Nordre Ekre Gård - SOLGT!

Kort om eiendommen

Nordre Ekre ligger i vakre Heidalen med flott utsikt utover kulturlandskapet og elven Sjoa. Gården er opparbeidet og utviklet til gårdsturisme og servering. Det er kapasitet for overnatting med inntil 26/27 personer fordelt på 7 rom. I tillegg er det noen sengeplasser i den øvre stuen. I spisesalen er det ideelle å dekke på til ca. 60 personer, men kan utvides noe ved behov. Stedet egner seg derfor til å arrangere ulike selskaps arrangementer. Hovedhuset på gården er stort og innholdsrikt, og egner seg godt til en familie. Videre er det en kårbolig som fint kan leies ut hele året. Driftsbygningen er ombygd til restaurant-/serveringslokale med alle fasiliteter. Flere stabbur og kårbolig som er ombygd og innredet for overnatting. Et sted med mye kulturhistorie som søker etter nye eiere.

Inneholder

Hovedhus (totalt bra 266 kvm.)
Kjeller (32 kvm.): 2 boder.
1 etasje (113 kvm.): Vindfang, entrè, toalettrom, vaskerom, kjøkken, kontor-/gjesterom, spisestue og peisestue.
2 etasje (121 kvm.): Loftstue med trapp, bad, 3 soverom, bod og 4 kott.

Kårbolig (totalt 89 kvm.)
1. etasje (89 kvm.): Vindfang, gang, bad-/vaskerom, toalettrom, bod, kjøkken, stue og 3 soverom.

Gammel kårbolig (totalt 102 kvm.)
1. etasje (51 kvm.): Nyere bad og innredet rom for overnatting.
2. etasje (51 kvm.): Nyere bad og innredet rom for overnatting.

Driftsbygningen (totalt bta 304 kvm.)
1. etasje: Denne har blitt ombygget og innredet til restaurant-/kjøkken med god plass til ca. 60 gjester. Kjøle- og fryserom, tørr-lager, og sanitæranlegg inkl. HC-toalett.
En egen del av bygningen er innredet som utleiedel, med 2 soverom, gang, bad og kjøkken. I denne etasjen er det muligheter for ytterligere ombygging og anvendelse i turist sammenheng.
2. etasje: Uisolert låve. I denne etasjen er det muligheter for ytterligere ombygging og anvendelse i turist sammenheng. Her finnes også et isolert teknisk rom for bygningen.

Stabbur 1 («fotavtrykk» på 39 kvm. bta)
1. etasje: Innredet til gårdsbutikk.
2. etasje: Utleieenhet med soverom og bad.

Stabbur 2 (30 kvm. bta)
1. etasje: Innredet fellesrom.
2. etasje: Utleieenhet med soverom og bad.

Eldhus («fotavtrykk» på 16 kvm. bta)
Bevart som opprinnelig baksthus.

Aurbu («fotavtrykk» på 15 kvm. bta)
Brukes som utleie rom for overnatting.

Skåle («fotavtrykk» på 22 kvm. bta)
Benyttes som vedlager og diverse løsøre.

Garasje-/carport («fotavtrykk» på 54 kvm. bta)
Inneholder plass for 3 biler.

Sæterhus (mindre) («fotavtrykk» på 48 kvm. bta)
Inndelt med kjøkken, stue og soverom.

Sæterhus (stort) («fotavtrykk» på 70 kvm. bta)
Inneholder kjøkken, stue og et soverom.

Gammelt redskapshus og garasje vest for tunet («fotavtrykk» på 55 kvm. bta)

Låve på setra («fotavtrykk» på 35 kvm. bta)
Benyttes som vedskjul og lager.

Kokhus/hytte på setra («fotavtrykk» på 27 kvm. bta)
Tidligere kokhus, nå ombygget til hytte.

Fjøs på setra («fotavtrykk» på 42 kvm. bta)
Benyttes som vedskjul og lager på setra.

Skåle/utedo på setra («fotavtrykk» på 8 kvm. bta)
Benyttes i forbindelse med bruk av setra.

Gammel løe, vest for gårdstunet («fotavtrykk» på 30 kvm. bta)
En enkel bygning bestående av 1 rom, og beregnet til lagring av tørr-høy fra jordstykket der bygningen står.

Beliggenhet

Eiendommen Nordre Ekre ligger i Heidalen i Sel kommune. Heidal er en dal med en rik kulturhistorie og spektakulær natur som ligger i Sel kommune i Innlandet fylke. Dalen, også kalt Heidalen, følger elven Sjoa, som både gir liv til den omkringliggende naturen og byr på spennende aktiviteter som rafting, kajakk og andre vannsportutfordringer.

Området er preget av tradisjon og historie. Her finner du mange gamle trehus og gårdsbygninger, noen av dem med opprinnelse helt tilbake til 1500- og 1700-tallet. Noen av disse står på Nedre Ekre. Disse tradisjonelle bygningene forteller historien om et samfunn som har vært sterkt knyttet til landbruk, håndverk og tidløse mattradisjoner ikke minst er Heidalsosten, den berømte brunosten, en del av den lokale arven. Historisk sett var Heidal en egen kommune fram til 1965, og dette arvetrefaret reflekteres i områdets mange kulturminner. Heidal kirke, som ble reist på 1930-tallet som en nøyaktig kopi av en eldre kirke fra 1754, og Bjølstad kapell fra 1531, er to sentrale monumenter som fortsatt står som vitnesbyrd om dalens lange historie.

I dag er Heidal et populært reisemål, ikke bare for de som søker adrenalinfylte vannsporteventyr, men også for de som vil oppleve den rolige atmosfæren, de historiske bygningene og den autentiske norske landsbygden. Dalen fungerer dessuten som et ideelt utgangspunkt for å utforske nasjonalparker og fjellområder som Jotunheimen, noe som gjør den attraktiv for både friluftsentusiaster og kulturinteresserte.

Er du nysgjerrig på flere detaljer om de lokale tradisjonene, utendørsaktivitetene eller historiske landemerkene i Heidal? Det er mye mer å utforske, enten det gjelder spennende arrangementer, unike byggverk eller de eventyrlige turmulighetene som området tilbyr.

Eiendommen ligger i et vakkert landbruksområde i Heidal, et sidedalføre til Gudbrandsdalen. Dalføret er definert som kulturlandskaps område. Eiendommen ligger på nord-/øst siden av hoved dalføret, med et nydelig skue utover kulturlandskapet og med god solgang. Det er tilhørende en seter som ligger ved Mugsetrene, ca. 25 km i fra gården.

