Solstad - SOLGT!

Matrikkel

Gnr. 19 bnr. 7 i Øvre eiker kommune

Solstad – Sentrumsnær beliggenhet, velholdte bygninger og gode leieinntekter

Solstad gård har en åpen og landlig beliggenhet, like utenfor Hokksund. Det er få minutters kjøring til skoler, barnehager og et variert handelstilbud. En praktisk beliggenhet med kort pendlervei til Drammen, Kongsberg og Oslo.

Eiendommen innehar ca. 248 dekar dyrket mark, ca. 284 dekar produktiv skog og et totalt areal på ca. 659 dekar. Jorda ligger i et område med godt klima og gode vekstforhold, og på eiendommen har det de siste årene har vært dyrket vårhvete til såkorn. Gården har vanningsanlegg som når all den dyrkede marka, hvor pumpehuset ble oppgradert med ny pumpe og frekvensomformer i 2020. Skogsarealet ligger i hovedsak i en separat teig og har en sjarmerende skogskoie med fin plassering ved vannet Lille Dypingen.

Gode leieinntekter til gården fra bortleie av areal til Drammen Flyklubb, mot en årlig leie på ca. kr. 136 000,-. Leieavtalen utløper 31. desember 2029.

Gårdens bygningsmasse fremstår som godt vedlikeholdt. Hovedbygningen ble oppført i begynnelsen av 1900-tallet og 1955, samt senere tilbygget i 1960. Det er et klassisk kjøkken med vedovn og plass for spisebord. Boligen har et flislagt baderom fra 2001 med badekar, dusjkabinett og toalett. Videre byr første etasje på to gode stuer, kontor og vaskerom. I boligens andre etasje er det tv-stue, tre soverom og godt med lagringsplass.

På tunet er det et redskapshus og en driftsbygning. Begge bygningene er godt tilpasset gårdens drift med store kjøreporter og åpne rom. Driftsbygningen har i tillegg et isolert verksted på ca. 50 kvm og 2 kaldlufts korntørker herav 1 plantørke. Tørkene har ifølge eier kapasitet til å dekke gårdens behov.

Beliggenhet, adkomst

Gårdstunet ligger fint til med adkomst fra Loesdalsveien.

Eiendommen har beliggenhet like utenfor Hokksund i Øvre Eiker kommune. Nærområdet byr på et godt utvalg av tur- og rekreasjonsmuligheter. I sentrum av Hokksund finnes et variert servicetilbud, flere barnehager og skoler.

Timesavganger til Oslo med tog fra Hokksund stasjon. Med bil tar det ca. 25 minutter til Drammen og Kongsberg, samt ca. 1 time til Oslo sentrum. I overkant av 1 time til Sandefjord lufthavn Torp og ca. 1 1/2 time til Oslo lufthavn Gardermoen.

Type, eierform og byggeår

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1900

Bygninger og byggemåte

Hovedbygning:
Bygningen ble oppført i begynnelsen av 1900-tallet og 1955, samt senere tilbygget i 1960. Huset har betongtakstein som taktekking fra slutten av 1980-tallet. Nedløp, renner og beslag er i stål med plastbelegg. Alderen er ikke kjent, men trolig skiftet ut samtidig med taktekkingen i slutten av 1980-tallet. Huset, som ble bygget i begynnelsen av 1900-tallet og videre på 1950-tallet, består av en konstruksjon av tømmer og bindingsverk. I 2003/2004 ble det kledd med stående bordkledning, og ifølge eieren ble det også tilleggsisolert på samme tid. Takstrukturen består av A-takstoler og sperrekonstruksjon i tre. Loftet er isolert med mineralull, og det er tilgang til loftet via en luke i den tilbygde delen. Loftet ble tilleggsisolert i 2024 ifølge eier. Bygningen har malte trevinduer med 2- og 3-lags glass av noe varierende alder. Generelt er vinduene fra slutten av 1980-tallet, men 3 vinduer og ny terrassedør på sydveggen ble skiftet i 2003/2004. Boligen har montert utvendige persienner på de fleste sydvendte og vestvendte vinduer. Bygningen har malt ytterdør, malt balkongdør i tre og enkel dør inn til kjeller. Dørene preges av normal slitasje tatt alder i betraktning. Terrassen, bygget i 1999, ved inngangspartiet er bygget i tre og har et rekkverk med stående bord. Det er også en trapp som leder ned til hagen/gårdsplassen.

Innvendig er det gulv av parkett, laminat, furu, betong, fliser og belegg. Veggene har trepanel, malte plater og betong. Innvendige tak har trepanel og himlingsplater. Etasjeskiller består i hovedsak av trebjelkelag fra byggeåret. Deler av 1. etasje har etasjeskiller av betong. Det er gulv mot grunn av betong i kontoret i 1. etasje ifølge eier. Det er fremlagt dokumentasjon på radonmålinger som viser at verdiene ligger under grenseverdiene. Det anbefales at slike målinger utføres hvert femte år, da radonverdiene kan endre seg over tid. Boligen har to mursteinspiper fra byggeår, men ble renovert utvendig over tak på slutten av 1980-tallet. Det er kun den ene pipen som har tilkoblet flere ildsteder av eldre dato. Sotluke er plassert i bunnen av skorsteinen. Det foreligger tilsynsrapport fra feiervesenet med avvik. Boligen har uinnredet kjeller med betongoverflater på vegger og gulv. Det er fjell i dagen i kjelleren, og det er naturlig å forvente vanninnsig. Dette er en vanlig utfordring i kjellere hvor grunnfjellet er eksponert, da det lettere kan lede vann inn i bygningen. Det er krypkjeller under kjøkkenet. Boligen har malt tretrapp av eldre dato med belegg i trinn. Malt kjellertrapp i treverk fra byggeår. Innvendig har boligen lakkerte heltredører i 1. etasje og malte fyllingsdører i 2. etasje.

