Sjulsveien 17 i Øst Modum

Matrikkel

Gnr. 13 bnr. 3 i Modum kommune

Sjulsveien 17, Vikersund i Øst Modum | Solrik og idyllisk beliggenhet | 34,8 daa dyrket, 60,6 daa produktiv skog og 105,2 daa tot.

Sjulsveien 17 er en tradisjonell landbrukseiendom med flott beliggenhet i Modum kommune, med utsikt mot nord og vest over Tyrifjorden. Gårdsbruket ligger usjenert og fint til for seg selv i et typisk landbruksområde med noe spredt boligbebyggelse, og med flott utsyn over et vakkert kulturlandskap. En koselig liten gård med litt dyrket mark, noe skogarealer og eldre bebyggelse. Eiendommen grenser ned mot Tyrifjorden mot nord, og har egen strandlinje. Den dyrkede marken utgjør 34,8 dekar, og er lett tilgjengelig for maskiner, har god arrondering og gir gode årvisse avlinger. Mesteparten av jordbruksarealet ligger i tilknytning til tunet. Det produktivet skogsarealet utgjør 60,6 dekar. Skogsteigene ligger i litt avstand fra tunet, men har god adkomst. Det er satt i gang planting av ny skog. Selve tunet ligger høyt med utsikt over Tyrifjorden, og rammes fint inn av bygningsmassen. Parkeringsforholdene er meget gode og det er enkel tilgang til både låve, garasje og våningshus. Hageanlegget er pent og består av romslige plenarealer med diverse beplantninger. Solforholdene er svært gode og fra tunet er det vidstrakt utsikt over det omkringliggende kulturlandskapet.

Den eldste delen av våningshuset er fra 1930, og tilbygget i vinkel på det gamle huset med entré, kjøkken, bad, vaskerom, soverom og stuer i 1981. Det ble også bygget terrasseplatting mot sør og terrasse mot nord/vest. Våningshuset går over to plan og samlet BRA er 337 kvm. Utstyr og innredninger holder en god standard, og vedlikeholdet er gjennomgående gått, men huset har imidlertid behov for oppgraderinger for å tilfredsstille dagens bostandard. Eldste del av låven har ukjent byggeår, med påbygning ca. 1957. Grunnflaten er på 181 kvm. Eldre låve som benyttes som lager og maskinlager. Bygningen inneholder en fjøsdel, som er omgjort til garasje og lagerrom med gjødselkjeller under. Det er gulv over hele 2. etg., som benyttes som lager. Dobbellgarasjen er oppført i 2000, og inneholder i tillegg isolert lagerrom og uisolert vedskjul/lager i forlengelse mot nord. Det er også en enkel lekestue og et eldre sommerfjøs, som er ombygget på tomten.

Beliggenhet, adkomst

Eiendommen har en flott beliggenhet på østsiden av Tyrifjorden. Solrikt, naturskjønt med nydelig utsikt mot fjorden. Det er ca. 7 km til Vikersund sentrum med godt og variert forretningstilbud, som apotek, kafeer, kjøpesenter m.m. Kort vei til flotte tur og rekreasjonsområder på Furumo og Moane med landskjente Frisklivs-sentralen, Furumo svømmehall, idrettsanlegg, kunstfrossen skøytebane og fotballbane. Eiendommen har nærhet til Vikersund hoppsenter med verdens største skiflyvningsbakke og Øståsen med flotte turområder sommer som vinter og med fine skiløyper inn i Finnemarka. Tyrifjorden er en innsjø i Ringerike, Hole, Lier og Modum kommuner i Buskerud fylke. Rundt Tyrifjorden finnes det en rekke flotte badeplasser, som eksempelvis Onsakervika og Røsholmstranda innerst i Nordfjorden.

Modum kommune har et meget godt fritids- og aktivitetstilbud for store og små. I tillegg kan man gå den fine og naturskjønne turstien «Modum på langs» som går fra Kongsfossen i Åmot oppover Drammenselva, videre til Kattfoss i Geithus, bort til Delinga, videre langs Bergsjø, opptil Tyrifjorden dertil enten bort til Tyrifjord Hotell eller opptil Kleiva og videre til Gamle Kirkevei, fram til Heggen Kirke. Kommunen har et mangfoldig og rikt kulturtilbud. Modum Kulturhus med kino, bibliotek, musikkskole og jevnlig besøk av Riksteateret. Sammen med Åmot kirke, Olavskirken, Festsalen på Modum Bad og Glasshytta på Blaafarveværket tiltrekker bygda seg høyt profilerte aktører i alle sjangere.

