Kruke

Kort om eiendommen

Kruke er en av de best bevarte og mest unike kulturskattene i Gudbrandsdalen. Det monumentale gårdstunet i Heidal består av 20 bygninger med røtter fra 1600-tallet, inkludert et fredet våningshus, kårbolig, Marcellolåven og selskapslokaler i det ombygde fjøset. Eiendommen har et totalareal på ca. 3147 daa, med 235 daa jordbruksareal og 1218 daa produktiv skog. Fra tunet er det en nydelig utsikt over kulturlandskapet og utmerkede solforhold. Med eiendommen følger et idyllisk setertun på Kruksætra og en historisk fiskebu med beite- og fiskerett i Øvre Heidal Sameie (13 000 daa). Kruke er en sjelden landbrukseiendom med store naturressurser som egner seg perfekt for skogsdrift, jakt, fiske og historisk gårdsturisme.

Inneholder

Våningshus (totalt 293 BRA):
1. etasje (144 kvm): Gang, bad, 3 toalettrom, peisstue, kjøkken, trapperom, stue, gang 2, soverom og kott.
2. etasje (114 kvm): 3 soverom, stue, gang og bad.
Kjeller (35 kvm): 2 lagerrom og bad.

Kårbolig (totalt 141 BRA):
1. etasje (72 kvm): Peisstue, kjøkken, soverom, bad og toalettrom.
2. etasje (69 kvm): 2 soverom.
Kjeller (9 kvm): Matkjeller

Beliggenhet

Kruke – en av Gudbrandsdalens mest unike kulturskatter!

Velkommen til Kruke i Sel kommune. Heidal er et sidedalføre til Gudbrandsdalen i Innlandet fylke, viden kjent for sin rike kulturhistorie, spektakulære natur og levende byggetradisjoner. Heidal følger elven Sjoa, som gir liv til den omkringliggende naturen og byr på spennende aktiviteter som rafting, kajakk og vannsport. Området er definert som et særskilt kulturlandskapsområde. Her lever du tett på naturen med de tilbudene det gir til alle årstidene. Kruke ligger vakkert og sentralt til på nord-/østsiden av hoveddalføret, høyt og fritt ovenfor Heidal Kyrkje og Bjølstad Kapell. Gårdstunet har en nydelig utsikt over kulturlandskapet og dalføret, med svært gode solforhold. Gården ligger i et aktivt landbruksområde med en rolig og autentisk atmosfære, og dalen fungerer som et ideelt utgangspunkt for å utforske nasjonalparker som Jotunheimen.

Kruke er ikke bare en landbrukseiendom, men en levende historiefortelling som strekker seg over tusen år, og regnes som en av Gudbrandsdalens mest unike kulturskatter. Gården har vært bosatt siden vikingtiden, og gamle åkernavn som Kvebakken, Tøfte og Husdalen vitner om århundrer med bosetning. Etter å ha ligget øde etter svartedauden, sørget en rettssak i 1590 for at eiendomsforholdene kom i orden igjen. Ifølge sagnet bodde Pillarguri på Kruke, hun som blåste i luren for å varsle at skottene kom før slaget i Skottetoget i 1612. Den originale Pillarguristakken oppbevares fortsatt på gården. Gården har også tette bånd til den legendariske reinsdyrskytteren Jo Gjende, og den kjente synske Marcello Haugen benyttet den gamle låven fra 1600-tallet (Marcellolåven) til å ta imot kunder i flere år. På midten av 1900-tallet drev søstrene Ragnhild og Karen Prestgard en anerkjent vevskole på gården sommerstid, med elever fra hele landet, noe som har etterlatt en rik kunstnerisk arv.

Fra 1955 og utover ble det lagt ned en formidabel innsats i en omfattende arkitektonisk redningsaksjon for å berge og utvide bygningsmassen. I et unikt samarbeid med studenter fra NTH (nå NTNU) ble de historiske byggene møysommelig restaurert. Flere historiske småhus og eldre tømmerbygninger har i denne perioden blitt flyttet til gården fra nærområdet (blant annet fra Vinstra og Kvam). Sammen med et eget anlagt tjern (branndam) danner disse bygningene i dag et helt komplett, tradisjonsrikt uttun bakenfor hovedtunet. Den kunstneriske arven er videreført gjennom generasjoner med porselensmaling, oljemaling og tekstilkunst. Gårdens historiske bygninger er i nyere tid tilrettelagt som utstillingslokaler for å vise frem gårdens rike håndverkshistorie, vevmønstre og historiske klenodier. Kruke fremstår i dag som et resultat av århundrers iherdige vedlikehold, kjærlighet til historien og vilje til å ta vare på en ekte kulturskatt.

Landbrukseiendommen består av betydelige skog- og utmarksarealer samt dyrket mark, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Totalt areal er på ca. 3 147 daa, hvorav ca. 235,2 daa utgjør jordbruksareal og ca. 2 912 daa er skog og utmark. Dyrket mark og beiter ligger plassert rundt gårdstunet fordelt på flere skifter. Deler av marka er bratt og derfor noe tyngre å drifte. Gårdsteigen har et eget funksjonelt vanningsanlegg med pumpeanlegg ved elven og seks hydranter, som gir mulighet for vanning av hele det fulldyrkede arealet.

Skogarealene utgjør en viktig ressurs på eiendommen med et samlet areal på ca. 2 912 daa, hvorav ca. 1 218 daa er produktiv skog. Den produktive skogen ligger hovedsafelig nord for tunet oppover lia, med fellesveier gjennom teigen. Skogen er løpende drevet med tynning og skjøtsel, og det ble senest utført tynning og hogst i gårdsteigen i 2025 med påfølgende nyplanting i 2026. Eiendommen har også store utmarksarealer med utmerkede muligheter for beite, jakt og fiske.