Vaskerom fra 2004 med flislagt gulv og trepanel på veggene. Rommet har innredning av utslagsvask, opplegg for vaskemaskin og hylleinnredning. For vurdering av våtrommet vil det være tekniske forskrifter i perioden 1997-2010 som legges til grunn. Det er fremlagt spesifiserte fakturaer for jobben som er utført.

Flislagt bad fra 2001. Rommet har innredning med nedfelt servant, toalett, dusjkabinett og innmurt boblebadekar. For vurdering av våtrommet vil det være tekniske forskrifter i perioden 1997-2010 som legges til grunn. Det er fremlagt spesifiserte fakturaer for jobben som er utført.

Kjøkkeninnredning med profilerte fronter og laminat-benkeplate fra 1993. Innredningen har opplegg for oppvaskmaskin og komfyr, samt integrert kjøl-/fryseskap. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut.

Innvendige vannledninger er av kobber og plast av eldre dato. Noe av anlegget opplyses å være fra 2001. Det er avløpsrør av plast. Alder er ikke kjent, men det meste er trolig fra begynnelsen av 2000-tallet, da våtrommene ble bygd. Det er også påvist datomerking på synlig rør i kjeller datert til 2016 og 2018/19. Boligen har naturlig ventilasjon, noe som var vanlig for boliger fra den tiden den ble bygget. Trykktank for vannpumpeanlegg til brønnvann. Tanken er plassert i kjeller. Det er en varmepumpe i stuen fra 2018. Service på pumpen er utført i 2020 ifølge eier. Varmtvannstanken er på ca. 200 liter fra 2000, plassert i kjeller. I boligen finner man både skjult og åpent elektrisk anlegg. Hovedsikringsskapet, som inneholder automatsikringer, er plassert i trappen. Det er også to tilleggsskap i kottene i andre etasje. Boligen har røykvarsler og brannslukker-utstyr iht. forskriftskrav (Byggeforskrift 1985). Boligen har tyveri- og brannvarsling tilknyttet vaktselskap.

I følge Kilden.nibio.no består grunnforholdene løsmasser. Det er ingen drenering/fuktsikring av grunnmur. Grunnmuren består av betong fra byggeåret. Forstøtningsmurene ved kjellerinngangen utendørs er laget av betong. Eiendommen er opparbeidet i flatt og dels skrånede terreng. Terrenget faller langs/vekk fra grunnmur. Det er ikke funnet informasjon hos kommunen om at eiendommen ligger i et rasfarlig/skredutsatt eller flomutsatt område. Utvendige avløpsrør er laget av støpejern, mens vannledningene er av plast (PEL). Eiendommen har en septiktank med overløp til en grøft og en privat grunnboret brønn for vannforsyning. Borehullet for dypvannsbrønnen er plassert ved hovedhuset, direkte under terrassegulvet. I 2009 ble det installert en ny trykktank i kjelleren, og i 2023 ble det satt inn en ny vannpumpe i borehullet, med tilhørende omlegging av rør i kjelleren. Avløpsvannet håndteres via private septiktanker. Septiktanken til våningshuset er av ukjent type og alder, men er av eldre dato ifølge eier. Det er en nedgravd dieseltank på tomten, som ifølge eieren er av eldre type og alder, men den nøyaktige alderen og typen er ukjent. I følge eier ligger tanken et stykke fra selve bolighuset, da det er en del av landbruksdriften.

Driftsbygning:
Driftsbygningen opplyses å være oppført i 1978 med påbygg i 1995. I dag har bygningen en grunnflate på ca. 375 m2. Bygget er oppført i trekonstruksjoner fundamentert på støpt mur og støpt dekke. Konstruksjonen er stedvis forsterket med jerndragere. Utvendig er det stående låvekledning. Yttertaket er tekket med stålplater med takrenner og nedløp – taket over plantørka er skiftet i 2023. Nye Led-utelamper installert i 2021. Store skyveporter mot tunet og dobbeltdør inn til verkstedet.

Isolert verksted på ca. 50 m2 med støpt plate, gips på vegger og tak. Dør inn til verkstedet har en høyde på 3,3 m og bredde 3 m. Vinduer i isolasjonsglass. Plass for maskiner/redskap, tippesjakt og plantørke. Kaldlufts plantørke på ca. 10 x 11 m. Tørkene har ifølge eier kapasitet til å dekke gårdens behov. 4 kornbinger og lager – to trapper opp. En meget rasjonell bygning som gir gården oppstillingsplass for maskiner/redskap, verksted og korntørker.

Redskapshus:
Redskapshuset har en grunnflate på ca. 145 m2 i ett plan og er ifølge eier oppført i 1971. Redskapshuset er oppført i uisolerte trekonstruksjoner på støpt plate med stående utvendig kledning og enkle vinduer. Gulvet er senket i den ende enden for å få inn tresker. Bygningen har saltak med plater, lagt nytt i 2000 ifølge eier, med nye takrenner og nedløp i 2014. Redskapshuset inneholder et stort rom. Det er nye porter/ skyvedører både på langside mot tunet og den ene kortsiden. Det er innlagt strøm, nye Led-lamper installert inne og ute i 2021 ifølge eier. Det er ikke innlagt vann. En meget rasjonell bygning som gir gården oppstillingsplass for maskiner/redskap og lagerplass.

Pumpehus:
Pumpehuset med byggeår 1990 ligger ved Loeselva like ved E-134. Pumpehuset er oppført i reis-/bindingsverk og står på ringmur og støpt plate. Det er utvendig stående kledning, saltak tekket med stein, med takrenner. Det er innlagt strøm. Pumpehuset inneholder ei pumpe som er montert vertikalt og kan heves opp. Pumpehuset er nylig renovert, og pumpa med frekvensomformer er fra 2020. Det er en kraftig pumpe som sammen med et godt spredenett gjør at eiendommen har tilgang til vann til all fulldyrka jord.

