Fossevegen 98

Velkommen til Fossevegen 98 – et lite stykke Norge i Hjartdal kommune
Fossevegen 98 ligger i naturskjønne omgivelser i Hjartdal kommune, og byr på muligheten til å eie et stykke norsk kulturarv, kombinert med moderne bekvemmeligheter og utleiemuligheter.
Våningshuset/hovedhuset
Det fine og ærverdige hovedhuset utstråler sjarm og historie, med detaljer som fremhever husets opprinnelige skjønnhet. Våningshuset er romslig og godt vedlikeholdt, med rom som inviterer til hyggelige samlinger og avslapning. Her kan du nyte tradisjonell norsk arkitektur samtidig som du har moderne fasiliteter lett tilgjengelig.
Kårboligen
Eiendommen inkluderer også en egen kårbolig, som gir muligheter for utleie eller som bolig for gjester. Kårboligen er funksjonell og komfortabel, perfekt for å generere ekstrainntekter eller for å huse familie og venner.
Driftsbygningen/låven
Driftsbygningen kan brukes til en rekke formål. Enten du ønsker å drive med husdyrhold, lagring eller bruke den som f.eks. verksted, gir denne bygningen deg stor fleksibilitet og mange muligheter.
Stabburet
Eiendommens kronjuvel er det historiske stabburet som opprinnelig ble bygget i 1350 (ombygget i 1904). Denne bygningen er fredet, og er et sjeldent eksempel på norsk byggeskikk gjennom tidene. Stabburet tilfører eiendommen en unik verdi, og gir hele eiendommen en autentisk og historisk følelse.
Naturskjønne omgivelser
Fossevegen 98 ligger i vakre omgivelser, omgitt av frodige landskap, en flott elv og majestetiske fjell. Her kan du nyte fred og ro, med umiddelbar nærhet til naturen. Eiendommen byr på utallige muligheter for friluftsliv, med turstier, fiskemuligheter og naturopplevelser rett utenfor døren. En kort spasertur unna eiendommen, renner elva Heddøla som har sitt utspring i Åmnesfossen i Hjartdal kommune.
Beliggenhet
Eiendommens beliggenhet er landlig og idyllisk som et postkort, men du har alt du måtte trenge i umiddelbar nærhet, med kun 5 min med bil til Sauland, 22 min til Notodden og 52 min til Kongsberg. Og hvis det frister med en utflukt av det våte slaget, finner du Bø Sommarland kun 40 minutter unna med bil.
Fossevegen 98 er perfekt for deg som ønsker å bo i vakre omgivelser med naturen rett utenfor stuedøra, eller som rett og slett ønsker å investere i et stykke norsk kulturarv.
Velkommen på visning!

Type, eierform og byggeår

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1750

Bygninger og byggemåte

Våningshus: Byggeår 1750, Ombygd i 1904, Tilbygg og modernisert i1990. Noe modernisert også 2010 / 2012 / 2013.
Bygningen er oppført på stedlige sandholdige masser med betongstøpt såle, betongstøpt dekke. Kjellermur på den eldste delen er oppført i naturstein som er spekket med betong. Tilbygd del med tradisjonelle betongstøpte murer. Etasjeskiller i tre. Nyere tilbygd del har etasjeskiller i betong/plate på mark. Hovedkonstruksjon på den eldste delen er oppført i laftverk, tilbygd del oppført i bindingsverk. Utvendig er vegger tilleggsisolert og kledd rundt 1990 tallet. I yttervegg er det montert 2-lag isolerglassvinduer fra ca 1990. Fabrikkframstilt hovedinngangsdør og verandadører med 2 lag isolerglass.
Tak oppført som saltak, åstakkonstruksjon av plassbygde sperrer, utvendig pålagt undertak, papp, sløyfer, lekter og takstein som taktekke. Langs takfot er det montert takrenner og nedløp langs vegg.

Kårbolig. Byggeår 1951, Tilbygg i 1970.. Modernisert i 2019
Bygningen er oppført på stedlige grusholdige masser med betongstøpt dekke. Etasjeskiller i tre, betongstøpt dekke under
vaskerom.
Hovedkonstruksjon oppført i bindingsverk, utvendig er vegger kledd med stående tømmermannskledning. I yttervegg er det montert 2-lag vinduer, i 2etg er det montert nyere 2-lag isolerglassvinduer. Dør i tre med glass fra bygningens opprinnelse. Sideinngang og kjellerdør av fabrikkframstilt type med glass. Nyere fabrikkframstilt verandadør med 2-lag isolerglass, dør fra 2013. Tak oppført som saltak med plassbygde sperrer, pålagt undertak, papp, sløyfer, lekter og takstein som taktekke. Takoverbygd inngangsparti med betongstøpt trapp. Ut fra stue er det oppført en takoverbygd platting med spalteplank av impregnerte terrassebord.

Stabbur / loft Byggeår 1350, ombygging i 1904
Bygningen er et eldre stabbur fra middelalderen, antatt rundt 1350 tallet. Bygningen er vedtaks-fredet. Bygningen er ombygd til sveitserstil rundt 1904-1905. Bygningen er oppført på punktfundamenter, bunnramme i tre. Tregulv. Hovedkonstruksjon 1etg er oppført i eldre laftverk, 2etg i reisverkskonstruksjon. Utvendig synlig laft i 1etg, 2etg med falset stående kledning. Tak oppført som saltak av plassbygde sperrer, pålagt undertak, papp, sløyfer, lekter og takstein som taktekke. Solid natursteinstrapp ved inngangspartiet. Utvendig trapp til 2etg av plassbygd type. Plassbygde tredører.
Innvendig tregulv, vegger med laft og åpen konstruksjon, himling med åpen konstruksjon. Innlagt strøm.

