Åsaveien 740/742

Matrikkel

Gnr. 9 bnr. 2 i Ringerike kommune

Eiendommen

Velkommen til Åsaveien 740/742 – en hyggelig og fredfull landbrukseiendom med flott beliggenhet

Nyt naturens skiftende skjønnhet året rundt med enkel tilgang til flotte turområder rett utenfor døren. Med muligheten til å spenne på deg ski rett fra tunet og utforske kjørte løyper, er eventyrene og naturopplevelsene aldri langt unna. Når sommeren kommer, inviterer de nærliggende strendene (Åsatangen, Grantopp og Høyenhall) til avslappende dager ved vannet, samt båtliv og krepsing i den fortryllende Steinsfjorden. Det er også kort vei til Damtjern og Ringkollen.

Hjemme venter en stor terrasse som bader i sollys hele kvelden. Terrassen er delvis overbygd og dermed også delvis beskyttet mot vær og vind. Enten det er lek og moro for barna eller avslappende stunder for voksne, er det rikelig med boltreplass på den rolige og private tomten. Med en rekke muligheter for hobbyaktiviteter og romslige områder også innendørs, vil dette være din personlige oase for avslapning og utfoldelse.

Samtidig som du nyter landlig ro, er det likevel enkelt å være tilkoblet det moderne livet. Med barnehage og barneskole kun en kort kjøretur unna (ca. 3,5 km), samt ungdomsskole (ca. 8 km) og videregående skole (6,5 km) innen rimelig rekkevidde, tilbyr denne eiendommen den perfekte balansen mellom landlig livsstil og moderne bekvemmelighet. Du finner Åsa landhandleri 4 minutter unna med bil, og Meny Osloveien 9 minutter unna med bil. Og er du kunstinteressert og liker å gå på museum? Da er det verdt å merke seg at det er 24 minutter å kjøre til Kistefos Museum.

Oppdag historiens sjarm og moderne komfort i det sjarmerende våningshuset/hovedhuset (234 kvm) bygget i 1762. Eiendommen inneholder også en koselig kårbolig (159 kvm) fra 1972. Låven, med en grunnflate på 380 kvm, er fra 1937, og har blitt ombygd noe senere. Garasjen er oppført i 1956 og har et bruttoareal på 55 kvm. Hønsehuset, med en grunnflate på 80 kvm, er oppført i 1961, men 2. etasje ble pusset opp i 2023. Stabburet, med sine historiske røtter, er antatt bygget på 1800-tallet og består av to etasjer. Grunnflaten er på 30 kvm.

Med et totalareal på ca. 361 dekar, hvorav 123 dekar er dyrket areal og 226 dekar utgjør produktiv skog, er ikke denne eiendommen bare et hjem, men også et potensial for en landlig livsstil med mange muligheter. Bli en del av historien til denne sjarmerende eiendommen og skap dine helt egne minner her. Velkommen på visning!

Type, eierform og byggeår

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1762

Bygninger og byggemåte

Hovedhus Åsaveien 740
Bygningen har grunnmur fra byggeår og betong av «nyere dato». Gulv mot grunn består av støpt betongplate fra byggeåret. Etasjeskillene er konstruert med trebjelkelag fra byggeåret. Huset er oppført i treverk av laftede stokker (tømmerkonstruksjon) fra byggeår, kledd med stående og liggende bordkledning. Takkonstruksjonen består av trekonstruksjon (sperrekonstruksjon). Tekket med stålplater fra 2021Det er tilkomst til loft via nedtrekkbar loftstige. Loftet er isolert med leire. Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass hovedsakelig fra 1987. Enkelte vinduer er datert 2008.

Kårbolig: Åsaveien 742
Grunnmuren består av lettklinkerblokker fra byggeåret. Huset er oppført i en bindingsverkskonstruksjon (treverk) fra byggeår, kledd med stående og liggende bordkledning. Takkonstruksjonen består av plassbygde W-takstoler fra byggeår. Tekket med stålplater fra 2020. Bygningen har malte trevinduer enkelt glass og
med 2-lags glass fra byggeår og noen er fra 1994. Ett kjellervindu er fra 2018 og er i PVC plast.

Låve:
Opprinnelig oppført som en tradisjonell kjørebrulåve i 1937, men senere noe ombygd. I dag har bygningen en grunnflate på ca. 380 m2 i nedre plan. I øvre plan er det en kjørebru. Den er oppført i typisk låvekonstruksjon i grovt treverk og teglstein på stein-/støpt mur. Ved senere ombygginger er det lagt inn bjelker og stedvis støpt ny grunnmur. Utvendig er det stående låvekledning og pusset mur av teglstein. Tynnmetalplater på yttertaket uten renner og nedløp.

Garasje:
bruttoareal (BTA) på ca. 55 m2. Den er oppført i uisolert bindingsverk med betonggulv- ujevnt og med sprekker – på støpte punkter. Utvendig stående kledning fra 2015 og plater på yttertak med plastbelagte stål renner og nedløp fra 2021.