Gårdens jakt- og fiskerettigheter disponeres delvis av det lokale grunneierlaget, som administrerer utleie og salg av kort i området. I tillegg har gården en eksklusiv andel i Øvre Heidal Sameie (Gnr 327, Bnr 1), et enormt utmarksområde på totalt ca. 13 000 daa fordelt på 41 andelshavere. Denne andelen gir særskilte rettigheter til beite og fiske i sameiets mange fjellvann mot å løse fiskekort. Til andelen hører en helt egen, historisk fiskebu (bu nr. 15) vakkert plassert ved Langvatnet. Bua er en svært gammel laftet konstruksjon fra 1700-tallet på ca. 12 15 m², som fikk lagt nytt tak i 2005. Innvendig er den utstyrt med vedovn, murt pipe og sengeplasser. Området er skjermet for motorferdsel, noe som sikrer en autentisk og fredelig opplevelse der man må gå inn til fots. Sameiet disponerer også båter ved flere av vannene som rettighetshaverne fritt kan benytte.

Bebyggelsen på gården er monumental og består av totalt 20 bygninger på hovedtunet og det tilstøtende uttunet, hvor flere er funksjonelt koblet sammen med mellombygg. De eldste bygningene på tunet er trolig fra tidlig 1600-tall, og tunet på gården er fredet, med unntak av fjøset (alle hus på inntunet er fredet, ikke alle på uttunet), ble offisielt fredet eller vernet av Riksantikvaren i 1924. Bygningsmassen omfatter blant annet en staselig hovedbygning med peisvarme, et monumentalt toetasjes stabbur fra 1777, og den historiske Marcellolåven. Til eiendommen hører også et eget, tradisjonsrikt setertun på Kruksætra, beliggende ca. 15 km sørvest for gårdstunet. Setertunet har storslått utsikt mot fjellområdene i sør og vest, og er bebygd med både seterhus, anneks, kufjøs og geitefjøs.

Eiendommen fremstår som en sjelden og stor landbrukseiendom med unike historiske verdier, betydelige naturressurser og gode muligheter for skogsdrift, utmarksbruk og jakt i et av Norges vakreste kulturlandskap.

Gå inn på eiendommens hjemmeside for å få et unikt innblikk i gårdens historie, aktiviteter og overnattingstilbud; www.kruke.net

Velkommen til Kruke Gård!

Adkomst

Følg E6 nordover Gudbrandsdalen til du kommer til Sjoa. Følg deretter skilting mot Heidal og Randsverk. Følg denne ca. 14 km. Kruke ligger på høyre side, til høyre for kirken.

Betalingsbetingelser

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Overtagelse, tilleggsinfo.

Overtakelse etter nærmere avtale med selger. Det oppfordres til å nevne ønsket overtagelse i evt. bud.

Bebyggelse

Våningshus (byggeår 1805)
Karakteristisk og fredet tømmerbygning over to plan samt delvis kjeller. Hoveddelen har en flott, utvendig svalgang med trappeadkomst til andre etasje. Boligen er funksjonelt koblet sammen med et svært gammelt stabbur av ukjent opprinnelse via et praktisk mellombygg over ett plan fra 1963. Bygningen er fundamentert på antatt faste masser med en solid grunnmur av naturstein. Dører og vinduer stammer fra byggeåret og senere moderniseringsperioder. Takkonstruksjonen er av tre, og det tradisjonsrike torvtaket ble lagt i 1976, hvorav halve huset fikk helt ny tekking i 2023 etter en tidligere lekkasje. Det henvises til tilstandsrapporten for utfyllende tekniske detaljer.

Kårbolig (byggeår 1826)
Sjarmerende og tradisjonsrikt svalgangshus fra 1826 oppført over to plan, med en karakteristisk utvendig trapp mellom etasjene. Bygningen hviler trygt på en grunnmur av naturstein og antatt faste masser. Dører og vinduer preges av en harmonisk blanding av originale elementer og senere tidsmessige endringer. Den solide takkonstruksjonen i tre er tekket med et vakkert torvtak som ble lagt nytt i 1976.

Øvre Heidal sameie
Eiendommen har en eksklusiv andel i Øvre Heidal Sameie (Gnr 327, Bnr 1), et storslått utmarksområde på totalt ca. 13 000 daa fordelt på 41 andelshavere. Andelen sikrer særskilte rettigheter til beite og fiske i sameiets mange fjellvann mot løsing av fiskekort. Til denne gården hører en helt egen, historisk fiskebu (bu nr. 15) som ligger vakkert og usjenert til ved Langvatnet. Bua er en svært gammel, laftet konstruksjon trolig fra 1700-tallet med et bruksareal på ca. 12 15 m². Den fikk lagt nytt tak i 2005 og er innredet med vedovn, murt pipe og sengeplasser. Området er helt fritt for motorferdsel for å bevare den unike freden, slik at man må gå inn til fots. Det har tidligere stått et båthus nede ved vannkanten som i dag har falt ned, men sameiet disponerer felles båter ved flere av vannene som fritt kan benyttes av rettighetshaverne.

Nordre Stugu – Gammelstugu
Dette er en unik og sammensatt bygning med en rik bygningshistorie. Den opprinnelige delen er en sjarmerende tømmerstue fra 1600-tallet oppført i ett plan. I 1976 ble det oppført et funksjonelt mellombygg som kobler stuen sammen med en laftet toetasjes bygning fra 1995 (trolig opprinnelig fra 1700 1800-tallet, flyttet hit fra gården Storrusten). Rundt år 2000 ble bygningen ytterligere utvidet med et tilbygg mot vest. Hele konstruksjonen hviler trygt på en solid grunnmur av naturstein og antatt faste masser. Dører og vinduer representerer de ulike byggeperiodene, og den solide takkonstruksjonen i tre er vakkert tekket med tradisjonsrikt torv.

Setertun (Stålane seterområde)
Det idylliske setertunet på Stålane er bebygd med et vakkert seterhus, et kufjøs, et geitefjøs og et koselig anneks. Tre av disse bygningene har røtter helt tilbake til 1700-tallet og er oppført i solid, laftet tømmer, mens geitefjøset trolig ble oppført i bindingsverk rundt 1930-tallet. Historisk sett sto det også en låve fra 1793 på vollen, men denne er flyttet ned til hovedgården der den er i aktiv bruk i dag. Seterteigen er på totalt 30 daa og er fullt inngjerdet, slik at setervollen holdes vakkert i hevd med beitedyr gjennom sommerhalvåret.Eiendommen har bilvei helt frem i sommerhalvåret, mens veien vinterstid prepareres som skiløyper inn i det vakre fjellområdet. Setertunet leies i dag ut og har et dokumentert, svært godt inntektspotensial for videre utleievirksomhet. I taksten er det tillagt en betydelig merverdi for setertunet basert på disse attraktive utleiemulighetene og potensialet for ekstrainntekter til gården.