Det er ca. 38 km til Hønefoss, ca. 48 km til Drammen og ca. 72 km til Oslo. Kun ca. en time med bil til Norefjell Ski & Spa med flotte skiløyper og skianlegg. Se for øvrig vedlagt Nabolagsprofil for flere avstander og ytterligere informasjon om området.

Type, eierform og byggeår

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1930

Våningshus:
1. etg.;
Entré, kjøkken m/spiseplass, bad m/dusj og wc, vaskerom, 3 soverom, toalettrom og stue/spisestue m/utg. til terrasse
2. etg.:
Soverom, loftstue og kott
Kjeller:
Diverse kjellerrom og boder

Låve:
1. etg.:
Fjøsrom, som er omgjort til garasje/lagerrom
2. etg.:
Lagerrom
Kjeller:
Gjødselkjeller

Garasje:
1. etg.:
Dobbelgarasje m/lagerrom og vedskjul/lager

Lekestue og sommerfjøs/uthus, som er ombygget.

Bygninger og byggemåte

Våningshus:
Utvendig:
Oppført i 1930, og er oppført i tømmer på mur. Tilbygget er oppført i bindingsverk i 1981. Det er kjeller under tilbygget i betongvegger, som har innvendig adkomst. Det er saltak og valmet tak, som er tekket med betongtakstein. Beslag, takrenner og nedløp er i plastbelagt stål. Takkonstruksjonen på den eldste delen har sperrekonstruksjon i tre. takkonstruksjonen på tilbygget er W-takstoler i tre. Vegger på den eldste delen har tømmerkonstruksjon. Veggen på tilbygget har bindingsverkonstruksjon. Fasade/kledning har stående bordkledning, som er godt vedlikeholdt. Bygningen har hovedsakelig malte trevinduer med 2-lags glass. Noen vinduer er byttet i den eldste delen. Det er malt hovedytterdør og balkongdør i tre, og skyvebalkongdør i malt tre. Terrasse på to sider av boligen.
Innvendig:
Gulv av parkett, tepper, laminat og heltre furugulv i 1. etg. og teppe i 2. etg. Gulv i kjeller er av betong, og har teppe ved trapp. Veggene har tapet og trepanel. Innvendig tak har malte plater, trepanel og himlingsplater. Betong/mur og plater i kjeller. Innvendige finédører og malte fyllingsdører. Boligen har ubehandlet tretrapp til 2. etg. i den eldste delen, og ned til kjeller i tilbygget. Pipe i tilbygget er fra byggeår. Nytt ildsted i 2023. Pipe i det opprinnelige huset er tettet og er ikke i bruk. Etasjeskilllere er av trebjelkelag.
Våtrom:
Flislagt bad og trepanel i himlingen. Ingen dokumentert membran. Tilpasset baderomsinnredning med servant i innredningen. Innebygget dusjhjørne og toalett. Elektriske varmekabler på gulv. Sluk er montert i dusjsonen, og er målt til 1:20. Det er plastsluk og smøremembran med ukjent utførelse. Ingen synlig membran i sluk. Rommet har naturlig ventilering.
Vaskerom:
Ett ombygd soverom, og ingen dokumentert membran. Manglende oppkant ved dører og manglende fall mot sluk. Gjenværende brukstid er usikker, grunnet alder og byggemåte.
Kjøkken:
Kjøkkeninnredning med profilerte fronter, og laminat benkeplate, med nedfelt oppvaskkom. Det er integrert kjøleskap, oppvvaskmaskin, induksjonstopp, dampovn og stekovn. Kjøkkenventilator med avtrekk ut.
Spesialrom:
Toalett er frakoblet vann, og ikke i bruk per dags dato. Avløp er av ukjent påkobling.
Tekniske installasjoner:
Innvendige vannledninger er av kobber med plastkappe. Alle vannrør er synlige. Stakeluke i vegg i kjeller. Boligen har naturlig ventilasjon. Varmtvannsbereder på 200 liter. 2 stk luft til luft varmepumper, som er montert i 1. og 2. etg. Elektrisk anlegg i det opprinnelige våningshuset fra ca. 1930, og i tilbygget fra 1981. Det elektriske er veldig begrenset kontrollert i forbindelse med tilstandsrapporten, da dette krever Nemko godkjent kompetanse. På generelt grunnlag anbefales det kontroll av el-anleggget av autorisert firma. Byggerket skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. Slokkeutstyr skal kunne benyttes av personer i byggverket for slokking av et branntilløp i en tidlig fase. Bygningene har forskriftsmessig brannvarslere og slokkeutstyr.