Hønsehus:
Antatt byggeår er 1961 med en oppussing i 2023 i 2.etasje. Opprinnelig bygd som et hønsehus, men etter hvert benyttet som lager/verksted. Bygningen er oppført i isolerte trekonstruksjoner på en støpt grunnmur. Isolasjonsgraden
gjenspeiler byggeår og planlagt bruk for husdyr. Utvendig stående kledning, stålplater på yttertak med plastbelagte stålrenner og nedløp. Yttertaket med renner og nedløp opplyses å være byttet i 2023 når bygningen også bel malt utvendig.

Stabbur:
Oppgitt byggeår er ifølge eier 1905, mens Sefrak opererer med et byggeår mellom 1800 og 1899. Stabburet er registrert med Sefrakid 605 2 19 og merket med rød trekant. Stabburet er oppført i laft/tømmer i grunnplan og enkel trekonstruksjon i øvre plan. Stabburet står på støpte kubber og stein.
Utvendig tømmer og enkel stående kledning med sementstein på yttertak uten renner og nedløp.

Arealer og fordeling per etasje

Primærrom: 212 kvm, Bruksareal: 234 kvm, BRA-i:234 kvm , TBA: 40 kvm

Våningshus
1.Etasje: 108 kvm BRA-i
2.Etasje: 104 kvm BRA-i
Kjeller: 22 kvm BRA-i

Kårbolig:
1.Etasje: 82 kvm BRA-i
Kjeller: 77 kvm BRA-i

Hva som defineres som primærrom (P-ROM) eller sekundærrom (S-ROM) tar utgangspunkt i hvordan rommet er i bruk når eiendommen selges, selv om enkelte rom ikke er byggemeldt og godkjent til dagens bruk.

Innhold og Standard

Våningshus:
Kjeller:
Teknisk rom , Lagerrom , Lagerrom 2, Lagerrom 3.
1.Etasje: Vindfang , Gang , Bad , Stue , Kjøkken , Peisestue.
2.Etasje: Gang , Omkledningsrom , Soverom , Soverom 2, Soverom 3, Soverom 4, Soverom 5, Soverom 6, Bad , Gang 2.
Kjøkkeninnredning: Herskapelig Trebo-kjøkken med profilerte fronter og heltre benkeplate fra 2013. Innredningen inneholder komfyr m/induksjonstopp, komfyrvakt og integrerte hvitevarer (kjølehjørne, oppvaskmaskin). Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut.
Bad: Boligen har to baderom fra 2005/06, begge med en normal standard for sin alder. De er utstyrt med flislagte gulv med elektriske varmekabler, og kombinasjoner av fliser og panelplater på veggene. Til tross for manglende dokumentasjon på utførelsen, vurderes våtrommene etter tekniske forskrifter fra perioden 1997-2010. Begge rommene har grunnleggende sanitærinnredning og varierende avtrekksløsninger

Kårbolig:
Kjeller:
Uinnredet kjellerrom , Lagerrom , Lagerrom 2, Lagerrom 3, Kjellerstue , Vaskekjeller.
1.Etasje:
Entré , Trapperom , Stue , Kjøkken, Bad , Hobbyrom, Soverom , Soverom 2
Kjøkkeninnredning: Kjøkkenet er av typen Trebo og har innredning med profilerte fronter. Benkeplaten er av laminat. Det er opplegg for kjøleskap, oppvaskmaskin og komfyr. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut.
Bad: Badet har flislagt gulv og baderomspanel på veggene, og ble konstruert før byggeforskriftene av 1997. Det nærmer seg slutten av sin forventede levetid, noe som reflekteres i tilstandsgraden basert på alder og den begrensede gjenværende brukstiden. Hulltaking utført fra den tilstøtende stuen viste
ingen unormale forhold, med fuktkvotemålinger under 8 %.
Vaskekjeller: Dette rommet, originalt fra byggets oppførelses år, har betongoverflater og mangler de moderne egenskapene og funksjonalitetene man forventer av et vaskerom i dag. Dette påvirker tilstandsvurderingen. Til tross for dette, er vaskekjelleren fortsatt funksjonell for dagens bruk. På grunn av bygningens betong- og murkonstruksjoner, ble det ikke utført hulltaking. Under fuktsøk nær servanten ble det ikke funnet tegn til unormal fuktighet, og ingen strukturelle skader ble observert.

Låve:
Grunnplan: Inneholder tidligere fjøs, oppstillingsplasser for bil, traktor og andre maskiner i tillegg til lagerplass. samt mindre oppholdsrom.

Garasje:
To biloppstillingsplasser.

Hønsehus:
Bygningen er i to etasjer med et verksted/snekkerverksted/ lager på grunnplan og et stort rom i 2.etasje som er benyttet til familieselskap. Dette ble pusset opp i 2023.

Stabbur:
Benyttes i dag som lager, men øvre plan har tidligere vært benyttet som korntørke.

Oppvarming

Elektrisk (varmepumpe) i kombinasjon med vedfyring.

Areal og eierform (opplysninger om evt. feste)

Areal: 361 000 kvm, Eierform: Eiet tomt

Tun, jord og skog

Tun.
Pent opparbeidet tun hvor bygningsmassen omkranser tunet.