Skogshytte med stall:
Inne ved vannet Lille Dypingen, er det ei gammel tømmerkoie antatt oppført på 1800-tallet og en stall. Hytta ble ikke befart da veien inn ikke var kjørbar slik at all info og bilder er fra eier. Tømmerkoia på ca. 24 m2 er oppført i tømmer og står på stein. Det er saltak tekket med sementstein fra 2002, uten takrenner og nedløp. Det er en pipe, utvendig kledd med teglstein. Det er enkle vinduer med skodder. Tømmerkoia består av kjøkken, stue og soverom alt i ett rom, det er tømmer på veggene, tregulv og panel i taket. Det er en vedovn. Stallen med plass til to hester er oppført i laftet tømmer og står på stablet stein. Stallen har tak tekket med bølgeblikk. Stallen benyttes i dag til hovedsakelig vedskjul og bod. Det er ikke innlagt strøm og vann i noen av bygningene. Det er oppført en egen ny utedo i 1996 og hvor det ifølge eier ble støpt plate i 2022 og med tett dunke for å hindre avrenning. Hytta ligger ca. 100 meter fra bilvei, denne veien er ikke åpen for alminnelig ferdsel, men grunneier har nøkkel til 2 stk bommer. Hytta er i enkel standard, men med fin beliggenhet.

Arealer og fordeling per etasje

Primærrom: 234 kvm, Bruksareal: 234 kvm

Hovedbygning (BRA: 234 kvm totalt)
Kjeller (BRA: 54 kvm): teknisk rom, 3 uinnredet kjellerrom og kryperom.
1. etasje (BRA: 91 kvm): hall, trapperom, bad, vaskerom, kjøkken, kontor, stue og spisestue.
2. etasje (BRA: 89 kvm): gang, 3 soverom, tv-stue og 3 kott.

Driftsbygning (ca. 375 kvm grunnflate):
2. etasjer: Verksted, korntørke og lagerplass.

Redskapshus (ca. 145 kvm grunnflate):
1. etasje: Lagerrom.

Tømmerkoie (ca. 24 kvm grunnflate)
1. etasje: Ett rom med kjøkken, stue og soverom.

Pumpehus (areal ikke opplyst).

Hva som defineres som primærrom (P-ROM) eller sekundærrom (S-ROM) tar utgangspunkt i hvordan rommet er i bruk når eiendommen selges, selv om enkelte rom ikke er byggemeldt og godkjent til dagens bruk.

Oppvarming

Boligen har elektrisk oppvarming og vedfyring fra installerte vedovner.

Areal og eierform (opplysninger om evt. feste)

Eierform: Eiet tomt

Tun, jord og skog

Arealene er hentet fra NIBIO/Gårdskart (GK) pr. 15.04.2024 som opererer med et totalareal på ca. 659 daa. Eiendommen er tredelt med tun og dyrka jord, jord med flyplass og separat skogteig.

Det er ifølge Gårdskart ved NIBIO totalt ca. 248 daa fulldyrka jord. Fulldyrka er fordelt på to hovedteiger hvor den største er ca. 160 daa og ligger rundt gårdstunet. Det er vanningsanlegg på eiendommen med vann og pumpehus – ny stående pumpe og frekvensomformer i 2020 – ved Loeselva. Det dyrkes korn – vårhvete såkorn – og vekstskifte med erter.

Jordkvaliteten er hovedsakelig definert som mindre god, god og svært god. Fulldyrka er registrert i verdiklassene svært stor og stor. Fulldyrka er registrert med liten og middels overflateerosjonsrisiko. Organisk materiale er registrert med mineraljord med høyt, og lavt til middels innhold av organisk materiale. Dominerende teksturgruppe i plogsjikt er siltig lettleire og lite grus, sandig og grusholdig leire. Jordsmonnet er hovedsakelig definert som Stagnosol som gir gode avlinger, men også noe Arenosol, Cambisol og Regosol. Dreneringsforholdene opplyses å være tilfredsstillende. Fulldyrka har ifølge eier små driftstekniske begrensinger. Det er ikke kjent om det er utført planering på fulldyrka jord. Fulldyrka areal leies i dag ut til kornproduksjon. Takstmann er ikke kjent med pH-målinger, jordprøver eller gjødselplan.

NIBIO har definert ca. 284 daa som produktiv skog hvor noe ligger ved tunet, men hoveddelen i en separat skogteig nord for tunet og i Finnemarka. Videre beskrives kun separat skogteig. Det foreligger PEFC-sertifiseringsavtale med Viken Skog – se vedlegg til taksten. Eiendommen har en eldre skogbruksplan fra 2011 utført av Foran Norge med plannummer:19007. Ifølge skogbruksplan er det produktive skogarealet på 277 daa og ifølge NIBIO ca. 258 daa. Det er et avvik på ca. 20 daa produktiv skog mellom skogbruksplan og Gårdskart ved NIBIO som er innenfor normalen. Skogteigen gnr. 96 bnr. 59 og strekker seg fra området ved Øvervollen og til Lille Dypingen hvor det ligger ei skogshytte og en stall.

Takstmann gjør oppmerksom på at skogfondskontoen er en konto som kan ha løpende bevegelser slik at saldo kan variere. Ifølge aktivitetsoversikten fra kommunen var saldo pr. 19.04.2024 Kr 128,-. Ifølge avvirkningsoversikten fra kommunen er det ikke foretatt avvirkning etter avholdt skogplan. Tilveksten var 65 m3 i 2011 og produksjonsevnen var 80 m3. Ifølge utskrift fra skogfondkonto har det i perioden fra 2007 og frem til 2020 blitt utført skogkultur, og det ble plantet i 2011 og 2014.

