Mo i Vestre Gausdal

Kort om eiendommen

Eiendommen representerer en mellomstor landbrukseiendom i størrelse. Driftsgrunnlaget er melkeproduksjon og dyrka jord med grasproduksjon i egen drift. Driftsbygning er tilpasset melkeproduksjon med båsfjøs, både for melkeku og noe påsett. I tillegg så leies melkekvote og jord fra andre bruksenheter. Opplyst melkekvoten for eiendommen er på ca. 85 tonn, i tillegg leies det 85 tonn med 3 leieavtaler. Dyrka jord 91,1 daa. Produktiv skog 492,4 daa. Eiendommens hovdebøle ligger i Aulstadgrend i Vestre Gausdal, rett nord for Aulstadkirka. Bebyggelse består av våningshus, driftsbygning med melkerom, redskapshus med garasjedel, stabbur mm. Seterhus på Viknekjølen. Avstand til Segalstad bru er ca. 18 km, og til Lillehammer ca. 38 km.

Inneholder

Våningshus (ca. 185 kvm. i grunnflate)
1. etasje (ca. 170 kvm.): Vindfang, trappegang, 2 kjøkken, 2 stuer, wc, mellomgang, vaskerom, trapperom og soverom.
2 etasje (ca. 170 kvm.): 3 soverom, 2 stuer, gangareal, 1 bad og trappegang.
3 etasje (ca. 70 kvm.): 4 innredet rom, og 4 kott fra tidligere pensjonat.
Kjeller med boder og uinnredet rom.

Fjøs/låve (ca. 280 + 190 kvm. i samlet grunnflate)
1. etasje (ca. 280 kvm.): Fjøs.
1. etasje (ca. 190 kvm.) Låvedel med plansilo 1969.

Uthus-/bod (ca. 27 kvm.)
1. etasje: Lager.

Redskapshus-/garasje (ca. 90+25 kvm. i grunnflate)
1. etasje: Garasje.

Forfallent laftet hus

Låve-/redskapshus (ca. 125 kvm. i grunnflate)
Delvis 2 etasjer med låvekjøring. Benyttes som redskapsrom.

Gjødselkum (volum ca. 1000 kubikk)

Vanningspumpeanlegg, felles.

Seter på Viknekjølen (bta. 114 kvm.)
1. etasje: Seterhuset inneholder mellomgang, bod, og oppholdsrom med peis.

Vinterstue (bta. 12 kvm.)
Bygning er i en forfallen tilstand og med renoverings og utbedringsbehov som er påstartet med innvendig riving.

Uthus-/låve (bta. 30 kvm.)
Bygning har behov for vedlikehold og utbedringer.

Utedo (bta. 1 kvm.)
Utedoen er ny.

Beliggenhet

Kronprins Gustav tok inn på Mo da han var med på bjønnjakt på Viknekjølen i 1902. På Mo måtte de i all hast snikre ei ekstra lang seng for den lange mannen. Kronprinsen fikk etter eget ønske servert råkåfisk om kvelden 6. februar etter vellykka jakt. Råkåfisk som hadde ligget i butten langt over vanlig tid – og som var ram på smak – sjøl for prinsen.

På Mo dreiv de bakeri, pensjonat, butikk og postkontor. Til og med firma fra hovedstaden Kristiania tok inn på Mo og auksjonerte bort varene sine. Her var også den første telefonsentralen mellom Veisten i Forsetgrenda og Leirvollen i Svatsum – privattelefon for Hamar Telefonforening.

Eiendommens hovdebøle ligger i Aulstadgrend i Vestre Gausdal, med direkte avkjøring til gardsplass fra Vestringsvegen. Det er ca. 10 km til setra, og ca. 12 km til Forset sentrum i Vestre Gausdal hvor det er butikk, post, bensinstasjon, skole og barnehage.

Eiendommen representerer en mellomstor landbrukseiendom i størrelse, driftsgrunnlaget er melkeproduksjon og dyrka jord med grasproduksjon i egen drift. Driftsbygning er tilpasset
melkeproduksjon med båsfjøs, både for melkeku og noe påsett. I tillegg så leies melkekvote og jord fra andre bruksenheter. Aktuell produksjonsform av eiendommen er dagens driftsform, med melkeproduksjon med jorda til beiter og grasproduksjon. Opplyst melkekvoten for eiendommen er på ca. 85 tonn, i tillegg leies det 85 tonn med 3 leieavtaler.

Avstand til Segalstad bru er ca. 18 km, og til Lillehammer ca. 38 km. Bebyggelsen hovedbølet ligger åpent til, rett nord for Aulstadkirka. Avstand til barnehage og barneskole er ca. 12 km. Videregående skole ligger ved Segalstad bru og Lillehammer som nærmeste. Det er ca. 45 min. kjøreavstand til Lillehammer. Det er kort kjøreavstand til preparerte skiløyper ved gammelsetra i Olstad med kort vei over kjølen til Skei, og til Synstgards setra mot Gausdal Vestfjell. Gardstun har en flat og god adkomst, med åpen og sørvendt beliggenhet.

Eiendommen består av dyrka jord opplyst å utgjøre 91,1 daa, og overflate dyrka 7,3 daa. Beite opplyst 18,9 daa. Den produktive skogen opplyses å utgjøre 492,4 daa, øvrige arealer utgjør 52,8 daa.

Bebyggelse består av våningshus 1878 restaurert og oppgradert ca 1975. Driftsbygning fra 1969, tilbygd 1985, og 2004 melkerom. Redskapshus oppført 1970, og garasjedel. I tillegg kommer seterhus på Viknekjølen fra ca. 1850, og med diverse uthus. Generelt har bygningene behov for vedlikehold, utbedringer og istandsetting.

Adkomst

Adkomst direkte fra fylkesvei med gode adkomstforhold til gårdstun og driftsbygning. Til setra er det ca. 10 km med privat felles adkomst vei som driftes og vedlikeholdes i fellesskap.

Betalingsbetingelser

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Overtagelse, tilleggsinfo.

Overtakelse etter nærmere avtale med selger. Det oppfordres til å nevne ønsket overtagelse i evt. bud.

Bebyggelse

Våningshus
Opprinnelig fra 1877, 1894. Restaurert i 1975.
Boligen har 2 boligdeler, hvor øvre delen mot hovedveien består av generasjonsleilighet med egen inngang. Det er ikke brannskille mellom boligdel, ved utleie vil dette være et forskriftskrav.
Konstruksjon; Fundamentering med gråsteinsmur, og delvis mur. Frostfri kjellerdel med delvis naturstein, betonggulv. Overbygget oppført i laftet tømmer, og senere tilbygget del i bindingsverk,
utvendig og innvendig er det kledninger med paneler. Takkonstruksjon med sperretakkonstruksjon. Utvendig; Yttertak er tekket med bølgeblikkplater med snøstoppere i beslag, takstiger og takrenner som er montert i senere tid. Utvendig tømmermanns kledning og ubehandlet mur og synbar naturstein. Vinduer med isolerglass fra 1975. Ut ifra byggeår er det usikkerhet med pappsjikt og isolering. Inngang som er takoverbygget. Pipetopp over tak i tegl med sokkelbeslag. Takstiger for adkomster.