Jord
Det er totalt ca. 123 daa fulldyrka jord fordelt på to teiger. Den ene teigen deles av gårdsveien og den andre av en bekk.
NIBIO/Kilden:
Jordkvaliteten er hovedsakelig definert som svært god
Fulldyrka er registrert i verdiklasse stor verdi
Fulldyrka er registrert med liten overflateerosjonsrisiko.
Organisk materiale i klasse 6 i overflatesjiktet.
Dominerende teksturgruppe i plogsjikt er siltig mellomleire
Jordsmonnet er hovedsakelig definert som Stagnosol som gir gode avlinger
Dreneringstilstanden oppgis å være tilfredsstillende, men jorda er ikke
selvdrenerende
Fulldyrka har små driftstekniske begrensinger.
Det er ikke kjent om det er utført planering på fulldyrka jord.
Det er tilgang til vanning på deler av fulldyrka jord

Fulldyrka i øst har relativt små kantsoner da fulldyrka grenser mot andre fulldyrka arealer, mens fulldyrka ved tunet har en ås i sydøst. Det dyrkes korn og jorda leies ut, men jordleieavtalen fra 2023 er ikke gjennomgått. Ifølge eier er det registrert floghavre. Det dyrkes korn. For å beregne verdien legges til grunn en normal snittavling og en pris på pr. kg korn fra målprisene i jordbruksavtalen som utgangspunkt. Prisen på korn ble redusert i forbindelse med innføring av areal- og kulturlandskapstillegg. Inntektene blir derfor salgsinntekter (korn) – ut ifra sort, kvalitet og mengde på stedet –
pluss tilskuddene. Det er ikke gjort fradrag for bunnfradrag. Ringerike ligger i tilskuddssone 3 og tilskuddssatsen er hentet fra Jordbruksavtalen for 2023-24. På utgiftssiden skal det trekkes fra variable kostnader, arbeidskostnader og maskin kostnader. De variable kostnadene er for tiden uforutsigbare blant annet pga gjødselprisene og det er i kalkylen brukt tall fra Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Arbeidskostnaden ved kornproduksjon er beregnet på et timeforbruk på 2 time pr daa og kr 275,- pr time. Ifølge LMD skal det brukes tariff for lønn. Faste kostnader maskiner kan variere ut ifra alder på maskinpark, men her er det brukt erfaringstall fra NLR og skjønn. Utgiftene i landbruket har steget sterkt de senere år, men mye oppveies av økt tilskudd og målpris. Gjødselprisene ligger i dag mellom 5 og 6 kr/kg, men var helt oppe i 12 kr/kg. Det er satt en verdi på fulldyrka mark til avrundet kr 1.3 Mill basert på en avkastning/grunnrente på kr 420,- pr daa, 4% kapitaliseringsrente.

Skog:
Samlet skogareal er ifølge NIBIO på ca. 254 daa hvor NIBIO har definert ca. 251 daa som produktivt. Korrigerer vi for at fradelingen inkluderer ca. 28 daa skog med lav bonitet vil det gjenstå ca. 221 daa produktiv skog og samlet 226 daa skog. I tillegg er ca. 30 daa varig vernet og del av et naturreservat slik at produktiv skog på ca. 221 må reduseres med ytterligere ca. 30 daa og da får vi ca. 191 daa produktiv skog. Takstmann har hatt tilgang til en Sumtallsrapport (SR) fra 2018 som har definert ca. 204 daa som produktivt. Det er litt vanskelig for takstmann å finne eksakte data for å sammenlikne tall fra SR med NIBIO etter fradeling da man må manuelt gå inn på hvert bestand. Skogenteigen ved tunet har pukkverk, et vernet areal i syd, flere MIS-figurer og er et meget populært turområde ifølge eier slik at takstmann vurderer denne teigen til å ha en begrenset kommersiell interesse. Allikevel står det et volum her i hogtsklasse V som ikke er båndlagt. Den separate skogteigen kan drives på ordinært vis, men her er det foretatt et stort uttak i 2018. Det er samlet levert ca. 2000 m3 som tilsvarer ca. 2.400 m3 skogskubikk. Samlet oppgitt kubikkmasse i skogen før uttak var ifølge SR ca. 5.200 m3 på hele det definerte produktive skogarealet med senere fredet areal.
Skogfond:
Gjør oppmerksom på at skogfondskontoen er en konto som kan ha løpende bevegelser slik at saldo kan variere. Ifølge kommunen var saldo pr. 14.02.2024 Kr 95.555,-.
Miljøregistreringer i skog (MIS) og fredet område:
Det er registrert MIS-figurer (Miljøregistreringer I Skog) på NIBIO. Det er registrert naturvernområder på eiendommen Burudåsen/Hurumåsen naturreservat. Det legges til grunn at skogen er PEFC sertifisert.
Avvirkning/Tilvekst/Stående volum:
I 2010-2020 ble det ifølge kommunen levert ca. 2000 m3 tømmer som tilsvarer ca. 2.400 skogskubikk (+20%). Tilveksten etter fradeling og verne er ikke kjent, men nyttbar produksjonsevne er beregnet til ca. 60 m3 pr år for separat teig. Hogstklasse V på separat skogteig er hovedsakelig avvirket.
Skogkultur/Planting.
Det er ifølge kommunen plantet 10.000 planter i 2019 etter stor avvirkning. Dette tilsvarer ca. 100 daa. Det er ikke registrert skogkultur etter 1999
Veier/driftsforhold.
Det er god veiedekning med Stubbdalsveien (kommunal) og sideveier (private) inn til separat skogteig. Nedre teig ved tunet har ingen bilveier inn i teigen, men kort vei til bilvei.
Bonitet
Skogen er fordelt på både høye, middels og lave boniteter.
Treslag:
Gran er det dominerende treslaget i separat skogteig og furu på teigen ved tunet.
Hogstklassefordeling
Hogstklassesammensetningen i dag er ikke kjent.
Jakt og fiske
Eiendommen er deltager i lokalt grunneierlag. Elgstammen er for tiden lav i området, men det er godt med rådyr. Det legges til grunn en jaktinntekt på kr 5,- pr dekar og år.
Verdivurdering skog og jakt:
I M-3/2002 punkt 8.3 omtales verdsetting av skog som bygger på samme prinsipp som jord – avkastning. Da er det er vanskelig å finne eksakte tall har takstmann benyttet en stor grad av skjønn i tillegg til noe data fra SR. Ved å kontakte Viken Skog kan endelig grenser på fradelingsareal og vernet areal legges inn og korrekte skogberegninger foretas. Skogen og jakta er samlet verdsatt avrundet til kr 300.000,-