Ifølge utskrift fra skogfondkonto har det i perioden fra 2007 og frem til 2020 blitt utført vedlikeholdsarbeid på veier. Fra Øvervollen og inn til skogshytta er det traktorvei. Ifølge eier har eiendommen veirett på Dalatjernsveien og Glitreveien som begge er definert med veiklasse 3. Glitreveien benyttes for å komme til skogshytta med bil. Tømmeret kan drives til Glitreveien og Dalatjernsveien hvor det kan lunnes og hentes med tømmerbil. Ifølge Gårdskart er det korte avstander på interne driftsveier og terrenget er lettdrevet med noen bratte områder. Skogen er ifølge Gårdskart ved NIBIO dominert av lave boniteter. Ifølge Kilden ved NIBIO og skogbruksplan utført av Foran, er dominerende treslag furu og gran. Ifølge skogbruksplanen ligger til produksjonsevne rundt 80 m3/år. Tilveksten i 2024 er ikke kjent, men var i 2011 ca. 65 m3.

Eiendommen er ifølge eier deltager i Østsiden Utmarkslag. Elgstammen er for tiden lav i området, men det er godt med rådyr.

Leieavtale med Drammen Flyklubb

Det er inngått leieavtale med Drammen Flyklubb med org.nr. 979785135 hvor avtalen gjelder utleie av ca. 35 daa fra Loe Vestre med Gnr. 18, bnr. 1 i Øvre Eiker under de forutsetninger som kommer frem av leieavtalen. Drammen Flyklubb har leid arealet siden slutten av 1950-tallet med en varighet på leieavtalene for 10 år av gangen.

Avtalt leieperiode er nå fra og med 1. januar 2020 til og med 31. desember 2029. Leieforholdet opphører uten oppsigelse når leieperioden utløper og avtalen forutsetter at flyplassen er i drift mm, leietager har ansvar for å fjerne alle bygg/installasjoner ved kontraktens avslutning/opphør og sørge for alle offentlige tillatelser. Dersom leietager ikke ønsker å flytte bygninger, hangarer og annet ved leieforholdets opphør, og utleier ønsker å overta dette, skal gjenstående bygg, installasjoner m.m. overtas av utleier vederlagsfritt.

Det er ifølge avtalen inngått en årlig leie på kr. 115 000,-. Leien justeres i desember hvert år med konsumprisindeksen fra SSB, årlig leie er i 2024 oppgitt til kr 136 000,-.

Takstingeniør legger til grunn leieavtale med 5 års gjenværende leietid, brutto leie på kr 136.000 og en årlig justering med KPI som gir en avrundet verdi kr 600.000,-. Det er lagt til grunn at leieavtalen avsluttes ved opphør og at arealet blir fulldyrka jord i 2030. verdi av dette er lagt inn under jord. Hvis avtalen forlenges, må verdien økes på leie og fjernes fra jord.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har ifølge eier privat vann (borevann) og avløp via septiktank med spredegrøfter uten opplyste pålegg.

Eiendommen har privat gårdsvei som driftes sammen med oppsitterne. Selger er ikke kjent med at foreligger noen skriftlig avtale på driften av gårdsveien.

Kommunen drifter veien til flyplassen.

Reguleringsplan

Eiendommen er uregulert.

I Kommuneplanens arealdel 2015-2027 (plan-ID: 0503-407) har eiendommen areal avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR).

Det er en ny kommuneplan under arbeid (plan-ID: 0503-408).

Servitutter og heftelser i grunnbok

Følgende heftelser er tinglyst på gbnr 19/7:
1990/12223-1/25 Bestemmelse om vannledn.
Tinglyst: 14.11.1990
Vegvesenets betingelser vedtatt
Beskrivelse: erklæring som gjelder vann- og kloakkledninger samt renner ved riksveg.

1993/4911-1/25 Elektriske kraftlinjer
Tinglyst: 30.06.1993
Rett for kommunen til å anlegge og vedlikeholde ledninger m.m.
1999/11473-13/25 ** Diverse påtegning
Tinglyst: 23.12.1999
Rettighetshaver: ØVRE EIKER NETT AS
Beskrivelse: kontrakt rett for kommunen til å anlegge og vedlikeholde ledninger m.m.

1994/424-1/25 Jordskifte
Tinglyst: 17.01.1994
Grensegangssak. Gjelder denne registerenheten med flere.
Beskrivelse: samlet rettsbok for Lo Vestre m.fl. i Øvre Eiker.

2010/374340-1/200 Jordskifte
Tinglyst: 26.05.2010
Jordskiftesak 0600-2005-0001 Vinsvold nordre. Gjelder denne registerenheten med flere.
Beskrivelse: saken gjelder krav om sak etter jordskifteloven § 2 og grensegang etter § 88.

Gbnr 19/7 har rettigheter i eiendomsretten på gbnr 18/6:
1926/900254-1/25 Bestemmelse om veg
Tinglyst: 01.12.1926
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:19 Bnr:6
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:19 Bnr:7
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:19 Bnr:8
Beskrivelse: dokumentet kan finnes i Digitalarkivet.

Følgende heftelser er tinglyst på gbnr 18/1:
1943/1453-1/25 Bestemmelse om veg
Tinglyst: 27.07.1943
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:18 Bnr:134
Beskrivelse: dokumentet kan finnes i Digitalarkivet.

1967/5469-1/25 Bestemmelse om vannledn.
Tinglyst: 25.11.1967
Vegvesenets betingelser vedtatt
Beskrivelse: erklæring som gjelder vann- og kloakkledninger samt renner ved riksveg.

1969/3396-2/25 Erklæring/avtale
Tinglyst: 19.06.1969
Bestemmelse om kloakkledning. Med flere bestemmelser.
Beskrivelse: Skjøte fra 1969 med rett til å grave brønn på hovedbølets grunn på nærmere avtalt sted samt legge vannledning fra brønnen frem til Juveli. Kjøperen har rett til å bruke hovedbølets gårdsveg samt å anlegge ny veg fra denne frem til Juveli. Videre har kjøperen rett til å grave den nødvendige kloakkgrøft på hovedbølets grunn.

