Kongsparten

Kort om eiendommen

Kongsparten er en innholdsrik landbrukseiendom med svært sentral beliggenhet på Otta i Gudbrandsdalen, like ved Lågen. Gårdstunet har to bolighus (våningshus og kårhus) som gir flotte muligheter for generasjonsbolig eller utleie. Eiendommen har et totalareal på 1 384,7 daa. Jordbruksareal og innmarksbeite utgjør 127,8 daa, hvorav 86 daa ligger samlet rett ved gårdstunet. Produktiv skog utgjør hele 909,1 daa (1 291 daa ihht. skogplan). Til gården hører egen seter på Vålåsjøsetrin og en melkekvote på 82 000 liter. I tillegg har eiendommen 78 000 kr i faste, årlige festeinntekter fra bl.a. YX og Norsk Skifer. En komplett gård med store muligheter for tradisjonelt landbruk, jakt, fiske og solide tilleggsinntekter.

Inneholder

Hovedbygning (Totalt bra-i, 360m²)
1. etasje (133 m²): Hall m/trapp, kjøkken, stue, peisestue, bad, soverom, teknisk rom og kott.
2. etasje (130m²): Loftsgang m/trapp, 5 soverom, bad og kott.

Kårhus
1. etasje (54 m²): Gang, garderobe, stue, bad og soverom.
2. etasje (54 m²): Kjøkken, stue og spisestue.

Stabbur
1. etasje (30 m²): Lagringsplass.
1. etasje (30 m²): Lagringsplass.

Driftsbygning
Hovedetasje (380 m²): Driftsbygningen på gården. Fjøset ble bygd om til løsdrift i 1989 og har 15 liggebåser, tradisjonelle melkebåser og 3 spaltebinger. Det er åpen forbindelse til gjødselkjeller, hvor møkka kommer ned i gjennom gulvet som er av betongspalteplank.
Låveetasje (0 m²).
Gjødsel-kjeller (0 m²): Møkkakjeller.

Redskapshus
Hovedetasje (100 m²): Redskapshus.

Garasje
1. etasje (48 m²): Biloppstillingsplass for 2 biler.

Låve 1 og 2 på dyrkamarka på gården
Samlet areal på begge låvene (89 m² (68 + 21): Lagringsplass.

Seterhus
1. etasje (65 m²): Kjøkken, stue og soverom.

Låve på setra
1. etasje (82 m²): Gammel høylåve.

Fjøs på setra
1. etasje (66 m²): Brukes som lagerplass.

Beliggenhet

Velkommen til Kongsparten på Otta

Velkommen til Kongsparten i Sel kommune. Gården ligger i dalbunnen like sør for Otta sentrum, vakkert plassert med gardstun og jordbruksarealer rett ved Gudbrandsdalslågen. Otta er det regionale knutepunktet i Nord-Gudbrandsdalen, og her kombineres et aktivt jord- og skogbruk med en svært sentral nærhet til handel, skoler, service og offentlig kommunikasjon. Gårdstunet har en god og synlig beliggenhet i det frodige dalbofskapet, med fine solforhold og utsikt mot elva og de mektige fjellsidene som rammer inn dalføret.
Kongsparten har en lang og markant historie i dalføret. Eiendommen fremstår i dag som en svært komplett og allsidig landbrukseiendom med store muligheter for fremtidig drift, næringsutvikling og utmarksliv. Gårdstunet er romslig, og bebyggelsen preges av et harmonisk bygningsmiljø der både et innholdsrikt våningshus og et kårhus (med et samlet boareal på 376 m² BRA-i) danner en perfekt ramme for storfamilien, generasjonsbolig eller utleie. Driftsbygning, garasje, redskapshus og stabbur ligger i tilknytning til tunet med den dyrkede jorda liggende praktisk plassert som et teppe rundt bygningsmassen.

Historien om Kongsparten Gjenoppbygging og generasjoners kontinuitet
Kongsparten bærer på en rik og dramatisk historie som gjennom generasjoner har vært nært knyttet til nabogården Blekastad. I 1869 ble Kongsparten kjøpt på auksjon av Ole I. Blekastad, og fra denne tiden ble de to jordveiene drevet sammen i et sterkt fellesskap. Våren 1940 satte imidlertid krigshandlingene et dramatisk punktum for den gamle bebyggelsen. Både Kongsparten og Blekastad brant ned til grunnen under kampene i aprildagene, og familien måtte flykte til setra på Vålåsjøen.
Da hverdagen kom tilbake og gårdene skulle gjenreises, tok familien et veivalg: De valgte å satse alt på å bygge opp igjen Kongsparten som familiens nye hovedhjem, mens Blekastad aldri ble gjenreist. Dagens hovedbebyggelse ble reist i perioden 1940 1960 og markerer starten på en ny og sentral epoke i gårdshistorien. Driften har kontinuerlig utviklet seg i takt med tiden; i 1977 ble det åpnet en stor fellesseter sammen med ni andre gårdbrukere på Grønåsen, og i 1988 ble fjøset på Kongsparten modernisert til løsdriftsfjøs. I 1991 overtok Lars Blekastad eiendommen og førte stolte tradisjoner videre. Kongsparten står i dag som et symbol på reising, evnen til å omstille seg og viljen til å føre arven videre inn i en ny tid.

Naturressurser, setertradisjoner og unike utmarksmuligheter
Landbrukseiendommen har et totalareal på 1.384,7 dekar og rommer betydelige naturressurser fordelt på flere driftsområder fra dalbunn to høyfjell. Den dyrkede jorda utgjør 122,1 dekar fulldyrka jord, hvorav ca. 86 dekar ligger samlet ved tunet, noe som sikrer en svært god logistikk for den daglige driften. Eiendommen har i dag en melkekvote på 82 000 liter som gir god fleksibilitet, enten man ønsker å videreføre dagens utleie eller reaktivere egen melkeproduksjon. Skogarealene utgjør en solid ressurs med 909,1 dekar produktiv skog (1.291 daa etter skogbruksplan), som gir gode muligheter for virkesuttak og skogsdrift.