Vei, vann og avløp

Gårdsvei fra Åsaveien og inn til tunet på ca 400 meter er privat og driftes sammen med naboer.
Det er privat vann ( borrehull fra 2013 )
Avløp: Minirenseanlegg (2021)

Reguleringsplan

Eiendommen ligger i et uregulert område.
Eiendommen ligger i område som i kommuneplanen er avsatt til.
Bevaring kulturmiljø
Båndlegging etter lov om naturvern.
LNRF areal for nødvendig tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.
Råstoff utvinning.

Servitutter og heftelser i grunnbok

1760/900002-1/23 Erklæring/avtale
Tgl: 27.10.1760
skogdele

1847/900016-1/23 Bestemmelse om veg
Tgl: 02.03.1847

1882/900033-1/23 Bestemmelse om beiterett
Tgl: 01.09.1882
Rettighetshaver:Knr:3007 Gnr:9 Bnr:4

1912/900172-1/23 Erklæring/avtale
Tgl: 16.09.1912
Vedr. kalkstensbrudd

1915/900242-1/23 Utskifting
Tgl: 16.07.1915

1917/900151-1/23 Bestemmelse om veg
Tgl: 08.03.1917

1919/900008-2/23 Festekontrakt – vilkår
Tgl: 15.01.1919
festetid: 10 år
Gjelder matrikkelenhet: Knr:3007 Gnr:9 Bnr:2 Fnr:1
ÅRLIG AVGIFT NOK 600
BESTEMMELSER OM FORLENGELSE
Gjelder denne registerenheten med flere

1919/900161-1/23 Skjønn
Tgl: 17.11.1919

1919/900162-1/23 Skjønn
Tgl: 17.11.1919

1942/929-1/23 Bestemmelse om veg
Tgl: 21.05.1942
Rettighetshaver:Knr:3007 Gnr:9 Bnr:9
Elektriske kraftlinjer

1943/295-1/23 Bestemmelse om veg
Tgl: 22.02.1943

1943/1563-1/23 Erklæring/avtale
Tgl: 20.09.1943
Rett til å ta ut kalkstein

1950/1961-1/23 Elektriske kraftlinjer
Tgl: 12.08.1950

1952/569-3/23 Best. om adkomstrett
Tgl: 08.03.1952
Rettighetshaver:Knr:3007 Gnr:9 Bnr:26

1957/2786-1/23 Bestemmelse om veg
Tgl: 16.10.1957

1960/946-4/23 Erklæring/avtale
Tgl: 22.04.1960
Vedtak om vilkår for statstilskudd ved senking og retting av Vakerbekken.
Gjelder denne registerenheten med flere

1962/780-1/23 Jordskifte
Tgl: 12.03.1962
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

1962/787-1/23 Jordskifte
Tgl: 12.03.1962
Gjelder denne registerenheten med flere

1963/479-1/23 Jordskifte
Tgl: 15.02.1963
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

1964/2619-1/23 Erklæring/avtale
Tgl: 18.09.1964
Vedtak av det offentliges vilkår for statstilskudd i
forbindelse med senking/lukking av grøft/bekk.
Gjelder denne registerenheten med flere

1965/80-1/23 Jordskifte
Tgl: 09.01.1965
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

1966/3869-1/23 Erklæring/avtale
Tgl: 15.11.1966
Forlik om uttak av sten og masse

1967/161-1/23 Jordskifte
Tgl: 16.01.1967
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

1976/7409-1/23 Elektriske kraftlinjer
Tgl: 10.12.1976

1978/1458-1/23 Skjønn
Tgl: 08.03.1978
Elektriske kraftlinjer

1995/204-4/23 ** Diverse påtegning
Tgl: 12.01.1995

1998/1100-4/23 ** Diverse påtegning
Tgl: 17.03.1998
Rettigh. i h.t. skjønn overdratt til Buskerud Nett AS