1980/9983-1/25 Erklæring/avtale
Tinglyst: 28.11.1980
Midlertidig dispensasjon fra Bygningsloven vedr. tillatt bruk
Beskrivelse: Midlertidighetserklæring for vedtak hos bygningsmyndigheten: 24/11-80, 468/80.

1985/990198-1/25 Utskifting
Tinglyst: 28.03.1885
Beskrivelse: dokumentet kan finnes i Digitalarkivet.

1985/6101-2/25 Bestemmelse om veg
Tinglyst: 01.07.1985
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:18 Bnr:417
Beskrivelse: Skjøte fra 1985 med rettighet for at gbnr 18/417 gis veirett over gbnr 18/1, slik at denne veien dels går på eiendommen i dag.

1985/11650-1/25 Elektriske kraftlinjer
Tinglyst: 14.11.1985
Bestemmelse om trafostasjon/kiosk
1999/11250-8/25 ** Diverse påtegning
Tinglyst: 21.12.1999
Rettighetshaver ØVRE EIKER NETT AS
Beskrivelse: erklæring om overdragelse fra Øvre Eiker kommunale elektrisitetsverk høyspentsnett til Øvre Eiker Energiverk/Øvre Eiker kommune.

1991/2277-1/25 Bestemmelse om bebyggelse
Tinglyst: 13.03.1991
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:18 Bnr:417
Byggetillatelse gitt etter dispensasjon i henhold til Bygningsloven
Beskrivelse: Erklæring om plassering av bygning inntil 1 meter fra eiendomsgrensen.

1994/424-1/25 Jordskifte
Tinglyst: 17.01.1994
Grensegangssak. Gjelder denne registerenheten med flere.
Beskrivelse: samlet rettsbok for Lo Vestre m.fl. i Øvre Eiker.

Gbnr 18/1 har rettigheter i eiendomsretten på gbnr 18/11:
1929/900184-1/25 Bestemmelse om veg
Tinglyst: 22.04.1929
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:18 Bnr:1
Beskrivelse: dokumentet kan finnes i Digitalarkivet.

Følgende heftelser er tinglyst på gbnr 19/8:
1926/900256-1/25 Bestemmelse om veg
Tinglyst: 06.09.1926
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:19 Bnr:6
Beskrivelse: dokumentet kan finnes i Digitalarkivet.

1926/900257-1/25 Bestemmelse om veg
Tinglyst: 01.12.1926
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:19 Bnr:6
Med flere bestemmelser
Beskrivelse: dokumentet kan finnes i Digitalarkivet.

1994/424-1/25 Jordskifte
Tinglyst: 17.01.1994
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere
Beskrivelse: samlet rettsbok for Lo Vestre m.fl. i Øvre Eiker.

Gbnr 19/8 har rettigheter i eiendomsretten på gbnr 18/6:
1926/900254-1/25 Bestemmelse om veg
Tinglyst: 01.12.1926
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:19 Bnr:6
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:19 Bnr:7
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:19 Bnr:8
Beskrivelse: dokumentet kan finnes i Digitalarkivet.

Følgende heftelser er tinglyst på gbnr 96/59
1959/2673-1/25 Skjønn
Tinglyst: 04.04.1959
RETTIGHETSHAVER: Glitrevannverket
Beskrivelse: Dokumentet finnes ikke hos Kartverket.

1967/3782-1/25 Bestemmelse om veg
Tinglyst: 24.08.1967
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:96 Bnr:100
Beskrivelse: Skjøte fra 1967 med gjensidig rett til bruk og opparbeideelse av veger for fremdrift av tømmer.

1991/4570-2/25 Jordskifte
Tinglyst: 30.05.1991
Grensegangssak.
Beskrivelse: Grensegang mellom eiendommene.

1997/3135-1/25 Jordskifte
Tinglyst: 03.04.1997
Grensegangssak sak nr. 8/1993, Ulevannsveien
Gjelder denne registerenheten med flere
Beskrivelse: Ny fordeling av andelsprosentene i Ulevannsveien, og er krevd som sams tiltak etter § 2 e i jordskifteloven.

Gbnr 96/59 har rettigheter i eiendomsretten på gbnr 96/29:
1944/902613-1/25 Bestemmelse om veg
Tinglyst: 30.12.1944
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:96 Bnr:59
Beskrivelse: dokumentet kan finnes i Digitalarkivet.

Gbnr 96/59 har rettigheter i eiendomsretten på gbnr 96/100:
1967/3782-2/25 Bestemmelse om veg
Tinglyst: 24.08.1967
rettighetshaver:Knr:3314 Gnr:96 Bnr:59
Beskrivelse: Skjøte fra 1967 med gjensidig rett til bruk og opparbeideelse av veger for fremdrift av tømmer.

En kjøper/ långiver må på eget initiativ sørge for å gjøre seg kjent med innholdet i grunnbøkene og samtlige tinglyste heftelser. Alle tilgjengelige servitutter i Statens Kartverk er innhentet av megler, disse kan oversendes på forespørsel.

Ferdigattest

Det foreligger ingen ferdigattester eller midlertidig brukstillatelse i kommunens arkiv.

Til info utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.

Kulturminner og fredninger

Det er ikke registrert MIS-figurer (Miljøregistreringer I Skog) på NIBIO. Det er heller ikke registrert fredede arealer eller Sefrak bygninger.

Ifølge Kilden ved NIBIO er skogen beskrevet med svært viktig og viktig friluftsområde, Finnemarka.

Informasjon om odelsloven

Ifølge eier er det ingen med odels-/løsningsrett.