Låve:
Byggeåret er ukjent, men er påbygd i 1957, i følge Norske gårdsbruk. Eldre utidsmessig kjørebrulåve, som benyttes som redskapslager. Oppført i grovt bindingsverk på fundamenter/mur av granittstein. Fjøsdelen er oppført i mur, som er pusset og malt. Kjeller under fjøsdel. Deler av grunnmuren under denne delen har begynt å gli noe ut. Saltak, åstak, som er tekket med gammel betongtakstein, med beslag av stål på mønet. En bit av mønebeslaget har løsnet, og falt av. Det er montert stålplater på vegg mot nord på slutten av 1980-/begynnelsen av 1990-tallet. Bygningen benyttes i dag som lager, og har begrenset bruksverdi. Fjøsdelen er gjort om til garasje/lager, med en stor skyveport inn mot tunet. Det er behov for en del vedlikehold og overflatebehandling av bygningen, og ombygninger dersom den skal utnyttes mer.

Garasje:
Dobbel bilgarasje med lagringsrom og vedskjul. Oppført i 2000 på støpt plate på mark. Vegger i oppført bindingsverk, utvendig kledd med stående trepaneler. Saltak, W-takstoler, som er tekket med betongtakstein. Garasjen er isolert, og har to isolerte leddporter, og plass til to biler i tillegg til innvendige lagerrom. Garasjen har gangdør mot vedbod/lager, som er tilbygget mot nord, og har vinder mot øst. Vedbod/lager mot nord er oppført på støpt plate. Bindingsverk med stående trekledning. Denne delen er ikke isolert.

Lekestue:
Lita lekestue i hagen, oppført i rammeverk på pilarer/blokker. Vegger i bindingsverk med trekledning og innvendig kledt med panel. Saltak, som er tekket med steinbelagte ståltakplater av typen Decra el. med taksteinmønsker. Bygningen er normalt godt vedlikeholdt.

Sommerfjøs-uthus:
Eldre sommerfjøs med bruksendring til uthus i 1994, og er tidligere benyttet som hytte. Bygningen står på grunnmuren til det gamle sommerfjøset, og er oppført i bindingsverk med utvendig trekledning. Det er saltak. Strøm er frakoblet. Bygningen er ikke besiktiget av takstmann, og er i følge hjemmelsinnehaver kondemnabelt. Det er mugg og råte. Bygningen har tidligere vært brukt som fritidsbolig, men har ikke vært i bruk på flere år, og har et meget stort vedlikeholdsetterslep.

Skogshytte – hvilebrakke:
Det er satt opp en brakke i skogen ved Abbortjernåsen. Denne ble satt der i 1989, og kledd inn. Den er bl.a. benyttet som hvilekoie under skogsdrift. Hytta er ikke omsøkt.

Oppvarming

Det er installert varmepumper i huset; en i 1. etasje fra 2017 og en eldre en som går til 2. etasje. Disse er vedlikeholdt. Ellers er oppvarming med ved og elektrisitet i form av varmekabler (våtrom) og panelovner. Ny vedovn i 2023.

Areal og eierform (opplysninger om evt. feste)

Areal: 105 200 kvm, Eierform: Eiet tomt

En tomt er skilt ut ved Tyrifjorden, men den er ikke bebygget, da man ikke får lov til å bygge noe i strandsonen. Her er en sak i gang med å tilbakeføre denne tomta til gården. Det ventes på at tomten skal tinglyses tilbake til gården i disse dager.

Tun, jord og skog

Tun:
Selve tunet har en enkel og grei adkomst. Tunet rammes fint inn av bygningsmassene og har gode parkeringsforhold. Tilgang adkomst til både låve, garasje og våningshus er enkel. Hageanlegget er opparbeidet med romslig plen med diverse beplantninger. Solforholdene er svært gode og er vidstrakt utsikt mot Tyrifjorden og ut over det omkringliggende kulturlandskapet. Eiendommen grenser ned mot Tyrifjorden mot nord, og har egen strandlinje.

Dyrket mark:
Dyrket mark er på 34,8 dekar totalt, og er lett tilgjengelig for maskiner, har god arrondering og gir gode årvisse avlinger. Mulighet for vanning fra Tyrifjorden. Den dyrkede marka leies ut. Leieperioden går ut i 2025. Årlige leieinntekter er kr. 8.000,-

Skog:
Det er ingen skogbruksplan laget for gården. I følge NIBIO gårdskart er det følgende bonitetsfordeling i skogen:

Skog høy bonitet: 42,8 dekar
Skog middels bonitet: 17,8 dekar
Uproduktiv skog: 2,0 dekar

Beregnet tilvekst i forhold til bonitetsfordelingen er 32 kbm/ år. Tilveksten avhenger av hogstklassefordelingen, og vil variere i forhold til hvor gammel skog som står på arealene. Mye skog
i hogstklasse I og II vil gi en lavere tilvekst noen år, før skogen går over i hogstklasse III og IV, hvor skogen har høyest tilvekst, for så å stagnere gradvis ved overgang til hogstklasse V.

