Gardavegen 437 - SOLGT!

Matrikkel

Gnr. 67 bnr. 3 i Suldal kommune

Bleskestadmoen i Suldal | 25,9 daa. dyrket, 11,4 daa. beite, 1478,5 daa skog og 30.957,8 daa. utmark | Flotte jaktfasiliteter

Landbrukseiendommen Bleskestad består av tre teiger hvorav den største utmarksteigen er på omkring 30.000 dekar beliggende syd for Sandvatnet. Suldalsheiane blir i flere sammenhenger omtalt som «Majesteten blant våre heier» fordi det er her du finner de vakreste og meste ruvende toppene i fylket, rester av gamle ferdselsveier og flotte og godt bevarte stølsområder som forteller om en annen tid i fjellet. Og det er nettopp en del av dette landområdet som nå er til salgs.

Fjelleiendommen strekker seg til Urdevassnutene ved fylkesgrensen til Agder i der eiendommen har sin sydøstre grense mot Bykle kommune. Eiendommen følger så fylkesgrensen til litt nord for Tatraholet og går derfra i en rett linje til Sandvatnet og Reinskvelven. Herfra følger eiendommens nordre grense Reinskvelvtjørna og elven Sandvassåna ned mot stulsbebyggelsen ved Bleskestadmoen og rundt Gamlestølstjønna i retning Grønenuten. Til sammen er denne samlede teigen som skrevet på omkring 30.000 dekar.
Området har veldig gode jaktfasiliteter og har fra gammelt av flere stedsnavn som bevitner dette, blant annet «Reinskvelven». Det er årlig jakt på villrein hvor eiendommen i 2022 hadde 15 løyver på reinsdyr med fordeling på bukk, simle og kalv. Eiendommen er her med i en samjaktavtale som gir adgang til jakt på annet areal etter nærmere regler. Det kan også jaktes elg på eiendommen annethvert år etter dagens arealkrav. Hjorte- og rådyrjakten utøves på egen eiendom med 7 løyver på hvert i dyr i 2022.
Det er godt rypeterreng på store deler av eiendommen med et fantastisk terreng å bevege seg i. Naturen og topografien i dette området er noe av det vakreste vi har å tilby dette landet. Det er også gode biotoper for øvrig småvilt som eksempelvis hare på eiendommen, og det er at utall av ulike fiskevann innenfor eiendomsgrensene.

De to øvrige eiendomsteigene er på omkring henholdsvis 2250 dekar og 230 dekar. Den største av disse to teigene innehar i hovedsak brorparten av eiendommens produktive skog og har beliggenhet øst for gårdstunet. Den minste teigen på 230 dekar ligger lengst ned i dalen ca. 205 meter over havet og består av selve gårdstunet på Bleskestad. Selve gården har noe dyrket mark og beite liggende i tilknytning til tunet med 25,9 daa dyrket og 14,4 daa. beite. Disse ressursene er såpass marginale i størrelse at en løsning med utleie av matjorden til nabobondens husdyrproduksjon har blitt vurdert som den absolutt mest fornuftige ressursforvaltningen av denne delen av gården. Nabobonden ønsker å leie dyrket mark og beite, og megler kan bistå med kontakt mellom partene i forbindelse med dette om ønskelig. Gårdens bygningsmasse består av to beboelige bolighus og flere driftsbygninger. Det er varierende kvalitet på bygningsmassen.

Beliggenhet

Eiendommen ligger ca. 205 m.o.h. og har adresse Gardavegen 437, 4244 Nesflaten. Avstand til sentrum i Nesflaten med butikk, skole og barnehage er ca. 9 km. Avstand til kommunesenteret i Suldal er ca. 55 km.

Visning

Kontakt megler for visning på eiendommen.
Megler : Odd Groth, tlf: 913 49 453
Megler : Henrik Tegneby, tlf: 991 12 900

Bud med forbehold knyttet til Eiendommens tilstand vil ikke bli akseptert, og bud uten finansieringsforbehold vil bli prioritert.

Type, eierform og byggeår

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1884

Bygninger og byggemåte

Bolighusene på eiendommen utgjør kun en marginal markedsmessig verdi av utmark- og landbrukseiendommen, og de innehar teknisk tilstand som tilsier at det vil være behov for totalrehabilitering for begge bygninger. Med Totalrehabilitering må en kjøper være forberedt på full omgjøring og nødvendig utskifting av tekniske byggkonstruksjoner, elektrisk anlegg, sanitær, samt vann og varme med kostnadsrammer over 1 Mnok per bolig. Eiendommen forutsettes solgt som ledd i næring og det er ikke foretatt tilstandsrapport et NS 3600 på bolighusene.