Informasjon om konsesjonsloven og jordloven

Denne eiendommen er blant annet underlagt jordloven og konsesjonsloven.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.
3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til fylkesmann, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger.
Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.
Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon#hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er drivepliktog at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo-og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

Prisantydning

12 000 000,-

Takst / tilstandsrapport

Utført av : Rolf Langeland
Takstdato : 10.05.2024
Teknisk (byggmassens) verdi : 12 000 000,-
Teknisk verdi : 12 000 000,-
Formuesverdi : 357 806,-

Tilstandsrapport bolighus

Det er avholdt tilstandsrapport på gårdens bolighus, datert 08.05.2024. Tilstandsrapporten følger vedlagt.

Følgende forhold har fått tilstandsgrad 3:
– Utvendig > Takkonstruksjon/Loft:
Det er fra loft/kryploft påvist indikasjoner på at det er punktering av dampsperre, som medfører svekket effekt av dampsperrefunksjonen. Det er ingen lufting i konstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder i undertak/takkonstruksjon. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Ved at plasten ikke er tett kan dette medføre luftlekkasjer fra varm boligdel og ut til kald konstruksjon. Her kan det oppstå kondens (dannelse av fritt vann ved store temperaturforskjeller) i konstruksjonen som kan utvikle seg til bygningsmessige skader. Utvikling av skader vil kunne være avhengig av bruksforholdene til boligen. Fuktsjoldene som er oppdaget indikerer tidligere lekkasjer. Det er usikkert om dette fortsatt er et problem, ettersom det ikke ble funnet tegn på uvanlig fuktighet under befaringen. Det anbefales å overvåke situasjonen nøye. Ved eventuelle nye lekkasjer bør umiddelbare tiltak iverksettes for å håndtere dem. Manglende lufting kan forårsake isdannelser på taket og issvuller i takrenner, noe som kan resultere i skader på bygningen. I tillegg, hvis en isolert konstruksjon ligger mellom to damptette lag, som for eksempel i skråtak, kan dette også lede til bygningsskader.

– Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger:
Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Konstruksjonene har omfattende skjevheter. Åpningene i rekkverket følger ikke gjeldende forskrifter, noe som øker risikoen for fallskader. Ifølge dagens regler skal avstanden mellom stående bord ikke overstige 10 cm, og for liggende spiler eller bord skal avstanden være maksimalt 2 cm. Eieren har informert om at skjevhetene i konstruksjonen skyldes at den er montert med et naturlig fall. Avviket har blitt notert fordi retningsavviket er såpass markant at det reiser spørsmål om konstruksjonen muligens har siget mer enn det som var tiltenkt ved oppføringen.

– Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn:
Målt høydeforskjell på over 15 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er registrert skader etter aktivitet av skadedyr. I flere rom er det observert retningsavvik som varierer fra ca. 10 til 40 mm. Dette er vanlig i bygninger fra denne perioden og kan skyldes flere faktorer. Vanlige årsaker inkluderer lange spenn mellom støttepunkter i bjelkelagene og naturlige setninger over tid. I tillegg har tilbygninger i ettertid hatt innvirkning, noe som er spesielt merkbart i deler av første etasje. Det er påvist tegn til aktivitet fra stripet borebille i kjelleren. Ved stikkprøver i treverket ble det funnet skader, men det er fortsatt uavklart om disse har stor konstruksjonsmessig betydning. Skadene skyldes et vedvarende høyt fuktnivå i kjelleren over tid. Dersom det ikke iverksettes tiltak, vil skadene fortsette å utvikle seg.

– Innvendig > Krypkjeller:
Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er registrert skader etter aktivitet av skadedyr. Det er manglende fuktsperre på bakken. Manglende ventilering i krypkjelleren kan føre til fuktskader og mugg. Skader fra skadedyr kan svekke konstruksjoner, ref. «etasjeskiller/gulv mot grunn)´». Uten fuktsperre kan fukt fra bakken forårsake ytterligere skader på bygningen.

– Innvendig > Innvendige trapper – kjeller:
Det er ikke montert rekkverk. Trappen har skader etter skadedyr (stripet borebille). Skadene. virker å være overfladiske, men indikerer at fuktighetsnivået i kjeller er for høyt. Trappen er bratt og tilfredsstiller ikke sikkerhetsforskriftene. Konsekvens av dette er bla. fallskader.

– Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg:
Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet.

1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? Svar: Nei.
2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. Svar: 2023 Gjort i flere omganger, sist i 2023.
3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Svar: Ja, av Olaf Helge Ask AS/Ask Elektro AS.
4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Svar: Ja, det eksisterer samsvarserklæringer på det nyeste anlegget. Eksisterer det samsvarserklæring? Svar: Ja.
5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? Svar: Ja. Fra Øvre Eiker Nett i 2018, avvik rettet av Ask Elektro AS.
6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? Svar: Ja Det har forekommet, men veldig sjeldent.
7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Svar: Nei.
9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Svar: Nei.
10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? Svar: Ja.
11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Svar: Ja.
12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet elkontroll? Svar: Ja. Da det ikke er mulig å skaffe samsvarserklæringer eller annen relevant dokumentasjon for alle el-arbeider utført etter 1.1.1999, og det er påvist avvik ved installasjonen, er det anbefalt med en nøye gjennomgang av anlegget. Dette må utføres av en el-takstmann eller en godkjent kontrollør. Kostnadsestimatet er satt som grunnlag for en utvidet kontroll av el.anlegget. Ved en eventuell utbedring vil de påløpe ekstra kostnader.
Generell kommentar: I følge eier er det avtale om el-sjekk hvert 3. år, sist i 2022. Dette inkluderer termisk fotografering. Landbruk, inkludert bolighus.

– Tomteforhold > Forstøtningsmurer:
Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Det er påvist andre avvik: Murene er mosegrodde og har behov for renhold. Mosedannelse kommer som regel fra at det er bygningsdelen er våt og står i skygge, perfekt for mose å vokse på. Konsekvens av mosedannelser er kortere levetid på muren.

– Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger:
Kombinasjonen av alder og materiale på utvendige vann- og avløpssystemet tilsier at man må regne med utskiftinger.

Følgende forhold har fått tilstandsgrad 2:
– Utvendig > Taktekking:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Når en bygningsdel har brukt mer enn halvparten av sin forventede levetid, øker sannsynligheten for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert
funksjonalitet, noe som kan indikere behovet for utbedring. Mose på taket kommer.

– Utvendig > Nedløp og beslag:
Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er påvist andre avvik: Det er ingen takrenner eller beslag i valmene på boligen. En valm er der to skråtakflater møtes i et hjørne på taket. Dette gjør at takkonstruksjonen kan bli raskere slitt av været og kan trenge vedlikehold oftere.

– Utvendig > Veggkonstruksjon:
Isolasjonen er utildekket og den får tilgang på luft. Dette reduserer isoleringevnen til veggen. Forholdet kan også bidra til kondensdannelser (fritt vann) inne i veggkonstruksjonen. Konstruksjonen er også sårbar mot inntregning av skadedyr (mus o.l.).

– Innvendig > Pipe og ildsted:
I henhold til tilsynsrapporten er det påvist anmerkninger på fyringsanlegget. Kort fortalt ble det avdekket at røykrøret fra ildstedet på kjøkkkenet mangler feieluke i bøyen, noe som gjør det vanskelig å feie skikkelig. I tillegg er ildstedet defekt med sprekker og utettheter i skjøtene. Skorsteinen, som har en del år på baken, viser tegn til slitasje og bør rehabiliteres over tid for å sikre trygg bruk.

– Innvendig > Rom Under Terreng:
Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er høy luftfuktighet i kjelleren med stor fare for en skadeutvikling. Det er påvist saltutslag i nedre del av grunnmur. Dette er normalt med tanke på bygningens alder og byggemetode. Fram til rundt 1970 ble de fleste kjellere bygd uten nevneverdig fuktsikring eller isolasjon. Selv med utvendige fuktsikringstiltak kan gamle fundamenter fortsatt stå i kontakt med fuktig byggegrunn. Det er derfor ikke til å unngå at vann trekker opp i fundamentene og i grunnmuren som følge av fuktoppsug fra grunnen (kapillært oppsug). Når en gammel råkjeller ikke får nok luft, kan det bli for fuktig der. Dette kan skade kjelleren over tid.

– Innvendig > Innvendige trapper:
Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Rekkverket er marginalt lavere enn dagens krav, med en høyde på 85 cm, sammenlignet med dagens krav om 90 cm i trapper, som ble innført i 1989. Konsekvensene av denne mindre avvikelsen anses ikke å være av betydning. Hensikten med kravet om håndløper er å forhindre fall og sikre god gangkomfort.

– Våtrom > 1. etasje > Vaskerom > Overflater Gulv:
Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Krav til fall er ikke oppfylt og gulvet er tilnærmet flatt (har ikke motfall). Fallforholdene på gulvet er ikke tilfredsstillende, noe som kan føre til at lekkasjevann renner til steder man ikke ønsker (utover gulvet).

– Våtrom > 1. etasje > Vaskerom > Sluk, membran og tettesjikt:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er usikkert om rørgjennomføringene er riktig utført. Rørgjennomføringene i gulv er ukjent utført, da de er skjult bak bekledning. Varig tetthet er viktig for å holde fuktighet ute og forhindre skader på konstruksjonene. Derfor knyttes det usikkerhet til om gjennomføringene er tilstrekkelig tette. Det skal nevnes at det er fremlagt faktura for jobben som er utført.

– Når en membran i et våtrom har vært i bruk over halvparten av sin forventede levetid, øker sjansen for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert
tetthet. Dette kan tyde på et behov for utbedring eller utskiftning.

– Våtrom > 1. etasje > Vaskerom > Ventilasjon:
Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Ventilasjonsløsningen i rommet er i tråd med byggestandardene fra den tiden bygget ble oppført, og vil sannsynligvis fungere godt ut fra rommets nåværende bruk. Det er imidlertid NS 3600:2018 som gir retningslinjer for hvordan tilstandsgradene skal vurderes og velges.

– Våtrom > 1. etasje > Bad > Overflater Gulv:
Krav til fall er ikke oppfylt og gulvet er tilnærmet flatt (har ikke motfall). Fallforholdene på gulvet er ikke tilfredsstillende, noe som kan føre til at lekkasjevann renner til steder man ikke ønsker (utover gulvet).

– Våtrom > 1. etasje > Bad > Sluk, membran og tettesjikt:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er usikkert om rørgjennomføringene er riktig utført. Når en membran i et våtrom har vært i bruk over halvparten av sin forventede levetid, øker sjansen for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert tetthet. Dette kan tyde på et behov for utbedring eller utskiftning. Rørgjennomføringene i gulv er ukjent utført, da de er skjult bak bekledning. Varig tetthet er viktig for å holde fuktighet ute og forhindre skader på konstruksjonene. Derfor knyttes det usikkerhet til om gjennomføringene er tilstrekkelig tette. Det skal nevnes at det er fremlagt faktura for jobben som er utført.

– Våtrom > 1. etasje > Bad > Ventilasjon:
Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør.

– Tekniske installasjoner > Vannledninger:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Når en installasjon har brukt mer enn halvparten av sin forventede levetid, øker sannsynligheten for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert funksjonalitet, noe som kan indikere behovet for utbedring. Irrdannelsen på rørene skyldes sannsynligvis høyere kalkinnhold i vannet enn vanlig. Dette kan føre til redusert levetid for installasjoner som påvirkes av irrdannelsen.