Driftsbygning: Byggeår 1978.
Driftsbygning som frem til 1990 tallet ble benyttet til egg-produksjon og høns. Bygningen er etter dette ombygd og blir hovedsakelig brukt som verksted og lager. Bygningen er oppført på stedlige masser med armert betongstøpt dekke. Deler av kjellermur er oppført i 2 og 3 skift lettklinkerblokk, samt fremre del oppført etasjeskille i betong. Hovedkonstruksjon over mur er oppført i bindingsverk, utvendig kledd med stående tømmermannskledning. Plassbygde dører og porter. Tak oppført som saltak, åstakkonstruksjon av plassbygde sperrer, pålagt lekter og stålplater som taktekke. I front er det montert en åpen terrasse som er punktfundamentert, pålagt spalteplank. Plassbygd trapp. Åpne porter i gavlvegg. Fabrikkframstilt hovedinngangsdør/terrassedør med glass til verksted. Nyere vinduer med 2-lag isolerglass og sprosser. Innvendig verksted med belegg på gulv, vegger og himling med glatte plater. Fabrikkframstilt tredør. Under verksteddel er det en enkelt kjeller som blir brukt til lagring samt et oppbygd kjølerom. Selve fjøsdelen er oppført med betongstøpt dekke, vegger og himling med glatte plater. Fjøs delen er isolert i tak og vegger. I himling er det et eldre friskluftanlegg. Belysning i himling. Eldre ventilasjon tilpasses egg produksjon. Selve fjøsdelen er på ca 262m², verksteddel er på ca 36m². Innlagt strøm, sikringsskap i verksteddel med skrusikringer. Ledningsnettet ligger åpent.

Arealer og fordeling per etasje

Primærrom: 174 kvm

Våningshus
1.Etasje: 89 kvm BRA-i
2.Etasje: 89 kvm BRA-i
Kjeller: 25 kvm BRA-e:

P-rom og S-rom
Våningshus: P.rom: 174 kvm, S-rom: 29 kvm

Kårbolig.

1..Etasje: 117 kvm BRA-i
2. Etasje: 69 kvm BRA-i
Kjeller: 106 kvm BRA-i

Gulvareal (GUA) Totalt: 296 kvm GUA

P-rom og S-rom.
Kårbolig: P-rom: 180 kvm., S-rom 112 kvm

Hva som defineres som primærrom (P-ROM) eller sekundærrom (S-ROM) tar utgangspunkt i hvordan rommet er i bruk når eiendommen selges, selv om enkelte rom ikke er byggemeldt og godkjent til dagens bruk.

Innhold og Standard

Våningshus:
Kjeller: Kjellerrom
1.etg: Gang, vaskerom med wc, kjøkken, mellomgang med trapp og dør ut, Stue med utgang til terrasse.
2.etg: Gang, med trapp, soverom, mellomgang, Walk-in closet, 2 soverom bad, stue med utgang til veranda.
Modernisering som er foretatt:
Modernisering (i 1990) Ny kjøkken innredning
Modernisering (i 2010) Nytt bad
Modernisering (i 1990) Hele bygget ble isolert fra utsiden.
Modernisering (i 2013) Nye gulv og bjelkelag i stue og kove.
Modernisering (i 2012) Nye gulv i kjøkken og mellomgang.
Kjøkkeninnredning fra 1990, fabrikkframstilt type med finerskrog og profilerte dører og skuffer. Heltre eik benkeplate med nedfelt servant. Nedfelt induksjon platetopp 80cm med montert vifte over. Enkelte overskap har glassdører.
Bad oppbygd rundt 2013 med betongglattet gulv, pålagt varmekabler og keramiske fliser. Vegger med delvis keramiske fliser med innslag av laftet tømmer. Himling med trepanel. Det er montert en plassbygd innredning som er forblendet med fliser, montert servant, veggmontert servant, badekar samt
dusjnisje med glassbyggerstein og vegghengt glassdør. Elektrisk vifte på yttervegg.

Kårbolig:
Kjeller: 5 kjellerrom.
1.etg: Vindfang, trappegang, stue, kjøkken. soverom, mellomgang, spiskammers, bad/vaskerom, kjellernedgang.
2.etg: Gang med trapp, 2 soverom, bad og alkove,
Tilbygg (i 1970) Stue og soverom.
Modernisering (i 2019) Byttet vinduer i 2,. etasje.
Modernisering (i 2019) Ny terrasse
Kjøkkeninnredning av noe eldre dato med finerskrog, profilerte dører og skuffer. Laminert benkeplate med nedfelt servant, nedfelt platetopp med montert ventilator over. Sprut-sikring mellom benkeplate og overskap.
Bad antatt fra rundt 2013 med belegg på gulv. Vegger med malt trepanel, bak dusjkabinett er det keramiske fliser. Himlinger med malt trepanel. Gulvmontert toalett, servant og dusjkabinett. Det er montert stråleovn. Sluk i gulv. Flere plassbygde knekott og lagringsskap med slette dører.

Stabbur / loft
Bygningen er et eldre stabbur fra middelalderen, antatt rundt 1350 tallet. Bygningen er vedtaks-fredet. Bygningen er ombygd til sveitserstil rundt 1904-1905.
1.Etasje: Ett rom
2.Etasje: Gang og ett rom.

Driftsbygning:
1.Etasje: Fjøs/lager.
2.Etasje: vekstedrom/lager/fjøs.

Oppvarming

Vedfyring i kombinasjon med elektrisk

Areal og eierform (opplysninger om evt. feste)

Areal: 1 762 100 kvm, Eierform: Eiet tomt

Tun, jord og skog

Tunet er opparbeidet med veier og plen
Dyrket areal:
Det dyrkede arealet ligger i all hovedsak rundt gårdstunet. Arealene vurderes å være forholdsvis flate og lettstelte. Det totale fulldyrkede arealet på eiendommen er 25 daa, innmarksbeite er 5,7 daa. På befaringstidspunktet blir arealene bortleid til nabo, det blir
drevet med kornproduksjon på arealene. Jordtypen er sandholdig moldjord.
Verdi kr. 159.100,-
Totalt antall daa
25 daa
Dekningsbidrag pr daa 250 kr/daa
Kapitaliseringsrente
4 %
Dyrket jord verdi totalt kr 156 250,
Verdien tilknyttet det fulldyrkede arealet settes ut fra
beregninger til kr 6 250,- pr dekar.
Om verdiberegningen:
Ved verdiberegning av jordbruksarealet på eiendommen er det lagt til grunn avkastning ved produksjon av korn. I beregningen likestilles avling med 1 kg korn, lik 1 FEM gras. For kulturlandskapstillegg og arealtilskudd er et lagt til grunn sone 5A og satser fra jordbruksavtalen 2022-2023, kap. 7.7.
Verdien tilknyttet innmarksbeite settes til kr 500,- pr daa.
Definisjon Fulldyrka:
Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, også som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Vanlig plogdybde er ca. 20-30 cm.
Definisjon Overflatedyrka: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig, men for eksempel ikke pløying.
Definisjon innmarksbeite:
Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter.