Fjøset (Selskapslokale, servering og museum)
Gårdens romslige fjøs ble påbegynt rundt 1930 og fullført i 1940, med påfølgende utvidelser i 1954 og 1967. I 2008 gjennomgikk bygningen en omfattende og vellykket ombygging, og fremstår i dag som et imponerende flerbrukshus tilrettelagt for servering, selskaper og museumsdrift. Det er etablert en innvendig trapp som binder de ulike planene sammen
Gjødselkjeller: Praktisk areal med et gulvareal på ca. 100 m².
Hovedplan (ca. 400 m²): Ca. 200 m² benyttes som museum-/oppholdsrom, og ca. 200 m² benyttes som lager-/verksted.
Andreetasje (ca. 380 m²): Benyttes i dag som et spennende museum for gårdens eldre redskaper og historiske utstyr (planen er uisolert og uten innvendig panel).
Tredjeetasje / Kjøringen (ca. 150 m²): Et atmosfærisk rom som i dag brukes til konserter og foredrag (planen er uisolert og uten innvendig panel).

Bygningen er solid oppført i en kombinasjon av bindingsverk, mur og betong. Taket er tekket med eternittplater, som normalt inneholder asbest, og eventuell fremtidig utskifting eller håndtering må derfor gjøres i henhold til gjeldende forskrifter. Dette er den eneste bygningen på hovedtunet som ikke er underlagt fredning, noe som gir fleksible bruksmuligheter.

Stall
Dette er en historisk og karakterfull tømmerbygning, opprinnelig oppført i 1782 og vakkert utvidet med svalgang rundt 1820. Det tradisjonsrike torvtaket ble lagt nytt i 1976. Innvendig ble stallen vesentlig oppgradert i 2016 med blant annet nytt gulv, innvendig trapp mellom etasjene. Bygningen er oppført i solid laftet tømmer over to plan. Hovedplan har et innvendig areal på 42 m² og er innredet for gjester, mens andre etasje (62 m²) har noen gjenstående arbeider. På baksiden er det oppført et praktisk takoverbygg som huser en sanitærbrakke (ca. 15 m²) med toalett- og dusjfasiliteter for gårdens gjester. Bygningen er offisielt fredet.

Storlåven
En monumental og imponerende tømmerlåve med røtter helt tilbake til 1600-tallet. Bygningen er oppført i kraftig, laftet tømmer og har en solid grunnflate på ca. 150 m². Arkitektonisk er låven oppbygd med en midtre del over flere plan, mens siderommene har en fantastisk romfølelse med åpen konstruksjon helt opp til mønet. Det vakre torvtaket ble omfattende restaurert rundt 1970. Låven benyttes i dag til lager, men har et eksepsjonelt godt potensial for videreutvikling i kombinasjon med gårdsturisme og kulturformidling. Bygningen er offisielt fredet.

Stabburet
Dette staselige stabburet er oppført i laftet tømmer over to plan, og hviler tradisjonelt på utskårne stabber av tre. Det er støpt en betongtrapp i front for enkel adkomst, og innvendig er det trappeforbindelse mellom etasjene. Det solide torvtaket ble restaurert i perioden 1972 1974. Stabburet har et innvendig areal på ca. 32 m² per plan og benyttes i dag som et sjarmerende gårdsmuseum og lager for historisk utstyr og redskaper som har vært i bruk på gården gjennom tidene. Bygningen er offisielt fredet.

Stabbur (Overnattingsbygg fra 1600-tallet)
Dette er et sjarmerende og tradisjonsrikt stabbur fra 1600-tallet, oppført i solid laftet tømmer over to plan. Bygningen er fundamentert på en solid grunnmur og punkter av naturstein. Det vakre torvtaket ble omfattende restaurert i perioden 1972 1974. Tidlig på 1970-tallet ble bygningen funksjonelt bygd om og rominndelt innvendig slik den fremstår i dag. Stabburet har en flott svalgang i andre etasje med adkomst via en utvendig trapp. Første etasje er praktisk innredet med gang, bod samt et kombinert sove- og oppholdsrom. Andre etasje rommer gang, bod og to koselige soverom. Bygningen er fullt utnyttet til overnattingsgjester i forbindelse med gårdsturismen og er offisielt fredet.

Aurbu (Overnattings- og museumsbygg)
En sjelden og særpreget laftet bygning, trolig oppført tidlig på 1800-tallet over to plan. Bygningen har en flott svalgang med integrert utvendig trapp, og er harmonisk plassert på en solid natursteinsmur mellom den søndre bygningen og stabburet. Det tradisjonsrike torvtaket ble restaurert i perioden 1972 1974. Hovedplan har et unikt preg med jorddekket grunn belagt med vakre skiferheller, og benyttes i dag som et spennende museum for gamle ovner. Andre etasje er sjarmerende innredet for gjester med plassbygde køyesenger på begge sider, med totalt 12 sengeplasser. Bygningen har et areal på ca. 33 34 m² per plan pluss svalgangen, brukes aktivt til overnattingsgjester og er offisielt fredet.

Brandvolfjøset (Selskapslokale og museum)Dette er en historisk fjøsbygning, opprinnelig oppført i 1810 på Brandvol i Nord-Fron, og møysommelig flyttet til Kruke Gård i 1978. I 2012 ble bygningen omfattende ombygd og vakkert restaurert til et imponerende selskapslokale med sitteplasser til opptil 100 gjester. Bygningen rommer i tillegg en flott utstilling og et gårdsmuseum. Innvendig preges lokalet av solid skifer på gulvet, vegger kledd med lunt panel og de opprinnelige, synlige tømmerkonstruksjonene som gir en helt unik atmosfære. Bygningen har et innvendig areal på ca. 110 m², torvtekket tak og en hyggelig platting i gavlen ved hovedadkomsten. Bygningen er offisielt vernet.