Til eiendommen hører en helt egen og idyllisk seter med sel, fjøs og låve på Vålåsjøsetrin ved Furusjøen, beliggende ca. 22 km fra tunet. I tillegg eier gården en 1/10 andel i fellesseteren på Grønåsen, komplett med melkestall, fjøs og eget setersel for budeie. Dette er et unikat kultur- og naturlandskap i Rondanes forgård, plassert i et vakkert fjellområde preget av historisk seterdrift, åpne vidder og friluftsopplevelser i verdensklasse.

Gjennom eiendommens rettigheter i Ressetmorka Grunneierlag sikres retten til utvisning av materialskog til gårdens behov, samt verdifulle beiterettigheter i det frodige fjellområdet rundt Vålåsjøen. I tillegg genererer utmarksressursene årlige utbetalinger fra Søre Sel grunneierlag. Området rundt setra og Furusjøen er et ypperlig utgangspunkt for jakt, fiske og toppturer inn mot Rondane nasjonalpark.

Økonomisk utviklingspotensial og faste inntekter
I tillegg medfølger betydelige og sikre feste- og bygslingsinntekter som gir eiendommen et unikt økonomisk fundament. Dette inkluderer en årlig avtale med Norsk Skifer AS på 28 000 kr, en avtale med YX-stasjonen på 25 000 kr, samt en avtale med Sel kommune for skytebanen på 25 000 kr. Sammen med den løpende leieinntekten på jorda og fjøset (376 m² innvendig bruksareal for boligene, samt driftsbygninger som i dag leies ut for 72 000 kr per år), representerer eiendommen en sjelden kombinasjon av solid landbruksdrift og umiddelbare, kommersielle inntektsstrømmer.

Eiendommen fremstår samlet sett som en komplett og allsidig landbrukseiendom med unike muligheter fra dalbunn til fjellheim. Enten drømmen er å drive aktivt skog- og landbruk, videreutvikle de eksisterende næringsavtalene og festeinntektene, utnytte de gode jakt- og fiskerettighetene i området, eller satse på generasjonsbofellesskap og utleie i det innholdsrike bygningsmiljøet på tunet, ligger alt til rette her.

Velkommen til Kongsparten Gård!

Adkomst

Eiendommen har adkomst fra offentlig vei, med privat grusvei videre inn på gårdstunet.

Betalingsbetingelser

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Overtagelse, tilleggsinfo.

Overtakelse etter nærmere avtale med selger. Det oppfordres til å nevne ønsket overtagelse i evt. bud.

Bebyggelse

Våningshus Brugeilen 17 A (Byggeår 1947)
Våningshuset er oppført i laftet tømmer på mur og betong, med synlige tømmervegger utvendig og stående bordkledning ved bi-inngangen. Saltaket har skifertakstein, undertak av panel og takpapp samt kaldtloft. Huset har to boligetasjer, kjeller og mørkloft. Tilstandsrapporten oppgir byggeår 1948. Landbrukstaksten og matrikkelen oppgir 1947; byggeåret må kontrolleres.
Bruksarealet er 263 m² BRA-i, fordelt på 133 m² i 1. etasje og 130 m² i 2. etasje. I 1. etasje er det hall med trapp, bad, kjøkken, teknisk rom, kott, peisstue, stue og soverom. I 2. etasje er det loftsgang med trapp, soverom/kontor, fire øvrige soverom, bad og kott. Romnavnene beskriver dagens bruk og er ikke bekreftelse på offentlig godkjenning. Terrassen er målt til 26 m² TBA.
Kjøkkeninnredningen er fra 2018, med profilerte fronter, benkeplate i heltre og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Gulvene har laminat på kjøkkenet og lakkert furu i øvrige rom; vegger og himlinger har trepanel, malte plater og synlig tømmer. Oppvarming skjer med ved, elektrisitet og luft-til-luft-varmepumpe, med produksjonsår 2021 oppgitt i tilstandsrapporten. Boligen har to mursteinspiper, vedovner og åpen peis. Terrasse er opplyst etablert i 2017 og takrenne skiftet i 2019. Tilstandsrapporten angir vinduer og ytterdør fra 2018, mens landbrukstaksten angir 2009.

Kårhus Brugeilen 17 B (Byggeår 1947)
Kårhuset er oppført i laftet tømmer på betongmur, med tømmervegger og stående bordkledning i svalgangene. Saltaket har skifertekking, undertak av trebord og takpapp samt kaldtloft. Tilstandsrapporten oppgir byggeår 1943 og renovering i 1991; landbrukstaksten og matrikkelen oppgir 1947. Bygningen er beskrevet som utleiebygning, men aktuell leiestatus er ikke dokumentert.
Bruksarealet er 113 m² BRA-i, med 56 m² i 1. etasje og 57 m² i 2. etasje. Første etasje inneholder vindfang, gang, trapperom, bi-inngang under trapp, soverom, bad, stue og kott. Andre etasje inneholder trappegang, gang, kjøkken og stue. Det er krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv. Kjøkkeninnredningen har profilerte fronter og laminatbenkeplate. Innvendige overflater er parkett, furu og belegg på gulv, panel og tømmer på vegger samt malte plater, panel og malt strie i himlinger.
Baderommet er oppgitt renovert i 2025. Tilstandsrapporten beskriver baderomsplater, vinylbelegg med varmekabler, plastsluk, dusjkabinett og nedfelt servant. Innvendige vannledninger er beskrevet som rør-i-rør i plast. Oppvarming er oppgitt med ved og panelovner.

Driftsbygning
Driftsbygningen har oppgitt grunnflate på 380 m². Takstens byggeårsfelt angir 1942, mens beskrivelsen daterer eldste del til 1943. Tilbygg og ombygging til løsdrift er oppgitt utført i 1989. Den eldre fjøskassen er i mur og betong, tilbygget i isolert bindingsverk og låvedelen i bindingsverk. Eldre tak er tekket med skifer og tilbygget med lakkerte stålplater.
Fjøset er beskrevet med 15 liggebåser, melkebåser og tre spaltebinger. Det er melkegrav, men det meste av melkeutstyret er fjernet. Utforing skjer manuelt langs gjennomgående forbrett. Husdyrrommet har betongspalteplank med forbindelse til gjødselkjeller, og ventilasjon via vifter i himlingen. Tårnsilo og høytørke er ikke lenger i bruk. Taksten opplyser at brannalarm ikke er installert. Bygningen brukes som fjøs for ammekyr gjennom opplyst jord- og fjøsleie.