Fjøs/låve
Oppført i 1969 og tilbygd i 1985. Melkerom i fra 2004.
Fundamentering med gjødselkjeller og dekker som er plass støpt, og del med flyterenne for fjøsdelen. Fjøset er oppført i isolert bindingsverk med platekledninger og tre paneler. Takkonstruksjon består av selvbærende takstoler. Utvendig er det tømmermannskledning, yttertak er tekket med bølgeblikk. Innredning ble sist fornyet 1985, og har 28 båsfjøsplasser for melkeku, med 10-15 ungdyrplasser for åringer og kalver. Innredningen består av lakkert, galvanisert utførelse. Delvis er innredning byttet ut med annen brukt innredning i senere tid. Vindskier og gavlveggene sør og langvegg på vestsiden med ny kledning 2022. Takrenner og nedløp på fjøset ble skiftet til nye 2021. Gangdører til fjøset som er nye med panel.

Innredninger og utstyr fjøsdel:
Mjølvogn fra 2000 type delaval, takmontert skinne, selvgående.
Rørmjølkanlegg med oppheng for melkeorganer, vakuumpumpe og vasker de-laval er skiftet.
Opphengskinne himling for mjølbåre.
Avtrekksvifte med termostatstyring, vifter er skiftet og nye 2024.
Elektrisk anlegg er oppgradert med automatkurser, og jordfeilbrytere, inntaket er oppgradert
og har god kapasitet. Kurein er fornyet.
Ny brannsentral med respirasjon type elotec med soneinndeling ny montert 2022.

Konstruksjon for låve; Støpt plate på mark med plass støpt plansiloer, stolpe konstruksjon med sperrebind og takåser. Utvendig er det låvepanel, og yttertak er tekket med
bølgeblikkplater. Dører utført i plassbygget skyveporter.
Der er innredet kalvavdeling I låvedel med plass for 20-30 kalver avhengig av størrelser.

Innredninger og utstyr låvedel:
Mjølsilo 14 tonn´s kapasitet er satt opp ny i 2024 på en utvendig betongplate.
Rundballekutter med silograbb og takskinner som ikke er i bruk.

Dagens hjemmelshaver har inngått kvoteleie for melk med:
Kvoteleie Kaltoft Gnr 141 Bnr 6 leies det 15 765 liter som utløper 2025
Kvoteleie Volden Sollivegen 1640 Vinstra – 20 000 liter
Kvoteleie Paulsrud Gnr 68 Bnr 13 leies 46 118 liter som utløper 2025

Uthus-/bod
Uthuset har ukjent byggeår.
Uthus oppført i laftet tømmer med sperretak konstruksjon, og med fundament på naturstein. Yttertaket er tekket med skifer, utvendig stående kledninger, og labankdører som er hengslet.
Fundamentering direkte på grunn, med natursteins mur.

Redskapshus-/garasje
Oppført 1970.
Fundamentering med støpt ringmur, og med yttervegger oppført i bindingsverk. Takkonstruksjon med sperrebind. Utvendig stående panel, og med skyveporter. Yttertaket er
tekket med platetekking.

Øvrige hus i tilknytning til gårdstunet.
Et forfallent laftet hus på jordet.

Låve-/redskapshus
Ukjent byggeår.
Låvedel står på punktfundamenteringer med blokker, oppført med reisverk og grovt bindingsverk. Bærende konstruksjoner med sperrebind og strekkfisker over låvekjøringen. Utvendig
kledning med låvepanel. Saltak med takåser og bølgeblikk som tekking. Benyttes til redskapsrom med oppgruset arealer.

Gjødselkum
Byggeår 2022. Volum ca. 1000 kubikk.
Gjødselkummen er oppført I betongelementer og med plate på betongfundamenter. Åpen kum med tapperør mot forstøtningsvegg med muret betongblokker.

Felles vanningspumpeanlegg
Eiendommen har andel I vanningsanlegg med røropplegg ved Jadratun med 1/3 dels andel. Og vanningsanlegget ved Mo med elektrisk pumpeanlegg med styringsskap og røropplegg ved det søre jordet med ½ part.

Seter på Viknekjølen
Sæterhus
Oppført 1855.
Fudamentering med natursteinsmur, med gulv lunner. Hel laftet tømmerkasse antatt fra 1850, og tilbygget del i bindingsverk som tidliger har vært brukt i forbindelse
med ysting. Ytterdør med type stallport, panelt, og malt. Yttertaket med takåser og løs sperre.

Vinterstue
Ukjent byggeår.
Hytta står på punktfundamenter. Oppført i laft med utvendig kledninger. Utvendig tekket med platetak, og stående lektpanel.

Uthus-/låve.
Ukjent byggeår.
Fundamentering med punktfundamenter, oppført I grovt bindingsverk. Det er lagt nytt bjelkelag med gulv I 2020, huset er i bruk i forbindelse med jakt etc. Utvendig
låvepaneler og saltak som er tekket med bølgeblikk. Det er oppgruset og planert inntil porter.

Utedo
Nyoppført.
Fundamentering med punktfundamenter, oppført I bindingsverk med saltak.

Byggemåte

Våningshus
Utvendig
Taktekking,TG2
TAKTEKKING. Taktekking er utført med metallplater. Taktekkingen er besiktiget fra bakkeplan da det ikke er tilgang til taket som ivaretar HMS krav til sikring ved arbeider i høyden. Taktekkingen er vurdert ut fra alder og det som er mulig å vurdere fra bakkeplan. Undertak, lekter og sløyfer er vurdert ut fra alder. Gjennomføringer i taket er ikke undersøkt da besiktigelsen er gjort fra bakkeplan.
Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekking med underliggende bygningsdeler. Gjennomføringer i taket er ikke undersøkt da tilgang til taket ikke ivaretar HMS krav til arbeid i høyden.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak siden det ikke er påvist funksjonssvikt ved taktekkingen, men det anbefales jevnlig kontroll fremover for å vurdere tilstand på taktekking og underliggende bygningsdeler. Eventuell utskifting av taktekking/ underliggende bygningsdeler vurderes ut fra hva som avdekkes ved jevnlig kontroll. Gjennomføringer i taket er områder med forhøyet risiko for lekkasjer med følgeskader på boligens konstruksjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse for å vurdere tilstand på gjennomføringer. Eventuelle tiltak ut fra hva som avdekkes ved undersøkelse.

Nedløp og beslag,TG2
BESLAG, TAKRENNER OG NEDLØP. Beslag, takrenner, nedløp og vindskier er besiktiget fra bakkeplan da det ikke er tilgang til taket som ivaretar HMS krav til sikring ved arbeider i høyden. Beslag, takrenner, nedløp og vindskier er vurdert ut fra alder og det som er mulig å vurdere fra bakkeplan. Pipebeslag og takhatter er ikke undersøkt da besiktigelsen er gjort fra bakkeplan. Takrenner og nedløp er utført i metall.
Vurdering av avvik: Det er skade/ slitasje på vindskier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på takrenner, nedløp og beslag. Det er skade/ slitasje på takrenner/ nedløp. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp. Dette påfører konstruksjonene (ringmur, grunnmur, drenering og fuktsikring) unødvendig høy fuktbelastning. Beslagsløsninger i tilknytning til gjennomføringer i taket og konstruksjoner for bortledning av vann fra takflaten er ikke undersøkt da tilgang til taket ikke ivaretar HMS krav til arbeid i høyden.
Tiltak: Skade/ slitasje på vindskier anbefales utbedret. Manglende utbedring kan føre til ytterligere skade på vindskier/ tilstøtende konstruksjoner. Det er ikke behov for strakstiltak siden takrenner, nedløp og beslag fungerer, men det anbefales jevnlig kontroll for å vurdere tilstand. Eventuell utskifting av takrenner, nedløp og beslag vurderes ut fra hva som avdekkes ved jevnlig kontroll. Skade/ slitasje på takrenner/ nedløp anbefales utbedret. Manglende utbedring kan føre til ytterligere skade på tak-/ veggkonstruksjonen. Det anbefales å gjøre tiltak for å lede vann fra taknedløp bort fra grunnmur. Manglende bortledning av vann vekk fra grunnmuren kan føre til at vann finner vei inn i boligens arealer under bakken med påfølgende vannskade innvendig i boligen. Gjennomføringer i taket og konstruksjoner for bortledning av vann fra takflaten er områder med forhøyet risiko for lekkasjer med følgeskader på boligens konstruksjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse for å vurdere tilstand på gjennomføringer og konstruksjoner for bortledning av vann fra takflaten. Eventuelle tiltak ut fra hva som avdekkes ved undersøkelse.