Forbrigdlåven
Dette er en flott tømmerlåve fra 1847 som opprinnelig sto på gården Forbrigd i Nord-Fron, før den ble flyttet og gjenreist på eiendommen i 1979. Bygningen er oppført i kraftig laftet tømmer, hvor den midtre delen er oppbygd over to plan, og taket er vakkert tekket med torv. Låven har et innvendig målt areal på ca. 114 m². Den benyttes i dag til praktisk lagerformål, men har et svært spennende potensial for endret bruk og videreutvikling ved fremtidig behov. Bygningen er offisielt vernet.

Likhus Kornbu
Dette er en svært spesiell og historisk tømmerbygning med røtter tilbake til 1600- eller 1700-tallet. Opprinnelig stammer den fra selve gårdstunet, men har blitt flyttet internt opp gjennom årene til dagens plassering. Bygningen ble i eldre tider brukt som kornlager, men også som likhus ved behov. Innvendig er den i dag funksjonelt bygd om og tilrettelagt som et sjarmerende overnattingssted for gårdens gjester. Bygningen er tekket med torv og er offisielt fredet.

Smia
Smia er en meget gammel og autentisk bygning, trolig fra 1700-tallet, oppført i solid laftet tømmer. Den ble flyttet til Kruke Gård rundt 1980 og har et innvendig areal på 19 m² med tradisjonelt jordgulv og et vakkert torvtak. Innvendig finner man en murt esse (peis) med en karakteristisk natursteinspipe over tak, samt den opprinnelige blåsebelgen intakt. Bygningen fungerer i dag som et levende museum for gammelt smedhåndverk. Et enkelt, midlertidig leskur for kalver på baksiden er ikke medregnet i taksten. Bygningen er offisielt vernet.

Storhytta
Storhytta ble opprinnelig oppført i 1890 og ble flyttet til gården på slutten av 1970-tallet. Dette er en koselig hytte på 15 m² i laftet tømmer, fundamentert på en solid natursteinsmur og tekket med torv. Hytta har et lunt, overbygd inngangsparti (svalgang) og er innvendig innredet for overnatting med plassbygde køyesenger som gir totalt 4 sengeplasser.

Marcellolåven
Dette er en av gårdens mest sagnomsuste bygninger, opprinnelig oppført i 1686. På 1930-tallet ble den ombygd til boligformål og ble i en periode bebodd av den landskjente synske Marcello Haugen. Bygningen er oppført i laftet tømmer over to plan. Grunnplanet har lav takhøyde og benyttes til praktisk lagring. Hovedplanet har adkomst via en tradisjonell låvebru og preges av en flott svalgang i front. Innvendig er boligdelen praktisk inndelt med kjøkken, en romslig stue med sengeplasser, to soverom, gang og et toalettrom utstyrt med forbrenningsdo. Taket er vakkert tekket med torv, og bygningen er offisielt fredet.

Sæterlåven
Sæterlåven ble opprinnelig oppført i 1793 og sto opprinnelig nede på selve setervollen på Kruksætra. På 1970-tallet ble låven flyttet ned til dagens gårdstun. Bygningen har et innvendig areal på ca. 60 m², er tekket med torv og benyttes i dag til tørr og god lagring. Bygningen er offisielt vernet.

Sandbulåven (Hytte)
Dette er en sjarmerende liten hytte med opprinnelse fra 1850-tallet. Den fungerte opprinnelig som låve på gården Sandbu ved Otta, før den ble flyttet til Kruke rundt 1980. Innvendig ble den da panelert og innredet til koselig gjesteovernatting. Hytta måler ca. 10 m² og er innredet med 2 sengeplasser under et tradisjonsrikt torvtak. Bygningen er offisielt vernet.

Langrustenhytta
Langrustenhytta er en gammel og solid laftet bygning, trolig fra 1850-tallet, som ble flyttet til gården i 1987. Bygningen har et areal på 14 m² og er funksjonelt delt i to av en langsgående delevegg. Dette gir to separate soverom til overnattingsgjester, begge utstyrt med faste køyesenger som gir totalt 4 sengeplasser. Innvendig er rommene lunt kledd med trepanel på vegger og himling, og har heltre gulv. Taket er tekket med torv.

Storrustenhytta
Dette er en historisk bygning fra rundt 1870 som ble flyttet til gården i 1986 og tatt i bruk til gjesteovernatting. Bygningen har et innvendig areal på 24 m² under et vakkert torvtak. Den opprinnelige svalgangen i front er bygd inn for å skape en praktisk entré og kjøkkendel. Den opprinnelige laftedelen utgjør et lunt oppholdsrom med stue og sengeplasser. Innvendig er overflatene kledd med trepanel på vegger og himling, supplert av solide heltre gulv. Bygningen er offisielt vernet.

Utedo
En velholdt og tradisjonell utedo, trolig opprinnelig fra 1940-tallet, som ble flyttet til gården rundt 1978. Bygningen er solid oppført i bindingsverk, utvendig kledd med trepanel og måler totalt 7 m². Innvendig er den praktisk avdelt i 3 separate dorom for gårdens gjester og besøkende.

Seterhus (Kruksætra)
Det staselige og vernede seterhuset på Kruksætra er oppført i solid laftet tømmer på 1700-tallet, og fikk helt nytt torvtak i 1995. Det er etablert en egen vannkilde på setertunet via et borehull. Seterhuset har en fantastisk tilhørende uteplass komplett med badestamp for unike naturopplevelser. Innvendig er det murt pipe med en stor, tradisjonsrik åpen grue i kleberstein, hvor det i nyere tid er satt inn en effektiv elementpeis med innsats. Seterhuset er inndelt i 3 rom: et lunt oppholdsrom, en entré med integrert kjøkkendel, samt et stort, historisk lagerrom som i tidligere tider ble benyttet til oppbevaring av setras egne meieriprodukter.