Bygninger i Gardavegen 437:
Hovedbygning:
Bygningen er oppført 1884 og tilbygget i 1970. Antatt fundamentert på stedlige morenemasser. Grunnmur i stablet naturstein på eldre del og betongstøpt mur på tilbygg. Yttervegger i tømmerlaft på hovedkonstruksjon og bindingsverk i tilbygg. Hovedkonstruksjon er utvendig kledd med liggende panel, mens tilbygget har stående utvendig kledning. Dører og vinduer i tre av eldre årgang. Saltakkonstruksjon med bærende åser, utvendig tekket med torv. Tilbygget har sperrer og er utvendig tekket med pappshingel.
Bygningen er gjenstand for totalrehabilitering som beskrevet over.

Sidebygning:
Bygningen er oppført i 1884 og tilbygget i 1998. Antatt fundamentert på stedlige morenemasser. Den eldste delen av bygningen har grunnmur i naturstein, mens tilbygg fra 98 er oppført på støpt plate/betongdekke. Yttervegger i den eldste delen er oppført i enkelt uisolert reisverk med utvendig liggende kledning. I tilbygget fra 98 er yttervegger oppført i tradisjonelt bindingsverk og utvendig kledd med stående tømmermannspanel. Dører og vinduer i tre, med både enkle glass og isolerglass. Saltakkonstruksjon med oppbygget åstakkonstruksjon og plassbygde sperrer. Taket er utvendig tekket med takstein. Det er renner og nedløp på bygningen.
Denne bygningen har noe bedre teknisk tilstand enn hovedbygningen, men det forutsettes også at denne bygningen er gjenstand for totalrehabilitering som beskrevet over.

Låve/Driftsbygning:
Bygningen er oppført i 1880 og senere tilbygget på 1900 tallet. Låven er fundamentert på røysmur av naturstein og oppført i trekonstruksjoner. Bygningen er kondemnabel.

Vedskjul:
Bygningen er oppført 1967. Skjulet er fundamentert på enkel natursteinsmur med yttervegger i enkelt reisverk og utvendig kledd med stående kledning. Tak oppført som saltak, åstakkonstruksjon med eternittplater som taktekke. Bygningen har behov for vedlikehold.

Eldhus:
Bygningen er oppført i 1930. Eldhuset er fundamentert på enkel natursteinsmur med yttervegger i enkelt reisverk, lafteverk og utvendig kledd med liggende kledning. Tak oppført som saltak, åstakkonstruksjon med eternittplater som taktekke. Bygningen har behov for vedlikehold.

Stølsbygning på Bleskestadmoen:
Bygningen er oppført i 2002. Stølsbygningen er foreløpig et råbygg med utvendige gjenstående arbeid og fullstendig gjenstående arbeider innvendig. Stølsbygningen er fundamentert på enkle punktfundamenter med yttervegger i tradisjonelt bindingsverk som er utvendig kledd med villmarkspanel. Saltakkonstruksjon med sperrer som er pålagt yttertak og papp.

Arealer og fordeling per etasje

Hovedbygning; Grunnflate 113 kvm. og Bruttoareal 167 kvm.
1. etasje: Vindfang, toalettrom, bad, vaskerom, kjøkken, trapperom, spisestue, stue og alkove
2. etasje: Loftstue, alkove, mellomgang og 4 soverom

Sidebygning; Grunnflate 88 kvm. og Bruttoareal 144 kvm.
1. etasje: Trappegang, toalettrom, bad, bod, kjøkken og stue. To rom i gammel del
2. etasje: Trappegang, 2 soverom, bod, lagerrom. Tre rom i gammel del

Låve/Driftsbygning;
Ikke oppmålt, kondemnabel

Vedskjul; Grunnflate 15 kvm.
1. etasje: Vedskjul

Eldhus; Grunnflate 23 kvm.
1. etasje: Tre lagerrom

Stølsbygning; Grunnflate 50 kvm.
1. etasje: Råbygg

Oppvarming

Hovedbygning og sidebygning varmes opp med elektrisitet og vedfyring.