Veggkonstruksjon,TG2
VEGGKONSTRUKSJON. Yttervegger oppført i laftet tømmer og bindingsverk. Utvendig kledd med trepanel. Konstruksjonen er lukket, oppbygging, isolering og tilstand innvendig i konstruksjonen er derfor ikke vurdert. Kun synlige overflater utvendig og innvendig er vurdert.
Vurdering av avvik: Det er skade/ slitasje på utvendig kledning/ belistning. Det er påvist stedvise råteskader på utvendig kledning. Det er liten avstand mellom terreng og veggkledning. Det er observert glipper/ åpninger i overganger/ lufting i veggkonstruksjon der mus kan komme inn. Lufting av utvendig kledning er ikke tilfredsstillende i henhold til dagens anbefalinger, men heller ikke dårligere enn normal løsning ved boligens byggeår.
Tiltak: Det må påregnes vedlikehold/ utbedring/ utskifting av kledning/ belistning med slitasje/ skade. Ved utskifting av kledning/ belistning anbefales det å samtidig undersøke tilstand på innebygde deler av veggkonstruksjonen, og gjøre nødvendige tiltak i forhold til det som avdekkes. Det må påregnes utskifting av utvendig kledning som er skadet av råte. Utvendig råte kan også være en indikasjon på at øvrig veggkonstruksjon kan ha råteskade. Ved utskifting av kledning anbefales det derfor å samtidig undersøke om øvrige deler av veggkonstruksjonen har råteskader, og gjøre nødvendige tiltak i forhold til det som avdekkes. For utvendig veggkledning er det anbefalt en minsteavstand på 30 cm mellom terreng og treverk. Liten avstand mellom veggkledning og terreng kan redusere levetiden til veggkledningen. Det anbefales tiltak for å øke avstand/beskytte veggkledning mot fuktbelastning som følge av liten avstand ned til terreng. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til åpninger der mus kan komme inn, men det anbefales å følge med på tilstand slik at det kan avdekkes på et tidlig tidspunkt dersom det registreres mus inne i veggkonstruksjonen/ boligen. Dersom det ønskes å gjennomføre tiltak for å stenge for inntrengning av mus må alle glipper/ åpninger med størrelse over 6 mm tettes, ved slik utbedring må det påses at ventilering av veggkonstruksjon ivaretas. Det anbefales å vurdere tiltak for å bedre lufting av utvendig kledning der dette er mulig. Eventuelle tiltak må vurderes opp mot alder/ tilstand på utvendig kledning, og kostnad ved utbedring. Dersom utvendig kledning skal skiftes anbefales det å sørge for tilfredsstillende lufting. Manglende lufting av utvendig kledning kan forkorte levetiden til kledningen og gi skader på innebygde konstruksjoner.

Takkonstruksjon/Loft,TG2
TAKKONSTRUKSJON/ LOFT Skråtak utført som trekonstruksjon med sperrer / takstoler. Utvendig inspeksjon utført fra bakkenivå. Innvendig inspeksjon fra luke, innebygd del av takkonstruksjon er ikke tilgjengelig for inspeksjon. Loft er delvis kaldt loft, delvis innebygd takkonstruksjon. Tilstandsgrad er satt ut fra det som var visuelt tilgjengelig på befaringsdagen.
Vurdering av avvik: Takkonstruksjon er kun vurdert fra luke da loft ikke har gangbart gulv. Eldre takkonstruksjon som har utlevd mer enn halvparten av sin brukstid. Det er påvist lekkasje i takkonstruksjonen. Det er luftekanaler/ rør som leder varm luft gjennom kaldt loft som ikke er isolert.
Tiltak: Det er gjort fuktmåling på treverk som er tilgjengelig fra luke, fuktmåling indikerer tørr konstruksjon. Det kan ikke verifiseres tilstand på hele loft/ takkonstruksjonen da undersøkelsen kun er gjort fra luke. På denne bakgrunn tas det forbehold om at loft/ takkonstruksjonen kan ha avvik som ikke er registrert ved befaringen. Det anbefales på denne bakgrunn å følge med på takkonstruksjonen og se etter fukt, deformasjoner og aktivitet fra skadedyr. Det må gjøres tiltak for å tette lekkasje i takkonstruksjonen. Manglende utbedring vil med stor sannsynlighet påføre boligen skade. Uisolerte luftekanaler/ rør er utsatt for kondens når temperaturen på utsiden av luftekanaler/ rør er lavere enn temperaturen inne i disse. Det anbefales å isolere luftekanaler/ rør. Manglende isolering vil føre til kondens på utsiden av luftekanaler/ rør og øke risikoen for fuktskade på tilstøtende bygningsdeler.

Vinduer,TG2
VINDUER. Vinduer i tre med 2 lag isolerglass. Produksjonsår isolerglass 1975 Overflatebehandling: Malt utvendig, malt innvendig. Vinduer er undersøkt utvendig fra bakkeplan og innvendig fra rom i boligen. Funksjonstest av vinduer er gjort på enkelte tilfeldig valgte vinduer.
Vurdering av avvik: Det er stedvis noe skade/ slitasje på overflater vinduer. Enkelte vinduer tar i karm ved åpning/ lukking. Det er registrert enkelte punkterte isolerglass. Isolerglass har en forventet levetid på ca 40 år. Dette tilsier at mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vinduenes isolerglass. Det er ikke montert vannbrett-/ eller beslag over/- eller under vinduer.
Tiltak: Skade/ slitasje på overflater vinduer anbefales utbedret. Manglende utbedring vil kunne redusere levetiden til vinduene. For enkelte vinduer anbefales det å vurdere utskifting. Det anbefales å justere vinduer som tar i karm. Det er ikke behov for umiddelbar utskifting av punkterte isolerglass, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utskifting. Det påpekes at punkterte isoler glass har redusert isoleringsevne. Det er ikke nødvendig med strakstiltak i forhold til vinduenes isolerglass ut fra dagens situasjon, men punktering av glassene kan oppstå som følge av alder. Når det mangler beslag og-/eller vannbrett over og under vinduer i ytterveggen, kan det føre til at regnvann og smeltevann trenger inn i veggen rundt vinduet, noe som kan forårsake fuktskader på både vinduet og den omkringliggende veggen. Dette kan igjen føre til råteskader på treverket, som svekker konstruksjonen og kan kreve kostbare reparasjoner. Vannbrett og beslag anbefales montert.