Innestående på skogavgiftskonto pr. 31.12.2023 var kr. 28 185,-. Det er satt i gang planting av ny skog, og det forventes at store deler av skogavgiftskontoen går med til å dekke dette arbeidet.

Eiendommen er tilknyttet grunneierlag for elgjakt og rådyrjakt.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst fra offentlig vei, via felles privat vei. Felles adkomstvei med 3 naboer. Det deles på utgifter til vedlikehold, men det foreligger ingen avtaler.

Vannforsyning fra privat borebrønn. Borebrønn eies sammen med to naboer. Pumpestasjon har egen strømmåler og det deles på strømregningen for denne. Det er utvendig stoppekran for alle tre i en kum rett ovenfor gården. Det er filter på vannforsyningen inn. Vannprøver viser god vannstandard. Innvendig stoppekran er i kjeller i boligen, hvor også VV-berederen står.
Hjemmelshaver har utbedret vei opp til borebrønn og opp til gammelt sommerfjøs – syd for eiendommen. Her er vei breddet ut, og grøfter utbedret. Det er mulighet for jordbruksvanning fra Tyrifjorden. Her har gården et enkelt anlegg med pumpe og slanger. Det har ikke vært i bruk de senere årene.

Eiendommen har privat avløp til lukket septiktank og gråvannstank, med kommunal tømming.

Reguleringsplan

Eiendommen er uregulert, og ligger i et område avsatt til LNF-område i kommuneplanen (landbruk, natur, fritid). Kommuneplanens navn er kommuneplanens arealdel 2016 – 2027. Endelig vedtatt arealplan: 04.02.2019. Arealbruk for delarealer: LNFR areal for nødvendig tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, nåværende.

Servitutter og heftelser i grunnbok

1952/3451-1/25 Bestemmelse om veg
10.10.1952
rettighetshaver:Knr:3316 Gnr:12 Bnr:4
Med flere bestemmelser
Dokumentet finnes ikke i arkivet til Statens kartverk

1958/922-1/25 Erklæring/avtale
31.03.1958
Bestemmelse om kloakkledning
Vegvesenets betingelser vedtatt
Meglers kommentar: Eier gir tillatelse til å føre kloakkledning over d.e.

1982/5850-1/25 Bestemmelse om bebyggelse
07.07.1982
rettighetshaver:Knr:3316 Gnr:13 Bnr:31
Byggetillatelse gitt etter dispensasjon i henhold
til Bygningsloven
Meglers kommentar: Erklæring for rett til å bygge på nabotomten etter bygningsloven §70

1982/7087-1/25 Erklæring/avtale
23.08.1982
rettighetshaver:Knr:3316 Gnr:13 Bnr:31
BESTEMMELSE OM DRENSVANN/STIKKRENNER M.V.
Meglers kommentar: Eier gir naboeiendommen rett til å anlegge sandfilter grøft med tilstøtende ledninger og inspeksjonkom over d.e.

1999/62-2/25 Bestemmelse om veg
05.01.1999
rettighetshaver:Knr:3316 Gnr:13 Bnr:33
Meglers kommentar: Eiendommen gis veirett over hovedbølet og vannrett fra felles brønn på hovedbølet

2006/5930-1/25 Elektriske kraftlinjer
13.06.2006
Rettighetshaver: Midt Nett Buskerud AS
Med flere bestemmelser
Meglers kommentar: Eier gir Midt Nett Buskerud AS å føre høyspennings luftledning fra Vikersund i Modum kommune til Kusandvika i Modum kommune

2014/934335-1/200 Jordskifte
29.10.2014
Jordskiftesak 0600-2012-0019 Øst Modum Skogsveiforening.
Diverse bestemmelser om tiltak og rettigheter vedr. Breiliveien.
Gjelder denne registerenheten med flere
Jordskiftedom fra 2014 mellom flere eiendommer, med bestemmelser om bl.a. gjerde, drenering og areal ved bom

2017/541622-1/200 Elektriske kraftlinjer
23.05.2017 21:00
Rettighetshaver:KRAFTIA ENERGI AS
Org.nr: 980283976
Meglers kommentar: Avtale om rettigheter og plikter ved bygging, drift og vedlikehold av høspenningskabelanlegg.