1979/2422-1/23 Erklæring/avtale
Tgl: 24.04.1979
Vedtak av det offentliges vilkår for statstilskudd i
forbindelse med vanningsanlegg
Gjelder denne registerenheten med flere

1980/7430-1/23 Elektriske kraftlinjer
Tgl: 04.12.1980

1982/6030-1/23 Bestemmelse om veg
Tgl: 07.10.1982
Rettighetshaver:Knr:3007 Gnr:9 Bnr:26
Rettighetshaver:Knr:3007 Gnr:9 Bnr:28

1983/296-1/23 Elektriske kraftlinjer
Tgl: 14.01.1983

1985/3073-1/23 Rettighet
Tgl: 31.05.1985
Rettighetshaver: FRANZEFOSS BRUK AS
Org.nr: 911812835
LEIEAVTALE
LEIE-TID: 25 ÅR, LEIE-FORLENGELSE: 25 ÅR
AVGIFTSBESTEMMELSER
LEIE AV NÆRINGSLOKALE

1985/6117-1/23 Elektriske kraftlinjer
Tgl: 01.10.1985

1986/1130-1/23 Jordskifte
Tgl: 18.02.1986
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

2000/2244-1/23 Fredningsvedtak
Tgl: 23.05.2000
Endringer i grensene for Hurumåsen/Burudåsen naturreservat.
Gjelder denne registerenheten med flere

2009/67993-1/200 Erklæring/avtale
Tgl: 29.01.2009
Rettighetshaver:FØIE AS
Org.nr: 987626844
Rettigheter og plikter ved bygging, drift og vedlikehold av høyspenningsanlegg
Bestemmelse om veg
Med flere bestemmelser

2013/306055-1/200 Jordskifte
Tgl: 17.04.2013
Sak nr.l 0600-2012-0012 Hurumåsen/Burudåsen naturreservat.
Gjelder denne registerenheten med flere

2017/917881-1/200 Bestemmelse om vannledning
Tgl: 24.08.2017 21:00
Rettighetshaver: RINGERIKE KOMMUNE
Org.nr: 940100925

2017/917881-2/200 Bestemmelse om kloakkledning
Tgl: 24.08.2017 21:00
Rettighetshaver: RINGERIKE KOMMUNE
Org.nr: 940100925

2021/722109-1/200 Bestemmelse om vann/kloakk
Tgl: 16.06.2021 21:00
Rettighetshaver:Knr:3007 Gnr:9 Bnr:9
Bestemmelse om vedlikehold av anlegg/ledninger

Ferdigattest

Ferdigattest fra 07.12.1973 Gjelder Kårbolig.
Ferdigattest Avløpsanlegg datert 05.10.2021.
Forøvrig finnes ingen andre ferdigattester i kommunens arkiver.

Informasjon om konsesjonsloven og jordloven

Denne eiendommen er blant annet underlagt jordloven og konsesjonsloven.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.
3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til fylkesmann, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.
Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon#hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er drivepliktog at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo-og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

Prisantydning

10 500 000,-

Takst / tilstandsrapport

Utført av : Rolf Langeland
Takstdato : 24.02.2024
Markedsverdi : 10 500 000,-
Formuesverdi : 642 137,-

Våningshus:
Store eller alvorlige avvik

Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger
Terrasse oppført i trekonstruksjon over vindfanget, med adkomst fra 2 etasje.
Vurdering av avvik:
Tekkingen på balkong/terrasse har utettheter.
Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler.
Balkong/terrasse ligger over innredede boligrom, usikker konstruksjon. Konstruksjonsutforming gir økt fare for skader.
Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder.
Tekkematerialet er ufagmessig utført og virker å være en midlertidig løsning. Konsekvensen av utførelsen kan være lekkasjer ned i rommet under dersom vann havner under duken og ned på det originale taket.
Konsekvens/tiltak
Ny tekking må legges.
Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet.
Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser.
Andre tiltak:
Råteskadet trekledning må skiftes ut.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000.

Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger – 2
Delvis overbygget terrasse med adkomst fra stuen og hagen. Terrassen er oppført i trykkimpregnert trevirke.
Vurdering av avvik:
Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder.
Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter.
Det er påvist fukt/råteskader i konstruksjonen.
Det er påvist råteskader i trappevangen. Dette har medført at det ene trinnet har falt av.
Åpningene under rekkverket er målt til 14 cm. Dette er for stort i forhold til dagens krav. Konsekvensen er klemskader for bla. småbarn dersom de forsøker å krype under rekkverket.
Konsekvens/tiltak
Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet.
Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet.
Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut.
Kostnadsestimat: 50 000 – 100 000.