Areal og eierform (opplysninger om evt. feste)

Areal: 32 476 600 kvm, Eierform: Eiet tomt

Tun, jord og skog

TUN:
Gårdstunet ligger på Bleskestad litt nord for bygdesentrumet i Nesflaten. Eiendommens tun har samlet bebyggelse og ligger på i overkant av 200 m.o.h. i tilknytning til eiendommens dyrkede mark. Til stulen på Bleskestadmoen beliggende i hovedteigen på 30.000 dekar er det ca. 4,2 km.

JORD:
Takstmann har benyttet arealer fra NIBIO sitt kartverk. Det er registrert 25,9 daa fulldyrket jord og 14,4 daa innmarksbeite. Jordbruksarealene ligger i all hovedsak rundt gårdstunet. Arealene anses å være forholdsvis flate og lettstelte. Arealene blir for tiden bortleid til nabo for grovfor og beite på kontrakt.

SKOG:
Eiendommen har ikke Skogbruksplan. Verdifastsettelsen av skogen er satt på bakgrunn av en generell kunnskap, gjennomgang av kartverk, intervju med eier samt gjennomgang av flyfoto. I de nederste områdene av skogen er det registrert barskog. I fjellteigen er det hovedsakelig registrert lauvskog. Hovedtyngden av det produktive arealet befinner seg i middels eller lavere boniteter. Enkelte arealer ovenfor eiendommen ligger i høyere bonitet.

Det opplyses at omkring år 2005 ble det avvirket ca. 700m³. Det er sist hogd i 2020, da ble det avvirket ca. 100m³. Deler av arealene opplyses å være plantet men det anses å være nødvendig med en del suppleringsplanting og ungskogpleie tilknyttet skogsarealene. Nyttbar produksjonsevne er stipulert til ca. 500m³ pr år. Det bør utarbeides en skogbruksplan for å fastslå det eksakte tilveksten og produksjonsevnen. Stående volum er heller ikke kjent. Netto nyttbart virke er i størrelsesorden 10-15% lavere som følge av brutto avfall topp inkludert miljøhensyn. Det anses å være blandingsskog med fordeling av bartrær og lauvtrær.

Driftsforhold:
Driftsforholdene i skogteigene anses å være middels til noe vanskelig PGA noe vanskelig tilgjengelighet. Arealene i fjellteigen anses i all hovedsak å inneholde lauvskog. Det må påregnes å bygge en del drifteveier etc. for uttak av tømmer.
Ut fra sammenlignbare forhold vurderes avvirkningskostnader å være kr 200,- til kr 300,- pr m³. I tillegg kommer kostnadene til redskap, adm, utstyr, måleutgifter, veier mm. Rotnetto i sluttavvirkning er beregnet til kr 130,- pr m³ basert på langsiktige tømmerpriser. Det er i verdsettingen lagt til grunn en total nyttbar tilvekst på ca 425 m³ med fratrekk på 15% på topp avfall og miljøhensyn. Dette genererer en årlig avkastning på kr 55 250,-.

Skogfond:
Eier opplyser at det står ca kr 12 000,- på skogfondkonto pr 01.01.2023.

UTMARK:
Det totale arealet på eiendommen i henhold til NIBIO sitt kartverk er ca 32 476,6 daa. Hovedtyngden av dette arealet ligger over tregrensen og består hovedsakelig av snaufjell. Området anses å være middels kupert med høye nuter, myrområder og fastmark. I området er det også en del fiskevann.

Fjelleiendommen strekker seg til Urdevassnutene ved fylkesgrensen til Agder, der eiendommen grenser mot Bykle kommune. Eiendommen strekker seg langs fylkesgrensen frem til Tatraholet, går så videre mot Sandvatn og ned til stulsbebyggelsen ved Bleskestad-moen og rundt Gamlestølstjønna.

Villreinjakt:
På eiendommen ligger det et populært villreinområde. Deler av fjellarealet ligger innenfor Dyraheio landskapsvernområde. Det hører med villreinjakt til eiendommen. Størrelsen på kvoten varierer fra år til år. I 2022 opplyser eier at eiendommen hadde 15 løyver på reinsdyr med fordeling bukk, simle og kalv. Reinsdyrstammen for Setesdal/Ryfylke opplyses å ha en stamme på ca 3 000 dyr. Pga situasjonen med CVD så holdes stammen under overvåking i alle villreinsområder i Norge med prøveuttak.
Eiendommen er med i en samjaktavtale som gir adgang til jakt på annet areal etter nærmere regler. Megler har kopi av kontrakt og vilkår som kan utleveres på forespørsel.