– Tekniske installasjoner > Avløpsrør:
Det er påvist ufagmessig utførelse av avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Når en installasjon har brukt mer enn halvparten av sin forventede levetid, øker sannsynligheten for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert funksjonalitet, noe som kan indikere behovet for utbedring. I kjeller er det benyttet et 90 graders bend mellom stående og liggende avløpsledning fra klosett. Konsekvensen av dette er tilstoppinger og behov for rensing av rør. Rør dårlig festet i kjeller.

– Tekniske installasjoner > Andre VVS-installasjoner:
Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Anlegget har vært i bruk mer enn halvparten av tiden det normalt forventes, noe som er grunnlaget for tilstandsgraden. Dette kan øke risikoen for driftsproblemer og potensielle feil. Regelmessig vedlikehold og service er derfor avgjørende for å sikre anleggets driftssikkerhet og forlenge dets levetid.

– Tekniske installasjoner > Varmesentral:
Det har ikke vært avholdt service på anlegget senere år. Det er anbefalt at varmepumpen får en service og vedlikeholdssjekk omtrent hvert annet år, nærmere bestemt innenfor et tidsrom på 1,5 til 2 år. Dette er viktig for å sikre at varmepumpen fungerer effektivt og trygt, og for å forebygge større reparasjonsbehov over tid.

– Tekniske installasjoner > Varmtvannstank:
Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år Når en varmtvannsbereder nærmer seg eller overgår sin forventede levetid, øker risikoen for at den plutselig kan slutte å fungere. I tillegg kan aldringsprosessen gjøre at den begynner å lekke, noe som kan føre til vannskader. Det er derfor viktig å holde øye med eldre beredere og vurdere utskiftning for å forebygge slike problemer.
Merknad: Selger har rettet forholdet. Varmtvannstanken har fått tilfredsstillende el-tilkobling etter at taksten ble gjennomført.

– Tomteforhold > Drenering:
Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er ingen drenering rundt bygningen. Dette var heller ikke vanlig byggeskikk på denne tiden. Konsekvensen er at kjeller/krypkjeller får vanntilsig, som kan bidra til bygningsmessige skader.

– Tomteforhold > Septiktank:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Når en installasjon har brukt mer enn halvparten av sin forventede levetid, øker sannsynligheten for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert funksjonalitet, noe som kan indikere behovet for utbedring. Manglende dokumentasjon på septiktankens alder, materiale, og fravær av serviceavtaler for vedlikehold kan føre til uforutsette problemer, som miljøskader og kostbare nødreparasjoner ved sammenbrudd eller overfylling.

– Tomteforhold > Oljetank:
Ingen dokumentasjon fra kontroll siste 12 måneder foreligger. Ytterligere kontroll må foretas. I henhold til miljøforskrifter kreves det at anlegg som lagrer farlige kjemikalier og avfall utfører årlige risikovurderinger for å forebygge forurensning. Det aktuelle anlegget har ikke gjennomført denne kontrollen det siste året. Det anbefales derfor å gjennomføre en oppdatert kontroll snart for å sikre at alle sikkerhetskrav er møtt og miljøstandarden opprettholdes.

Egenerklæringsskjema

Selger har i vedlagte egenerklæringsskjema bemerket følgende:
Selger har bodd i boligen i 31 år.
Pkt. 2. Full renovering av bad i 2001 og vaskerom i 2004. Firmanavn: Byggmester Helge Kristoffersen, Murmester Jan Otto Fridheim, Rørlegger Svein Eide AS og Elektriker Ask Elektro AS.
Pkt. 2.1. Lagt membran, nytt sluk og flislagt. Firmanavn: Murmester Jan Otto Fridheim og Rørlegger Svein Eide AS.
Pkt. 2.2. Fakturaer fra arbeidene foreligger.
Pkt. 2.3. Rapporter sendt kommunen.
Pkt. 5. Det har forekommet fuktinnsig ved store nedbørsmengder.
Pkt. 6. Sprekk i sideplate på vedkomfyr, og mangler feieluke i røykrør på kjøkken. Avvik ikke lukket.
Pkt. 7. Huset er ikke musetett og tegn etter borebille i kjeller. Maur har forekommet ved balkongdør.
Pkt. 13. El-anlegget er oppgradert og godkjent. Elektriker Ask Elektro AS.
Pkt. 13.1. Mottatt av Elektriker Ask Elektro AS
Pkt. 14. Avtale om el-kontroll hvert 3. år med Ask Elektro AS. Sist utført i 2022.
Pkt. 17.1. Nedgravd dieseltank til gårdsdrifta.
Pkt. 23. Måling av radon utført i 2019-2020, utenfor tiltaksgrense.

Energiforbruk og energimerking

Oppvarmingskarakter Gul – Energikarakter G

Forsikring

Gjensidige

Kommunale avgifter

Kr. 6 466 pr. år
Årsgebyr renovasjon kr. 4 650,-
Tilsyn av avløpsanlegg per år kr. 608,-
Slamtømming per tømming kr. 2 416,- (Min. tømmefrekvens jfr. lokal forskrift: annet hvert år)

Pliktig medlemsskap i velforening/sameie

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av privat gårdsvei og øvrig nabosamarbeid.

Leieinntekter

136 000 pr. år

Oppgjør

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelser i salgsoppgaven

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Antikk og løsøre

Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner ogredskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter erutenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene.Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Budgivning

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt «Gi bud»-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, PDF. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Overtagelse

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring.
Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene.
Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er»,og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Med unntak av beboelseshus er landbrukseiendommen med driftsbygninger og innmark/utmark i utgangspunktet en næringseiendom og selges i den stand den var ved kjøpers besiktigelse, jf. avhendingsloven § 3-9 (1). Det innebærer at avhendingslovens regler om når eiendommen har mangel, fravikes til ugunst for kjøper.

Lov om hvitvasking

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål.
Kjøpers innbetaling skal foretas fra norsk bank/finansinstitusjon.
Selgers oppgjør vil skje til konto i norsk bank/finansinstitusjon.
Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, har han plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.