Skog:
Verdifastsettelsen er satt på bakgrunn av en generell kunnskap, gjennomgang av kartgrunnlag, Skogbruksplan og intervju med eier. Det foreligger en Skogbruksplan fra 2024. Denne er lagt til grunn for taksten.
Verdi: kr. 990.000,-.
Det opplyses at i senere tid er det er inngått under frivillig vern på et areal på ca 631 daa. (Teig 7 og 8 opplyser eier) Arealet kan etter dette ikke disponeres til ordinært skogbruk. Det opplyses at det har vært en hogst rundt 2021, det ble da avvirket 800m³, samt en tynningshogst i 2023 da det ble
avvirket ca 141m³.
Skogen er delt opp i flere teiger.
I forbindelse med hogst må det påregnes noe planting og ungskogpleie. Det anses å være noe behov for tynning og ungskogpleie i skogen generelt.
Hovedtall fra Skogbruksplan:
Produktiv skog: 515m²
Total kubikkmasse: 6 847m³
Total kubikkmasse drivbart areal: 6 502m³
Total tilvekst: 274m³
Produksjonsevne: 234m²
0,5m³/dekar
Stående volum for 2024 er hentet fra skogbruksplan.
Markslagfordeling:
Høy bonitet (17 og høyere): 75%
Middels bonitet (11 og 14): 21%
Lav bonitet (8 og lavere): 4%
Skogen har en jevn markslagfordeling i alle bonitetene.
Hogstklassefordeling:
Hogstklasse 1 (skog under foryngelse: 0%
Hogstklasse 2 (foryngelse og ungskog): 7%
Hogstklasse 3 (yngre produksjonsskog): 68%
Hogstklasse 4 (eldre produksjonsskog): 13%
Hogstklasse 5 (gammel skog): 12%
Skogen vurderes å ha en grei fordeling over
hogstklassefordelingen.
Treslagfordeling:
Gran: 59%
Furu: 15%
Lauv: 26%
Hovedtyngden av stående skog er gran med innslag av lauv
og furu.
Driftsforhold:
Driftsforholdene vurderes å være middels gode. Mye av skogen kan drives ut med hogstmaskin og lassbærer. Det må påregnes å bygge enkelte veier i forbindelse med drifter, enkelte drifter kan ha noe lang kjøring. Ut fra sammenlignbare forhold vurderes avvirkningskostnad til entreprenør å være på ca kr 200,- til kr 300,- pr m³. I tillegg kommer kostnad til ungskogpleie, redskap, adm, utstyr, måleutgifter, veier mm. Rotnetto i sluttavvirkning er beregnet til kr 170,- pr m³ basert på langsiktige tømmerpriser. Det er i verdivurderingen lagt til grunn en total tilvekst på
233m³ med fratrekk på 15% topp avfall og andel nøkkelbiotoper.
Dette genererer en årlig avkastning på kr 39 610,- pr år. Videre opplyses det å være oppført en svært enkel tømmerkoie/driftshytte inne ved Himlingen. Arealet på denne er ca 15m².
Oppført i tømmer med stålplater. Bygningen vurderes å være i svært enkel stand.
Skogfond:
Takstmann gjør oppmerksom på at Skogfond er en konto som har løpende bevegelser og saldo kan derfor variere. Det opplyses at Skogfondkonto pr 31.12.2023 har en saldo på kr 61 919,-. Deler av skogen ved teig Himingen ligger over verneskog grensen. Det er også enkelte felter i skog som er MIS
registrert og har dermed begrenset verdi med tanke på hogst etc. Det er brukt kapitaliseringsrentefot på 4%.
På eiendommen er det muligheter for jakt.
Eiendommen er medlem i Himingen jaktlag, disponerer 1 part av 15 parter. For jaktåret 2023 er det felling på totalt 7 elg + hjort. Det er også muligheter for rådyrjakt og småviltjakt på egne arealer. Det er også rettigheter til fisk i lokale tjern samt fisking i elva Hjartdøla. Det er også beitemuligheter.
Verdien tilknyttet utmarksrettigheter settes til kr 10 000,- pr år. Det er brukt kapitaliseringsrentefot på 5%.
Avtale kraft med Notodden Energi.

På eiendommen er det muligheter for jakt.
Eiendommen er medlem i Himingen jaktlag, disponerer 1 part av 15 parter. For jaktåret 2023 er det felling på totalt 7 elg + hjort. Det er også muligheter for rådyrjakt og småviltjakt på egne arealer. Det er også rettigheter til fisk i lokale tjern samt fisking i elva Hjartdøla. Det er også beitemuligheter.
Verdien tilknyttet utmarksrettigheter settes til kr 10 000,- pr år. Det er brukt kapitaliseringsrentefot på 5%.

Det er utformet en avtalekraft avtale mellom Grunneier og Notodden Energi/falleier. (Se vedlegg i takst) I henhold til underskjønn av 24.07.1916 og overskjønn av 25.09.1916, ble Grunneier som erstatning for avståelse av fallrettigheter til Falleier tilkjent rett til rimelig kraftleie til eiendommen gnr. bnr. 2 i Hjartdal kommune. Falleier forplikter seg for all fremtid å refundere 100% av den kraftpris inkl. el-avgift som Grunneier belastes for kraftforbruk på eiendommen gnr. 81 bnr. 4 i Hjartdal kommune, inntil et forbruk på 4 kWh/h. Falleier dekker i tillegg kostnadene for måling av kraftforbruket i ett leverings-/uttakspunkt. Refusjonsplikten skal til enhver tid være påheftet eiendommen gnr. 79 bnr. 2 i Hjartdal kommune. Falleier forplikter seg til for all fremtid å refundere 50 % av den overføringskostnad Grunneier belastes for kraftlevering til eiendommen gnr. 79 bnr. 2 i Hjartdal kommune, inntil et
forbruk på 4 kWh/h. Refusjonsplikten i henhold til denne avtale, jfr. punktene 2 og 3, omfatter kun kraft levert til og forbrukt på eiendommen gnr. 79 bnr. 2. Vederlaget for fallrettigheter og øvrige rettigheter varierer med dagens strøm sitasjon og strøm pris. For året 2023 opplyser eier av verdien av disse rettighetene beløper seg til 41 505,18, Det er i taksten lagt til grunn et vederlag på kr 41 000,- pr år Det er brukt kapitaliseringsrente på 4%

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst fra E 134 til kommunal vei, Fossevegen. Privat innkjøring fra Fossevegen og fram til gårdstunet på ca 100 meter.
Eiendommen har vann fra privat borehull, etablert rundt 1996. Borehull forsyner vann til begge bolighusene samt fjøs.
Eiendommen har privat avløpsanlegg. Til våningshuset er det en privat septiktank i glassfiber, til kårbolig er det en septiktank med betong-ringer.