Den eldste dokumenterte bruk av navnet Ekre, i dativsform og med den tidens skrivemåte, er fra 1333, da Sigurd, Hafthor Thoressöns lensmann, skrev ek var a Eckru (=jeg var på Ekra). Navnet tyder på at gården opprinnelig var et åkerbruk som var utskilt fra en annen gård. Oluf Rygh oppgir denne etymologien i Norske Gaardnavne fra 1897. Rygh listet opp flere skrivemåter, som Ekren i 1520 og Eckre fra 1578.

Nordre Ekre har røtter tilbake til jernalderen. Den gangen var det bare én Ekre-gård. På 1300-tallet var denne gården møteplass for ting og rettsmøter.

Det har vært flere delinger av Ekre. Den første som er dokumentert, er fra tidlig 1600-tall. Da ble bruket delt i Nordre (bnr 1) og Søre Ekre (bnr 3). Den gangen lå gårdstunene like ved hverandre, der Søre Ekre fortsatt ligger i dag.

I 1851 ble Nordre Ekre på ny delt i to bruk, Nordre Ekre (bnr 1) og Midtre Ekre (bnr 6). Etter denne delingen ble det nåværende tunet på Nordre Ekre etablert. Det står i dag ingen hus på Midtre Ekre. Jorda under denne gården ble i 1926 lagt inn under Søre Ekre. Det var kyr på Nordre Ekre frem til 1987 og høyproduksjon og skogsdrift frem til 1995, men fra da av har turisme vært gårdens produksjonsgrunnlag. Tekst: Kjersti Lie, Wikipediaartikkel om Nordre Ekre.

Nordre Ekre har et samlet areal på 4.253,4 daa. Fulldyrka og innmarksbeite utgjør 97,8 daa- Skog utgjør 1 992,3 daa. Øvrige arealer er uproduktiv skog 932,5 daa, myr 117,5 daa, åpen jorddekt fastmark 880,8 daa, åpen grunnlendt fastmark 210,1 daa, bebygd, vann, bre utgjør 22.4 daa.

Gården er opparbeidet og utviklet til gårdsturisme og servering. Det er god kapasitet for overnatting med inntil 26/27 personer fordelt på 7 rom. I tillegg er det noen sengeplasser i den øvre stuen. Her er det kapasitet til 7 personer. I spisesalen er det ideelle å dekke på til ca. 60 personer, men kan utvides noe ved behov. Maks ca. 72 personer. Stedet egner seg derfor til å arrangere alle ulike selskaps arrangementer. Hovedhuset på gården er stort og innholdsrikt, og egner seg godt til en familie. Videre er det en kårbolig som fint kan leies ut hele året. Driftsbygningen er ombygd til restaurant-/serveringslokale med storkjøkken med alle fasiliteter. Flere stabbur og kårbolig som er ombygd og innredet for overnatting.

Et sted med mye kulturhistorie som søker etter nye eiere.

Adkomst

Følg E6 nordover Gudbrandsdalen til du kommer til Sjoa. Følg deretter skilting mot Heidal og Randsverk. Følg denne ca. 12 km. Nedre Ekre ligger på høyre side.

Betalingsbetingelser

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Overtagelse, tilleggsinfo.

Overtakelse etter nærmere avtale med selger. Det oppfordres til å nevne ønsket overtagelse i evt. bud.

Bebyggelse

Hovedhus (Byggeår 1860)
Flytta fra Graffer i Lom. Restaurert i 1942 og tilbygget i 1985/2010.
Taktekkingen er av torv. Takfotbeslag finnes på piper. Nedløpsrør er av sort stål. Veggene har tømmerkonstruksjon. Fasade/kledning har både stående bordkledning og synlig tømmer.
Takkonstruksjon er tak-åser av rundtømmer samt en limtredrager. Sperrer ligger over disse. Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass. Eldre inngangsdør fra 80-tallet.

Kårbolig (Byggeår 1967)
Bolig for kårfolket eller til utleie. Boligen ble tilbygget i 1995 med wc og soverom. Modernisert i 2010 med bla. skifting av flere vinduer.
Taktekkingen er av pappshingel. Takrenner og nedløp av metall. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår. Fasade/kledning har stående bordkledning.
Takkonstruksjonen har W-takstoler i tre. Taktro av rupanel. Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass. Bygningen har malt hovedytterdør. Boligen har terrasse/veranda av impregnert tre. Gulv av terrassebord, og rekkverk med stående bord. Impregnert malt topprekke.

Gammel kårbolig (Byggeår ca. 1800. Rehabilitert i 2008)
Bygget benyttes som utleie i forbindelse med turisme.
Oppført på gråsteinsmur mot terreng. Overbygg i 2 etasjer av håndlaftet tømmer, tilbygget svalgang i bindingsverk. Ås-taks konstruksjon tekket med skiferheller.
Nyere kobla-vinduer med isolerglass og sprosser Innerdører både originale samt nyere speilfyllingsdører. Pipe tilsluttet kleber-ovn og kleberpeis. Forholdsvis nyere baderom i begge etasjer. Flislagte gulv, og våtromsplater på vegger. Innredet med dusj, servant og wc. Malte flater på vegger og himlinger. Lakkerte tregulv. Åpen installasjon i bygningen.

Driftsbygningen (Byggeår ca. 1870. Ombygget til restaurant-/serveringslokale med tilhørende rom og fasiliteter ca. 2012)
Driftsbygningen var i utgangspunktet et gammelt muret steinfjøs med låvekasse over. Tilbygget mot vest med et mer moderne bindingsverksbygg beregnet for kyr på 80-tallet.
Driftsbygningen er idag ikke lenger driftsbygning i jordbruksmessig forstand. Denne har blitt ombygget og innredet til restaurant/kjøkken med god plass til 50-60 gjester.
Kjøle og fryserom, tørr-lager, og sanitæranlegg inkl. HC-toalett. En egen del av bygningen er innredet som utleiedel, med 2 soverom, gang, bad og kjøkken.
I denne etasjen er det muligheter for ytterligere ombygging og anvendelse i turist sammenheng. 2.etg er fortsatt uisolert låve. Støpt etasjeskille mellom 1. og 2. etg. Grei adkomst til etasjen fra en solid låvebru på nordsiden. I denne etasjen er det muligheter for ytterligere ombygging og anvendelse i turist sammenheng. Her finnes også et isolert teknisk rom for bygningen.
I landbruksmessig sammenheng har ikke driftsbygningen lenger noen drifts-relevanse. Skal det startes opp med dyr på gården må det bygges helt ny driftsbygning.
Fjøstilbygg for kyr med gjødselkjeller under i 1980.