Dører,TG2
INNGANGSDØR. Tredør med glassfelt. Overflatebehandling: Lakkert/ oljet utvendig, lakkert/ oljet innvendig.
Vurdering av avvik: Det er stedvis noe skade/ slitasje på overflater på dører. Dørblad tetter dårlig mot karm.
Tiltak: Skade/ slitasje på overflater på dører anbefales utbedret. Manglende utbedring vil kunne redusere levetiden til dørene. For enkelte dører anbefales det å vurdere utskifting. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til manglende tetting mellom dørblad og karm, men manglende tetting er en kilde til varmetap fra boligen.

Balkonger, terrasser og rom under balkonger,TG3
TERRASSE. Terrasse utført i trekonstruksjon. Enkelt fundamentert med betongkonstruksjon. Tilgang fra stue.
Vurdering av avvik: Det er avvik: Det er skade/ slitasje på overflater. Det er påvist stedvise råteskader på konstruksjonen.
Tiltak: Det må påregnes vedlikehold/ utbedring av slitasje/ skade på overflater. Det må påregnes vedlikehold og utskifting av de deler som er skadet av råte.
Kostnadsestimat : 50 000 – 100 000

Innvendig
Overflater,TG2
OVERFLATER: Gulv: Gulvbelegg, teppe, lakkert heltre Vegg: Malt trepanel, beiset trepanel, malte plater, malt tømmer, tynnpanel Himling: Himlingsplater, malte plater, malt trepanel
Vurdering av avvik: Det er stedvis noe skade/ slitasje på overflater.
Tiltak: Det må påregnes vedlikehold/ utbedring av slitasje/ skade på overflater.

Etasjeskille/gulv mot grunn,TG3
ETASJESKILLE/ GULV 1. ETASJE Utført med trebjelkelag. Målt høydeavvik på 25 mm innenfor helt rom. ETASJESKILLE/ GULV 2. ETASJE Utført med trebjelkelag. Målt høydeavvik på 85 mm innenfor helt rom. ETASJESKILLE/ GULV 2. ETASJE Utført med trebjelkelag. Målt høydeavvik på 135 mm innenfor helt rom. ETASJESKILLE/ GULV KJELLER Det er ikke målt høydeforskjell i kjeller arealet ikke er måleverdig.
Vurdering av avvik: Det er målt avvik i planhet på over 30 mm gjennom helt rom. Det er registrert til dels store avvik i planhet og høyde innenfor og mellom rom i samme etasje på boligen. For denne type eldre bygg vil det på grunn av utførelse, alder og bevegelse i konstruksjoner være normalt med denne type avvik. Det er registrert stedvis knirk i gulv/ etasjeskille.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til planhetsavvik, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Dette vil ofte være kostbare tiltak, det anbefales derfor å vurdere kostnad ved utbedring opp mot nytte av utbedring. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til måleavvik. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til avvik i planhet og høyde på denne type eldre bygg, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Det anbefales på generelt grunnlag undersøkelser utover det denne rapporten dekker for å kunne avdekke eventuelle skjulte skader på bygningsdeler. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til måleavvik. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til knirk, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Dette vil ofte være kostbare tiltak, det anbefales derfor å vurdere kostnad ved utbedring opp mot nytte av utbedring.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Radon,TG2
RADON. Bygget ligger i et område med registrering moderat til lav når det gjelder radonforekomst. Det er ikke lagt fram dokumentasjon på utførelse av radonsperre. Det er ikke gjennomført radonmåling.
Vurdering av avvik: Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med «moderat til lav» aktsomhetsgrad.
Tiltak: Det bør gjennomføres radonmålinger.

Pipe og ildsted,TG2
PIPER Plassbygde piper utført med teglstein. Pipe over tak er ikke vurdert da tilgangsmulighet ikke ivaretar HMS krav. ILDSTED. Ildsteder av ulike typer i flere rom.
Vurdering av avvik: Pipe og ildsted har ikke hatt tilsyn av tilsynsmyndighet siste årene. Ut fra alder og undersøkelsen ved befaring kan det ikke verifiseres tilstand på pipe og ildsted.
Tiltak: Takstmann sin vurdering av pipe og ildsted er basert på en enkel vurdering av synlige overflater. Det anbefales kontroll av tilsynsmyndighet (feier-/ brannvesen) for å få en fullstendig gjennomgang av tilstand på pipe og ildsted.

Rom Under Terreng,TG2
ROM UNDER TERRENG – LEILIGHET. Kjeller er kun undersøkt fra luke da trapp ned til kjeller var råtten og tilgang dermed ikke mulig. Veggkonstruksjon er synlig grunnmur. Gulvkonstruksjon er jordgulv/ betongplate på grunn. Takkonstruksjon er bjelkelag i tre mot etasje over. Kjeller er råkjeller som ikke benyttes til oppholdsrom. Det er gjort fuktmåling på treverk i kjeller. Ved fuktmåling er det ikke registrert måleverdi som indikerer fukt. Det gjøres spesielt oppmerksom på at fuktmåling som er gjort er å betrakte som stikkprøve og sier bare noe om tilstanden i nærheten til området der målingen er utført.
Vurdering av avvik: Det er gjort visuelle observasjoner av fuktmerker på overflater. Rom under terreng har ikke tilfredsstillende ventilasjon.
Tiltak: Det er gjort observasjoner som indikerer fukt i gulv/ grunnmur. For konstuksjoner fra denne tidsperioden er det vanlig med fukt i gulv/ grunnmur da konstruksjonene har en utførelse som transportere vann fra grunnen og inn i gulv-/veggkonstruksjonene. Dagens utforming og bruk av rom under terreng tilsier at det ikke er nødvendig med strakstiltak. Dersom bruken av rom endres og/ eller det gjøres endringer i konstruksjoner må det gjøres vurderinger av hvordan konstruksjonene skal bygges opp samt vurdere om det er behov for tiltak ved utvendig tetting og drenering av grunnmur og kjellergulv. Det anbefales tiltak for å bedre ventilasjonen av rom under terreng. Redusert ventilasjonskapasitet kan resultere i dårlig inneklima og skade på bygningskonstruksjoner.

Rom Under Terreng – 2,TG2
ROM UNDER TERRENG – HOVEDBOLIG. Veggkonstruksjon er synlig grunnmur. Gulvkonstruksjon er jordgulv/ betongplate på grunn. Takkonstruksjon er bjelkelag i tre mot etasje over. Kjeller er råkjeller som ikke benyttes til oppholdsrom. Det er gjort fuktmåling på treverk i kjeller. Ved fuktmåling er det ikke registrert måleverdi som indikerer fukt. Det gjøres spesielt oppmerksom på at fuktmåling som er gjort er å betrakte som stikkprøve og sier bare noe om tilstanden i nærheten til området der målingen er utført.
Vurdering av avvik: Det er gjort visuelle observasjoner av fuktmerker på overflater. Rom under terreng har ikke tilfredsstillende ventilasjon.
Tiltak: Det er gjort observasjoner som indikerer fukt i gulv/ grunnmur. For konstuksjoner fra denne tidsperioden er det vanlig med fukt i gulv/ grunnmur da konstruksjonene har en utførelse som transportere vann fra grunnen og inn i gulv-/veggkonstruksjonene. Dagens utforming og bruk av rom under terreng tilsier at det ikke er nødvendig med strakstiltak. Dersom bruken av rom endres og/ eller det gjøres endringer i konstruksjoner må det gjøres vurderinger av hvordan konstruksjonene skal bygges opp samt vurdere om det er behov for tiltak ved utvendig tetting og drenering av grunnmur og kjellergulv. Det anbefales tiltak for å bedre ventilasjonen av rom under terreng. Redusert ventilasjonskapasitet kan resultere i dårlig inneklima og skade på bygningskonstruksjoner.