Ferdigattest

Ferdigattest for tilbygg, datert 01.10.1979 for tilbygg til våningshuset, og ferdigattest, datert 22.09.1994 for uthuset.

Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, men de stemmer ikke med dagens bruk Det er etablert vaskerom der hvor soverom er tegnet inn – til høyre for inngang i tilbygg fra 1981.. Den eldste delen av huset er fra ca. 1930. Her foreligger ikke tegninger.

Kjøper påtar seg risikoen for både fremtidig, fortsatt bruk og eventuelle pålegg, for alle ovennevnte ulovlige forhold, herunder risikoen for om bruken lar seg godkjenne, og alle kostnader forbundet med dette. Det kan være krav i lov, forskrift og planverk som ikke er eller kan oppfylles, i så fall vil kommunen kunne kreve at rommet/ rommene/ bygningsdelene settes tilbake til opprinnelig godkjent stand.

Informasjon om odelsloven

Det er i utgangspunktet ikke odel på eiendommen, da den ikke har et areal på over 35 dekar full- og/eller overflatedyrket jord – og/ eller har over 500 dekar produktiv skog. Men da eiendommen er registrert med nær 35 dekar dyrka mark (34,8 dekar), så må vi ta et forbehold om at det likevel kan være odelsjord hvis senere oppmåling viser at arealet er høyere.
Hvis det er odel på eiendommen, betyr det at odelsberettigede etter loven (i praksis nærmeste slektninger) kan kreve å løse eiendommen på odel innen 6 måneder etter tinglysning av skjøtet. Deretter holdes det odelstakst for å fastsette løsningssummen.

Som følge av ovennevnte, stilller selger odelsgaranti:
Til Sjulsveien 17 gård er det en kjent odelsberettiget person. Selger bærer eventuelt tap ved lavere odelsløsningssum enn salgssummen med inntil 15% av salgssummen. Men dersom det blir høyere odelsløsningssum enn salgssummen, skal selger til gjengjeld ha 50% av denne gevinsten ved gjennomført odelsløsning. Med «tap» og «gevinst» menes her kun den rene differansen mellom avtalt salgssum for eiendommen og eventuell odelsløsningssum fastsatt av retten. Ingen andre kostnader eller tidsbruk hensyntas. Det betyr også at selger tillater at det tilbakeholdes 15% av salgssummen på meglers konto inntil det er avklart om odelsløsning blir aktuelt og eventuell odelstakst er rettskraftig.

Informasjon om konsesjonsloven og jordloven

Denne eiendommen er blant annet underlagt jordloven og konsesjonsloven.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.

3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet.

Sjulsveien 17 er unntatt priskontroll på grunnlag av eiendommens sammensetning. Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon for de øvrige vilkår etter konsesjonslovens §9. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter budaksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til Statsforvalter, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut og overtakelse må finne sted i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.
Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon#hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo- og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

Prisantydning

6 200 000,-

Takst / tilstandsrapport

Utført av : Thor B. Grønnerød
Takstdato : 24.07.2024
Markedsverdi : 6 200 000,-
Formuesverdi : 1 232 008,-
Formuesverdi pr. : 31.12.2022

Landbrukseiendom med våningshus oppført i 1930, det er våningshuset tilstandsrapporten er på. Andre bygg på gården er kun enkelt vurdert og beskrevet i salgsoppgaven, se også landbrukstakst for gården generelt.

På denne eiendommen har følgende fått tilstandsgrad 2 (TG2) og tilstandsgrad 3 (TG3):

Enebolig
Utvendig
Taktekking,TG2
Taktekkingen på tilbygg fra 1981 er av betongtakstein. Taket er besiktiget fra bakkenivå.
Vurdering av avvik:
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen.
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak.
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak.

Tiltak
– Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg.
– Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg.

Taktekking – 2,TG2
Taktekkingen på opprinnelig våningshus ble lagt om i 2015, og er av betongtakstein. Taket er besiktiget fra bakkenivå.
Vurdering av avvik:
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen.
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak.

Tiltak
– Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Nedløp og beslag,TG2
Renner, nedløp og beslag i plast fra byggeår på tilbygget fra 1981. På den eldste bygningskroppen fra ca. 1930 ble disse byttet ut i forbindelse med omlegging av tak i 2015. Her er beslag, renner og nedløp i plastbelagt stål. Vann ledes til terreng.

Vurdering av avvik:
– Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur.
– Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet.

Tiltak
– Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur.
– Vann fra nedløp må ledes vekk fra grunnmur.
Takkonstruksjon/Loft – 2,TG2

Takkonstruksjonen på den eldste delen har sperrekonstruksjon.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen.
– Noe fuktskjolder kan sees i takkonstruksjonen. Dette skyldes antagelig tidligere lekkasjer fra før takomlegging i 2015.