Annekset på setra (Kruksætra)
Dette koselige annekset fra rundt 1890 er vakkert innredet for overnatting på setertunet. Innvendig måler det 15 m² og preges av lunt trepanel på veggene og klassiske tregulv. Rommet er utstyrt med en plassbygd køyeseng, en enkel kjøkkenbenk og en effektiv vedovn montert i hjørnet med godkjent stålrørsopplegg over tak. Torvtaket ble lagt nytt i 1995 og er trukket godt ut i front for å skape et lunt, overbygd inngangsparti. Bygningen er offisielt vernet.

Seterfjøset (Kruksætra)
Dette er et historisk tømmerfjøs fra 1700-tallet, oppført i solid laftet tømmer. Innvendig er det tradisjonelt inndelt med originale båser og gode lagringsplasser. I gavlen er det i nyere tid tilbygd en praktisk, enkel utedo. Det solide taket ble omfattende restaurert i 1995. Bygningen er offisielt vernet.

Geitefjøset (Kruksætra)
Geitefjøset ligger godt plassert på oversiden av setertunet og ble trolig oppført på 1930-tallet. Det er oppført i bindingsverk og er kledd med panel utvendig, under et funksjonelt tak tekket med metallplater. Bygningen benyttes i dag utelukkende til lagringsformål og preges av naturlig, tidsmessig slitasje.

Byggemåte

Tilstandsgrader gis ut fra følgende kriterier:
-Tilstandsgrad 0: Ingen avvik.
-Tilstandsgrad 1: Mindre avvik
-Tilstandsgrad 2: Vesentlige avvik og mindre avvik som etter NS gir Tilstandsgrad 2.
-Tilstandsgrad 3: Store eller alvorlige avvik.
-TG IU: Ikke undersøkt/ikke tilgjengelig for undersøkelse.

VÅNINGSHUS TG IU:

Våtrom > 2. Etasje > Bad > Tilliggende konstruksjoner våtrom
– Vurdering av avvik:
Fuktmåling ved hulltaking er ikke foretatt. Tømmervegg og vegg mot kaldt område ved pipe bak våtsone

Våtrom > Kjeller > Bad > Tilliggende konstruksjoner våtrom
– Vurdering av avvik:
Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart

VÅNINGSHUS TG 3:

Utvendig > Vinduer og takvinduer/takluker/overlys
– Vurdering av avvik:
Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket.

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Overflater gulv
– Vurdering av avvik:
Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk.

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Type vanntett sjikt/membran og usikker fremtidig funksjon
– Vurdering av avvik:
Vanntett sjikt tilfredsstiller ikke dagens forventninger til tettefunksjon.

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Ventilasjon
– Vurdering av avvik:
Rommet har utilstrekkelig ventilasjon.

Våtrom > 2. Etasje > Bad > Generell
– Vurdering av avvik:
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.

Våtrom > Kjeller > Bad > Generell
– Vurdering av avvik:
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet er nedslitt, det er registret fuktighet i konstruksjoner.

VÅNINGSHUS TG 2:

Utvendig > Taktekking
– Vurdering av avvik:
Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år.

Utvendig > Taktekking på mellombygg
– Vurdering av avvik:
Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år.

Utvendig > Nedløp, beslag og skorsteiner over ta
– Vurdering av avvik:
Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur

Utvendig > Takkonstruksjon/Loft
– Vurdering av avvik:
Store deler av takkonstruksjonen er gjenbygget, og kan ikke inspiseres. Resten av konstruksjonen er inspisert fra loftsluke bak pipe ved bad i 2. etasje.

Utvendig > Yttervegger/Veggkonstruksjon
– Vurdering av avvik:
Det er registret punktvis råte i tømmervegg, sviller og kledning på svalgang.

Utvendig > Ytterdører i nordre delen av huset
– Vurdering av avvik:
Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke.

Utvendig > Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner
– Vurdering av avvik:
Det er noe mose/grønske på gulv og rekkverk i svalgang, kan før til råte.

Utvendig > Veranda på nordsiden av bygningen
– Vurdering av avvik:
Verandaen har omfattende råteskader og må erstattes med ny, inkludert døren.

Innvendig > Overflater – gulv
– Vurdering av avvik:
Gulvbelegg har en del slitasjegrad utover det en kan forvente.

Innvendig > Overflater – vegger og himlinger
– Vurdering av avvik:
Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente.

Innvendig > Etasjeskiller og bærende konstruksjoner
– Vurdering av avvik:
Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm.

Innvendig > Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen
– Vurdering av avvik:
Brannmur av eternittplater, eternitt inneholder asbest, støv fra eternitt er helseskadelig. Røykrør som er tettet med isolasjon

Innvendig > Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje)
– Vurdering av avvik:
Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er registret fuktighet i nedre del av innlektet trevegg, og det er registrert fuktighet.

Innvendig > Krypkjeller
– Vurdering av avvik:
Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren

Innvendig > Innvendige dører
– Vurdering av avvik:
Det er påvist skjevheter på enkelte dører.

Innvendig > Skadedyr og fuktkrevende insekter
– Vurdering av avvik:
Det er påvist inntrekksveier for gnagere ved vann og avløpsrør inne i boligen.

Tekniske installasjoner > Innvendige vannledninger
– Vurdering av avvik:
Deler av vann rør er glødde kobberrør som er eldre enn 15 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Er galvaniserte stålrør eldre enn 25 år Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.

Tekniske installasjoner > Innvendige avløpsrør
– Vurdering av avvik:
Deler av avløpsanlegget har ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.

Tekniske installasjoner > Varmtvannsbereder/tank
– Vurdering av avvik:
Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.

Tomteforhold > Fuktsikring og drenering
– Vurdering av avvik:
Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon.

Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter
– Vurdering av avvik:
Grunnmuren har sprekkdannelser.

Tomteforhold > Terrengforhold
– Vurdering av avvik:
Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger.

Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering
– Vurdering av avvik:
Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av PVC plastrør er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon.

Tomteforhold > Septiktank
– Vurdering av avvik:
Septiktanken er av ukjent type og ukjent alder og det er derfor vanskelig å vurdere fremtidig funksjon

Toalettrom > 1. Etasje > Toalettrom > Overflater og konstruksjon
– Vurdering av avvik:
Det er spor av mus på gulv og rundt rørgjennomføringer. Det lukter mugg i område ved toalettrom og gang ved kjøkken.

Toalettrom > 1. Etasje > Toalettrom > Avtrekk/ventilasjon
– Vurdering av avvik:
Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav.