Elg, hjort og rådyrjakt:
Det er også elgjakt til eiendommen. Elgjakten er et teknisk samarbeid med naboeiendommen hvor det etter dagens arealkrav for elgjakt kan jaktes en elg pr år til sammen for de to eiendommene. Elgjakten deles slik at hver av eiendommene har elgjakt annenhvert år, og jakten utøves på egen eiendom. Eiendommen har også hjortejakt for 2022 var det 7 stk. fellingsløyver på hjort, samt 7 stk. fellingsløyver på rådyr. Det er gode biotoper for rådyr på eiendommen.

Fugl, småvilt og fiske:
Det er godt rypeterreng på eiendommen og arealene anses å være gode biotoper både for hare og rype. I tillegg har eiendommen flere gode fiskevann på egen grunn.

Avtaler med Gardavegen 412 og 426 om ved og utvidet tomt

På den samme teigen som gårdstunet til Blesketad ligger befinner det seg også blant annet to frittliggende hytte eiendommer, Gardavegen 412 og 426. Dette er hytteeiendommer som har en lang relasjon til grunneier og som har hatt enkelte muntlige enigheter som nå blir formalisert i forbindelse med salg av eiendommen.

For eiendommen Gardavegen 426 dreier det seg om at denne hytteeiendommen har fått anledning til skånsomt å ta ut ved til eget bruk fra grunneiendommens skog. Denne rettigheten blir nå tinglyst.
For eiendommen Gardavegen 412 dreier det seg om at denne hytteeiendommen har fått anledning til å øke sin tomtestørrelse fra 278 kvadratmeter til i underkant av 800 kvm. Her har hytteeier og grunneier signert og igangsatt søknad for å gjennomføre denne utvidelsen. Dersom kartforretning med oppmåling ikke er ferdigstilt innen overtagelse av eiendommen, plikter ny eier av Gardavegen 437 lojalt og medvirke til å ferdigstille fradeling blant annet ved. signere på nødvendige dokumenter og ellers medvirke til endelig ferdigstillelse med hensyn til utvidelse av den nevnte eiendomsteig. Vedlagt senere i salgsoppgaven er kart som viser utvidelsen.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via kommunal vei. Den kommunale veien grenser inntil tunet.

Våningshus og kårbolig har vannkilde tilknyttet Hydro/Lyse Energi sitt anlegg. Det er oppført et pumpehus like ovenfor tunet som tilhører Hydro/Lyse.
Det opplyses fra eiere at gården har fast vanntilførsel fra denne forekomsten. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon vedrørende dette.

Eiendommen har privat avløpsanlegg med nedlagt betongstøpt tank av eldre dato. Megler har ikke mottatt fra kommunen vedrørende krav om godkjent renseanlegg

Reguleringsplan

Store deler av eiendommen er uregulert LNF og deler av arealet inngår også i Dyraheio landskapsvernområde. I kommuneplanens arealdel foreligger følgende formål:

Planidentifikasjon: KPL201501
Arealbruk: LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag
Arealbrukstatus: Nåværende

PlanidentifikasjonKPL201501
Hensynssone: Randområder til nasjonalpark/landskapsvernområde
Hensynsonenavn: H580_1
Beskrivelse: Nasjonalt villreinområde

Planidentifikasjon: KPL201501
Båndlegging: Båndlegging etter lov om naturvern
Hensynsonenavn: H720_10
Beskrivelse: Dyraheio landskapsvernområde

Reguleringsplan for hyttefelt:
Eiendommen har et regulert hyttefelt ovenfor eiendommen med plan id 201505. Planen er vedtatt 31.01.2007 og inneholder 16 stk. råtomter. Av disse 16 tomtene utgår 6 tomter da 1 tomt er solgt, og tomtene H1, H3, H4, H8 og H9 holdes tilbake til selgers familie og skal skilles ut i forbindelse med salget.
Det gjenstår da 10 stk. råtomter på eiendommen etter opplysning fra eier. I følge reguleringsbestemmelsene kan fritidsboligene ha et maks areal på 90m², og øvrige rekkefølgebestemmelser står beskrevet i reguleringsbestemmelsene vedlagt senere i salgsoppgaven.
I kommuneplanens arealdel er det avsatt større område hvor reguleringsplanen befinner seg for fremtidig fritidsbebyggelse. Området er grovt estimert til omkring 30 dekar. Kartoversikt over dette arealet er vedlagt senere i salgsoppgaven.