Tiltak
– Det må gjøres nærmere undersøkelser.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Dører,TG3
Bygningen har malt hovedytterdør, malt balkongdør i tre og skyvebalkongdør i malt tre.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist dør(er) med fukt/råteskader.
– Det er påvist dører med punkterte eller sprukne glassruter.
– Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke.
– Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå.
– Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket.
– Skyvedør i stue må justeres. Det er oppdaget råte og punkterte glass i balkong dører.

Tiltak
– Det må foretas lokal utbedring.
– Dører må justeres.
– Dører med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele døren eller kun selve glassene.
– Lokal utbedring/utskifting av fukt/råteskadet treverk.
Kostnadsestimat : 10 000 – 50 000

Balkonger, terrasser og rom under balkonger,TG3
Det er terrasse på to sider av boligen.
Vurdering av avvik:
– Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter.
– Det er ikke montert rekkverk.
– Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder.

Tiltak
– Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet.
– Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet.
Kostnadsestimat : 10 000 – 50 000

Utvendige trapper,TG3
Vurdering av avvik:
– Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter.
– Det er ikke montert rekkverk.
– Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.

Tiltak
– Rekkverk må monteres for å lukke avviket.
Kostnadsestimat : Under 10 000

Innvendig
Etasjeskille/gulv mot grunn,TG2
Etasjeskiller er av trebjelkelag i den eldste delen.
Vurdering av avvik:
– Målt høydeforskjell på mellom 10 – 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
– Målt høydeforskjell på over 15 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.

Tiltak
– For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.

Etasjeskille/gulv mot grunn – 2,TG2
Etasjeskiller er av trebjelkelag i tilbygg fra 1981.
Vurdering av avvik:
– Målt høydeforskjell på mellom 10 – 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
– Målt høydeforskjell på over 15 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.

Tiltak
– For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.

Rom Under Terreng,TG2
Gulvet er av betong og har teppe ved trapp. Veggene har betong/mur og plater. Hulltaking er foretatt uten å påvise unormale forhold.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv.
– Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur.

Tiltak
– Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader.

Innvendige trapper,TG2
Ubehandlet tretrapp
Vurdering av avvik:
– Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
– Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav.
– Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet.
– Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.

Tiltak
– Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet.
– Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Innvendige trapper – 2,TG3
Boligen har ubehandlet tretrapp opp til 2. etasje i den eldste delen.
Vurdering av avvik:
– Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
– Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav.
– Det er ikke montert rekkverk.
– Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.

Tiltak
– Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger.
– Rekkverk må monteres for å lukke avviket.
Kostnadsestimat : 10 000 – 50 000

Våtrom
Etasje 1 > Bad
Overflater Gulv,TG2
Gulvet er flislagt. Rommet har elektriske varmekabler. Fall mot sluk er målt til 1:20 i dusjsone. Det er målt ca 35 mm høydeforskjell på gulv fra dørterskel til topp slukrist. Sluk er montert i lukket dusjsone.

Vurdering av avvik:
– Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk.

Tiltak
– Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Etasje 1 > Bad
Sluk, membran og tettesjikt,TG2
Det er plastsluk og smøremembran med ukjent utførelse. Ingen synlig membran i sluk. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tekking (membran og mansjetter) ikke er kontrollerbare fordi dette bare gjøres ved demontering av fliser. Denne typen destruktive undersøkelser blir aldri foretatt ved en tilstandskontroll. Det dusjes direkte på vegger og gulv. Direkte vannbelastning på vegger og gulv kan på generelt grunnlag gi økt risiko for fukt i bakenforliggende/tilstøtende konstruksjoner.

Vurdering av avvik:
– Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring.

Tiltak
– Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Etasje 1 > Bad
Ventilasjon,TG2
Det er naturlig ventilering.
Vurdering av avvik:
– Rommet har kun naturlig ventilasjon.
– Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør.

Tiltak
– Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l.
– Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket.

Etasje 1 > Vaskerom
Generell,TG3
Aktuell byggeforskrift er byggeforskrifter fra før 1997. Dokumentasjon: ingen dokumentasjon. Vaskerom er et ombygd soverom. Ingen dokumentert membran. Manglende oppkant ved dører og manglende fall mot sluk. TG:3 gis som en automatisk konsekvens av alder på våtrommet og at forskriftskrav ikke er oppfylt. Gjenværende brukstid er usikker grunnet alder og byggemåte. Bruken av rommet vil være avgjørende.