Toalettrom > 1. Etasje > Toalettrom > Overflater og konstruksjon
– Vurdering av avvik:
Det er symptomer som oppsprekking, svelling, svertesopp/muggsopp, sopp eller misfarging som kan indikere fukt i konstruksjonen.

Toalettrom > 1. Etasje > Toalettrom > Avtrekk/ventilasjon
– Vurdering av avvik:
Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav.

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Dokumentasjon forvåtrom
– Vurdering av avvik:
Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det er registret avskaling på flis.

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Overflater, vegger og himling
– Vurdering av avvik:
Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Sokkelflis er ikke montert

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Sluk, tilslutning til sluk og andre gjennomføringer i gulv og vegger
– Vurdering av avvik:
Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone,

Toalettrom > 1. Etasje > Toalettrom 3 > Overflater og konstruksjon
– Vurdering av avvik:
Det er symptomer som oppsprekking, svelling, svertesopp/muggsopp, sopp eller misfarging som kan indikere fukt i konstruksjonen.

Toalettrom > 1. Etasje > Toalettrom 3 > Avtrekk/ventilasjon
– Vurdering av avvik:
Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav.

Kjøkken > 1. Etasje > Kjøkken > Overflater og innredning
– Vurdering av avvik:
Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum utført etter 1 juli 2010. Det er registret noen skader på skrog i kjøkkenskap under oppvaskkum, og på sokkel. Spor av mus i kjøkkenbenk. Det mangler endeavslutting på benkeplate. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010.

KÅRBOLIG TG IU:

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Tilliggende konstruksjoner våtrom
– Vurdering av avvik:
Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart.

KÅRBOLIG TG 3:

Innvendig > Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje)
– Vurdering av avvik:
Det er påvist fuktskjolder/fuktighet på overflater i jordkjeller. Det henger vanndråper på steinheller i tak. Det er råteskade på gulvbjelker og i trapp av tre.

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Type vanntett sjikt/membran og usikker fremtidig funksjon
– Vurdering av avvik:
Løst gulvbelegg i deler av våtrommet. Vann kan renne inn under gulvbelegget og gjøre skader på konstruksjoner.

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Sluk, tilslutning til sluk og andre gjennomføringer i gulv og vegger
– Vurdering av avvik:
Det er påvist tegn på utettheter rundt rørgjennomføring/avløpsrør utenfor dusjsonen, se vedlagt bilde .

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Ventilasjon
– Vurdering av avvik:
Rommet har utilstrekkelig ventilasjon.

KÅRBOLIG TG 2:

Utvendig > Taktekking
– Vurdering av avvik:
Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år.

Utvendig > Takkonstruksjon/Loft
– Vurdering av avvik:
Misfarging av takåser og undertak.

Utvendig > Yttervegger/Veggkonstruksjon
– Vurdering av avvik:
Det er registret punktvis råte i sviller og kledning på svalgang.

Utvendig > Vinduer og takvinduer/takluker/overlys
– Vurdering av avvik:
Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket.

Utvendig > Ytterdører
– Vurdering av avvik:
Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Sprekk i dør. og sprekk ved låskasse

Utvendig > Ytterdør til toalettrom
– Vurdering av avvik:
Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm

Utvendig > Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner
– Vurdering av avvik:
Det er noe mose/grønske på rekkverk i svalgang, kan føre til råte. Ikke tilgang til kontroll av tettesjikt over bad og toalettrom som ligger under svalgang mot øst.

Innvendig > Overflater – gulv
– Vurdering av avvik:
Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente.

Innvendig > Overflater – vegger og himlinger
– Vurdering av avvik:
Det er registret fuktskjolder på vegger og himlinger. Kan skyldes kondensering eller gamle lekkasjer fra tak, ingen indikasjon på fuktighet under min befaring. På toalettrom og bad mangler noen listverk, og avsluttinger, snekkerarbeid er ikke fagmessig utført.

Innvendig > Etasjeskiller og bærende konstruksjoner
– Vurdering av avvik:
Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm

Innvendig > Krypkjeller
– Vurdering av avvik:
Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren.

Innvendig > Skadedyr og fuktkrevende insekter
– Vurdering av avvik:
Det er påvist inntrekksveier for gnagere.

Tekniske installasjoner > Varmtvannsbereder/tank
– Vurdering av avvik:
Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.

Tomteforhold > Fuktsikring og drenering
– Vurdering av avvik:
Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon.

Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter
– Vurdering av avvik:
Grunnmuren har sprekkdannelser

Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering
– Vurdering av avvik:
Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av PVC plastrør er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon

Kjøkken > 1. Etasje > Kjøkken > Overflater og innredning
– Vurdering av avvik:
Benkeplate er slitt og har mye bruksmerker. Det er skader i benkeskap under oppvaskkum.

Kjøkken > 1. Etasje > Kjøkken > Avtrekk
– Vurdering av avvik:
Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen.

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Dokumentasjon for våtrom
– Vurdering av avvik:
Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Det er registret spor av mus på badet.

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Overflater, vegger og himling
– Vurdering av avvik:
Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Våtromsplater er ikke montert fagmessig.

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Overflater gulv
– Vurdering av avvik:
Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist at flisfuger i våtsonen har riss/sprekker.

Toalettrom > 1. Etasje > Toalettrom > Overflater og konstruksjon
– Vurdering av avvik:
Det er spor av mus på gulv og rundt rørgjennomføringer.

Toalettrom > 1. Etasje > Toalettrom > Avtrekk/ventilasjon
– Vurdering av avvik:
Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav.

Kommunale avgifter

Stålsetervegen i Heidal har kr. 4392,- inkl. eiendomsskatt.

Tomten

Kruke gård er en historisk landbrukseiendom i Heidal med 20 bygninger og et totalareal på ca. 3147 daa, hvorav 235,2 daa er jordbruksareal og ca. 2912 daa er skog og utmark. Eiendommen er preget av et staselig tun fra 1600-tallet med utsikt, samt et setertun på Kruksætra. I tillegg har gården en eksklusiv andel i Øvre Heidal Sameie (Gnr 327, Bnr 1), et enormt utmarksområde på totalt ca. 13 000 daa fordelt på 41 andelshavere.