Reguleringsplan

Eiendommen er regulert til landbruksformål.
Eiendommen ligger innenfor et område som er avsatt til LNFR i Hjartdal kommune sin kommuneplan.

Servitutter og heftelser i grunnbok

1890/900047-1/33 Erklæring/avtale
Tegl: 08.03.1890
Vedr. en løftedam i Omnesfossen.

1893/900029-1/33 Utskifting
Tgl: 16.12.1893

1897/900030-1/33 Utskifting
Tgl: 12.06.1897

1897/900031-1/33 Utskifting
Tgl: 12.06.1897

1914/900421-1/33 Utskifting
Tgl: 07.02.1914

1914/900422-1/33 Utskifting
Tgl: 07.02.1914

1917/2-1/33 Skjønn
Tgl: 27.01.1917
Gjelder denne registerenheten med flere

1917/900275-1/33 Skjønn
Tgl: 27.01.1917

1917/900276-1/33 Skjønn
Tgl: 27.01.1917

1919/900262-1/33 Skjønn
Tgl: 22.11.1919

1919/900263-1/33 Skjønn
Tgl: 22.11.1919

1930/2-2/33 Skjønn
Tgl: 24.03.1930
Elektriske kraftlinjer

1938/349-1/33 Elektriske kraftlinjer
Tgl: 14.05.1938
Rettighetshaver: Sauland kommune elverk
Gjelder denne registerenheten med flere

1942/348-1/33 Skjønn
Tgl: 05.03.1942
Elektriske kraftlinjer
Gjelder denne registerenheten med flere

1995/959-1/33 ** Diverse påtegning
Tgl: 31.03.1995
STATNETT SF trådt inn som rettighetshaver/ekspropriant.

1944/220-1/33 Skjønn
Tgl: 17.03.1944
Gjelder denne registerenheten med flere

1954/170-1/33 Erklæring/avtale
Tgl: 28.01.1954
LIVSVARIG BRUKS- OG / ELLER DISPOSISJONSRETT
RETTIGHETSHAVER: THORBJØRNSEN MATHIS
GJELDER DEL AV DENNE EIENDOM
(Vil bli slettet)

1954/171-1/33 Føderåd
Tgl: 28.01.1954
RETTIGHETSHAVER: THORBJØRNSEN MATHIS
(Vil bli slettet )

1959/360-1/33 Erklæring/avtale
Tgl 18.03.1959
Bestemmelse om regulering av innsjø/vann/elv
Gjelder denne registerenheten med flere

1962/1143-1/33 Skjønn
Tgl: 21.06.1962
Elektriske kraftlinjer
Gjelder denne registerenheten med flere

1963/1981-2/33 Skjønn
Tgl: 01.11.1963
Gjelder denne registerenheten med flere

1965/617-1/33 Skjønn
Tgl: 01.04.1965
Bestemmelse om regulering av innsjø/vann/elv
Gjelder denne registerenheten med flere

1968/252-1/33 Jordskifte
Tgl: 16.02.1968
Gjelder denne registerenheten med flere

1973/1455-1/33 Bestemmelse om bebyggelse
Tgl: 30.05.1973
Gjelder denne registerenheten med flere

1974/3524-2/33 Erklæring/avtale
Tgl 27.12.1974
hvorv. mottaker skal forpl. seg til å la seg utløse av sameiet dersom giver best. dette.
Gjelder denne registerenheten med flere

1977/975-1/33 Erklæring/avtale
Tgl: 14.04.1977
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

1979/1892-2/33 Erklæring/avtale
Tgl: 18.06.1979
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

1990/901-2/33 Føderåd
Tgl: 15.03.1990
RETTIGHETSHAVER: KORE LEIF H OG HUSTRU
(vil bli slettet)

1992/366-1/33 Erklæring/avtale
Tgl: 28.01.1992
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

2001/4433-1/33 Fredningsvedtak
Tgl 14.12.2001

2008/894754-1/200 Jordskifte
Tgl: 04.11.2008
Nedre Telemark Jordskifterett
Saksnr. 0800-2005-0030 AASE SØNDRE
Gjelder denne registerenheten med flere

2009/727494-1/200 Jordskifte
Tgl: 30.09.2009
Sak:820-2007-0001 Slåkjavegen
Gjelder denne registerenheten med flere

2012/740482-1/200 Jordskifte
Tgl 10.09.2012
Sak: 0820-2011-0010 Omnesfoss
Avklaring av grenser og rettigheter i Omnesfossen
Gjelder denne registerenheten med flere

2016/395268-1/200 Erklæring/avtale
Tgl: 03.05.2016
Rettighetshaver: SAULAND KRAFTVERK AS
Org.nr: 998639743
Tillatelse til å bygge kraftverk med tilhørende anlegg, og konsesjon for erverv av fallrettigheter meddelt ved kongelig resolusjon av 12.02.2016
Gjelder denne registerenheten med flere

Ferdigattest

Det finnes ingen ferdigattester / midlertidig brukstillatelse i kommunens arkiver.

Kulturminner og fredninger

Det er registrerte bygg i SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminner)
Det innebære ingen spesielle restriksjoner at ei bygning er med i dette registeret. Registreringa fungerer mer som et varsko om at det bør gjerast ei vurdering av verneverdien før ein ev. gir løyve til å rive eller endre bygningen. For bygninger som er eldre enn år 1850, er det lovfesta
(Kulturminnelova §25) at ei slik vurdering må gjerast før ein bygge- eller rivingssøknad blir avgjort. Det er likevel mogleg for kommunen å gje rivingsløyve sjølv om kulturminnemyndigheitene tilrår vern.
Fredet bygning: På eiendommen er det oppført et eldre middelalder-stabbur, dette er vedtaks-fredet.

Informasjon om odelsloven

Alle odelsberettigede har fraskrevet seg odel.