Stabbur 1 (Byggeår ca. 1700)
Oppført på stolpefundamenter. Laftekasse av tømmer i 2 etg. Saltakskonstruksjon med takåser, pålagt skifertak. I 1.etg er det innredet til stue. Dusj i svalgang.
I 2.etg er det soverom og toalett. Opprinnelig interiør er godt bevart. Oppvarming med strøm. Huset er uisolert og kun for sommerbruk.

Stabbur 2 (Byggeår ca. 1700)
Ringmursfundamenter av naturstein. 2.etg stabbur i tømmer. Åstak med skiferstein som yttertekking. Opprinnelig benyttet som gårds-stabbur, men er de senere år innredet og isolert for bruk til overnatting. 1. etg har et innredet fellesrom, mens det i 2. etg har en utleieenhet med soverom og bad. Opprinnelig interiør er godt bevart. Oppvarming med strøm. Huset er uisolert og kun for sommerbruk.

Eldhus (Byggeår ca. 1800)
Ringmur av naturstein. 1 etg. bygning av lafte-tømmer. Saltak med takåser, taktro, tekket utvendig med torv. Innvendig er bygningen bevart som opprinnelig baksthus.
Bygningen blir i dag også benyttet til dette formål i sammenheng med drift av restauranten, men også i opplærings sammenheng av gammel tradisjonsbakst.

Aurbu (Byggeår ca. 1800)
Fundamentert på ringmur av naturstein. Laftekasse av tømmer, med åstak, tekket utvendig med torv. Bygningen brukes i dag som et utleie-rom for overnatting.
Det er ikke innlagt vann og avløp i Aurbua.

Skåle (Byggeår 1950)
Enkel fundamentering mot grunnen. Oppført i enkelt grovt bindingsverk, kledd utvendig med stående trepanel. Yttertak er tekket med bølgeblikk plater.
Benyttes som vedlager og diverse løsøre.

Garasje-/carport (Byggeår 1985)
Car-porten er oppført på punktfundamenter mot grunnen. Grovt bindingsverk med spikerslag og panelkledning, kant-i-kant på 3 vegger.
Takstoler med saltaksfasong, tekket med A-profilerte svarte takplater. Inneholder plass for 3 biler. Grusgulv.

Sæterhus (Mindre. Byggeår ca. 1800. Vedlikeholdt ca. 1970)
Selet er oppført av laftet tømmer på en ringmur av naturstein mot grunnen. Saltak av rundstokker og tak-tro, tekket med torv. Inndelt med kjøkken , stue og soverom.
Enkel standard, men greit vedlikeholdt bygg. Bygningen kan være et mulig utleieobjekt i forbindelse med gårds-turisme.

Sæterhus (Stort. Byggeår ca. 1900. Vedlikeholdt ca. 1980)
Gammel selet er oppført av laftet tømmer på en ringmur av naturstein mot grunnen. Saltak av åser, med tro og tekket med torvtak utvendig.
Inneholder kjøkken, stue og et soverom. I stua er det en peis, og på kjøkkenet en vedkomfyr. Bygningen er enkelt innredet og utstyrt. Greit til kortere bruk sommerstid, elle på høsten i forbindelse med småviltjakt. Bygningen er gammel, men greit vedlikeholdt og bevart. Har vært leid ut på åremål de siste år.

Gammelt redskapshus og garasje vest for tunet (Byggeår 1950)
Gjennomgående enkel eldre standard. I følge eiers opplysning er tilstanden på byggene dårlig, og det ene har begynt å falle sammen.
Bygningene ansees derfor som kondemnable.

Låve på setra (Byggeår ca. 1900)
Oppført på ringmur av gråstein mot bakken. Tømret lafte-kasse, beliggende litt ovenfor selve sel-husene på setra. Brukes ikke lengre som låve, men nyttes som vedskjul og lager.
Begynnende forfall i bygningen er synlig.

Kokhus/hytte på setra (Byggeår ca. 1900. Vedlikeholdt i 1980)
Tidligere kokhus, nå ombygget til hytte. Delvis oppført i bindingsverk, delvis i tømmer. Saltakskonstruksjon tekket med torv. Oppvarming med vedfyring
Enkel innredet og enkel standard. Inndelt i stue/kjøkken og et soverom. Forholdsvis lav takhøyde inne i hytta. Vanlig vedlikeholdt de senere år, etter at den ble bygget om til hytte.

Fjøs på setra (Byggeår ca. 1900)
Fjøset er en gammel tømmerbygning. Alder og lite vedlikehold har ført til at bygningen er forfallen, og har dermed minimal driftsrelevanse. Oppført på ringmur av gråstein.
Laftet tømmerkasse. Benyttes ikke lenger som låve, men som vedskjul og lager på setra. Bygningen har gjennomgående enkel eldre standard, har stort vedlikeholdsetterslep og er kanskje kondemnadel. Det må store og omfattende kostnader må til for å få bygningsmassen opp igjen til grei standard og tilstand.

Skåle/utedo på setra (byggeår 1990)
Nyere bindingsverksbygg oppført for å huse en utedo og en vedskåle. Benyttes i forbindelse med bruk av setra. Bygget har gjennomgående enkel standard.

Gammel løe, vest for gårdstunet (Byggeår 1950)
Enkel tømmerløe på jordstykket øst for gårdstunet. En enkel bygning bestående av 1 rom, og beregnet til lagring av tørr-høy fra jordstykket der bygningen står.
Bygningen har i følge eier et større oppgraderingsbehov. Ikke befart av takstmannen. Store og omfattende kostnader må til for å få bygningsmassen opp igjen til grei standard og tilstand.