Innvendige trapper,TG2
INNVENDIG TRAPP. Innvendig trapp mellom etasjer i boenheten. Utført i trekonstruksjon og med åpne opptrinn.
Vurdering av avvik: Avstand mellom opptrinn i trappa er større enn 10 cm. Trappa har manglende håndløper. Rekkverk har åpninger som er større enn 10 cm. Rekkverk har høyde lavere enn 90 cm.
Tiltak: Det anbefales å vurdere tiltak slik at åpninger mellom opptrinn ikke overstiger 10 cm. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav må åpninger mellom opptrinn ikke overstige 10 cm. Det anbefales å montere håndløper på begge sider av trappeløpet. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav må den være utstyrt med håndløper på begge sider av trappeløpet. Det anbefales å vurdere tiltak slik at åpninger i rekkverk ikke overstiger 10 cm. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav må åpninger i rekkverk ikke overstige 10 cm. Det anbefales å vurdere tiltak slik at høyde på rekkverk økes til minst 90 cm. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav til rekkverk må høyden være minst 90 cm.

Innvendige trapper – 3,TG2
INNVENDIG TRAPP. Innvendig trapp mellom etasjer i boenheten. Utført i trekonstruksjon og med åpne opptrinn.
Det er avvik: Avstand mellom opptrinn i trappa er større enn 10 cm. Trappa har manglende håndløper. Rekkverk har åpninger som er større enn 10 cm. Rekkverk har høyde lavere enn 90 cm.
Tiltak: Det anbefales å montere håndløper på begge sider av trappeløpet. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav må den være utstyrt med håndløper på begge sider av trappeløpet. Det anbefales å vurdere tiltak slik at åpninger i rekkverk ikke overstiger 10 cm. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav må åpninger i rekkverk ikke overstige 10 cm. Det anbefales å vurdere tiltak slik at høyde på rekkverk økes til minst 90 cm. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav til rekkverk må høyden være minst 90 cm. Det anbefales å vurdere tiltak slik at åpninger i rekkverk ikke overstiger 10 cm. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav må åpninger i rekkverk ikke overstige 10 cm.

Innvendige trapper – 2,TG2
KJELLERTRAPP Plassbygd enkel trapp med en utførelse som var vanlig ved boligens byggeår, men avviker fra dagens anbefalinger/ krav når det gjelder rekkverk, inntrinn, opptrinn og stigning. Trappa gir tilgang til arealer som ikke er måleverdige. På denne bakgrunn gis trappa TG 2 selv om den ikke tilfredsstiller dagens krav til trapp.
Vurdering av avvik: Trappa har en utførelse som avviker fra anbefalinger for ett eller flere forhold omkring rekkverk, inntrinn, opptrinn og stigning.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak, men dersom trapp skal tilfredsstille dagens krav, eller om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting.

Innvendige trapper – 4,TG2
INNVENDIG TRAPP. Innvendig trapp mellom etasjer i boenheten. Utført i trekonstruksjon og med tette opptrinn.
Vurdering av avvik: Rekkverk har høyde lavere enn 90 cm. Trappa har manglende håndløper. Trappa har en utførelse som avviker fra anbefalinger for ett eller flere forhold omkring rekkverk, inntrinn, opptrinn, høyde mot etasjeskille og stigning. Rekkverk har åpninger som er større enn 10 cm. Det er stedvis noe skade/ slitasje på trappa.
Tiltak: Det anbefales å vurdere tiltak slik at høyde på rekkverk økes til minst 90 cm. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav til rekkverk må høyden være minst 90 cm. Det anbefales å montere håndløper på begge sider av trappeløpet. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav må den være utstyrt med håndløper på begge sider av trappeløpet. Det er ikke behov for strakstiltak, men dersom trapp skal tilfredsstille dagens krav, eller om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Det anbefales å vurdere tiltak slik at åpninger i rekkverk ikke overstiger 10 cm. Dersom trappa skal tilfredsstille dagens krav må åpninger i rekkverk ikke overstige 10 cm. Det må påregnes vedlikehold/ utbedring av slitasje/ skade på trapp.

Innvendige dører,TG2
INNVENDIG DØRER. Innvendige dører av ulik type og alder. Ingen lyd/ brannkrav. Funksjonstest av dører er gjort på enkelte tilfeldig valgte dører.
Vurdering av avvik: Det er stedvis noe skade/ slitasje på overflater. Enkelte dører tar i karm ved åpning/ lukking.
Tiltak: Det må påregnes vedlikehold/ utbedring av slitasje/ skade på overflater. Det anbefales å justere dører som tar i karm.

Våtrom
1.Etasje > Bad
Generell,TG3
BAD 1. ETASJE LEILIGHET. Ved vurdering av våtrommet legges det til grunn krav fra daggjeldende Teknisk forskrift (TEK17). Sjekkpunkter vurderes visuelt slik de fremstår ved befaring, uten demontering/ flytting av deksler/ innredning ol. Eldre våtrom som ut fra alder/ tilstand har utlevd sin brukstid, og som ikke bør benyttes videre som våtrom. Det må påregnes fullstendig oppbygging av nytt våtrom. Våtrommet gis TG 3 på bakgrunn av alder og tilstand.
Vurdering av avvik: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Tiltak: Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.
Kostnadsestimat : 100 000 – 300 000

1.Etasje > Bad
Tilliggende konstruksjoner våtrom,TG2
Hulltaking for fuktmåling i tillstøtende konstruksjon er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner. Ved fuktsøk på vegg er det ikke registrert måleverdier som indikerer fukt. Ved fuktsøk på gulv er det ikke registrert måleverdier som indikerer fukt. Det gjøres spesielt oppmerksom på at undersøkelsen er å betrakte som en stikkprøve og sier bare noe om tilstanden i nærheten til området der kontrollen er utført. Undersøkelse av innebygd konstruksjon mot våtrom er der det er mulig, utført ved hulltaking/ fuktmåling inn i konstruksjonen med ett hull, noe som er minstekravet i Forskrift til Avhendingslova. For dette våtrommet er det ikke gjennomført hulltaking. På denne bakgrunn gjøres det spesielt oppmerksom på at innebygde konstruksjoner mot våtrom er særlig utsatt for fukt og vannskade da våtrom gjennom bruk har stor fuktbelastning fra både fritt vann og fukt i luft, samt risiko fra installasjoner for bruk, tilførsel og avløp av vann. Dette har som konsekvens at denne type konstruksjoner defineres som risikokonstruksjoner med høy skadefrekvens når det gjelder fuktskader. Fuktmålinger er uavhegig av om dette gjøres ved hulltaking inn i konstruksjonen, eller ved fuktsøk på overflaten kun være en stikkprøve som sier noe om tilstanden i området målingen gjøres. Det kan derfor ikke utelukkes at innebygde konstruksjoner har skade som ikke er avdekket ved den undersøkelsen som er utført. Det anbefales å følge med på tilstand til rommet og tilstøtende konstruksjoner for å avdekke indikasjoner på skade tidligst mulig og iverksette tiltak dersom dette vurderes som nødvendig.
Vurdering av avvik: Det er gjort fuktsøkmåling som indikerer at det ikke er fukt i innebygde konstruksjoner, men rommets tilstand vurderes til at det er forhøyet risiko for fukt i innebygde konstruksjoner.
Tiltak: Fuktsøkmålingen er å anse som en stikkprøve og sier noe om tilstanden i området denne er gjort. Rommets tilstand tilsier at det er sannsynlighet for fukt i innebygde konstruksjoner i tilknytning til våtrommet. Det må på denne bakgrunn påregnes at det må gjøres tiltak med innebygd konstruksjon/ våtrom. Omfang av eventuelle tiltak avgjøres på grunnlag av resultatet fra ytterligere undersøkelser samt framtidig bruk av våtrommet.