Informasjon om konsesjonsloven og jordloven

Denne eiendommen er blant annet underlagt jordloven og konsesjonsloven.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.
3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til fylkesmann, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.
Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon#hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er drivepliktog at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo-og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

Prisantydning

6 500 000,-

Takst / tilstandsrapport

Utført av : Joar Lofthus
Takstdato : 15.05.2024
Markedsverdi : 7 600 000,-
Formuesverdi : 407 210,-

Våningshus:
Store eller alvorlige avvik:
Innvendig > Pipe og ildsted
Antatt teglsteinspipe. Sot luke i kjeller. Eldre åpen peis i kjeller. Eldre etasjeovn i mellomgang og stue 1. etasje, Eldre etasjeovn i stue 2. etasje
Vurdering av avvik:
Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe.
Pipevanger er ikke synlige.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Konsekvens/tiltak
Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg.
Pipevanger må gjøres tilgjengelig.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000.

Innvendig > Innvendige trapper
Malt heltre trapp.
Vurdering av avvik:
Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet.
Det er ikke montert rekkverk.
Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
Ikke montert håndløper samt rekkverk i nedre del av trapp Konsekvens/tiltak
Rekkverk må monteres for å lukke avviket.
Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav.
Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav.
Håndløper må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000

Våtrom > 1. Etasje > Vaskerom med wc. > Generell
Betonggulv med elektriske varmekabler. Fliser på gulv med sokkelflis på vegger, Vegger med malt trepanel og malte slette plater. Himling med malt trepanel. Klaffeventil i yttervegg, tilluft i spalte mellom dørblad og terskel. Plastgulvsluk iflg eier. Sluk ikke mulig å inspisere da et høyskap står over sluket. Gulvfliser oppsprekt. Ikke sprutsikre overflater på vegger. Montert benkeplate med nedfelt skyllekar og gulvmontert wc
Vurdering av avvik:
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Konsekvens/tiltak
Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone,
sluk m.m. må dokumenteres.
Kostnadsestimat: 100 000 – 300 000

Tekniske installasjoner > Ventilasjon
Ingen ventilasjon, utover å åpne vinduer.
Vurdering av avvik:
Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen.
Det er påvist avvik i ventilasjonsløsning i forhold til gjeldende krav på oppføringstidspunktet.
Ingen ventilering utover åpning av vindu.
Konsekvens/tiltak
Spalte eller veggventiler for tilluft må lages.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000

AVVIK SOM KAN KREVE TILTAK TG 2

Utvendig > Taktekking
Taktekkingen er av tegltakstein. Undertak av bord. Malte vindskier. Taket er besiktiget fra bakkenivå.
Vurdering av avvik:
Taktekking er snødekt , alder eller materiale er ukjent og derfor ikke nærmere vurdert.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak.
Taktekkingen er snødekt og utelukkende vurdert ut ifra alder, mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på selve taktekkingen. Påvist malingsflakk på panel i takutstikk
Konsekvens/tiltak

Utvendig > Nedløp og beslag
Takrenner og nedløp i stål.
Årstall: 1990
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet.
Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur.
Det er avvik:
Snødekt tak ikke mulig å påvise eventuelle beslag, stigetrinn og snøfanger
Konsekvens/tiltak
Tiltak:
Det må gjøres ytterligere undersøkelser når taket er snøfritt

Utvendig > Veggkonstruksjon
Yttervegger av tømmer i del fra 1750.
Yttervegger av bindingsverk i tilbygg fra 1904 og 1990.
Utvendig stående kledning.
Vurdering av avvik:
Det er påvist andre avvik:
Mye snø i terrenget ved befaring , bare deler av utvendig kledning inspisert ved befaring. Det må gjøres ytterligere undersøkelser når terrenget er snøfritt. Ikke montert beslag ved overgang vegg/terrassegulv
Konsekvens/tiltak
Det må foretas tiltak for å lukke avviket.
Påvist værslitt kledning ,samt spiker som drar seg ut av kledningen. Ikke montert beslag ved overgang gulv/vegg på terrasser
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000

Utvendig > Vinduer
Malte sidehengslag trevinduer med to lag isolerglass.
Vurdering av avvik:
Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Ikke montert beslag på utvendige vannbrett
Konsekvens/tiltak
Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket.
Beslag på vannbrett bør monteres sli at fult ikke trekker inn i vegg konstruksjonen.

Utvendig > Dører
Eldre malt hovedinngangsdør med buklet glass. Malt ballkong i tre med to lag isolerglass i fra 2022 i stue. To stk malte inngangsdører med isolerglass ved bi inngang og kjeller nedgang
Vurdering av avvik:
Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå.
Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke.
Hovedinngangsdør subber i terskel og klinke er løs

Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger
Terrasse med utgang fra stue 1. etasje. Fundamenter av oppmurt natursteins mur. Gulv av trebjeleklag med terrassebord. Rekkverk med stående bord og topprekke
Vurdering av avvik:
Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder.
Konsekvens/tiltak
Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav.

Utvendig > Balkonger med utgang fra stue 2. etasje.
Bærende søyler og drager i fremkant, hengt opp på yttervegger i
bakkant.
Gulv av trebjelkelag med furu gulvbord. Rekkverk med stående bord og topprekke.
Årstall: 2018
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder.
Oppbyggingen av terrasse/balkong øker faren for skjulte skader i konstruksjonene. Eier opplyser at det ikke er membran i gulvet, dette øker faren for fukt/råteskader i konstruksjonen
Konsekvens/tiltak
Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav.
Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser.

Utvendig > Betongplatting ved inngang mellomgang
Terrasse med utgang fra mellomgang.
Gulv av betong
Rekkverk med stående bord og topprekke. Takoverbygg med saltak, undertak av bord, yttertak tekket med takstein Vurdering av avvik:
Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder.

Betongplatting ved inngang
Gulv av betong.
Rekkverk med stående bord og topprekke. Takoverbygg med sperrekonstruksjon, undertak av bord. Yttertak tekket med tegl takstein.
Årstall: 1990
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder.
Det er ikke montert beslag mellom yttervegg og balkong/terrasse.
Konsekvens/tiltak
Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav.
Beslag må skiftes ut/monteres.

Innvendig > Overflater kjeller
Gulv av betong.
Vegger oppført i naturstein, spekket med betong. Himling med stubbloftsbord.
Vurdering av avvik:
Det er påvist skader på overflater.
Påvist malingsflakk på nedre del av vegger som følge av fukt
Konsekvens/tiltak
Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade.

Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn
Gulv på grunn av betong.
Sluk i gulvet.
Vurdering av avvik:
Målt høydeforskjell på over 15 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
Konsekvens/tiltak
For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.