Garasje, redskapshus og stabbur
Garasjen er oppgitt oppført i 2015 med 48 m² grunnflate. Den har uisolert bindingsverk på betongplate, saltak med lakkerte stålplater og to manuelle vippeporter. En kommunal tegning av Gausdalgarasjen, type Follebu, viser 6 × 7,8 m og liggende kledning. Matrikkelen har en annen landbruksbygning på 47 m² med igangsettingstillatelse 23.07.2012 og tatt i bruk 23.07.2013. Redskapshuset er oppgitt fra 1960 og med 100 m² grunnflate. Det er oppført i bindingsverk på betongplate, kledd med beiset liggende panel og tekket med bølgeblikk. Portene er av tre. En mindre del er isolert og har vært benyttet som bilgarasje. Stabburet er oppgitt fra 1957, laftet og fundamentert på hjørnesteiner, med to etasjer og skifertekket saltak med klokketårn.

Låver på dyrkamarka (Byggeår 1942)
To eldre låver ligger på dyrkamarka i bygda og er oppgitt til samlet 89 m², fordelt på 68 og 21 m². De har enkle fundamenter mot grunnen, laftede overbygg og tekking av bølgeblikk og/eller skifer. Byggeåret er ukjent; takstens årsfelt 1800 er ikke en sikker datering. Bygningene er beskrevet med stort vedlikeholdsetterslep, og omfattende kostnader må påregnes for istandsetting.

Egen seter på Vålåsjøsetrin (Byggeår ca. 1900)
Setertunet består av sel, fjøs og låve. Det er opplyst om sommervei fram til døren og skiløype forbi vinterstid. Sel har oppgitt grunnflate på 65 m², laftede vegger på natursteinsmur, delvis utvendig panel og skifertekket åstak. Stua har synlige tømmervegger, øvrige rom er isolert og panelt. Det er tregulv og en enkel kjøkkenkrok med gasskomfyr, ikke innlagt vann eller avløp og begrenset strømforsyning fra solcellepanel.
Seterlåven har oppgitt grunnflate på 82 m² og bølgeblikktak. Seterfjøset er laftet, har skifertak og oppgitt grunnflate på 66 m²; det brukes som lager. Byggeårene er ukjente, selv om taksten har årsfelt 1900 for sel og 1850 for fjøs og låve. Seterfjøset er beskrevet med stort vedlikeholdsetterslep og seterlåven med behov for vedlikehold.

Byggemåte

Se vedlagte tilstandsrapport på våningshus og kårhus utført av Traasdahl Takst & Consulting AS ved Ole Romslo Traasdahl, datert 26.08.2026, med befaring 06.08.2026, der byggemåte er nærmere beskrevet, og også gitte tilstandsgrader fremkommer. Rapporten omfatter de to boligbyggene, ikke driftsbygninger, øvrige uthus eller seterbygninger. Disse er beskrevet fra landbrukstaksten med befaring 11.05.2026 og rapportdato 31.08.2026.
Tilstandsgrader gis ut fra følgende kriterier:
Tilstandsgrad 0: Ingen avvik.
Tilstandsgrad 1: Mindre avvik
Tilstandsgrad 2: Vesentlige avvik og mindre avvik som etter NS gir Tilstandsgrad 2.
Tilstandsgrad 3: Store eller alvorlige avvik.
TG IU: Ikke undersøkt/ikke tilgjengelig for undersøkelse.

Våningshus tilstandsgrader
Våningshus har fått følgende tilstandsgrad 3:
Innvendig > Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) (TG3)
Gulvet er av betong, og veggene er av betong/mur. Hulltaking er ikke foretatt fordi rommet har en konstruksjon som gjør hulltaking unødvendig. Kjeller er ikke i bruk, da den er flomutsatt omtrent hvert annet år. Tydelig «kjellerlukt» merkes. Bedre ventilering av rommene anbefales.
Vurdering av avvik: Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur.
Konsekvens/tiltak Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Pga flomvann inn i kjeller hvert annet år, er kjelleren ubrukelig som lagringsplass. For å forhindre fukt og «kjellerlukt» må det etableres flere ventiler for å få til god utlufting fra etasjen. Kostnadsestimatet omfatter kun kjerneboring og montering av flere ventiler i murene. Kostnadsestimat: 20 000 – 100 000

Våtrom > 1 Etasje > Bad > Generell (TG3)
Våtrommet er oppført etter byggeforskrift fra før 1997. Det foreligger ingen dokumentasjon.
Vurdering av avvik: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Konsekvens/tiltak Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Rommet fungerer slik det står, men en nært forestående oppgradering/renovering må forventes. Konsekvens av utett våtrom er følgeskader i tilliggende konstruksjoner, noe som kan få store konsekvenser. Kostnadsestimat: 100 000 – 200 000

Våtrom > 2 Etasje > Bad > Generell (TG3)
Våtrommet er oppført etter byggeforskrift fra før 1997. Det foreligger ingen dokumentasjon. Årstall: 1980 Kilde: Egenerklæring
Vurdering av avvik: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Konsekvens/tiltak Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Rommet fungerer slik det står, men en nært forestående oppgradering/renovering må forventes. Konsekvens av utett våtrom er følgeskader i tilliggende konstruksjoner, noe som kan få store konsekvenser. Kostnadsestimat: 200 000 – 500 000
Våningshus har følgende ikke blitt undersøkt: Ingen særskilte punkter er merket TG IU i rapporten. Begrensninger i tilgjengelighet og undersøkelser er beholdt i teksten under de aktuelle bygningsdelene. HMS-symbolene i rapporten er ikke TG IU.
Våningshus har fått følgende tilstandsgrad 2.