Innvendig > Rom Under Terreng.
Boligen har uinnredet kjeller med betongoverflater på vegger og gulv. Hulltaking er ikke foretatt. Rommet har en konstruksjon som gjør hulltaking unødvendig. Det er fjell i dagen i kjelleren, og det er naturlig å forvente vanninnsig. Dette er en vanlig utfordring i kjellere hvor grunnfjellet er eksponert, da det lettere kan lede vann inn i bygningen. Frem til rundt 1970 ble de fleste kjellere konstruert uten betydelig fuktsikring eller isolasjon, ment primært for grovlagring. Dette betyr at vann kan trekke opp i fundamentene og grunnmuren på grunn av kapillært oppsug fra undergrunnen.
Vurdering av avvik:
Kjeller har ingen ventilering/luftgjennomstrømning.
Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv.
– Når en gammel råkjeller ikke får nok luft, kan det bli for fuktig der. Dette kan skade kjelleren over tid.
Konsekvens/tiltak
Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Kjelleren trenger bedre ventilasjon, og det bør settes i verk profesjonelle fuktsikringstiltak. Disse arbeidene bør utføres i forbindelse med en senere omlegging
av dreneringen rundt grunnmuren.
Kostnadsestimat: 50 000 – 100 000.

Innvendig > Innvendige trapper.
Vurdering av avvik:
Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
Det er ikke montert rekkverk.
Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
Det er liten frihøyde i trappeløp
Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet.- Fri høyde i hovedtrappen (avstand trappetrinn og innvendig tak) er målt til ca. 1,94 meter (dagens krav er 2,00 meter). Konsekvens av dette er sammenstøtt
ved ferdsel i trappen. Den frie høyde en for øvrig iht. til datidens byggeskikk, og har i grunn ingen krav til utbedring. – Hensikten med kravet om håndløper er å forhindre fall og sikre god gangkomfort. – Konsekvensen av store åpninger mellom spiler er fallskader. Småbarn er spesielt utsatt for fall.- Konsekvensen av manglende rekkverk er fallskader.
Konsekvens/tiltak
Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet.
Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger.
Rekkverk må monteres for å lukke avviket.
Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde.
Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000.

Våtrom > 2. etasje > Bad > Sluk, membran og tettesjikt.
Vurdering av avvik:
Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet.
Det er usikkert om rørgjennomføringene er riktig utført.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen.- Det finnes gjennomføringer under servantskapet i veggen som ikke er tette. Selv om dette ligger i en våtsone som krever god fuktsikring, er den praktiske betydningen minimal i dette tilfellet, da erfaring tilsier at skaderisikoen er svært lav.- Gjennomføringen av tettesjiktet i sluket har en usikker utforming. Siden dette området er en våtsone, er det nødvendig med spesielle tiltak for å hindre fuktinntrengning. – Når en membran i et våtrom har vært i bruk over halvparten av sin forventede levetid, øker sjansen for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert tetthet. Dette kan tyde på et behov for utbedring eller utskiftning.
Konsekvens/tiltak
Det må foretas lokale tiltak for å utbedre utettheter på våtrommet.
Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig.
Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at alle forhold med tettesjiktet, våtsone, sluk, røranlegg mv. dokumenteres.
– Eksiterende dusjkabinett må brukes dersom badet ikke oppgraderes. Jevnlig renhold av sluk er viktig slik at vannstanden opprettholdes på en normalt lavt nivå. – For å forbedre tettheten, bør fugen mellom rør og veggplate i gjennomføringer tettes nøye med en passende fugemasse. Dette sikrer en tett og varig forsegling.
Kostnadsestimat: Under 10 000.

Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg
Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan
ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken
kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll.
Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet
undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert
elektrovirksomhet.
Det er både skjult og åpent elektrisk anlegg i boligen. Sikringsskapet er plassert i andre etasje og inneholder automatsikringer og digital strømmåler.
1.
Foreligger det el tilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i el tilsynsrapport
(dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)?
Nei
Spørsmål til eier
2.Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet?
Nei Alt før 2013 er udokumentert arbeid. Arbeider etter 2013 er dokumentert.
3. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999?
Ja
Det foreligger dokumentasjon på arbeid utført etter 2013. Tiden før dette er ikke utført av fagfolk og heller ikke dokumentert.
Eksisterer det samsvarserklæring?
Nei
4.Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke
er utbedret eller kontrollen er over 5 år?
Nei
5.Forekommer det ofte at sikringene løses ut?
Nei
6.Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg?
Nei
Generelt om anlegget
7.Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig t tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank
Nei
8. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet?
Nei
Inntak og sikringsskap

9. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger?
Nei
10. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer?
Ja
11. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el
kontroll?
Ja Da det er utført udokumentert arbeid på det elektriske anlegget, er det anbefalt med en gjennomgang av anlegget. Dette må utføres av en el takstmann eller en godkjent kontrollør. Kostnadsestimatet er satt som grunnlag for en utvidet kontroll av el.anlegget. Ved en eventuell utbedring vil de påløpe ekstra kostnader.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000

Tekniske installasjoner > Branntekniske forhold
Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål som fremkommer under. Tilstandsgraden er basert på retningslinjer til disse spørsmålene i bransjestandarden NS3600. Dette kan ikke sammenlignes med en fullstendig kontroll av branntekniske forhold av offentlig myndighet, eller en vurdering av
boligens branntekniske forhold eller prosjektering fra en rådgiver med spesialkompetanse. En bygningssakkyndig har verken kompetanse til å gi slik veiledning eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen. Det kan være feil og mangler om branntekniske forhold som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller rådgivning. Boligen består av en branncelle og har røykvarslere iht. krav og en eldre brannslukker i kjeller.
1. Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?
Nei
2. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år?
Ja Brannslukningsutstyr er eldre enn 10 år, og må skiftes ut.
3. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?
Nei
4. Er det skader på røykvarslere?
Nei
Kostnadsestimat: Under 10 000.