Byggemåte

Enebolig / Våningshus
Utvendig
Taktekking,TG2
Taktekkingen er av torv. Taket er besiktiget fra bakkenivå da det var is og snø på befaringsdagen. Taket ble helt utskiftet i 2008, hvor det ble lagt nytt torvtak med protanduk under. Denne skal ha tilnærmet levetid på 40 år.
Vurdering av avvik:
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen.
– Taktekking er snødekt , alder eller materiale er ukjent og derfor ikke nærmere vurdert.
Tiltak:
– Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking når taket er snøfritt.
– Tidspunkt for tilsyn nærmer seg.
– Torvtak er et takmateriale som krever tilsyn og oppgradering. Dette taket antas å være over 20 år, og dette gjør at torva begynner å sige/presse ned mot torvhalls-stokken. Det anbefales derfor å inspisere taket når det blir vår/sommer for å få bedre oversikt over tilstanden, og mulige utbedringer. Et utett yttertak kan få ganske alvorlige konsekvenser både for bygget og inneklimaet. Her er en oversikt over hva som kan skje: 1. Fukt- og vannskader Vann trenger inn i takkonstruksjonen og trekker ned i isolasjon, bjelkelag og vegger. 2. Mugg og sopp Fukt gir ideelle forhold for mugg- og soppvekst, spesielt hvis det ikke er god ventilasjon. 3. Økte kostnader Jo lenger det går før lekkasjen oppdages og repareres, jo dyrere blir det. En enkel lekkasje kan koste noen tusenlapper å tette. En fuktskadet takkonstruksjon kan fort koste flere hundre tusen å reparere.

Nedløp og beslag,TG2
Takfotbeslag på piper. Nedløpsrør av sort stål.
Vurdering av avvik:
– Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur.
– Takvann bør ledes bort fra bygningsmassen med fleksible rør
Tiltak:
– Det må foretas tiltak for å lukke avviket.
– Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur.
– Konsekvens: Takvann som ikke blir ledet bort fra murene, kan over tid trenge inn i kjellerrom. I tillegg kan vann førs til telehiv og setningsskader på murene. Manglende bortledning av vann fra nedløpsrør kan føre til skade på grunnmur/fundamenter. Tiltak for å lede vann bort fra murene bør gjøres.

Veggkonstruksjon,TG2
Veggene har tømmerkonstruksjon. Fasade/kledning har stående bordkledning og synlig tømmer.
Vurdering av avvik:
– Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur.
– Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr
– Kledning og tømmer kun sjekket med tilfeldige stikkontroller. Eier opplyser om at det er registrert mus i bygningen.
Tiltak:
– Det er ikke behov for utbedringstiltak.
– Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser.
– Kledning bør kontrolleres grundigere, og eventuelle skader utbedres lokalt i veggene. Bedre sikring mot mus anbefales. Det anbefales derfor å gå over underkant av kledningen på boligen og tette alle åpninger med musebørster. Dette for å hindre at gnagere kan ta seg inn i boligen via utettheter i kledning. Konsekvens: Mus i bygninger kan forårsake tildels store skader i boligen på forholdsvis kort tid. De lager reir i vegger og isolasjon, som reduserer energieffektivitet og gir fuktskader. Luktproblemer kan også oppstå.

Takkonstruksjon/Loft,TG2
Takkonstruksjon er av tak-åser av rundtømmer samt en limtredrager. Sperrer over disse. Loftet ble etterisolert ca 2008 med blåseisolasjon.
Vurdering av avvik:
– Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen.
– Liten eller manglende ventilering av loftsrommene. Luftgjennomstrømning anbefales via ventiler i gavler og delevegger på mørkloftet.
Tiltak:
– Lufting/ventilering bør forbedres.
– Lufting av loftsrom er viktig, slik at det ikke oppstår kondensskader i konstruksjonene.

Vinduer,TG2
Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke.
Tiltak:
– Vinduer må justeres.
– Eier opplyser om lekkasje ved vindu i spisestue. Engangstilfelle ved lokalt uvær. Inndriv av vann. Nærmere undersøkelser bør foretas ved dette vinduet.

Dører,TG2
Eldre inngangdør fra 80-tallet
Vurdering av avvik:
– Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå.
Tiltak:
– Dører må justeres.
– Ytterdør må justeres, eller skiftes ut med en ny dør.

Innvendig
Overflater,TG2
Innvendig er det gulv av laminat, furu, fliser og belegg. Veggene har trepanel, tømmer og malte plater. Innvendige tak har trepanel og himlingsplater.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist skader på overflater.
– Noen steder begynner slitasje etter alder å bruk å bli godt synlig.
Tiltak:
– Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade.
– Våningshuset står nok foran en viss oppgradering av diverse overflater i bygningen. Men mye av dette er rent kosmetisk.

Etasjeskille/gulv mot grunn,TG2
Etasjeskiller er av trebjelkelag mellom etasjene.
Vurdering av avvik:
– Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
– Dette er helt naturlig i såpass gamle hus.
Tiltak:
– For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.
– Naturlige skjevheter i bygningen. Varierer fra rom til rom. Ved en oppgradering av gulv, må en selv vurdere om disse skal rettes opp, eller om en ønsker å leve med disse skjevhetene.

Radon,TG2
Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Vurdering av avvik:
– Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Tiltak:
– Det er ikke krav til radonmålinger i private boliger, men kan likevel sterkt anbefales. Skal boligen derimot leies ut utløser dette et krav om radonmåling, som blir dokumentert. Konsekvens av å oppholde seg i omgivelser innendørs med for høyt radon-innhold over tid, er at en kan få helsemessige reaksjoner, bl.a. fare for utvikling av kreft.

Rom Under Terreng,TG2
Jord-gulv. Hulltaking er ikke foretatt. Rommet har en konstruksjon som gjør hulltaking unødvendig. Veggene har betong/mur.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv.
– Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur.
– Naturlig fukt i såpass gammel jordkjeller.
Tiltak:
– Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader.
– Konsekvens: Fukt i kjellerrom kan føre til utvikling av mugg/sopp over tid.

Krypkjeller,TG2
Bygningen har krypkjeller/blindkjeller under trebjelkelag og stubbegulv.
Vurdering av avvik:
– Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren.
– Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader.
– Kjeller har en del fukt. Dette skyldes nok jordfukt fra murer og gulv.
Tiltak:
– Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig.
– Kryp- eller blindkjellere er bestandig en risikokonstruksjon. Nærmere undersøkelser av disse bør derfor gjøres. Dette krever da fysiske inngrep, noe som ligger utenfor takstmannens mandat å gjøre.

Innvendige trapper,TG2
Boligen har lakkert tretrapp.
Vurdering av avvik:
– Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
– Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav.
Tiltak:
– Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger.

Innvendige dører,TG2
Innvendig har boligen malte fyllingsdører. Fra forskjellige byggeår.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører.
Tiltak:
– Enkelte dører må justeres.
– Det bør foretas tiltak på enkelte dører.