Utvendig > Taktekking (TG2)
Taket er tekket med skifertakstein, med undertaktekking av takpapp. Besiktiget fra bakkenivå og med drone.
Vurdering av avvik: Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Noen takheller har begynt å løsne.
Konsekvens/tiltak Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Heller som har begynt å løsne bør festes eller skiftes ut for å hindre at vann trenger inn i takkonstruksjonen, noe som kan føre til lekkasjer og fuktskader. Yttertaket er gammelt og en omlegging / utskifting må derfor forventes i ganske nær fremtid. Det registreres at enkelte skiferheller begynner å løsne, eller glipper litt.

Utvendig > Nedløp, beslag og skorsteiner over tak (TG2)
Takrenner og nedløp er av metall, og vindskier er i treverk. Eier opplyser om skifting av takrenne i 2019 (egenerklæring) Årstall: 2019 Kilde: Egenerklæring
Vurdering av avvik: Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. Stigetrinn for feier må monteres.

Utvendig > Takkonstruksjon/Loft (TG2)
Taket er et saltak med sperrekonstruksjon og undertak av panel. Det er kaldtloft.
Vurdering av avvik: Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning.

Innvendig > Overflater – gulv (TG2)
Gulvene er belagt med laminat (kjøkken) og lakkert furu i de øvrige rom. Normal slitasje begynner å synes.
Vurdering av avvik: Det er påvist knirk i større deler av gulvet.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Knirk er spesielt merkbar i trapp og i 2. etg.

Innvendig > Etasjeskiller og bærende konstruksjoner (TG2)
Etasjeskiller og bærende konstruksjoner er med trebjelkelag.
Vurdering av avvik: Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Skjevheter/høydeforskjell i bjelkelag i 2.etg ble målt til max 16mm. Dette er ikke unormalt i såpass gamle bygninger.

Innvendig > Innvendige dører (TG2)
Innvendige dører er malte fyllingsdører.
Vurdering av avvik: Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører.
Konsekvens/tiltak: Enkelte dører må justeres.

Tekniske installasjoner > Innvendige vannledninger (TG2)
Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter.
Vurdering av avvik: Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør.

Tomteforhold > Fuktsikring og drenering (TG2)
Det er drenerende masser fra 1948.
Vurdering av avvik: Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling.
Konsekvens/tiltak Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser.

Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter (TG2)
Grunnmuren er av betong og betongblokker.
Vurdering av avvik: Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg.

Tomteforhold > Terrengforhold (TG2)
Terrenget er tilnærmet flatt rundt boligen
Vurdering av avvik: Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE.
Konsekvens/tiltak Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Ytterligere undersøkelser anbefales. Området er vanligvis utsatt for flom ca. annet hvert år ifølge eier. Grunnvann trenger da inn i kjellere i større eller mindre grad, alt avhengig av størrelsen på flommen. Dette gjør kjellerrommene ubrukelige for lagring eller som oppholdsrom.

Kårhuset tilstandsgrader
Kårhuset har ingen bygningsdeler med tilstandsgrad 3 i rapporten.
Kårhuset har følgende ikke blitt undersøkt: Ingen særskilte punkter er merket TG IU i rapporten. Begrensninger i tilgjengelighet og undersøkelser er beholdt i teksten under de aktuelle bygningsdelene. HMS-symbolene i rapporten er ikke TG IU.
Kårhuset har fått følgende tilstandsgrad 2.

Utvendig > Taktekking (TG2)
Taktekking av skifertakstein med undertak-tekking av takpapp. Besiktiget fra bakkenivå og med drone.
Vurdering av avvik: Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år.
Konsekvens/tiltak Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Skifertaket med underlagspapp begynner å bli gammelt, slik at en omlegging av yttertaket må forventes i forholdsvis nær fremtid. Det anbefales derfor å følge med på taket/loftet fremover, da lekkasjer plutselig kan oppstå i såpass gamle materialer.

Utvendig > Nedløp, beslag og skorsteiner over tak (TG2)
Takrenner og nedløp er av metall, og vindskier er i treverk.
Vurdering av avvik: Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Det registreres deformasjoner i takrenner. Manglende skvett-beslag fra taktekkingen og ned i rennene.

Utvendig > Takkonstruksjon/Loft (TG2)
Taket er et saltak med sperrekonstruksjon, undertak av trebord og kaldtloft.
Vurdering av avvik: Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen.
Konsekvens/tiltak: Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning.

Utvendig > Yttervegger/Veggkonstruksjon (TG2)
Ytterveggene er av tømmerkonstruksjon med stående bordkledning i svalganger og tømmer i de øvrige vegger. Veggene holder ikke lengre dagens krav til slike konstruksjoner (isoleringsevne, etc) men var ok etter kravene som gjaldt på byggetidspunktet.
Vurdering av avvik: Det er påvist punktvise skader på yttervegg.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å utbedre skadene lokalt og kontrollere at det ikke foreligger underliggende årsaker. Sprekker og begynnende slitasje er synlig på enkelt steder rundt om på bygningen, utvendig. Lokale reparasjoner kan derfor anbefales av disse.

Utvendig > Vinduer og takvinduer/takluker/overlys (TG2)
Det er trevinduer med 2-lags isolerglass og 1-lags glass. Årstall: 1991 Kilde: Eier
Vurdering av avvik: Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter og risiko for fuktinntrenging og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det mangler beslag over og under vinduene utvendig. (kun omramming)

Utvendig > Ytterdører (TG2)
Ytterdørene er i treverk. 2 stk.
Vurdering av avvik: Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm.
Konsekvens/tiltak: Utetthet mellom dørblad og karm kan føre til trekk, varmetap og risiko for fuktinntrenging. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon.

Innvendig > Etasjeskiller og bærende konstruksjoner (TG2)
Etasjeskillene er av trebjelkelag.
Vurdering av avvik: Det er målt total høydeforskjell > 30 mm.
Konsekvens/tiltak: Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Skjevheter i kjøkkengulvet ble målt til max 18mm. Skjevheter i soveromsgulv i hovedplan ble målt til max 39mm. Dette er ganske normalt i såpass gamle bygninger. Ved en fremtidig oppussing kan en vurdere å rette opp disse skjevhetene.

Innvendig > Krypkjeller (TG2)
Det er krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv.
Vurdering av avvik: Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren.
Konsekvens/tiltak: Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig.