Kjøkken
1.Etasje > Kjøkken 2
Overflater og innredning,TG3

KJØKKEN LEILIGHET. Eldre kjøkkeninnredning som ut fra alder og tilstand har utlevd sin levetid. Kjøkkeninnredning har en tilstand og mangler funksjoner som forventes i et kjøkken som benyttes daglig. Det må påregnes utskifting/ oppgradering av kjøkkeninnredning for å få et funksjonelt kjøkken som tilfredsstiller daglig bruk. På denne bakgrunn gis kjøkken tilstandsgrad 3.
Vurdering av avvik: Kjøkkeninnredning som har utlevd sin levetid.
Tiltak: Det må påregnes fullstendig utskifting av kjøkkeninnredning.
Kostnadsestimat : 100 000 – 300 000

Spesialrom
1.Etasje > Toalettrom
Overflater og konstruksjon,TG2

TOALETTROM. Toalettrommet er utstyrt med følgende: Gulvmontert toalett. Servant. Naturlig ventilasjon Rommet har følgende overflater: Gulv med gulvbelegg. Vegger med trepanel. Himling med malte plater
Vurdering av avvik: Det er stedvis noe skade/ slitasje på overflater. Toalettrommet har kun naturlig ventilasjon.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til skade/ slitasje på overflater, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Det anbefales å montere elektrisk avtrekksvifte og løsning for tilluft til toalettrommet.

Tekniske installasjoner
Vannledninger,TG2

INNVENDIGE VANNLEDNINGER. Anlegget er kun visuelt undersøkt, for undersøkelse av anleggets tekniske og funksjonelle forhold anbefales det undersøkelse av fagmann på denne type anlegg. Anlegget er utført med eldre røropplegg i metall og nyere rør-i-rør opplegg i tilknytning til nye våtrom. Stoppekran plassert i kjeller. Røropplegg til nye våtrom er ikke vurdert da rommene er under bygging.
Vurdering av avvik: Røroppleggets alder tilsier at innvendige vannledninger har oppbrukt mer enn halvparten av sin brukstid. Vurderingen baseres derfor på alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Det er registrert noe manglende isolering av røropplegg.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak siden det ikke er påvist funksjonssvikt ved innvendige vannledninger, men ut fra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. På denne bakgrunn anbefales det å følge med på tilstand til røropplegget. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til isolering av rør, men kondens på utsiden av rør og varmetap fra rør for varmt vann er en konsekvens av manglende isolasjon av vannrør. Det anbefales å gjøre en vurdering av eventuelle uønskede konsekvenser med tiltak som følge av dette.

Avløpsrør,TG2
INNVENDIGE AVLØPSRØR. Anlegget er kun visuelt undersøkt, for undersøkelse av anleggets tekniske og funksjonelle forhold anbefales det undersøkelse av fagmann på denne type anlegg. Synlige avløpsrør i PVC.
Vurdering av avvik: Røroppleggets alder tilsier at innvendige avløpsledninger har oppbrukt mer enn halvparten av sin brukstid. Vurderingen baseres derfor på alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Det er ikke påvist lufting over tak av anlegget.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak siden det ikke er påvist funksjonssvikt ved innvendige avløpsledninger, men ut fra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. På denne bakgrunn anbefales det å følge med på tilstand til røropplegget. Det anbefales å etablere lufting over tak av anlegget.

Ventilasjon,TG2
VENTILASJON. Boligen har naturlig ventilasjon, ventilasjon i oppholdsrom med ventiler i yttervegg, ventiler i vinduer, eller ved aktiv lufting med åpne vinduer. Ventilasjon fra våtrom og kjøkken er beskrevet under egne punkt for disse rommene.
Vurdering av avvik: Det er ikke tilfredsstillende ventilasjon i ett eller flere oppholdsrom.
Tiltak: Ventiler for friskluft anbefales montert i alle rom som ikke har vegg/ vindusventil. Det anbefales også å vurdere ventiler med innebygd varmegjenvinner.

Varmtvannstank,TG2
VARMTVANNSTANK. Varmtvannstank med produksjonsår 2024 Størrelse 194 liter Opplyst av eier at denne er midlertidig plassert i kjøkken mens oppbygging av våtrom foregår.
Vurdering av avvik: Varmtvannstanken er tilkoblet elektrisitet med støpsel. Lekkasje fra varmtvannstanken føres ikke til avløp og det er heller ikke montert vannstoppeventil.
Tiltak: For å oppfylle dagens krav til elektrisk tilkobling for varmtvannstank kreves det elektrisk tilkobling med bryter. Det er ikke pålagt å oppgradere elektrisk tilkobling på varmtvannstanker som er montert før 2010,, men det kan ved tilsyn av det elektriske anlegget komme krav om elektrisk tilkobling med bryter. Det anbefales å etablere avløp, eller montere vannstoppeventil i tilknytning til varmtvannstanken. Manglende tiltak vil kunne føre til vannskade på boligen ved lekkasje fra varmtvannstanken.

Branntekniske forhold,TG3
BRANNTEKNISKE FORHOLD. Branntekniske forhold vurderes i forhold til forskriftskrav på tidspunkt for byggesøknad, men som minimum beskrevet i Byggeforskrift 1985. For å oppfylle forskriftskrav må boligen være utstyrt med røykvarsler i hver etasje, og slik at alle soverom varsles dersom røykvarsler utløses. For boliger oppført etter krav i TEK 10/ 17 må røykvarslere være tilkoblet 230 V strømkilde med batteri som reservestrømkilde. Boligen har tilstrekkelig slukkemidler (brannslukkingsapparat/ brannslange). Boligen har tilstrekkelig antall røykvarslere.

17. Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?
Nei

18. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år?
Nei

19. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?

Ja
Kommentar: Boligen har ikke tilstrekkelig antall røykvarslere til å oppfylle forskriftskrav.