Hytteområdet har beliggenhet ved foten av Suldalsheiane og ca. 30 – 40 minutter fra Røldal med skianlegg.

Servitutter og heftelser i grunnbok

1863/900068-1/45 Bestemmelse om veg
18.05.1863 Gjelder denne registerenheten med flere

1890/900063-1/45 Erklæring/avtale
10.10.1890 VISSE BYGNINGER UNNTATT, SE HISTORISK GRUNNBOK

1900/900088-1/45 Utskifting
10.03.1900
Gjelder denne registerenheten med flere

1906/900010-1/45 Rettighet
09.02.1906 Rettighetshaver:STAVANGER TURISTFORENING
Org.nr: 946846856
LEIEAVTALE
FESTEKONTRAKT
LEIE-TID: 100 ÅR

2000/482-1/45 ** Nye vilkår i leie
28.01.2000 gjelder: RETTIGHET 1906/900010-1/45
Leietid 80 år
Fra dato 01/01/2000
Leie pr. år 1.000
Kan ikke overdras uten samtykke av hjemmelshaver/utleier
Forkjøpsrett for grunneier

1906/900255-1/45 Rettigheter iflg. skjøte
16.11.1906 rettighetshaver:Knr:1134 Gnr:66 Bnr:3
overført fra gnr. 67 bnr. 4

1959/298-1/45 Erklæring/avtale
16.02.1959 Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

1960/990015-1/45 Elektriske kraftlinjer
15.11.1960
Gjelder denne registerenheten med flere

1965/2153-1/45 Jordskifte
07.09.1965
Gjelder denne registerenheten med flere

1966/2390-1/45 Erklæring/avtale
15.09.1966 Kontraktsoppgjør m/Røldal-Suldal Kraft AS
Gjelder denne registerenheten med flere

1969/2049-1/45 Skjønn
21.07.1969 OVEREKSPROPRIASJONSSKJØNN
SKJØNNSNUMMER: 8/64 B
Gjelder denne registerenheten med flere

2002/4042-3/45 ** Diverse påtegning
17.07.2002 Vedr. innløsning av årlige erstatninger fra Røldal-Suldal Kraft AS

1970/2683-1/45 Erklæring/avtale
08.10.1970 Vedr. Røldal-Suldal Kraft AS – elveløp

1971/1611-1/45 Skjønn
08.06.1971 SKJØNNSNUMMER: 8/64 B
OVEREKSPROPRIASJONSSKJØNN
Gjelder denne registerenheten med flere

2002/4042-4/45 ** Diverse påtegning
17.07.2002 Vedr. innløsning av årlige erstatninger fra Røldal-Suldal Kraft AS

1976/2157-2/45 Skjønn
04.05.1976 SKJØNNSNUMMER: 24/74 B
OVEREKSPROPRIASJONSSKJØNN
Gjelder denne registerenheten med flere

2002/4042-5/45 ** Diverse påtegning
17.07.2002 Vedr. innløsning av årlige erstatninger fra Røldal-Suldal Kraft AS

1976/2918-1/45 Erklæring/avtale
21.06.1976 Vedr. Røldal-Suldal Kraft AS – vannforsyning beitedyr
Gjelder denne registerenheten med flere

1978/523-1/45 Bestemmelse om bebyggelse
26.01.1978

1978/3886-1/45 Rettighet
11.07.1978 Rettighetshaver:Røldal Suldal Kraft AS
Org.nr: 915569501
LEIEAVTALE
ÅRLIG AVGIFT NOK 50

2002/4042-2/45 ** Diverse påtegning
17.07.2002 gjelder: RETTIGHET 1978/3886-1/45
Vedr. innløsning av årlige erstatninger fra Røldal-Suldal Kraft AS

1989/6865-1/45 Skjønn
20.10.1989 Gjelder denne registerenheten med flere

1994/2298-1/45 Erklæring/avtale
28.03.1994 Nye vilkår vedr. erstatning for fallrettigheter – Røldal-Suldal Kraft AS
Gjelder denne registerenheten med flere

2002/4042-1/45 ** Diverse påtegning
17.07.2002 Vedr. innløsning av årlige erstatninger fra Røldal-SuldalKraft AS