Vurdering av avvik:
– Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.

Tiltak
– Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.
– Eldre vaskerom som fungerer i dag til formålet, og kan fungere i mange år til. Det bemerkes at det er en risiko med eldre materialer og konstruksjoner, og konstruksjonen må overvåkes i forhold til funksjonssvikt. Det må påregnes utbedring av rommet.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Kjøkken
Etasje 1 > Kjøkken
Overflater og innredning,TG2

Innredning med profilert fronter og laminat benkeplate med nedfelt oppvaskkum. Integrerte hvitevarer: kjøleskap, oppvaskmaskin, induksjonstopp, dampovn og stekeovn.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist at overflater har noe skader.
– Noe skader/ merker i gulv, og noe knirk i gulv.

Tiltak
– Det må foretas lokal utbedring.
– Overfladiske merker i gulv bør utbedres.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Spesialrom
Etasje 1 > Toalettrom
Overflater og konstruksjon,TG3
Toalett er frakoblet vann og ikke i bruk per dags dato. Avløp er av ukjent påkobling.
Vurdering av avvik:
– Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1.
– Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør.

Tiltak
– Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom.
– Vann og avløp må undersøkes og tilkobles/ utbedres om rommet skal tas i bruk.
Kostnadsestimat : 10 000 – 50 000

Tekniske installasjoner
Vannledninger,TG2

Innvendige vannledninger er av kobber med plastkappe. Alle vannrør er synlige.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger.
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger.

Tiltak
– Anlegget bør sjekkes av fagperson.
– Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.

Ventilasjon,TG2
Boligen har naturlig ventilasjon.
Vurdering av avvik:
– Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen.

Tiltak
– Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det.

Varmtvannstank,TG2
Varmtvannstanken er på ca. 200 liter. Kan med fordel direkte kobles og ikke være tilkoblet stikkontakt.
Vurdering av avvik:
– Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift.
– Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år
– Det var vanlig å koble varmtvannsbereder i stikkontakt når denne varmtvannsberederen ble tilkoblet. I dag er det krav om at nye varmtvannsberedere med effekt på 1500 W eller mer skal være fast tilkoblet. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Som for det meste annet av regelverk, har ikke kravene tilbakevirkende kraft. Dersom du har en bereder som ikke tilfredsstiller dagens krav, men ble montert før de ble innført, må du altså ikke foreta deg noe med det elektriske anlegget.

Tiltak
– Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift.
– Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker.
– Du er ikke pålagt å bygge om anlegget. Det er viktig at man jevnlig tar ut støpselet og ser etter varmegang. Det anbefales å bruke fast tilkobling.
Elektrisk anlegg,TG3
Elektrisk anlegg i det opprinnelige våningshuset fra ca. 1930. Det elektriske er veldig begrenset kontrollert i forbindelse med rapporten da dette krever Nemko godkjent kompetanse. På generelt grunnlag anbefales det kontroll av el-anlegget av autorisert firma.
21.Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)?
Nei
Kommentar:
1.Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre.
Kommentar: Det er to el-anlegg og sikringsskap i huset. Ny del fra byggeår 1981. Gammel del fra byggeår ca. 1930.
2.Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet?
Nei
Kommentar:
3.Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999?
Ja
Kommentar: Kjeller i «ny del» av bolig har blitt renovert i forbindelse med vann i kjeller. Deler av el-anlegget er byttet ut av elektriker.
5.Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år?
Nei
Kommentar:
6.Forekommer det ofte at sikringene løses ut?
Nei
Kommentar:
7.Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg?
Nei
Kommentar:
8.Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank
Nei
Kommentar:
10.Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet?
Nei
Kommentar:
14.Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger?
Nei
Kommentar:
15.Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer?
Nei
Kommentar:
16.Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll?
Ja
Kommentar: Bør sjekkes ut fra alder på anlegg
Kostnadsestimat : 50 000 – 100 000