20. Er det skader på røykvarslere?
Nei

Kostnadsestimat : Under 10 000

Tomteforhold
Fuktsikring og drenering,TG2
DRENERING OG FUKTSIKRING. Drenering/ fuktsikring er nedgravde konstruksjoner som ikke er tilgjengelig for vurdering. For utvendig drenering/ fuktsikring er det ikke kjent utførelse og alder. Tilstand og funksjon for drenering/ fuktsikring vil i noen tilfeller ha sammenheng med fuktinnslag i kjeller gjennom grunnmur og kjellergulv. Innvendig kjeller har synlige og/ eller målbare tegn på fuktinnslag gjennom grunnmur/ kjellergulv. Dette indikerer at drenering/ fuktsikring ikke fungerer slik den skal, det anbefales derfor å vurdere tiltak for å bedre dreneringstillstanden/ fuktsikringen for boligen.
Vurdering av avvik: Drenering/ fuktsikring har ukjent alder og utførelse, i kombinasjon med påvist fukt i kjeller er dette en indikasjon på at drenering/ fuktsikring ikke fungerer slik den skal.
Tiltak: Det anbefales å vurdere behov for ny drenering/ fuktsikring av boligen. Drenering/ fuktsikring som ikke fungerer tilfredsstillende vil kunne få som konsekvens at vann inn mot grunnmur trekker inn i boligens arealer under bakken med vannskade som resultat. Bruk av kjelleren bør være ett av forholdene som tas opp til vurdering. For kjellerom der det ikke er benyttet kapilærbrytende masser/ tettesjikt under gulv på grunn vil det fortsatt kunne være fuktopptrekk gjennom kjellergulv selv om ny drenering/ fuktsikring legges rundt boligen.

Grunnmur og fundamenter,TG2
GRUNNMUR. Grunnmur utført som gråsteinsmur.
Vurdering av avvik: Det er påvist skade på grunnmuren.
Tiltak: Det må påregnes vedlikehold/ utbedring av grunnmur. Manglende utbedring/ vedlikehold vil kunne føre til ytterligere skade på grunnmuren.

Terrengforhold,TG2
TERRENGFORHOLD. Tomta er i hovedsak flat. Terrengforhold mot bolig skal ha en utforming som bidrar til å lede vann vekk fra grunnmuren. Anbefalt fall på terrenget ut fra grunnmur er 6 cm lavere terreng 3 meter ut fra grunnmur.
Vurdering av avvik: Terrenget har stedvis ikke tilstrekkelig fall bort fra grunnmuren.
Tiltak: Ut fra tilstand på befaringsdagen er det ikke nødvendig med strakstiltak i forhold til terrengets utførelse mot grunnmur. Det anbefales imidlertid å følge med på om vann samler seg/ renner inn mot grunnmur ved ulik nedbørsintensitet. Dersom vann samler seg mot grunnmur anbefales det å gjennomføre tiltak for å lede vann bort fra grunnmur. Vann som trekker inn mot grunnmuren medfører unødvendig fuktbelastning på grunnmur/ fuktsikring/ drenering, og øker sannsynligheten for at vann kan trenge inn i boligens innvendige areal under terreng.

Utvendige vann- og avløpsledninger,TG2
UTVENDIGE VANN- OG AVLØPSLEDNINGER. Utvendige vann- og avløpsledninger er nedgravde installasjoner som ikke er tilgjengelig for vurdering. Røroppleggets alder tilsier at vann- og avløpsledninger har oppbrukt mer enn halvparten av sin brukstid. Vurderingen baseres derfor på alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Tilstandsgrad gis på grunnlag av alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Det gjøres likevel oppmerksom på at dette kun er situasjonen på befaringstidspunktet og at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel.
Vurdering av avvik: Utvendige vann- og avløpsledninger er nedgravde konstruksjoner som ikke er tilgjengelig for vurdering. Røroppleggets alder tilsier at vann- og avløpsledninger har oppbrukt mer enn halvparten av sin brukstid. Vurderingen baseres derfor på alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak siden utvendige vann- og avløpsledninger fungerer med dagens bruk, men det kan ikke sies noe sikkert om tilstand. Det kan derfor ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel.

Septiktank,TG2
AVLØPSANLEGG. Utvendige avløpsanlegg er nedgravde installasjoner som ikke er tilgjengelig for vurdering. Anleggets alder tilsier at avløpsanlegget har oppbrukt mer enn halvparten av sin brukstid. Vurderingen baseres derfor på alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Tilstandsgrad gis på grunnlag av alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Det gjøres likevel oppmerksom på at dette kun er situasjonen på befaringstidspunktet og at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel.
Vurdering av avvik: Avløpsanlegg er nedgravde konstruksjoner som ikke er tilgjengelig for vurdering. Anleggets alder tilsier at avløpsanlegg har oppbrukt mer enn halvparten av sin brukstid.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak siden avløpsanlegget fungerer med dagens bruk, men det kan ikke sies noe sikkert om tilstand. Det kan derfor ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. Det stilles krav til tilstand og funksjon på private avløpsanlegg. Det er påregnelig at det kan komme pålegg om utbedring/ oppgradering av private avløpsanlegg, eller tilkobling til kommunalt avløpsnett der dette er mulig.

Våningshus
Standard:
Boligen fremstår med eldre standard, men dekker det de fleste vil forvente når det gjelder fasiliteter og bostandard.
Vedlikehold:
Bygget fremstår alderspreget og med noe etterslep når det gjelder vedlikehold. Det må påregnes modernisering og å ta inn igjen etterslep på vedlikehold, deretter må løpende vedlikehold påregnes.

Tomten

Jord
Eiendommen er delvis inngjerdet, og de dyrkede arealene ligger rundt gårdstunet og noen hundre meter sør for hovedbølet. Øvrige arealer ligger rundt seteren på Viknekjølen.
I tillegg til eget areal så har dagens eier leieavtale på tilleggsarealer i nærområdet på dyrka mark som er opplyst under.
Eiendommen har god jordkvalitet, noe som betyr at arealene er lettdrevne og gir normalt sett gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset det lokale klimaet. Forutsetningen er at arealer med grøftebehov har fungerende grøftesystem, og at områder som er noe tørkeutsatt blir kunstig vannet. Jordbruksareal i denne klassen har mindre enn 20 prosent helling.
Arealfordeling
Dyrket areal: 91,1 dekar + leid areal
Overflatedyrket areal: 7,3 dekar
Beite: 18,9 dekar
Jordarealene benyttes til grasproduksjon og er i eget bruk med melkeproduksjon som driftsform.

Dagens hjemmels haver har leieavtale med flere eiendommer
Jordleie Brumoen Gnr 68 Bnr 2 leies 44 daa, avtale inngått 2020 og over 10 år.
Jordleie Sandvold Gnr 2 Bnr 9 leies fulldyrka 39 daa og +1,7 daa beite, avtale inngått 2024 og 10 år.
Jordleie Mosenget Gnr 75 Bnr 15 leies fulldyrka 25,9 daa og 6,2 daa beite, inngått 2022 og 10 år.
Jordleie Roland Gnr 68 Bnr 13 leies det 20,2 daa fulldyrka jord, leieavtale inngått 2019 for 10 år.

Skogen
Skogen strekker seg fra 380 til 820 moh og hovedandel består av lav og middels bonitet. Den produktive skogen er opplyst å utgjør totalt 492,2 dekar, ifølge oversikten fra gardskart skog og landskap. En del av skogarealet ligger på Viknekjølen og baksia i Aulstadgrenda. Opplysninger om bonitet for skogen og øvrige arealer er hentet fra gårdskart på nett.

