for å holde mus og rotter unna, men også for å oppnå lufting under gulvet og hindre fuktighet i å trenge opp fra bakken. Vi kan ikke si helt sikkert at dette er grunnen til ordet «stabbur», men navnet kommer trolig av at buret tradisjonelt ble bygget i stavkonstruksjon.

Stabburet var et av de viktigste innhusene på en middelaldergård. I Gulatingsloven fra 900-tallet nevnes buret som et av tre hus som skulle stå igjen når en leilending forlot en gård. I dag kjenner vi nok stabburet mest som et oppbevaringssted for korn og kjøttmat, men det var også et lager for klær og annet gods. Ifølge Gulatingsloven var det tillatt å drepe noen som ble tatt på fersk gjerning i å stjele fra stabburet, så dette var viktige saker. Stabburet var også et av få vanligvis låste bygg på en gård.

Stabburene gikk ut av bruk da man fikk mer moderne former for oppbevaring av matvarer, og kornet ikke lenger ble tresket hjemme på gården.

I våre dager har ikke stabburet en framtredende praktisk funksjon på en gård, men blir vedlikeholdt som lagerbod, ofte på grunn av kunst og tradisjon, da et stabbur gjerne var staselig utsmykket. Ethvert gårdstun med respekt for seg selv har et storslagent stabbur.

Vognskjul

Vognskjulet var, som navnet tilsier, en bygning der vognene sto. Hestevogn, karjol, slede, høyvogn og kjerre ble beskyttet mot vær og vind i vognskjulet.

Det ble også brukt som lagringsplass for jordbruksredskap, planker og annet materiale, og ble et viktig bygg på gården etter hvert som hestedrevne jordbruksredskaper ble mer vanlige. Vognskjulet kunne bli ganske voksent i størrelsen utover landbrukets modernisering, når flere redskaper kom på markedet.

Da landbruket ble motorisert og enda mer plasskrevende, forsvant behovet for det tradisjonelle vognskjulet. Det betyr ikke at vi ikke har vognskjul den dag i dag, men bygget har byttet navn til redskapshus eller garasje med verksted, og det er der traktorene og de andre redskapene på gården står lagret.

Våningshus

Ordet våning kommer av tyske wohnen (å bo) og er bokstavelig talt det våningshuset blir brukt til. Det er hovedhuset på gården der gårdbrukeren og dennes familie bor. Et våningshus kan ha forskjellige størrelser og utseende, tradisjonelt sett basert på hvor velstående gården var, og hvordan byggeskikken var lokalt.

Opprinnelsen til ordet våning ha kommet inn i vårt språk fra dansketiden, da boligen ble registrert som dette for beregning av skatt, og danskekongen hadde mange rådgivere av tysk opphav.

Hvitfargen vi forbinder med det tradisjonelle norske våningshuset var opprinnelig ikke alltid hvit. Mange gamle hus var faktisk gule i sin opprinnelige stand. Låvens rødfarge sto i kontrast til fargen på hovedhuset, og både gulfargen og rødfargen ble valgt fordi de var rimeligere enn andre farger.

Kårbolig

Kårboligen er en del av det gamle jordbrukssamfunnets alderpensjon. Ved generasjonsskifte på gården fikk den avtroppende generasjonen kår hos gårdens påtroppende. En kårkontrakt ble satt opp, og fri bolig var som regel en del av denne kontrakten, derav navnet kårbolig.

I nåtidens samfunn er ikke dette veldig vanlig. Du kan alltid ha en kårbolig om det fra før av finnes to boliger på gården. Om du derimot kun har våningshus er det vanskelig å få bygget kårbolig. Tilsier driften av gården at du trenger flere boenheter, må du søke om dispensasjon for å bygge.

Stålbuebygg eller sandwichbygg

Moderne driftsbygninger består ikke bare av trevirke og tømmerstokker. Våre dagers gårdsbruk har også bygninger laget i stål og sandwich-elementer. Dette er haller og bygninger som er raske og rimelige å oppføre, om man trenger mer driftsflate, og kan brukes til det meste.

Man kan oppføre et bygg i stål som en alminnelig driftsbygning, eller tillegg til driftsbygning, så lenge ikke grunnflaten overstiger 1000 kvm. Bonden kan selv stå som ansvarlig søker for inntil denne grunnflaten (jfr. Plan- og bygningsloven paragraf 20-2 «Tiltak som krever søknad og tillatelse, og som tiltakshaver står for»).

Selv om det er enkelt å oppføre en stålhall er det ikke nødvendigvis sånn at du kan gjøre det overalt. Om kommunen har regulert tomtearealet du vil bygge på som et LNF (landbruks-, natur- og friluftsområde), må du være klar for å gå gjennom en lang prosess før du kan bygge, og siden LNF-områder er sterkt vernet i utgangspunktet, er det ikke sikkert du får lov å bygge til slutt i det hele tatt. Det er derfor smart å alliere seg med en partner som kjenner regelverket og forholdene i den respektive kommunen.

Landbruket i Norge har gjennomgått mange forandringer opp gjennom historien, og man kan se dette spesielt på utviklingen av driftsbygninger.

Kilder:

Wikipedia
SNL
Direktoratet for byggekvalitet:
https://dibk.no/regelverk/sak/2/3/3-2/

Abchus_no:
https://abchus.no/aktuelt/bygge-hus/hvilke-byggeregler-gjelder-i-lnf-omrader/