Innvendig > Innvendige dører (TG2)
Innvendige dører består av malte fyllingsdører og heltre furu fyllingsdører.
Vurdering av avvik: Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører.
Konsekvens/tiltak: Enkelte dører må justeres.

Innvendig > Skadedyr og fuktkrevende insekter (TG2)
Avføring etter mus i bygningen registreres.
Vurdering av avvik: Eier opplyser at det er/har vært registrert skadedyr. Det er registrert spor etter skadedyr, men av ukjent omfang.
Konsekvens/tiltak: Opplysninger om skadedyr kan indikere risiko for skader på konstruksjonen og hygieniske utfordringer. Spor etter skadedyr kan indikere aktivitet, med risiko for utvikling av skader over tid. Muselort ble funnet i oppvaskbenk-skap.

Våtrom > 1 Etasje > Bad > Ventilasjon (TG2)
Våtrommet har naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk) via ventil i pipeløp.
Vurdering av avvik: Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig.
Konsekvens/tiltak: Avtrekksystemet må utbedres. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det bør monteres en elektrisk vifte for avtrekk fra baderommet. Tilluft via dørterskel må etableres.

Kjøkken > 2 Etasje > Kjøkken > Overflater og innredning (TG2)
Kjøkkenet har kjøkkeninnredning med profilerte fronter og benkeplate i laminat. Hvitevarer og annet utstyr omfatter kjøleskap, oppvaskmaskin, platetopp og stekeovn. Kjøkkenet fungerer, men alder og bruk begynner å synes på innredningen. En utskifting må derfor påregnes i nær fremtid.
Vurdering av avvik: Det er påvist knirk i større deler av gulvet.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å undersøke årsaken til knirken, herunder kontroll av oppbygning og innfesting i gulvkonstruksjonen. Eventuelle svakheter bør utbedres for å sikre en stabil og varig løsning.

Tekniske installasjoner > Varmtvannsbereder/tank (TG2)
Det er en ca. 200 liters varmtvannstank. Årstall: 2025 Kilde: Produksjonsår på produkt
Vurdering av avvik: Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift.

Tomteforhold > Fuktsikring og drenering (TG2)
Dreneringen er fra 1943.
Vurdering av avvik: Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes.

Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter (TG2)
Grunnmuren er av betong.
Vurdering av avvik: Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren.
Konsekvens/tiltak: Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg.

Tomteforhold > Terrengforhold (TG2)
Tilnærmet flatt terreng rundt boligen.
Vurdering av avvik: Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE.
Konsekvens/tiltak: Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Ytterligere undersøkelser anbefales. Området der bygningen står er ofte flomutsatt, slik at grunnen blir mettet med vann i perioder.

Øvrige HMS-opplysninger og kildeavvik
Begge boligene er oppført uten radonsperre, og det er ikke foretatt radonmålinger. Rapporten anbefaler radonmåling og nærmere kontroll eller tiltak ved forhøyede verdier. Det er også anbefalt kontroll av begge elektriske anlegg ved kvalifisert elektrofaglig person. Den bygningssakkyndiges el-kontroll er forenklet og erstatter ikke kontroll fra registrert elektrovirksomhet. Rapporten opplyser om røykvarslere og brannslukningsutstyr i begge bygg. Øvrige HMS-forhold som også er tilstandsgradert, fremgår under de respektive bygningsdelene over.

Kommunale avgifter

Beregnet årsbeløp for 2026:
Vannkr. 36 777,02,-
Kloakkkr. 7 850,40,-
Feiingkr. 953,04,-
Eiendomsskatt kr. 12 135,96,-
Renovasjon kr. 8 937,48,-

Tomten

Kongsparten er en innholdsrik landbrukseiendom med flott beliggenhet på Otta i Gudbrandsdalen. Gården har et totalareal på 1.384,7 dekar.
Eiendommen har 122,1 dekar jordbruksareal, hvorav om lag 86 dekar ligger samlet ved gårdstunet, og 17,8 dekar ligger på Ottabragdøya. I tillegg hører det til 5,7 dekar innmarksbeite ved Plass-setra. Det produktive skogarealet utgjør 909,1 dekar etter NIBIO gårdskart (verdsetgjøres etter skogbruksplan på 1.291 dekar).

Unike tilleggsverdier for eiendommen
Festeinntekter: Eiendommen har faste og gode årlige bygslingsinntekter. Dette inkluderer kr. 28 000,- kr fra Norsk Skifer AS, kr. 25 000,- kr fra YX-stasjonen, og kr. 25 000,-fra kommunens skytebane. Eiendommen har også almenningsrett.

Melkekvote: Eiendommen har en grunnkvote på 82 000 liter melk. Kvoten er i dag bortleid til et nabobruk ut 2026, men vil være ledig for kjøper fra og med 2027. Dette gir mulighet for enten egendrift eller videre utleieinntekter.

Tun
Gardstunet er pent opparbeidet med gruset gårdsplass, grøntområder og kjøkkenhage. Våningshuset og kårhuset ligger i det samme tradisjonelle bygningsmiljøet som driftsbygningene og uthusene, med dyrkamark i direkte tilknytning til tunet.

Jord
Jordbruksarealet i bygda er flatt, nær steinfri og svært godt egnet for potet, korn og gras. Arealene har landforbindelse store deler av året via en steifylling til Ottabragdøya. Jorda har vanningsbehov i vekstsesongen, og det er etablert et funksjonelt vanningsanlegg som henter vann fra Lågen via en nyere elektrisk pumpe. Resterende del av det fulldyrkede arealet samt innmarksbeitet ligger flott til ved Vålåsjøsetrin (ca. 900 moh.), hvor jorda er mer steinrik med fjellkarakter. All dyrkamark og driftsbygningen er i dag bortleid som ammekufjøs for 72 000 kroner per år. Gjerder på setra er inngjerdet og krever normalt vedlikehold.

Jakt og fiske
Eiendommens utmarksareal gir fine jakt- og fiskemuligheter, og det mottas årlige utbetalinger fra Søre Sel grunneierlag på kr 700,-.