1997/6929-1/45 Fredningsvedtak
16.12.1997 Bestemmelse om naturreservat
Gjelder denne registerenheten med flere

1998/819-2/45 Bruksrett
19.02.1998 RETTIGHETSHAVER: MIKKEL J BLESKESTAD
Gjelder kårhus

2001/7221-1/45 Erklæring/avtale
21.12.2001 Avtale m/Røldal-Suldal Kraft AS vedr. engangsinnløsning av
årlig erstatning – overskjønn avhjemlet 8.9.1970 takst 212 A

Ferdigattest

Det foreligger ikke ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse i kommunens arkiver.
Megler har fått tilsendt følgende vedtak:
1. Vedtak om tilbygg til bustadhus 24.04.02 på Gbnr:67/3 (tillatelse til å bygge ut kårbolig ytterligere, ikke utført)
2. Vedtak om stølsbygning på Bleskestadmoen 21.12.83 og senere vedtak om rehabilitering 29.06.00 (Utført)
3. Vedtak om driftsbygning på 24.04.02 på Gbnr: 67/3 (Ikke utført)
4. Igangsettingstillatelse for fritidsbolig på reguleringsplan Bleskestad hyttefelt 25.10.2021 (Fornyet, men ikke iverksatt)

Kulturminner og fredninger

Deler av eiendommen ligger innefor Dyraheio landskapsvernområde. Det er laget egen forvaltningsplan for dette området. I verneområdet er det svært strenge begrensninger med tanke på endret bruk og bygging i arealene.
Det er registrert flere kulturminner og gamle ferdselsårer på eiendommen. Deler av skogen ligger også over verneskoggrensen. Det må påregnes enkelte MIS-registreringer i skogsarealene.

Informasjon om odelsloven

Det er odelsberettigede personer til eiendommen. Når det er odel på eiendommen, betyr det at odelsberettigede etter loven (i praksis nærmeste slektninger) kan kreve å løse eiendommen på odel innen 6 måneder etter tinglysning av skjøtet. Deretter holdes det odelstakst for å fastsette løsningssummen. Kjøper har risikoen for eventuelle odelsløsning og må akseptere den odelstakst som da fastsettes. Kjøper vil således få eventuell gevinst ved en odelsløsning, likeledes som han/hun må bære eventuelt tap. Alle kjente odelsberettigede har fraskrevet seg sin odelrett.

Informasjon om konsesjonsloven og jordloven

Denne eiendommen er blant annet underlagt jordloven og konsesjonsloven.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.

3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Denne eiendommen (Gnr. 67 Bnr 3 i Suldal kommune) er unntatt priskontroll på grunnlag av eiendommens sammensetning. Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon for de øvrige vilkår etter konsesjonslovens §9. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter budaksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til Statsforvalter, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut og overtakelse må finne sted i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato.
Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon#hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Prisantydning

17 500 000,-

Takst / tilstandsrapport

Utført av : Joar Lofthus
Takstdato : 10.03.2023
Markedsverdi : 17 500 000,-
Formuesverdi : 31 575,-

Energiforbruk og energimerking

Oppvarmingskarakter Rød – Energikarakter G

Kommunale avgifter

Kr. 14 102 pr. år
Suldal kommune har oppgitt en terminbasert beløp på kr 1.560 for kommunale avgifter. Ryfylke IKS har oppgitt en årlig sum på kr 7.862 for slamtømming og renovasjon.

Pliktig medlemsskap i velforening/sameie

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av privat gårdsvei og øvrig nabosamarbeid.

Oppgjør

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelser i salgsoppgaven

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset og kårbolig ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Antikk og løsøre

Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner ogredskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter erutenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene.Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Budgivning

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt «Gi bud»-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Overtagelse

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring.
Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene.
Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Denne landbrukseiendommen med beboelseshus, driftsbygninger og innmark/utmark er i utgangspunktet en næringseiendom og selges i den stand den var ved kjøpers besiktigelse, jf. avhendingsloven § 3-9 (1). Det innebærer at avhendingslovens regler om når eiendommen har mangel, fravikes til ugunst for kjøper.

Lov om hvitvasking

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål.
Kjøpers innbetaling skal foretas fra norsk bank/finansinstitusjon.
Selgers oppgjør vil skje til konto i norsk bank/finansinstitusjon.
Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, har han plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.