Tun
Historisk og staselig gårdstun sentralt beliggende i Heidal. Tunet ligger høyt og fritt ovenfor Heidal Kyrkje og Bjølstad Kapell, med flott utsikt. Den store bygningsmassen består av 20 bygninger hvor flere er koblet sammen med mellombygg. De eldste bygningene er trolig fra tidlig 1600-tall. Alle bygningene på tunet, med unntak av fjøset, er fredet eller vernet. Bakenfor hovedtunet er det etablert en branndam med bygninger rundt. Med eiendommen følger også et eget setertun på Kruksætra, ca. 15 km sørwest for gårdstunet. Setertunet har utsikt mot fjellområdene i sør og vest, og er bebygd med seterhus, anneks, kufjøs og geitefjøs.

Jord
Dyrket mark og beiter er beliggende rundt tunet og er fordelt på flere skifter. Deler av marka er bratt og derfor noe tyngre å drifte. Det er gode solforhold og flott utsikt fra spiseplassen på kjøkkenet og stuen i hovedbygningen. Beitene ved gården benyttes til storfe, mens innmarksbeitet ved setertunet holdes i hevd med hest. Marka ved gården er i dag bortleid for kr 38.000,- per år, men det foreligger ifølge taksten ingen gyldig forpakningsavtale. Gårdsteigen har eget vanningsanlegg med pumpeanlegg ved elven og seks hydranter, hvorav én ligger på oversiden av tunet. Anlegget gir mulighet for vanning av hele det fulldyrkede arealet.

Skog
Eiendommens skog og utmark har et samlet areal på ca. 2 912 daa. Produktivt areal utgjør ca. 1 218 daa. Skogen er fordelt på 3 teiger, hvor hovedteigen (gårdsteigen) ligger nord for tunet og strekker seg oppover lia med fellesveier gjennom teigen. Skogen er løpende drevet med tynning og skjøtsel, og det er tatt ut noe tømmer uten større drifter på lang tid. Det ble tynnet og hogd noe i gårdsteigen i 2025, og arealet ble plantet igjen i 2026.

Arealet på de tre teigere fordeler seg slik
Gårdsteigen: Totalt 1 292 daa, hvorav 580,9 daa produktiv skog.

Rusteputten (utmarksteig): Totalt 723 daa, hvorav 78,6 daa produktiv skog og 577,2 daa uproduktiv skog.

Bjørnhaugen – Stakstohaugen: Totalt 1 114 daa, hvorav 558,5 daa produktiv skog og 324,8 daa uproduktiv skog. I den vestre delen av denne teigen ble det sist hogd rundt 2005.

Jakt og fiske
Gårdens jakt- og fiskerettigheter disponeres delvis av det lokale grunneierlaget, som administrerer utleie og salg av kort i området. I tillegg har gården en eksklusiv andel i Øvre Heidal Sameie (Gnr 327, Bnr 1), et enormt utmarksområde på totalt ca. 13 000 daa.

Radonmåling

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.

Offentlig kommunikasjon

Kjøreavstander fra eiendommen:
* Otta, ca. 20 min.
* Lom, ca. 50 min.
* Ringebu, ca. 40 min.
* Dombås, ca. 1 time
* Lillehammer, ca. 1 time og 30 min.
* Oslo, ca. 3 timer og 30 min.
* Oslo Lufthavn Gardermoen, ca. 3 timer og 15 min.

Oppvarming

Med ved og elektrisitet.

Skolekrets

Øvre Heidal.

Barnehage/skole/fritid

Barnehager
Heidal barnehage (1-4 år)
32 barn
Lalm barnehage (1-5 år)
29 barn
Kvam barnehage Åa (1-5 år)
48 barn

Heidal skule (1-10 kl.)
104 elever, 10 klasser
Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta
Vinstra vidaregåande skule
550 elever, 33 klasser

Heidal skule
Ballspill
Heidal gressbane
Fotball
Aktiv Otta

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter kan bli registrert for videre oppfølgning.

Hvitvaskingsreglene

Eiendomsmeglere er underlagt Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) – L01.06.2018 nr. 23. Det følger av loven at megler bl.a. har plikt til å gjennomføre kundekontroll. I de tilfeller hvor kunden er juridisk person skal megler også kartlegge hvem som er reelle rettighetshavere. Med reelle rettighetshavere menes fysiske personer som eier eller kontrollerer mer enn 25% av eierandelene i selskapet. Partene må bidra til at kundekontrollen lar seg gjennomføre på en hensiktsmessig måte. Megler plikter å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Ved slik rapportering vil ikke partene blir varslet.

Vedlegg til Salgsoppgaven

Landbrukstakst
Tilstandsrapport
Selgers egenerklæring
Energimerking
Kommunale opplysninger
Reguleringsbestemmelser
Servitutter

Lovverk

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Regulering

Eiendommen ligger i område som er avsatt til LNRF.
LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.

Ferdigattest

Kommunen opplyser at det ikke foreligger ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for eiendommen.

Med virkning fra 1. juli 2015 fikk pbl. § 21-10 et nytt femte ledd. Det lyder slik: Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998. Det ligger som forutsetning for lovendringen at byggverk det ikke lenger utstedes ferdigattest for, lovlig kan brukes uten at det foreligger ferdigattest. Kommunen kan ikke lenger kreve ferdigattest for de aktuelle tiltakene. Det innebærer imidlertid ikke at ulovlige tiltak ble lovlige med lovendringen. Et ulovlig bygg med byggesøknad før 1. januar 1998, uten ferdigattest, er fortsatt like ulovlig etter 1. juli 2015. Kjøper overtar eiendommen slik den fremstår på visning med risiko og ansvaret for eventuelle pålegg fra kommunen og kostnader forbundet med dette.

Vei, vann og avløp

Gården har privat vannforsyning fra egen grunnvannskilde, og innsendte vannprøver er godkjent. Avløpssystemet består av privat septiktank som tømmes av kommunen, samt godkjente infiltrasjonsgrøfter på egen eiendom.