Skog
Skogarealet utgjør 909,1 dekar etter gårdskart, men landbrukstaksten legger en mer omfattende skogbruksplan til grunn som viser et produktivt ressursgrunnlag på hele 1.291 dekar. Skogens produksjonsevne er fordelt på middels bonitet (38 %) og lav bonitet (62 %). Mesteparten av skogen ligger i bratt lende på begge sider av Gudbrandsdalslågen, noe som gir et spennende, men driftsmessig krevende terreng der det bør påregnes samarbeid med skogfaglige rådgivere før hogst. Deler av skogen er registrert som vernskog.
Innestående saldo på skogfondkonto er kr 29 000,-.

Det foreligger skogbruksplan fra Glommen Mjøsen (2009).
Årlig tilvekst: 224 m³ totalt for eiendommen.
Stående masse: 7 985 m³ (fordelt på 801 m³ gran, 4 947 m³ furu og 2 237 m³ lauv).

Hogstklassefordeling:
1 0 %, 0 daa.
2 15 %, 194 daa.
3 12 %, 148 daa.
4 15 %, 192 daa.
5 58 %, 744 daa.

Radonmåling

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.

Offentlig kommunikasjon

Kjøreavstander fra eiendommen:
* Lom, ca. 45 min.
* Vågåmo, ca. 25 min.
* Stryn, ca. 2 timer og 30 min.
* Lillehammer, ca. 1 time og 30 min.
* Fagernes, ca. 2 timer og 40 min.
* Oslo, ca. 3 timer og 45 min.
* Oslo Lufthavn Gardermoen, ca. 3 timer og 15 min.

Oppvarming

Vedfyring, strøm og varmepume. Boligen har to mursteinspiper, vedovner og åpen peis.

Skolekrets

Otta skolekrets dekker Otta og de omkringliggende områdene i Sel kommune.

Barnehage/skole/fritid

Barnehager
Ottbragden barnehage (1-5 år) 45 barn.
Otta barnehage (1-5 år) 94 barn.
Otta barnehage (1-5 år) 102 barn.

Skoler
Otta skole (1-7 kl.) 284 elever, 22 klasser.
Otta ungdomsskole (8-10 kl.) 147 elever, 12 klasser.
Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta.

Dagligvare
Otta sentrum som ligger i gangavstand med alle tilbud

Sport
Veslehjellum balløkke, Ballspill.
Otta skole.
Aktiv Otta.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter kan bli registrert for videre oppfølgning.

Hvitvaskingsreglene

Eiendomsmeglere er underlagt Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) – L01.06.2018 nr. 23. Det følger av loven at megler bl.a. har plikt til å gjennomføre kundekontroll. I de tilfeller hvor kunden er juridisk person skal megler også kartlegge hvem som er reelle rettighetshavere. Med reelle rettighetshavere menes fysiske personer som eier eller kontrollerer mer enn 25% av eierandelene i selskapet. Partene må bidra til at kundekontrollen lar seg gjennomføre på en hensiktsmessig måte. Megler plikter å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Ved slik rapportering vil ikke partene blir varslet.

Vedlegg til Salgsoppgaven

Landbrukstakst
Tilstandsrapport
Selgers egenerklæring
Energimerking
Kommunale opplysninger
Reguleringsbestemmelser
Servitutter

Lovverk

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Regulering

Kommunens planstatus av 14.09.2026 viser kommuneplanens arealdel 2016 2025, vedtatt 20.06.2016. Størstedelen av det kartberegnede arealet på 208/1 er avsatt til LNFR for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Planstatus viser også mindre arealer for boligbebyggelse, grønnstruktur, idrettsanlegg, samferdsel og bruk og vern av sjø og vassdrag. Hensyn omfatter flomfare, ras- og skredfare, gul støysone, grønnstruktur, krav om reguleringsplan og områder der reguleringsplan fortsatt skal gjelde.

Deler av 208/1 omfattes av reguleringsplan Hjellum, plan-ID 3437 05170007, vedtatt 10.03.1977, med registrerte formål bolig og park, og reguleringsplan Otta sør, plan-ID 3437 05170070, vedtatt 30.04.2001, med registrerte formål jord- og skogbruk og gang-/sykkelvei. Kommunens status angir ikke pågående regulering eller planforslag for den forespurte enheten på utskriftsdatoen. Planstatus er ikke levert tilsvarende fullstendig for alle ressursarealene og øvrige enheter.

Kommuneplanens bestemmelser begrenser ny bolig- og fritidsbebyggelse i LNF-områder og krever vurdering av jordvern, landskap og kulturmiljø. Langs vassdrag gjelder bestemmelser om byggeforbudssoner og kantvegetasjon, med ulike avstander etter lokalisering og plan. Otta sør fastsetter tradisjonell landbruksdrift i landbruksområdene, bestemmelser om bevaring i avsatte bevaringsområder og begrensninger for endring av flom- og erosjonssikring. Hjellum-planen stiller krav til tilpasning av nybygg, trafikksikkerhet og nabohensyn.

Kommunens planstatus angir flom- og skredsoner og gul støysone på deler av 208/1.

Ferdigattest

Tilstandsrapporten opplyser at det ikke foreligger tegninger for boligbyggene, slik at samsvar mellom godkjent og faktisk planløsning ikke er dokumentert. Kommunale vedlegg omfatter garasjetegning og to tegninger for tilbygg til driftsbygning. Dette viser at enkelte tegninger finnes i kommunens leveranse

Vei, vann og avløp

Kommunens opplysninger datert 02.10.2026 bekrefter offentlig vann, offentlig avløp og tilknytning til offentlig vei for 208/1, Brugeilen 17 B. Eiendommen har vannmåler. Tilstandsrapporten beskriver private stikkledninger til offentlig nett. Setra er særskilt opplyst uten innlagt vann og avløp.