Innvendig > Etasjeskille 1. etasje til kjeller
Etasjeskille av trebjelkelag.
I tilbygg fra 1990 er det betongplate på mark.
Vurdering av avvik:
Målt høydeforskjell på over 15 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
Konsekvens/tiltak
For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.

Innvendig > Etasjeskille 1. etasje- 2. etasje
Vurdering av avvik:
Målt høydeforskjell på over 15 mm gjennom hele rommet.
Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
Konsekvens/tiltak
For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.

Innvendig > Radon
Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Vurdering av avvik:
Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Radonmålinger er ikke foretatt heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med «usikker» aktsomhetsgrad

Innvendig > Rom Under Terreng
Gulvet er av betong.
Veggene har naturstein, spekket med betong. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner.
Vurdering av avvik:
Det er ikke mulig å foreta hulltaking i underetg i utsatte konstruksjoner.
Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur.
Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv.
Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning.
Konsekvens/tiltak
Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader.

Innvendig > Innvendige dører
Innvendig har boligen furu fyllingsdører.
Vurdering av avvik:
Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører.
Konsekvens/tiltak
Enkelte dører må justeres.

Overflater Gulv
Gulvet er flislagt.
Rommet har elektriske varmekabler.
Målt lokalt fall i dusj til 12 mm.
Øvrig del av gulv tilnærmet flatt.
Oppkant terskel på dør 30 mm.
Årstall: 2010
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Krav til fall er ikke oppfylt og gulvet er tilnærmet flatt (har ikke motfall).
Konsekvens/tiltak
Vær oppmerksom ved bruk. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om, for å få riktig fall til sluk. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk.

Sluk, membran og tettesjikt
Montert plastsluk i dusj og i gulv under badekar. Membran synlig i sluk men er ikke lagt under klemring.
Årstall: 2010
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen.
Tettesjiktet rundt sluket (klemring) er ikke utført fagmessig.
Konsekvens/tiltak
Det bør vurderes om lokal utbedring er mulig.

Sanitærutstyr og innredning
Servant med flislagt benkeplate. Skuffeseksjoner og hyller. Veggmontert wc. Badekar med bobler. Dusjvegger av glassbyggerstein, dusjdør av glass.
Årstall: 2009
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne.
Konsekvens/tiltak
Det må gjøres tiltak for å lukke avviket.

Ventilasjon
Montert elektrisk vifte i yttervegg. Ingen tilluft
Vurdering av avvik:
Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør.
Konsekvens/tiltak
Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l.

Tekniske installasjoner > Vannledninger
Vannrør av kobber og rør i rør system.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger.
Konsekvens/tiltak
Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.

Avløpsrør
Avløpsrør av og plast.
Årstall: 1990
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg.
Det er påvist unormale luktforhold rundt avløpsanlegg.
Konsekvens/tiltak
Det må gjøres nærmere undersøkelser.
Det er opplyst av eier om at det ikke er stakeluke på avløpsanlegget.
Dette bør etableres.

Varmtvannstank
OSO 200 l bereder montert i kjeller.
Vurdering av avvik:
Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift.
Konsekvens/tiltak
Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift.

Elektrisk anlegg
Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Sikringsskap med automatsikringer plassert i gang. Elektriske varmekabler i gang og kjøkken, vaskerom og bad. Panelovn i stue 1. etg. Skjult elektrisk anlegg.
1.
Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt
arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i
eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)?
Nei
Spørsmål til eier

2
Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt
rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig
utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre.
1990
3
Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert
elektroinstallasjonsvirksomhet?
Ja
4
Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider
på det elektriske anlegget etter 1.1.1999?
Nei
5
Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale
Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med
avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år?
Nei
6
Forekommer det ofte at sikringene løses ut?
Nei
7
Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel
termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens
elektriske anlegg?
Nei
Generelt om anlegget
8
Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på
kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk
samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av
varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank
Nei
9
Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet?
Nei
Inntak og sikringsskap
10.
Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap
ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne
kapslinger?
Nei
11.
Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer?
Ja
12.
Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder,
allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget
ha en utvidet el-kontroll?
Ja Elektrisk anlegg anbefales kontrollert av fagpersonell.
Generell kommentar
Det anbefales på generelt grunnlag alltid å ta en el-vurdering av el
fagmann på alle boliger som omsettes. Dette for å avdekke ev.
jordingsfeil, ulovligheter og ev. andre feil iht. til NEK 400.
Estimat for utbedring er satt for utvidet el-kontroll, så vil kostnader
stipuleres av fagmann på evt. avvik som avdekkes.

Drenering.
Ikke drenert.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet.
Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje.
Konsekvens/tiltak
Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes.
Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være
avgjørende.
Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist.

Grunnmur og fundamenter.
Grunnmur på eldste av naturstein ,spekket med betong. Betong ringmur på tilbygget del.
Vurdering av avvik:
Det er avvik:
Påvist mindre riss/sprekker i grunnmur Konsekvens/tiltak

Utvendige vann- og avløpsledninger
Utvendige avløpsrør er av plast Det er septiktank med overløp til grøft og utvendige vannledninger er av plast (PEL). og privat grunnboret brønn.
Vurdering av avvik:
Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger.

Kårbolig:
Utvendig > Overbygget inngang
Betongplatting.
Årstall: 1951
Vurdering av avvik:
Balkonger/terrasse er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert.
Det er påvist andre avvik:
Påvist store sprekkdannelser i betongplatting
Konsekvens/tiltak
Det må foretas tiltak for å lukke avviket.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000

Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn
Gulv på grunn av betong.
Vurdering av avvik:
Det er påvist fuktskader i etasjeskiller
Målt høydeforskjell på over 15 mm gjennom hele rommet.
Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente
måleavvik.
Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet.
Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente
måleavvik.
Konsekvens/tiltak
For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.
Kostnadsestimat: Ingen umiddelbar kostnad

Innvendig > Etasjeskille/gulv .2. etasje –
Etasjeskiller er av trebjelkelag.
Vurdering av avvik:
Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet.
Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente
måleavvik.
Registret 40 mm plan avvik i lengden av 2. etasje.
Konsekvens/tiltak
For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.
Kostnadsestimat: Ingen umiddelbar kostnad

Innvendig > Pipe og ildsted
Teglsteinspipe tilknyttet peis i steglstein og vedovn i stue, eldre vedovn i kjeller og vedovn i 2.etasje. Sotluke i kjeller, feieluke på loft.
Vurdering av avvik:
Pipevanger er ikke synlige.
Konsekvens/tiltak
Pipevanger må gjøres tilgjengelig.
Kostnadsestimat: Under 10 000