Våtrom
2.Etasje > Bad
Generell,TG3
Aktuell byggeforskrift er byggeforskrifter fra før 1997. Dokumentasjon: ingen dokumentasjon.
Vurdering av avvik:
– Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Tiltak:
– Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.
– Rommet fungerer slik det står, men en nært forestående oppgradering/renovering må forventes. Konsekvens av utett våtrom er følgeskader i tilliggende konstruksjoner, noe som kan få store konsekvenser for nærliggende rom/konstruksjoner.
Kostnadsestimat : 100 000 – 300 000

1.Etasje > Vaskerom
Generell,TG3
Aktuell byggeforskrift er byggeforskrifter fra før 1997. Dokumentasjon: ingen dokumentasjon.
Vurdering av avvik:
– Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Tiltak:
– Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.
– Rommet fungerer slik det står, men en nært forestående oppgradering/renovering må forventes. Konsekvens av utett våtrom er følgeskader i tilliggende konstruksjoner, noe som kan få store konsekvenser for nærliggende rom og konstruksjoner.
Kostnadsestimat : 100 000 – 300 000

Kjøkken
1.Etasje > Kjøkken
Overflater og innredning,TG2
Kjøkkenet har innredning med profilerte fronter. Benkeplaten er av laminat. Det er kjøleskap, oppvaskmaskin, platetopp og stekeovn.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist at overflater har noe skader.
Tiltak:
– Overflater må utbedres eller skiftes.
– En utskifting av innredningen står nok snart for tur. Når dette må skje er litt vanskelig å anslå på nåværende tidspunkt

Spesialrom
1.Etasje > Toalettrom
Overflater og konstruksjon,TG2
Toalettrom med servant.
Vurdering av avvik:
– Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1.
– Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør.
– Ingen ventil eller vifte ut fra rommet.
Tiltak:
– Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l.
– Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom.
– Tilluft og avtrekk må installeres på toalettrom.

Tekniske installasjoner
Vannledninger,TG2
Innvendige vannledninger er av kobber, samt litt pex-rør.
Vurdering av avvik:
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger.
Tiltak:
– Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget.
– I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør.

Avløpsrør,TG2
Det er avløpsrør av plast.
Vurdering av avvik:
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger.
Tiltak:
– Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.
– I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør.

Ventilasjon,TG2
Boligen har naturlig ventilasjon.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen.
Tiltak:
– Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det.

Varmtvannstank,TG2
Varmtvannstanken er på ca. 200 liter.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år
Tiltak:
– Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker.

Elektrisk anlegg,TG2
Boligen har sikringsskap med automatsikringer. Delvis skjult og delvis åpen installasjon, fra forskjellige byggeår.

21.Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)?
Ja

3.Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999?
Ja
Kommentar: Varmepumpe + + Utbedringer av pålegg på anlegget etter El-kontroll 2022.

16.Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll?
Ja
Kommentar: Ved et eierskifte anbefales det at det elektriske anlegget blir kontrollert av fagkyndig håndverker. Dette gir ekstra trygghet både for selger og kjøper.

Tomteforhold
Fuktsikring og drenering,TG2
Dreneringen antas å være fra 1985.
Vurdering av avvik:
– Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje.
– Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet.
Tiltak:
– Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende.
– Konsekvens: Redusert eller ikke fungerende drenering vil føre til høyere fuktnivå i kjellere/kryprom under boligen. Normal levetid på drenering er 40 – 60 år alt etter grunnforholdene utenfor bygningen. Ved en utskifting av dreneringen er det viktig å arrondere terrenget slik at det blir nødvendig fallforhold bort fra murene.

Grunnmur og fundamenter,TG2
Bygningen har grunnmur i natursteinsmur. Tilbygg har ringmur av betong.
Vurdering av avvik:
– Grunnmuren har sprekkdannelser.
– Det er vanlig med mindre riss og sprekker i natursteinsmurer. Disse beveger seg litt alt etter årstider og påkjenninger.
Tiltak:
– Ingen tiltak synes nødvendig på befaringsdagen. Mindre justeringer og utbedringer må likevel påregnes på natursteinsmurer.

Terrengforhold,TG2
Skrånende terreng der boligen står
Vurdering av avvik:
– Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger.
– Eiendommen ligger i rasfarlig/skredutsatt område.
– Se NVE kart for mer opplysninger. Siste registrerte skred gikk i 1938 (Vesl-ofsen) Ganske brattlendt ned mot våningshuset. Terrenget bør falle bort fra grunnmurer. Nærmere undersøkelser bør gjøres rundt bygningen når snøen smelter.
Tiltak:
– Det er ikke behov for utbedringstiltak.
– Det bør graves fra grunnmuren slik at terrenget faller bort fra denne. Terrenget bør også senkes litt i dette området slik at det blir bedre avstand mellom kledningen og bakken Et aktsomhetskart er et kart som viser områder hvor det er økt fare for natur-farer, og hvor man må være spesielt «aktsom» ved planlegging, bygging eller ferdsel. Kartene brukes ofte i arealplanlegging og risikoanalyser, og viser typisk: Skredfare (snøskred, jordskred, steinsprang) Flomfare Kvikkleireområder Rasutsatte områder Disse kartene er utarbeidet av offentlige etater som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og er en del av arbeidet med å forebygge naturskader. Kartene viser «potensielle fareområder», ikke nødvendigvis områder hvor fare vil inntreffe. Derfor brukes de som et grunnlag for videre vurdering, som for eksempel detaljert risikoanalyse eller befaring.

Enebolig / Våningshus
Byggetegninger, brannceller og krav for rom til varig opphold
Det foreligger ikke tegninger
Eldre bygninger har vanligvis ikke tegnings grunnlag.

Er det påvist synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggteknisk forskrift? Nei
Er det ifølge eier utført håndverkstjenester på boligen siste 5 år? Ja
Utbedret på de elektriske installasjonene etter el-kontroll og termografering i 2022. El-sikkerhet Midt-Norge v/Kristine Steine Sund.
Er det påvist avvik i forhold til rømningsvei, dagslysflate eller takhøyde? Ja

Det bør etableres rømningsstiger ut fra 2.etg.

Enebolig / Våningshus
Standard: Normal standard på bygget ut ifra alder/konstruksjon – jamfør beskrivelse under konstruksjoner.
Vedlikehold: Bygget er gammelt og begynner å bære preg av noe manglende vedlikehold og oppgraderinger. Enkelte rom eller bygningskomponenter står derfor foran en utskifting eller oppgradering. Se nærmere beskrivelse under Konstruksjoner.