Elektrisk anlegg – 2,TG3
Elektrisk anlegg i tilbygg fra 1981. Det elektriske er veldig begrenset kontrollert i forbindelse med rapporten da dette krever Nemko godkjent kompetanse. På generelt grunnlag anbefales det kontroll av el-anlegget av autorisert firma.
21.Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)?
Nei
Kommentar:
1.Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre.
Kommentar: Det er to el-anlegg og sikringsskap i huset. Ny del fra byggeår 1981. Gammel del fra byggeår ca. 1930.
2.Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet?
Nei
Kommentar:
3.Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999?
Ja
Kommentar:
4.Når ble det siste gjennomført kontroll/vedlikehold på det elektriske anlegget (av en kvalifisert elektrofaglig fagperson)?
Kommentar:
5.Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år?
Nei
Kommentar:
6.Forekommer det ofte at sikringene løses ut?
Nei
Kommentar:
7.Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg?
Nei
Kommentar:
8.Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank
Nei
Kommentar:
9.Er det er berøringsfare av spenningsførende deler og/eller fast elektrisk utstyr?
Nei
Kommentar:
10.Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet?
Nei
Kommentar:
11.Er det noe utstyrsvern, kapslinger eller ledninger som er synlig utilfredsstillende festet i skapet?
Nei
Kommentar:
12.Er det tegn på termiske skader, uheldig varmeutvikling eller lukter det svidd eller brent?
Nei
Kommentar:
13.Er det mulig å komme i berøring med spenningsførende deler?
Nei
Kommentar:
14.Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger?
Nei
Kommentar:
15.Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer?
Ja
Kommentar:
16.Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll?
Ja
Kommentar: Det er ikke foretatt kontroll av det elektriske anlegget i løpet av de siste 5 årene. Det anbefales på generelt grunnlag en gjennomgang av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet.
Kostnadsestimat : 10 000 – 50 000

Tomteforhold
Drenering,TG2
Dreneringen er fra 1980. Dagens drenering er fra boligens byggeår. Dreneringens funksjon og kapasitet forringes over tid. Dette kan påvirke boligens kjeller/underetasje negativt. Drenering er nedgravd og skjult, og av den grunn vurderes tilstanden ut fra alder. Estimert levetid på drenssystemet har et betydelig sprang, og er mellom 20 – 60 år. Av nevnte grunner er det vanskelig å angi noen eksakt tilstand. Kommentaren er i dette tilfelle basert på alder og synlige deler.

Vurdering av avvik:
– Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje.
– Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet.
– Utvendig tetting/fuktsikring av grunnmuren er avsluttet under utvendig terreng.

Tiltak
– Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist.
– Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Utvendige vann- og avløpsledninger,TG2
Utvendige avløpsrør er av plast og er fra 1981. Det er septiktank med overløp til grøft. Utvendige vannledninger er av plast (PEL) og er fra 1981. Det er privat grunnboret brønn. VA ledninger ligger lukket, og er derfor ikke sjekket. Det antas at det er VA ledninger av plast, noe som var vanlig å bruke på byggetidspunktet.

Vurdering av avvik:
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger.
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger.

Tiltak
– Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Septiktank,TG2
Septiktanken er av betong. Septikktank er fra 1981.

Vurdering av avvik:
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank.

Tiltak
– Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.
– Det er å forvente at det vil komme pålegg fra kommunen vedr. renseanlegg/ avløpstilknytning. Når det kommer er vanskelig å si.
Kostnadsestimat : Ingen umiddelbar kostnad

Oljetank,TG3
Oljetank er plassert under terrasse. Det er oljetank i stål. Oljetank er fra 1981. Er ikke i bruk. Tanken er ikke sanert.

Vurdering av avvik:
– Det foreligger krav om sanering av oljetank.

Tiltak
– Oljetank må påregnes sanert.
– Det foreligger en godkjenning fra Modum brannvesen at tanken kan ligge slik den gjør nå, da den er tom og frakoblet. Tanken ligger nedgravd under terrassen, og er således vanskelig å komme til. Den må da saneres ved å fylle den opp med sand.
Kostnadsestimat : 10 000 – 50 000

Energiforbruk og energimerking

Oppvarmingskarakter Gul – Energikarakter E

Forsikring

If
Polisenummer: 4609241

Kommunale avgifter

Kr. 10 503 pr. år
Renovasjon og feiing. Tømmegebyr, Lier kommune

Pliktig medlemsskap i velforening/sameie

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av privat gårdsvei og øvrig nabosamarbeid.

Oppgjør

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelser i salgsoppgaven

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset og kårbolig ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Antikk og løsøre

Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner ogredskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter erutenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene.Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Maskiner og utstyr

Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter er utenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene. Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Budgivning

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt «Gi bud»-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Overtagelse

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring.
Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene.
Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er»,og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Med unntak av beboelseshus er landbrukseiendommen med driftsbygninger og innmark/utmark i utgangspunktet en næringseiendom og selges i den stand den var ved kjøpers besiktigelse, jf. avhendingsloven § 3-9 (1). Det innebærer at avhendingslovens regler om når eiendommen har mangel, fravikes til ugunst for kjøper.

Lov om hvitvasking

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål.
Kjøpers innbetaling skal foretas fra norsk bank/finansinstitusjon.
Selgers oppgjør vil skje til konto i norsk bank/finansinstitusjon.
Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, har han plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.