Innvendig > Trapp til kjeller
Trapp fra kjeller i lakkert heltre med betong i tre nederste trinn.
Årstall: 1951
Vurdering av avvik:
Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet.
Det er ikke montert rekkverk.
Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav.
Trappen har en del slitasjegrad utover det som er normalt ut ifra alder.
Konsekvens/tiltak
Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet.
Rekkverk må monteres for å lukke avviket.
Trappen står foran en god del vedlikehold.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000

Våtrom > 1. Etasje > Bad/vaskerom > Generell
Fliser med elektriske varmekabler i gulv. Sokkelflis på vegger. Vegger med malt trepanel. baderomsplater i dusj. Himling med malt trepanel. Montert elektrisk vifte i yttervegg. Målt 20 mm lokalt fall i dusj, øvrig del av gulv tilnærmet flatt Sokkel på dusj vegger står tett ned til gulv, slik at eventuelt lekkasjevann fra wc, vaskemaskin ikke vil renne til sluk. Overflater på våtromsplater løse fra underlaget. Glipper mellom trepanel på vegg og sokkelfliser. Monter dusjvegger, wc, to skyllekar og opplegg vaskemaskin.
Vurdering av avvik:
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Konsekvens/tiltak
Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.
Kostnadsestimat: 100 000 – 300 000

Våtrom > 2. Etasje > Bad > Sluk, membran og tettesjikt
Det er plastsluk og synlig vinylbelegg som tettesjikt. Årstall: 2013
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Utett rørgjennomføring i gulv under servant
Konsekvens/tiltak
Det må foretas lokale tiltak for å utbedre utettheter på våtrommet.
Kostnadsestimat: Under 10 000.

Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg
Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser
som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18
inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av
offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert
elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse
eller lov til å foreta en slik kontroll.
Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede
kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler
som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor
oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en
fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet.
Sikringsskap med automatsikringer plassert i mellomgang.
Åpnet elektrisk anlegg.
Panelovner i stue, gang , kjøkken og soverom 1. etasje.
1.
Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt
arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i
eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)?
Nei
Spørsmål til eier
2.
Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt
rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig
utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre.
1990
3.
Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert
elektroinstallasjonsvirksomhet?
4.
Ja
Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider
på det elektriske anlegget etter 1.1.1999?
Nei
5.
Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale
Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med
avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år?
Nei
6.
Forekommer det ofte at sikringene løses ut?
Nei
7.
Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel
termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens
elektriske anlegg?
Nei
Generelt om anlegget
.
8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på
kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk
samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av
varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank
Nei
9.
Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet?
Nei
Inntak og sikringsskap
10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap
ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne
kapslinger?
Ja
11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer?
Ja
12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder,
allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget
ha en utvidet el-kontroll?
Ja Elektrisk anlegg anbefales kontrollert av fagpersonell
Generell kommentar
Det anbefales på generelt grunnlag alltid å ta en el-vurdering av el
fagmann på alle boliger som omsettes. Dette for å avdekke ev.
jordingsfeil, ulovligheter og ev. andre feil iht. til NEK 400.
Estimat for utbedring er satt for utvidet el-kontroll, så vil kostnader
stipuleres av fagmann på evt. avvik som avdekkes.
Kostnadsestimat: Under 10 000

Tekniske installasjoner > Branntekniske forhold
Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål som
fremkommer under. Tilstandsgraden er basert på retningslinjer til disse
spørsmålene i bransjestandarden NS3600. Dette kan ikke sammenlignes
med en fullstendig kontroll av branntekniske forhold av offentlig
myndighet, eller en vurdering av boligens branntekniske forhold eller
prosjektering fra en rådgiver med spesialkompetanse. En
bygningssakkyndig har verken kompetanse til å gi slik veiledning eller
lov til å foreta en slik kontroll.
Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede
kontrollen. Det kan være feil og mangler om branntekniske forhold som
en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom
på denne risikoen, og søk videre veiledning eller rådgivning.
Montert røykvarslere i begge etasjer.
Slukke utstyr ikke påvist
.
1.Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav
på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?
Ja
2. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10
år?
Ukjent
3. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på
søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?
Nei
4. Er det skader på røykvarslere?
Ukjent Ikke funksjonstestet
Kostnadsestimat: Under 10 000.

AVVIK SOM KAN KREVE TILTAK (TG 2)

Utvendig > Taktekking

Taktekkingen er av betongtakstein. Underliggende sløyfer. Lekter og papp. Malte vindskier. Taket er besiktiget fra bakkenivå.
Vurdering av avvik:
Taktekking er snødekt , alder eller materiale er ukjent og derfor ikke nærmere vurdert.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak.
Konsekvens/tiltak
Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking når taket er snøfritt.

Nedløp og beslag
Takrenner og nedløp i stål.
Vurdering av avvik:
Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier.
Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Tak snødekt ved befaring , ikke mulig å påvise eventuelle beslag, stigetrinn eller snøfangere.
Konsekvens/tiltak
Andre tiltak:
Tak må undersøkes nærmere når det er snøfritt

Takkonstruksjon/Loft
Adgang til loft via luke i gang
Sperrekonstruksjon med undertak av bord. Ventil i gavlvegger. Isolasjon i etasjeskille.
Loftet er inspisert i gardintrapp i luke.
Vurdering av avvik:
Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen.
Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen.
Konsekvens/tiltak
Det må gjøres nærmere undersøkelser.
Lufting/ventilering bør forbedres.

Vinduer 1. etasje.
Malte trevinduer med enkelt glass og innervindu.
Malte trevinduer med to lag isolerglass og utenpåliggende sprosser i soverom og bad. Malte trevinduer med enkelt glass med gjennomgående sprosser og innervindu i stue. Malte trevinduer med enkelt glass i kjeller.
Vurdering av avvik:
Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer.
Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er enkelte vinduer som er vanskelig å lukke opp. Ikke montert beslag på utvendige vannbrett
Konsekvens/tiltak
Vinduer må justeres.
Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut.

Overflater – kjeller
Gulv av betong.
vegger av betong med sparestein, innvendig pusset. Siporex innvendig på vegger i tilbygg. Himlinger med stubbelofts bord
Vurdering av avvik:
Det er påvist fuktskader på overflater.
Registret fukt i nedre del av yttervegger i kjeller, flere rom.
Konsekvens/tiltak
Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade

Etasjeskille av trebjelkelag.
Betong i etasjeskille på vaskerom.
Vurdering av avvik:
Målt høydeforskjell på mellom 10 – 20 mm innenfor en lengde på 2
meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente
måleavvik.
Konsekvens/tiltak
For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil
imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak
i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man
vurdere slike tiltak.