Enebolig
Utvendig
Taktekking,TG2
Taktekkingen er av pappshingel. Taket er kun besiktiget fra bakkenivå da det var snødekt tak på befaringsdagen.
Vurdering av avvik:
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen.
– Taktekking er snødekt , alder eller materiale er ukjent og derfor ikke nærmere vurdert.
Tiltak:
– Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om.
– Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking når taket er snøfritt.
– Utett yttertak kan føre til skader i konstruksjonene under. Det er derfor viktig å sjekke at yttertaket er tett.

Nedløp og beslag,TG2
Takrenner og nedløp av metall.
Vurdering av avvik:
– Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur.
Tiltak:
– Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur.

Veggkonstruksjon,TG2
Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår. Fasade/kledning har stående bordkledning.
Vurdering av avvik:
– Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon.
Tiltak:
– Musesperre må etableres.
– Åpninger mellom underliggere og i hjørnekasser bør tettes med musebånd eller musebørster for å forhindre at mus tar seg inn i bygningen fra yttersiden.

Dører,TG2
Bygningen har teak hovedytterdør.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå.
Tiltak:
– Dører må justeres.

Innvendig
Radon,TG2
Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Vurdering av avvik:
– Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Tiltak
– Andre tiltak:
– Det er ikke krav til radonmålinger i private boliger, men kan likevel anbefales. Skal boligen derimot leies ut utløser dette et krav om radonmåling, dokumentert.

Innvendige dører,TG2
Innvendig har boligen furu fyllingsdører.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører.
Tiltak:
– Enkelte dører må justeres.

Våtrom
Etasje > Bad/vaskerom
Generell,TG3
Aktuell byggeforskrift er byggeforskrifter fra før 1997. Dokumentasjon: ingen dokumentasjon.
Vurdering av avvik:
– Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
– Det er satt inn dusjkabinett på badet, og vann renner fra dusjkabinett og direkte ned i sluk. En slik løsning kan forhindre fuktskade, men gir ingen erstatning for tettesjikt/membran.
Tiltak:
– Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.
– Rommet fungerer slik det står, men en nært forestående oppgradering/renovering må forventes.
Kostnadsestimat : 100 000 – 300 000

Tekniske installasjoner
Vannledninger,TG2
Innvendige vannledninger er av kobber og plast (pex).
Vurdering av avvik:
– Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon.
Tiltak:
– Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.
– Det anbefales at VVS anleggene i boligen kontrolleres av fagkyndig rørlegger ved et eierskifte. Dette som ekstra trygghet både for selger og kjøper.

Ventilasjon,TG2
Boligen har naturlig ventilasjon.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen.
Tiltak:
– Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det.

Varmtvannstank,TG2
Varmtvannstanken er på ca. 200 liter. Står i kjellerrom.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år
Tiltak:
– Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker.

Elektrisk anlegg,TG2
Boligen har sikringsskap med automatsikringer. Åpen installasjon, fra forskjellige byggeår.

21.Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)?
Ja

3.Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999?
Ukjent

16.Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll?
Ja
Kommentar: Ved et eierskifte anbefales det at det elektriske anlegget blir kontrollert av fagkyndig håndverker. Dette gir ekstra trygghet både for selger og kjøper.

Tomteforhold
Fuktsikring og drenering,TG2
Dreneringen er fra 1985. (tillbyggsår)
Vurdering av avvik:
– Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet.
Tiltak:
– Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om.

Terrengforhold,TG2
Terreng rundt bygningen
Vurdering av avvik:
– Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger.
– Eiendommen ligger i rasfarlig/skredutsatt område.
– Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert.
Tiltak:
– Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomta når den er snøfri.
– Det anbefales å arrondere terrenget slik at vann ikke blir stående inn mot murene, og at overflatevann lett ledes bort fra bygningen.

Enebolig
Byggetegninger, brannceller og krav for rom til varig opphold
Det foreligger ikke tegninger
Tegninger er ikke forevist takstmannen.

Er det påvist synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggteknisk forskrift? Nei
Er det ifølge eier utført håndverkstjenester på boligen siste 5 år? Nei
Er det påvist avvik i forhold til rømningsvei, dagslysflate eller takhøyde? Nei

Enebolig
Standard: Normal standard på bygget ut ifra alder/konstruksjon – jamfør beskrivelse under konstruksjoner.
Vedlikehold: Bygget er jevnlig vedlikeholdt.

Kommunale avgifter

Feiing kr. 936,52,-
Eiendomsskatt kr. 12.051,96,-
Renovasjon kr. 6.587,40,-
Slam kr. 3.075,-
Gjelder for hovedhuset.

Tomten

Nordre Ekre har et samlet areal på 4.253,4 daa. Fulldyrka og innmarksbeite utgjør 97,8 daa- Skog utgjør 1 992,3 daa. Øvrige arealer er uproduktiv skog 932,5 daa, myr 117,5 daa, åpen jorddekt fastmark 880,8 daa, åpen grunnlendt fastmark 210,1 daa, bebygd, vann, bre utgjør 22.4 daa.

Tun
Kulturhistorisk tun som tar deg tilbake i tid. Tunet har en omfattende bygningsmasse med bl.a. stort hovedhus som rommer hele familien, kårbolig for utleie, flere stabbur, småhus og eldre kårbolig med mange sengeplasser og driftsbygningen som rommer bl.a. storkjøkken og spisesal med god kapasitet. Det er bra med parkeringsplasser på nedsiden av driftsbygningen for gjester og besøkende.

Jord
Dyrkamarka og innmarksbeitet ligger i hovedsak rundt gårdstunet, samt et mindre jordstykke litt lengre øst. Fulldyrka jord er på 40,6 daa., og innmarksbeite 57,2 daa. Til sammen 97,8 daa.
Jorda benyttes til grasproduksjon. Det er lettdreven jord, selv om deler av arealene er forholdsvis bratte. Dyrka marka er i god hevd, og er bortleid til nabobruk på 10-års kontrakter (2016-2026).

Skog
Skogteigene er spredt over et større område. Totalt sett har eiendommen nå 16 teiger med jord og skog tilsammen.
Skog av høy bonitet utgjør 174,3 daa. Skog av middels bonitet utgjør 765,4 daa. Skog av lav bonitet utgjør 1.052,6 daa. Til sammen 1.992,3 daa.

Hogstklassefordeling
Hogstklasse 1: 292 daa. (10 %)
Hogstklasse 2: 624,6 daa. (22 %)
Hogstklasse 3: 468 daa. (17 %)
Hogstklasse 4: 389,2 daa. (14 %)
Hogstklasse 5: 1.009,3 daa. (36 %)

Fordeling av stående kubikkmasse
Gran: 3.694 m³
Furu: 13.930 m³
Lauv: 3.225 m³

Årlig tilvekst: 603 m³.