Servitutter

På eiendommen er tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver, og ved inngivelse av bud vil disse
være akseptert av budgiver/kjøper:
Gnr. 184, bnr. 1

1835/900006-1/18 14.02.1835 ERKLÆRING/AVTALE
Forening vedk fiskeriet i Mæringsdalens fiskevann
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1838/900005-1/18 10.01.1838 BESTEMMELSE OM BEITERETT
Kontrakt om ikke å innta fremmede kreaturer
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1862/900026-1/18 21.10.1862 UTSKIFTING
Vedk skog på Mugsæteren og Stålen
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1874/900036-1/18 07.03.1874 UTSKIFTING
Vedk andel i almenningen
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1889/900031-1/18 12.06.1889 ERKLÆRING/AVTALE
Grenseforr. mlm 184-1 og 185-1
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1902/900044-2/18 02.08.1902 BESTEMMELSE OM VEG
Forlik vedk vei gjennom Sjolien
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1905/900111-1/18 04.02.1905 BESTEMMELSE OM VEG
Vedlikehold Staalsæterveien
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1907/900096-1/18 12.10.1907 UTSKIFTING
vedk grensen mellom Heidalen og Ottadalen
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1910/900114-1/18 08.01.1910 UTSKIFTING
Vedk havneforhold på sæteren «Stålene»
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1910/900115-1/18 19.11.1910 UTSKIFTING
Overutskiftning på Stålene
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1920/900196-1/18 06.05.1920 RETTSBOK
mlm 184-1 og Harildstad søndre ang grense på vests.
av Sjoa

1920/900197-1/18 13.07.1920 BESTEMMELSE OM VANNRETT
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 6
til vannet i Tøftebekken 2 døgn i uken, samt ellers
når
184-1 ikke har bruk for det

1924/900118-1/18 13.11.1924 FREDNINGSVEDTAK
GJELDER HELE ANLEGGET
SE OGSÅ DBNR 2580/56, 1756/57, 2152/67, 1938/68, 292/69

1929/900208-1/18 16.11.1929 UTSKIFTING
av 184-6 beiterett i 184-1`s heimkuhamn
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1937/901383-1/18 20.01.1937 ELEKTRISKE KRAFTLINJER
Rettighetshaver: Hamar, Vang og Furnes komm
kraftselskap’s
ledningsnett
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1937/1407-1/18 11.11.1937 UTSKIFTING
Avløsning av torvrettigheter
Avløsning av havnerett
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1944/435-1/18 27.04.1944 BESTEMMELSE OM VANNRETT
Bestemmelse om vannledning
Rettighetshaver Midtre Heidal skule

1955/1600-2/18 24.06.1955 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 22

1960/2752-2/18 01.12.1960 BESTEMMELSE OM VANNRETT
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 32
Bestemmelse om vannledning

1970/3093-1/18 25.09.1970 ERKLÆRING/AVTALE
Rettighetshaver: Televerket
Bestemmelse om radio/TV anlegg

1975/3230-1/18 24.07.1975 BESTEMMELSE OM VEG
Veg foran husene skal nedlegges.

1978/990-1/18 20.02.1978 JORDSKIFTE
Grensegangssak nr 9/70
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1978/4807-1/18 05.09.1978 JORDSKIFTE
Grensegangssak 8/1970
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1980/465-1/18 18.01.1980 ERKLÆRING/AVTALE
Vegvesenets betingelser vedtatt for å få legge
vannledning
under rv 257

1986/5696-1/18 12.11.1986 JORDSKIFTE
Grensegangssak 17/1982
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1993/1375-1/18 07.04.1993 RETTIGHET
Rettighetshaver: TELENOR TOWERS NORWAY AS
ORG.NR: 971 050 365
LEIEAVTALE
AVT. GJELDER PASSIV REFLEKTOR 4 X 3 M MONTERT PÅ 4 M
HØG
MAST MED NØDVENDIG FUNDAMENT.

2004/6136-1/18 22.12.2004 JORDSKIFTE
Jordskiftesak 2/2001-05.30
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2004/6254-2/18 31.12.2004 LIVSVARIG BORETT
Rettighetshaver: RAGNHILD GLAD FNR 061130
2006/406298-2/200 29.08.2006 ** DIVERSE PÅTEGNING
Skal ikke overføres til utskilte tomter.

2004/6254-3/18 31.12.2004 LIVSVARIG BORETT
Rettighetshaver: SVERRE GLAD FNR 230431
2006/406298-2/200 29.08.2006 ** DIVERSE PÅTEGNING
Skal ikke overføres til utskilte tomter.

2010/910769-2/200 19.11.2010 BESTEMMELSE OM GJERDE
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 5

2011/608515-1/200 03.08.2011 BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 57
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 58
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 59
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 60
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 62
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 64
Med flere bestemmelser

2011/608515-2/200 03.08.2011 BESTEMMELSE OM VANNRETT
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 57
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 58
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 59
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 60
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 62
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 64
Med flere bestemmelser

2011/608515-3/200 03.08.2011 ERKLÆRING/AVTALE
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 57
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 58
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 59
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 60
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 62
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 64
Rett til rydding av vegetasjon
Rett til å anlegge infiltrasjonsgrøfter
Rett til å fremføre grøfter samt plassere
trafostasjon for strømforsyning
Med flere bestemmelser

2018/812215-2/200 29.05.2018
21:00
BESTEMMELSE OM VEG
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 65

2021/447797-1/200 19.04.2021
21:00
BESTEMMELSE OM ADKOMSTRETT
RETTIGHETSHAVER: KNR: 3437 GNR: 184 BNR: 63
Bestemmelse om vedlikehold

2026/307512-5/200 18.03.2026
21:00
JORDSKIFTE
Jordskiftesak 24-033829REN-JVIN/JVAG Stålane sameige
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

——————–

Gnr. 347, bnr. 1

2026/307512-5/200 18.03.2026
21:00
JORDSKIFTE
Jordskiftesak 24-033829REN-JVIN/JVAG Stålane sameige
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

En kjøper/långiver må på eget initiativ sørge for å gjøre seg kjent med innholdet i grunnbøkene og samtlige tinglyste heftelser. Alle tilgjengelige servitutter i Statens Kartverk er innhentet av megler, disse kan oversendes på forespørsel.