Avvik som kan kreve tiltak TG 2
Utvendig > Nedløp og beslag
Nedløp, renner og beslag er i stål med plastbelegg fra 2021. Takrennesystemet ble skiftet samtidig med taktekkingen ifølge eier. Takrennene bør helst renses for løv og skitt to ganger i året, og minst én gang i året. Samtidig bør man kontrollere skjøter og overflatebelegg. Overflatebehandlingen betyr mye for holdbarhet og levetid og bør derfor vedlikeholdes jevnlig.
Vurdering av avvik:
Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra tak nedløp ved grunnmur. Avrenning av takvann bort fra grunnmur mangler enkelte steder.
Konsekvens/tiltak
Det bør lages system for bortledning av vann fra tak nedløp ved grunnmur. Konsekvensen av manglende avrenning av vann bort fra grunnmur er større fuktbelastning mot grunnmur og eventuell drenering. Ved manglende eller utilstrekkelig drenering vil dette medføre av vann renner inn i kjeller.

Utvendig > Veggkonstruksjon
Huset er oppført i treverk av laftede stokker (tømmerkonstruksjon) fra byggeår, kledd med stående og liggende bordkledning. Bunnstokken er plassert direkte mot grunnmuren uten fuktsikring, noe som var standard praksis i byggeperioden det refereres til. Denne metoden øker risikoen for fuktopptak og råteskader fra grunnmuren. På grunn av manglende tilgang til å inspisere bunnstokken direkte, tas det forbehold om at det kan
f finnes skjulte skader som ikke er identifisert.
Vurdering av avvik:
Det er ingen lusing/musebånd i nedre kant av konstruksjon.
Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler.
Musesikringen bak kledningen viser seg å være ufullstendig utført, med visse områder hvor mus kan få tilgang til bygningen. Dette kan føre til alvorlige skader i hjemmet, som gnagde kabler og rør, ødelagt isolasjon, vond lukt, samt risiko for brann, lekkasjer og fukt.
Konsekvens/tiltak
Musebånd/lusing må etableres.
Lokal utbedring/utskiftning bør utføres.- Bordkledningen bør vaskes og overflatebehandles med egnet produkt.- Det bør foretas bedre musesikring av bygningen.

Utvendig > Takkonstruksjon/Loft
Takkonstruksjonen består av trekonstruksjon (sperrekonstruksjon). Det er tilkomst til loft via nedtrekkbar loftstige. Loftet er isolert med leire. Takkonstruksjonen er bygget etter de dimensjoneringsforutsetningene som forelå ved oppføringstidspunktet. Konstruksjonen er derfor noe svakere enn
dagens standard og dimensjoneringsforutsetninger. Konsekvensen vil være at taktekket må snøryddes oftere om vinteren. Bygningen ble bygget i en tid da byggeskikkene var annerledes, og uten bruk av moderne dampsperre. Dette var standard den gang og fungerte godt under de rådende bruksforholdene. Det betraktes ikke som en mangel, men det er viktig for nye eiere å være klar over at endringer i bruksforholdene – som økt fuktighet eller temperatur – kan føre til kondens og skader, dersom nødvendige oppgraderinger ikke blir foretatt.
Vurdering av avvik:
Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr- Det er påvist aktivitet fra mus på loftet. Årsaken skyldes utettheter i bygningskroppen, noe som ikke er unormalt på boliger fra denne tiden.
Konsekvens/tiltak
Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser.
Det bør foretas ytterligere undersøkelser for å få kartlagt omfang og behov for tiltak. Ved en fremtidig oppgradering av boligen, bør bygningen musesikres etter dagens standard.

Utvendig > Vinduer
Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass hovedsakelig fra 1987. Enkelte vinduer er datert 2008. Vinduer som har passert 20 år har naturligvis en viss slitasje på tettelister, hengsler, vridere og karm. Eldre vinduer har også større risiko for punktering. Det ble likevel ikke observert punkterte vinduer på befaringstidspunktet, noe som kan være vanskelig å avsløre.
Vurdering av avvik:
Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket.
Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. – Innsettingsdetaljer rundt vinduet er ikke tilfredsstillende utført. Det er utette overganger mellom beslag/vannbrett og omrammingen rundt vindu. Konsekvensen av dette er at fuktighet kan komme inn i bakenforliggende konstruksjon og forårsake bygningsmessige skader.
Konsekvens/tiltak
Det må foretas lokal utbedring.- Det er nødvendig å sikre en skikkelig tetting og fuktsikring mellom vinduskarmer og veggen. Arbeidene bør følge prinsippet om totrinns tetting.- Man bør utføre vedlikehold av utvendig karmer.