Servitutter

På eiendommen er tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver, og ved inngivelse av bud vil disse
være akseptert av budgiver/kjøper:
Gnr. 208, bnr. 1
1875/900049-1/18 10.08.1875 ERKLÆRING/AVTALE
Forlik vedk grenselinje på Hjelhøen

1875/900017-2/18 18.10.1875 FESTEKONTRAKT – VILKÅR
Festetid: 199 år
GJELDER MATRIKKELENHET: KNR: 3437 GNR: 208 BNR: 1
FNR: 1
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1877/900048-1/18 03.02.1877 UTSKIFTING
av almenningsskog

1887/900052-1/18 12.03.1887 ERKLÆRING/AVTALE
Overenskomst vedk deling av sameiestrekning

1891/900040-1/18 12.12.1891 UTSKIFTING
Kringlelien

1895/990030-1/18 29.06.1895 ERKLÆRING/AVTALE
Ekspropriasjonsforr./konduktørforr. vedrørende NSB

1895/990031-1/18 29.06.1895 ERKLÆRING/AVTALE
Overtakst

1897/900063-1/18 13.02.1897 ERKLÆRING/AVTALE
Regulering av areal i forbindelse med
veggrunn/jernbanegrunn

1905/900121-1/18 05.05.1905 ERKLÆRING/AVTALE
Ekspropriasjonsforr./konduktørforr. vedrørende NSB

1939/900982-1/18 24.08.1939 ELEKTRISKE KRAFTLINJER
Eidefoss Kraftanlegg AS
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1953/2033-1/18 24.09.1953 BESTEMMELSE OM VANNRETT
Vedtak av det offentliges vilkår for statstilskudd i
forbindelse med vanningsanlegg

1955/1117-1/18 10.05.1955 SKJØNN
Ekspropriasjon
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1960/388-2/18 20.02.1960 SKJØNN
Ekspropriasjon vedk bruksrett til skytebane

1963/472-1/18 22.02.1963 ERKLÆRING/AVTALE
Rettighetshaver: Televerket
Bestemmelser om
telefonledninger/stolper/kabler/grøfter m.v.

1965/1188-1/18 11.05.1965 BESTEMMELSE OM VEG
Koltjernviken-Vålåsjøsetrene med vedlikeholdsplikt
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1991/4586-2/18 04.11.1991 FØDERÅD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MAGNY OG OLA
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1991/4586-3/18 04.11.1991 RETT TIL UTSKILT TOMT
BESTEMMELSER OM RETT TIL Å FÅ UTSKILT TOMT
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MARIT
RETTIGHETSHAVER: WATSON LIV BLEKASTAD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD INGRID
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2005/1771-4/18 04.05.2005 FESTEKONTRAKT – VILKÅR
Festetid: 0 år
GJELDER MATRIKKELENHET: KNR: 3437 GNR: 208 BNR: 1
FNR: 2
Tilleggsavtale til bygselskontrakt dagboknr.
1541/1966
på 0517/208/9
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2018/670200-1/200 19.04.2018
21:00
JORDSKIFTE
Jordskiftesak 0530-2012-0002 Lågen fiskeelv i Sel
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2025/1453353-1/200 27.11.2025
21:00
ERKLÆRING/AVTALE
Rettighetshaver: SEL KOMMUNE
ORG.NR: 939 617 671
Bestemmelse om pumpestasjon

Gnr. 208, bnr. 9
1966/1541-1/18 05.07.1966 RETTIGHET
Rettighetshaver: SLIPERIGATA 1 AS
ORG.NR: 926 383 728
LEIEAVTALE
FESTEKONTRAKT
LEIE-TID: 99 ÅR
LEIE PR. DEKAR (MÅL) PR. ÅR NOK 500
PANT FOR FORFALT FESTEAVGIFT
LEIEN KAN REGULERES
KONTRAKTEN KAN OVERDRAS/FRAMLEIES UTEN SAMTYKKE FRA
HJEMMELSHAVER/UTLEIER
BESTEMMELSER OM GJERDEPLIKT
2001/4256-1/18 15.10.2001 ** TRANSPORT AV RETTIGHET
FRA: RIEBER & SØN AS
ORG.NR: 914 709 628
2004/2614-1/18 25.05.2004 ** TRANSPORT AV RETTIGHET
FRA: NCC NORGE AS
ORG.NR: 911 274 426
TIL: MINERA SKIFER AS
ORG.NR: 980 253 708
2023/206556-1/200 24.02.2023 ** TRANSPORT
FRA: MINERA SKIFER AS
ORG.NR: 980 253 708
TIL: SLIPERIGATA 1 AS
ORG.NR: 926 383 728

1991/4586-2/18 04.11.1991 FØDERÅD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MAGNY OG OLA
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1991/4586-3/18 04.11.1991 RETT TIL UTSKILT TOMT
BESTEMMELSER OM RETT TIL Å FÅ UTSKILT TOMT
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MARIT
RETTIGHETSHAVER: WATSON LIV BLEKASTAD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD INGRID
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Gnr. 227, bnr. 15
1961/3070-3/18 18.11.1961 FESTEKONTRAKT – VILKÅR
Festetid: 30 år
LEIE PR. DEKAR (MÅL) PR. ÅR NOK 500
LEIEN KAN REGULERES
BESTEMMELSER OM FORLENGELSE
BEST. OM FORKJØPSRETT
KONTRAKTEN KAN OVERDRAS/FRAMLEIES UTEN SAMTYKKE FRA
HJEMMELSHAVER/UTLEIER

1963/2318-1/18 04.09.1963 BEST. OM VANN/KLOAKKLEDN.
Vegvesenets betingelser vedtatt

1981/2755-1/18 22.05.1981 BESTEMMELSE OM BEBYGGELSE
Vegvesenets betingelser vedtatt

1983/6708-1/18 03.11.1983 BESTEMMELSE OM BEBYGGELSE
Vegvesenets betingelser vedtatt

1991/4586-2/18 04.11.1991 FØDERÅD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MAGNY OG OLA
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1991/4586-3/18 04.11.1991 RETT TIL UTSKILT TOMT
BESTEMMELSER OM RETT TIL Å FÅ UTSKILT TOMT
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MARIT
RETTIGHETSHAVER: WATSON LIV BLEKASTAD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD INGRID
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1961/3070-3/18 18.11.1961 FESTEKONTRAKT – VILKÅR
GJELDER FESTE
Festetid: 30 år
LEIE PR. DEKAR (MÅL) PR. ÅR NOK 500
LEIEN KAN REGULERES
BESTEMMELSER OM FORLENGELSE
BEST. OM FORKJØPSRETT
KONTRAKTEN KAN OVERDRAS/FRAMLEIES UTEN SAMTYKKE FRA
HJEMMELSHAVER/UTLEIER