Eiendommen har verneskog. All hogst i verneskog, unntatt hogst av ved til husbehov, skal på forhånd ha tillatelse fra kommunen eller statsforvalter. Det som skal
hogges må på forhånd være meldt inn til kommunen, som igjen gir eier tilbakemelding via tekst og kart. Innestående på skogfondkonto kr. 54.078,-.
Eier opplyser om hogst både i 2020 og 2022-23. Planting av ny skog i 2022 og markberedning i 2021.

Teigene som ligger inne i Murudalen opplyses av eier å fortsatt ha igjen noe godt hogstmoden skog i klasse H5. Ellers er mye av hogstmoden skog i de øvrige teigene tatt ut de siste 25 år (se avvirkingsoversikt), og dette gjør at det vil ta endel år før en på nytt kan høste av skogen. Vanlig voksetid på furu og gran i området ligger på 90 – 110 år (fra H1 – H5).
For mer informasjon om skogen anbefales det at eventuelle kjøpere selv befarer teigene og gjør seg opp sine egne meninger om skogen, og eventuelt rådfører seg med skogbrukssjef i kommunen for mer opplysninger. Det kan være fornuftig å få utarbeidet en ny og oppdatert Skogbruksplan for eiendommen.

Jakt og fiske
Jakten er organisert gjennom Heidal viltlag med utbytte etter areal. Det utbetales utbytte over en 3 års periode. Utbytte varierer avhengig av solgte kort. Det er kort på ett stk. rådyr i året. Øvrig kortsalg på Inatur.

Tomteområder på Søre Sundtjønnhaugen
Eiendommen har 3 tomter i det regulerte hytteormådet «Søre Sundtjønnhaugen» i Murudalen. Dette gjelder eiendommene 3437-189/110, 111 og 112.
Tomtene er pr. dato ikke blitt solgt, men det har vært antydet at disse har en markedsverdi på ca. 300 000 kr/tomt. Tomtene har vært i markedet noen år nå, uten at det har skjedd noe salg. Dette kan tyde på at etterspørselen ikke er så stor, eller at prisvurderingen er vel høy.

Det er noe avvik på arealene i fra Nibio gårdskart og matrikkelen.
Teig med gnr. 176, bnr. 12 med 196,3 daa skog og 36,5 daa. uproduktiv utmark er søkt fradelt i fra gården. Det samme gjelder tomt på Kvernbu til eget bruk, ca. 1,7 daa. Disse medfølger ikke i salget.

Radonmåling

Det er ikke foretatt radonmålinger og byggene er heller ikke utført med radonsperre

Offentlig kommunikasjon

Kjøreavstander fra eiendommen:
* Otta, ca. 20 min.
* Lom, ca. 50 min.
* Ringebu, ca. 40 min.
* Dombås, ca. 1 time
* Lillehammer, ca. 1 time og 30 min.
* Oslo, ca. 3 timer og 30 min.
* Oslo Lufthavn Gardermoen, ca. 3 timer og 15 min.

Oppvarming

Ved og elektrisk. Det er varmepumpe i hovedhuset og kårboligen.

Skolekrets

Øvre Heidal.

Barnehage/skole/fritid

Barnehager
Heidal barnehage (1-4 år) 3 min
32 barn 3.4 km
Lalm barnehage (1-5 år) 15 min
29 barn 17.9 km
Kvam barnehage Åa (1-5 år) 19 min
48 barn 21.6 km

Skoler
Heidal skule (1-10 kl.) 3 min
104 elever, 10 klasser 3.5 km
Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta 22 min
Vinstra vidaregåande skule 26 min
550 elever, 33 klasser 29.5 km

Sport
Heidal skule 3 min
Ballspill 3.4 km
Heidal gressbane 3 min
Fotball 3.7 km
Aktiv Otta 20 min

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter kan bli registrert for videre oppfølgning.

Hvitvaskingsreglene

Eiendomsmeglere er underlagt Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) – L01.06.2018 nr. 23. Det følger av loven at megler bl.a. har plikt til å gjennomføre kundekontroll. I de tilfeller hvor kunden er juridisk person skal megler også kartlegge hvem som er reelle rettighetshavere. Med reelle rettighetshavere menes fysiske personer som eier eller kontrollerer mer enn 25% av eierandelene i selskapet. Partene må bidra til at kundekontrollen lar seg gjennomføre på en hensiktsmessig måte. Megler plikter å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Ved slik rapportering vil ikke partene blir varslet.

Vedlegg til Salgsoppgaven

Landbrukstakst
Tilstandsrapport
Selgers egenerklæring
Energimerking
Kommunale opplysninger
Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse
Reguleringsbestemmelser
Servitutter

Lovverk

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Regulering

Eiendommen NORDRE EKRE ligger – ifølge kart på hjemmesidene til Sel kommune – i dagens arealdel i kommuneplan i LNFR- areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Det er angitt flere hensynssoner.

Annen fare Kommuneplanens arealdel 21441.78 kvm.
Båndlegging etter lov om naturvern Kommuneplanens arealdel 24651.62 kvm.
Bevaring kulturmiljø Kommuneplanens arealdel 1142530.33 kvm.
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone – Nåværende Kommuneplanens arealdel 1615.88 kvm.
Gul sone iht. T-1442 Kommuneplanens arealdel 48919.21 kvm.
Hensyn friluftsliv Kommuneplanens arealdel 92768.26 kvm.
LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet
basert på gårdens ressursgrunnlag – Nåværende
Kommuneplanens arealdel 4110580.52 kvm.
Reguleringsplan skal fortsatt gjelde Kommuneplanens arealdel 200824.85 kvm.
Samlevei – Nåværende Kommuneplanens arealdel

Gjeldende regulering
3437 05170046 Reguleringsplan for skogteig 189/1 og 189/19, Kvernbu (19.12.1994)
3437 05170052 Reguleringsplan for del av 189/1, Kvernbruseter område (10.3.1996)
3437 05170085 Reguleringsplan for hytteområde Nordre Skittjern (13.10.2003)
3437 05170116 Søre Sundtjernhaugen (23.5.2011) 151.12 kvm.
3437 05170116 Søre Sundtjernhaugen (23.5.2011) Annen veggrunn – tekniske anlegg 1199.56 kvm.
3437 05170116 Søre Sundtjernhaugen (23.5.2011) Kjøreveg 2370.02 kvm
3437 05170116 Søre Sundtjernhaugen (23.5.2011) Landbruksformål 46254.82 kvm
3437 05170116 Søre Sundtjernhaugen (23.5.2011) Parkeringsplasser 176.1 kvm
3437 05170116 Søre Sundtjernhaugen (23.5.2011) Skiløypetrasé 2721.41 kvm

Ferdigattest

Det foreligger tegninger på tilbygg av hovedhuset, ikke datert.