Bonitet og Arealfordeling
Høy bonitet: 22,7 dekar
Middels bonitet: 164,5 dekar
Lav bonitet: 305,2 dekar
Uproduktiv skog: 13,0 dekar
Myr: 25,5 dekar
Jordekt og skrinn fastmark: 2,5 dekar
Bebygd, vann: 11,7 dekar

Skogbruksplan (2005-2015)
Det er utarbeidet en skogbruksplan for perioden 2005 til 2015 med følgende hovedtall:
Bruttoareal: 318 m³
Produktivt skogareal: 313 m³
Total kubikkmasse: 2 749 m³, hvorav gran utgjør 98 % av treslagene.
Tilvekst og Hogst
Tilvekst i hogstklasse 2: 6 m³
Tilvekst i hogstklasse 3-5: 88 m³ brutto, hvorav gran utgjør 97 %.
Beregnet sluttavvirkningskvantum: 68 m³ (ikke oppdatert i senere tid).
Siste hogst: I 2022 ble det hugget ca. 500 m³.

Deler av skogteigen Gnr 66 Bnr 2 ligger innenfor verneskogsgrensen og arealet er hensyntatt i verdivurderingen. Denne beskrivelsen gir en veiledende oversikt over skogarealet, bonitet,
skogbruksplan og tilvekst, samt informasjon om siste hogst.

Eiendommen er medlem i Olstad jakt forening med 14 andeler av 1000, siste utbytte var på kr 980. For Viknekjølen viltlag har eiendommen 2 av 136 andeler.

Radonmåling

Bygget ligger i et område med registrering moderat til lav når det gjelder radonforekomst. Det er ikke lagt fram dokumentasjon på utførelse av radonsperre.
Det er ikke gjennomført radonmåling.

Offentlig kommunikasjon

Kjøreavstander fra eiendommen:
* Segelstad, ca. 15 min.
* Lillehammer, ca. 35 min.
* Skeikampen, ca. 30 min.
* Hamar, ca. 1 time og 20 min.
* Oslo, ca. 2 time og 50 min.
* Oslo Lufthavn Gardermoen, ca. 2 time og 20 minutter.

Oppvarming

Vedovner på kjøkken og stuer og oppholdsrom i kårdel, det er en ny varmepumpe montert 2024 i stuedel hovedbolig.

Barnehage/skole/fritid

Forset barnehage (1-5 år) 10 min
48 barn 11.8 km
Baklia Stall & gårdsbarnehage (1-5 år) 15 min
32 barn 18.3 km
Fjerdum barnehage (1-5 år) 15 min
69 barn 18.3 km

Forset skole (1-7 kl.) 10 min
115 elever, 7 klasser 12 km
Gausdal ungdomsskole (8-10 kl.) 10 min
207 elever, 21 klasser 11.9 km
Gausdal videregående skole 15 min
373 elever 17.3 km
Lillehammer vgs – avd. Nord 33 min
454 elever 35.2 km

Bødal bygdahus 4 min
Aktivitetshall 5.4 km
Forset skule 10 min
Ballspill 12 km

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter kan bli registrert for videre oppfølgning.

Hvitvaskingsreglene

Eiendomsmeglere er underlagt Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) – L01.06.2018 nr. 23. Det følger av loven at megler bl.a. har plikt til å gjennomføre kundekontroll. I de tilfeller hvor kunden er juridisk person skal megler også kartlegge hvem som er reelle rettighetshavere. Med reelle rettighetshavere menes fysiske personer som eier eller kontrollerer mer enn 25% av eierandelene i selskapet. Partene må bidra til at kundekontrollen lar seg gjennomføre på en hensiktsmessig måte. Megler plikter å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Ved slik rapportering vil ikke partene blir varslet.

Vedlegg til Salgsoppgaven

Følgende dokumenter inngår i salgsoppgaven eller utleveres på forespørsel til megler:
Landbrukstakst
Tilstandsrapport
Selgers egenerklæring
Energimerking
Kommunale opplysninger
Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse
Reguleringsbestemmelser
Servitutter

Lovverk

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Regulering

Eiendommen ligger hovedsakelig i område som er avsatt til LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet
basert på gårdens ressursgrunnlag – Nåværende. 399992,99 kvm.
Kommuneplanens arealdel Gausdal (25.3.2021) – Bevaring kulturmiljø, 1950.75 kvm.
Kommuneplanens arealdel Gausdal (25.3.2021) – Bevaring kulturmiljø, 115157.29 kvm.
Kommuneplanens arealdel Gausdal (25.3.2021) – Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone – Nåværende, 441.48 kvm.
Kommuneplanens arealdel Gausdal (25.3.2021) – Flomfare, 59924.44 kvm.
Kommuneplanens arealdel Gausdal (25.3.2021) – Gul sone iht. T-1442, 1479.68 kvm.
Kommuneplanens arealdel Gausdal (25.3.2021) – Hensyn landskap, 80967.04 kvm.
Kommuneplanens arealdel Gausdal (25.3.2021) – Ras- og skredfare, 27548.63 kvm.

Ferdigattest

Det foreligger ingen ferdigattester eller midlertidig brukstillatelse i kommunens arkiv. Til info utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.

Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger på øvrig bygningsmasse, og kjøper påtar seg risikoen for både fremtidig, fortsatt bruk og eventuelle pålegg, for alle ovennevnte ulovlige forhold, herunder risikoen for om bruken lar seg godkjenne, og alle kostnader forbundet med dette. Det kan være krav i lov, forskrift og planverk som ikke er eller kan oppfylles, i så fall vil kommunen kunne kreve at rommet/ rommene/ bygningsdelene settes tilbake til opprinnelig godkjent stand.

Vei, vann og avløp

Adkomst direkte fra fylkesvei med gode adkomstforhold til gardstun og driftsbygning. Til setra er det ca. 1 mil med privat felles adkomst vei som driftes og vedlikeholdes i fellesskap.

Eiendommen har egen vannforsyning med brønn for driftsbygning, og kommunalt vann for boligen. Separate avløps anlegg for septikk med infiltrasjon til grunn.

Det er installert vannmåler.

Servitutter

På eiendommen er tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver:

Dagboknummer 1947/1384-1/17 10.07.1947 BEST OM GARASJE/PARKERING

Dagboknummer 1956/1771-2/17 24.07.1956 ERKLÆRING/AVTALE
Voldgiftsmessig grensesak vedr. Teigumsvolden m.fl.
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Dagboknummer 1979/11131-1/17 19.12.1979 ELEKTRISKE KRAFTLINJER
Avståelse av grunn linjen Roppa-Helleberg

Dagboknummer 1986/5197-1/17 21.07.1986 JORDSKIFTE
Grensegangssak – skogteiger i Baklia i Olstadgrenda
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Dagboknummer 1986/6189-2/17 29.08.1986 FØDERÅD
RETTIGHETSHAVER: MO HALVOR OG ASLAUG
HALVOR MO DØDE 27 02 90.
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Dagboknummer 1994/7723-1/17 28.09.1994 JORDSKIFTE
Saken gjelder: Krav om jordskifte, ` 2b i
jordskifteloven.
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Dagboknummer 2001/6347-1/17 09.08.2001 BESTEMMELSE OM VANNLEDN.
Rett for kommunen til å anlegge og vedlikeholde
ledninger m.m.

En kjøper/långiver må på eget initiativ sørge for å gjøre seg kjent med innholdet i grunnbøkene og samtlige tinglyste heftelser. Alle tilgjengelige servitutter i Statens Kartverk er innhentet av megler, disse kan oversendes på forespørsel.

Ansvarlig megler

Thor Asbjørn Lunde