Radon
Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Vurdering av avvik:
Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Radonmålinger er ikke foretatt heller ikke andre tiltak mot radon,
eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med «usikker» aktsomhetsgrad

Rom Under Terreng
Gulvet er av betong. Veggene har betong/mur. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner.
Vurdering av avvik:
Det er ikke mulig å foreta hulltaking i underetg i utsatte konstruksjoner.
Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur.
Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv.
Konsekvens/tiltak
Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader.

Innvendige trapper
Heltre lakkert trapp med teppe i trinn 1.-2. etasje. Rekkverk med stående spiler.
Vurdering av avvik:
Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet.
Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
Rekkverk har en høyde på 801cm, åpninger mellom spiler 11 cm
Konsekvens/tiltak
Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav.
Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet.
Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav.
Trapp fra kjeller i lakkert heltre med betong i tre nederste trinn.
Årstall: 1951
Vurdering av avvik:
Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet.
Det er ikke montert rekkverk.
Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav.
Trappen har en del slitasjegrad utover det som er normalt ut ifra alder.
Konsekvens/tiltak
Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet.
Rekkverk må monteres for å lukke avviket.
Trappen står foran en god del vedlikehold.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000

Innvendige dører
Malte slettedører.
Dør med glass mellom vindfang og gang.
Vurdering av avvik:
Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører må justeres.
Terskel på dør mellom kjøkken og gang sprukket
Konsekvens/tiltak
Det bør foretas tiltak på enkelte dører.

Overflater vegger og himling
Vegger med malt trepanel.
Fliser på vegger bak dusjkabinett
Himling med malt trepanel.
Årstall: 2013
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Det er uegnede materialer i våtsoner
Det er malt trepanel i våtsone for dusj og servant. Iht. byggetekniske forskrift er det krav om vanntette sjikt.(membran) i våtsoner. Med våtsoner menes hele. Gulvet med overgang gulv/vegg. Våtsoner på vegger. Strekker seg 1m ut fra dusjsone og 50cm over og til siden for håndvask/innredning/sisterne. Dusjvegger er ikke en godkjent erstatning for vanntette sjikt.
Konsekvens/tiltak
Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at alle forhold med tettesjiktet, våtsone, sluk, røranlegg mv. dokumenteres.

Overflater Gulv
Vinylbelegg på gulv med oppbrett på vegg. Montert reflektorovn på vegg. Gulvet er tilnærmet flatt, målt 13 mm nedsenk på sluk
Årstall: 2013
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker.
Det er registrert knirk i gulvet.
Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet.
Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm.
Krav til fall er ikke oppfylt og gulvet er tilnærmet flatt (har ikke motfall). Påvist sprekk i belegg rundt rørgjennomføring i gulv.
Konsekvens/tiltak
Det må vurderes tiltak når badet/våtrommet skal oppgraderes
Vær oppmerksom ved bruk. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om, for å få riktig fall til sluk. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk.

Ventilasjon
Montert tallerken ventil i himling.
2. ETASJE > BAD
Vurdering av avvik:
Rommet har kun naturlig ventilasjon.
Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør.
Konsekvens/tiltak
Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket.
Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l.

Overflater og innredning
Kjøkken innredning med profilerte fronter. Et overskap med glass i fronter. Laminat benkeplater med nedfelt oppvaskkum i stål. Flislaminat over benker. Oppvaskmaskin, platetopp, stekeovn, kjøl/fryseskap.
Gulv med laminat..
Malt puss og malt trepanel på vegger.
Malt trepanel i himling.
1. ETASJE > KJØKKEN
Vurdering av avvik:
Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet.
Påvist skader i laminatgulv
Konsekvens/tiltak
De påviste skader må utbedres.

Vannledninger
Innvendige vannledninger er av kobber.
Stoppekran i kjeller.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger.

Avløpsrør
Det er avløpsrør av plast.
Stakeluke i kjeller.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger.
Konsekvens/tiltak
Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.

Varmtvannstank
Oso 120 l bereder montert i kjeller.
Vurdering av avvik:
Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år

Drenering
Ukjent om det er drenert.
Ikke mulig å påvise eventuell utvendig fuktsikring pga mye snø i terrenget.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet.
Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur.
Konsekvens/tiltak
Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser.

Grunnmur og fundamenter
Grunnmur av betong med sparestein, eldste del.
Grunnmur av betong med innvendige siporex elementer på tilbygg.
Vurdering av avvik:
Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader.
Konsekvens/tiltak
Lokal utbedring må utføres.

Septiktank
Septiktanken er av betong.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank.
Konsekvens/tiltak
Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.

Utvendige vann- og avløpsledninger
Utvendige avløpsrør er av plast Utvendige avløpsledninger er fra 1986. Det er septiktank med overløp til grøft og utvendige vannledninger er av plast (PEL). Utvendige vannledninger er fra 1986. og privat grunnboret brønn. Bygning har felles vannforsyning med våningshuset fra en borebrønn som er etablert i 1986.
Vurdering av avvik:
Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger.

Energiforbruk og energimerking

Oppvarmingskarakter Gul – Energikarakter G

Kommunale avgifter

Kr. 18 892 pr. år

Pliktig medlemsskap i velforening/sameie

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av privat gårdsvei og øvrig nabosamarbeid.

Oppgjør

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelser i salgsoppgaven

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset og kårbolig ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Antikk og løsøre

Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner ogredskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter erutenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene.Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Maskiner og utstyr

Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter er utenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene. Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Budgivning

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt «Gi bud»-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Overtagelse

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring.
Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene.
Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er»,og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Med unntak av beboelseshus er landbrukseiendommen med driftsbygninger og innmark/utmark i utgangspunktet en næringseiendom og selges i den stand den var ved kjøpers besiktigelse, jf. avhendingsloven § 3-9 (1). Det innebærer at avhendingslovens regler om når eiendommen har mangel, fravikes til ugunst for kjøper.

Lov om hvitvasking

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål.
Kjøpers innbetaling skal foretas fra norsk bank/finansinstitusjon.
Selgers oppgjør vil skje til konto i norsk bank/finansinstitusjon.
Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, har han plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.