Det foreligger godkjente tegninger på tilbygg på kårboligen i fra Sel kommune, sak 42/83 og sak 13/403.

Det foreligger ferdigattest på tilbygg kårbolig, datert 14.02.1984.

Det foreligger tegninger på kårboligen, ikke datert.

Det foreligger ferdigattest på nybygg av kårboligen, datert 14/11-1973.

Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger på øvrig bygningsmasse, og kjøper påtar seg risikoen for både fremtidig, fortsatt bruk og eventuelle pålegg, for alle ovennevnte ulovlige forhold, herunder risikoen for om bruken lar seg godkjenne, og alle kostnader forbundet med dette. Det kan være krav i lov, forskrift og planverk som ikke er eller kan oppfylles, i så fall vil kommunen kunne kreve at rommet/ rommene/ bygningsdelene settes tilbake til opprinnelig godkjent stand
Det foreligger ingen ferdigattester eller midlertidig brukstillatelse i kommunens arkiv. Til info utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.

Vei, vann og avløp

Adkomst direkte i fra Heidalsvegen.
Egen brønn med UV-anlegg.
Septikanlegg.

Servitutter

På eiendommen er tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver, og ved inngivelse av bud vil disse
være akseptert av budgiver/kjøper:

1826/900004-1/18 15.02.1826 UTSKIFTING
av sameieskog
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1835/900006-1/18 14.02.1835 ERKLÆRING/AVTALE
Forening vedk fiskeriet i Mæringsdalens fiskevann
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1838/900005-1/18 10.01.1838 BESTEMMELSE OM BEITERETT
Kontrakt om ikke å innta fremmede kreaturer
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1862/900026-1/18 21.10.1862 UTSKIFTING
Vedk skog på Mugsæteren og Stålen
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1871/900022-1/18 23.10.1871 UTSKIFTING
av skogteig
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1874/900036-1/18 07.03.1874 UTSKIFTING
Vedk andel i almenningen
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1883/900016-1/18 02.04.1883 ERKLÆRING/AVTALE
Skogskifte med Sørhaugen
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1911/900112-1/18 08.02.1911 BESTEMMELSE OM VEG
Forlik vedk sæterveien til Kvernbroen
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1911/900113-1/18 08.02.1911 BESTEMMELSE OM GJERDE
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1937/901383-1/18 20.01.1937 ELEKTRISKE KRAFTLINJER
Rettighetshaver: Hamar, Vang og Furnes komm
kraftselskap’s
ledningsnett
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1952/902184-1/18 08.12.1952 ELEKTRISKE KRAFTLINJER
Rettighetshaver: Hamar, Vang og Furnes komm
Kraftselskap’s
høyspentledning
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1962/1556-1/18 08.06.1962 SKJØNN
Ekspropriasjonsoverskjønn. NVEGrunneiere/rettighetshavere:
høyspentledning Øvre Vinstra-Vågåmo. Sak 2/1961B.
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1972/3961-1/18 29.11.1972 JORDSKIFTE
Grensegangssak 3/1967
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1976/2338-1/18 14.06.1976 BESTEMMELSE OM VANNRETT
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 172 BNR: 17
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 172 BNR: 21
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1978/990-1/18 20.02.1978 JORDSKIFTE
Grensegangssak nr 9/70
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1978/4807-1/18 05.09.1978 JORDSKIFTE
Grensegangssak 8/1970
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1980/2670-1/18 30.04.1980 BESTEMMELSE OM VEG
Ny gardsveg til ed Norderhaugen
Med flere bestemmelser
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1986/4586-1/18 08.09.1986 BEST. OM ADKOMSTRETT
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 49
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1991/1567-1/18 12.04.1991 JORDSKIFTE
Grensegangssak 12/1985 – Kvernbruseter fjellsameie
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1993/1866-1/18 18.05.1993 JORDSKIFTE
Grensegangssak mellom Sel og Nord-Fron kommuner.
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1993/3044-1/18 28.07.1993 FREDNINGSVEDTAK
BERDØLA NATURRESERVAT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1997/1723-2/18 29.04.1997 BEST. OM ADKOMSTRETT
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 78
TIL EKSISTERENDE SKOGSBILVEG
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1999/3241-3/18 24.08.1999 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 85
SELGER OPPARBEIDER VEIADKOMST FRAM TIL TOMTEN
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1999/3242-3/18 24.08.1999 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 84
SELGER OPPARBEIDER VEIADKOMST FRAM TIL TOMTEN
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1999/5270-2/18 22.12.1999 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 83
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2000/220-2/18 18.01.2000 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 80
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2000/1726-2/18 09.05.2000 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 87
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2000/1737-1/18 10.05.2000 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 2 FNR: 1
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2001/2168-2/18 21.05.2001 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 89
Med flere bestemmelser
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2001/3708-3/18 06.09.2001 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 90
Med flere bestemmelser
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2002/1573-2/18 12.04.2002 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 89
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2004/4855-2/18 14.10.2004 BESTEMMELSE OM VEG
Rettigheter iflg. skjøte
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2004/4856-2/18 14.10.2004 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 188 BNR: 52
Rettigheter iflg. skjøte
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2004/5611-2/18 24.11.2004 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 91
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 96
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2005/341-4/18 27.01.2005 ERKLÆRING/AVTALE
Bestemmelse om adkomstrett
Med flere bestemmelser
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2005/1537-2/18 19.04.2005 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 94
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2006/613350-2/200 07.12.2006 BESTEMMELSE OM VEG
Rettighetshaver: NEDRE HEIDAL FELLESFJOS EIENDOM AS
ORG.NR: 990 160 023
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2015/238682-2/200 17.03.2015 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 189 BNR: 92
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2009/198451-2/200 19.03.2009 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 360 BNR: 2

En kjøper/långiver må på eget initiativ sørge for å gjøre seg kjent med innholdet i grunnbøkene og samtlige tinglyste heftelser. Alle tilgjengelige servitutter i Statens Kartverk er innhentet av megler, disse kan oversendes på forespørsel.

Ansvarlig megler

Thor Asbjørn Lunde