1984/3921-1/18 13.07.1984 RETTIGHET
GJELDER FESTE
Rettighetshaver: VALBJØRGSLØKKEN FINN
FØDT: 21.03.1949
LEIE AV NÆRINGSLOKALE
LEIE-TID: 3 ÅR
AVGIFTSBESTEMMELSER
BESTEMMELSER OM FORLENGELSE
KONTRAKTEN KAN IKKE OVERDRAS/UTLEIES UTEN SAMTYKKE
FRA
HJEMMELSHAVER/UTLEIER

1991/4586-2/18 04.11.1991 FØDERÅD
GJELDER FESTE
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MAGNY OG OLA
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1991/4586-3/18 04.11.1991 RETT TIL UTSKILT TOMT
GJELDER FESTE
BESTEMMELSER OM RETT TIL Å FÅ UTSKILT TOMT
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MARIT
RETTIGHETSHAVER: WATSON LIV BLEKASTAD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD INGRID
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Gnr. 227, bnr. 39
1897/900003-1/18 13.02.1897 RETTIGHET
Rettighetshaver: OLSEN LAURITZ
LØPENR: 1622142
LEIEAVTALE
FORPAKTNINGSKONTRAKT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE
Overført fra: KNR: 3437 GNR: 227 BNR: 1
1922/900088-2/18 09.09.1922 ** NYE VILKÅR I LEIE

1991/4586-2/18 04.11.1991 FØDERÅD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MAGNY OG OLA
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE
Overført fra: KNR: 3437 GNR: 227 BNR: 1

1991/4586-3/18 04.11.1991 RETT TIL UTSKILT TOMT
BESTEMMELSER OM RETT TIL Å FÅ UTSKILT TOMT
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MARIT
RETTIGHETSHAVER: WATSON LIV BLEKASTAD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD INGRID
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE
Overført fra: KNR: 3437 GNR: 227 BNR: 1

Gnr. 227, bnr. 26
1991/4586-2/18 04.11.1991 FØDERÅD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MAGNY OG OLA
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1991/4586-3/18 04.11.1991 RETT TIL UTSKILT TOMT
BESTEMMELSER OM RETT TIL Å FÅ UTSKILT TOMT
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD MARIT
RETTIGHETSHAVER: WATSON LIV BLEKASTAD
RETTIGHETSHAVER: BLEKASTAD INGRID
BEST. OM BRUKSRETT OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Kort oppsummering servitutter:
På 208/1 er det registrert eldre grenseavtale på Hjelhøen fra 1875, utskifting av allmenningsskog fra 1877, deling av sameiestrekning fra 1887 og utskifting i Kringlelien fra 1891. Videre er det registrert ekspropriasjons- og arealforhold knyttet til jernbane/NSB fra 1895, 1897 og 1905, kraftlinjer fra 1939 og ekspropriasjonsskjønn fra 1955. Dokumentene kan regulere grenser, ledninger og bruk av grunn; fullstendig geografisk og rettslig omfang er ikke avklart i de fremlagte kopiene.

Vannrett 1953/2033 gjelder offentliges vilkår for statstilskudd til vanningsanlegg og plikt til planmessig vedlikehold. Avtale 1963/472 gir Televerket rettigheter til telefonledninger, stolper, kabler og grøfter. Veibestemmelse 1965/1188 gjelder Koltjernviken Vålåsjøsetrene og avgivelse av grunn til vei med forholdsmessig fremtidig vedlikeholdsplikt. Kjøper må avklare dagens veilag, kostnadsfordeling og om rettigheten dekker nødvendig seteradkomst.

Erklæring 2025/1453353 gir Sel kommune rett til å etablere pumpestasjon innenfor 208/1. Kopien viser til kart/skisse som vedlegg, men kartet er ikke identifisert i den tosidige kopien.

Føderåd 1991/4586-2 og rett til utskilt tomt 1991/4586-3 er registrert på de fem aktuelle enhetene. Taksten opplyser at den personlige kårretten er opphørt og tomteretten utløst, uten nærmere kontroll. Skjøtet fra 1991 omfatter også livsvarig bruksrett til fiskebua ved Furusjøen for tidligere eiere og søsken.

Festekontrakten fra 1875 på 208/1 har oppgitt festetid 199 år og gjelder festenummer 1. Grunnboken viser også eiendommens rett til å bryte stein på dette festet. På 208/9 er det registrert leie-/festekontrakt fra 1966 med 99 års leietid, regulerbar leie, pant for forfalt festeavgift, gjerdebestemmelser og adgang til overdragelse/fremleie uten utleiers samtykke. Registeret viser transport til Sliperigata 1 AS i 2023. Tilleggsavtalen fra 2005 utvider den samme bygselskontrakten til både 208/9 og 208/1 festenummer 2, med samme rettigheter og plikter på begge.

På 227/15 er det særskilt hjemmel til festerett for en annen rettighetshaver enn grunneieren. Festekontrakten fra 1961 oppgir 30 år, regulerbar leie, forlengelse, forkjøpsrett og overdragelse/fremleie uten grunneiers samtykke. Det er også registrert vegvesenets vilkår om vann/kloakk fra 1963 og bebyggelse fra 1981 og 1983, samt leie av næringslokale fra 1984 og pant i festeretten. Kjøper av grunnen overtar ikke automatisk festerens bygninger eller festerett.

På 227/39 finnes en eldre leie-/forpaktningsrett fra 1897 med nye vilkår fra 1922, overført fra 227/1.

Grunnboken viser pantedokumenter og en eldre obligasjon på enkelte enheter.

En kjøper/långiver må på eget initiativ sørge for å gjøre seg kjent med innholdet i grunnbøkene og samtlige tinglyste heftelser. Alle tilgjengelige servitutter i Statens Kartverk er innhentet av megler, disse kan oversendes på forespørsel.

Ansvarlig megler

Thor Asbjørn Lunde