Utvendig > Dører
Bygningen har malt hoved ytterdør og malte balkongdører i tre.
Vurdering av avvik:
Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket.
Årsaken skyldes manglende vedlikehold.
Konsekvens/tiltak
Andre tiltak:
Dørene må vedlikeholdes med egnet produkt.

Utvendig > Andre utvendige forhold – Vindfang
Vindfang oppført i trekonstruksjon på støpt gulv og har terrasse over.
Vurdering av avvik:
Det er avvik:
Vindfanget er bygget på en betongplate uten at det har tatt hensyn til problematikk vedrørende kulde. Denne konstruksjonen kan før til kald trekk langs gulvet på grunn av hvordan det er bygget opp.
Konsekvens/tiltak
Tiltak:
For å redusere kald trekk og kaldras langs gulvet, kan det være nødvendig å bygge om vindfanget. Eieren opplyser at det er fungerende varmekabler i gulvet, noe som vanligvis er en effektiv løsning på problemet.
Veggen på vindfanget er montert rett ned på betongsåle uten hensyntagen til vind og fuktsikring.

Innvendig > Etasjeskille/gulv mot grunn.
Etasjeskillene er konstruert med trebjelkelag fra byggeåret. Gulv mot grunn består av støpt betongplate fra byggeåret. Retningavvik er kontrollert i stuene i 1. etasje og korridoren og det største soverommet i 2. etasje. Undersiden av bjelkelaget er i stor grad dekket med overflatekledninger. Dette betyr at en fullstendig kontroll av oppleggspunktet mot grunnmur ikke har vært mulig i disse områdene. Vi tar forbehold om potensielle skader som kan være skjult i disse delene. Bjelkelaget er bygget etter datidens dimensjoneringsforutsetninger, som av naturlige årsaker ikke tilfredsstiller dagens krav til stivhet. Dette skyldes som regel større avstander mellom bærende understøttelse for bjelkene. Gulv mot grunn består av støpt betongplate fra byggeåret. Gulvet er utført på en tid hvor fuktsikring mot grunn var dårlig/manglende. Det er på bakgrunn av dette påregnelig med naturlig fuktopptrekk/fuktvandring i gulv.
Vurdering av avvik:
Målt høydeforskjell på over 15 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
Målt høydeforskjell på mellom 10 – 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
Konsekvens/tiltak
For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.

Innvendig > Radon
Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et område som i NVE Radon aktsomhetskart er definert med «moderat til lav» aktsomhetsgrad.
Vurdering av avvik:
Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Konsekvens/tiltak
Det bør gjennomføres radonmålinger.
Kostnadsestimatet er satt på bakgrunn av at det må utføres radonmålinger. Dersom målingene viser verdier over anbefalte grenseverdier, bør det gjennomføres tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen i inneluften. Det kan da påløpe ytterligere kostnader.
Kostnadsestimat: Under 10 000

Innvendig > Pipe og ildsted
Boligen har to mursteinspiper, tilkoblet vedovner og åpen peis. Sot/feieluke er plassert på loftet og i bunnen av skorsteinen.
Vurdering av avvik:
Pipa har rennemerker etter sotvann.
Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe.
Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe.
Den ene feierluken på loft har ikke plate under luke.
Konsekvens/tiltak
Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader.
Det bør foretas nærmere undersøkelser av pipeløp.

Innvendig > Andre innvendige forhold
Vindfang oppført i trekonstruksjon.
Vurdering av avvik:
Det er påvist andre avvik:
Trekk er påvist i hjørnene opp mot taket, hovedsakelig grunnet utettheter i den utvendige vindtettingen. Dette kan føre til kondensdannelse i disse områdene, noe som potensielt kan skape fuktskader over tid.
Konsekvens/tiltak
Andre tiltak:
Forholdet bør utbedres samtidig med en større oppgradering av overliggende terrasse.

Våtrom > 2. etasje > Bad > Sanitærutstyr og innredning.
Rommet har innredning med nedfelt servant, toalett og dusjkabinett. Innredningen har normal slitasje tatt alder i betraktning.
Vurdering av avvik:
Det er avvik:
Armaturet på vasken er ikke festet tilfredsstillende.
Konsekvens/tiltak
Tiltak:
Armaturet må festes skikkelig for å hindre fremtidige lekkasjer.

Våtrom > 2. etasje > Bad > Ventilasjon
Det er elektrisk styrt vifte som slås på når fuktighetsnivået på badet er stort nok. Viften startet ikke under befaringen, og er således ikke kontrollert.
Vurdering av avvik:
Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør.
Konsekvens/tiltak
Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l.

Våtrom > 1 . Etasje > Bad > Overflater vegger og himling.
Veggene har fliser. Taket har himlingsplater.
Vurdering av avvik:
Svertesopp er registrert
Det er påvist noe svertesopp i dusjen. Årsaken til svertesoppen skyldes hovedsakelig dårlige avtrekksmuligheter på badet, samt bruk av silikon som inneholder for lite soppdrepende middel, spesielt i silikonfugene. Dette problemet er i hovedsak kosmetisk.
Konsekvens/tiltak
Overflater må rengjøres.

Våtrom > 1 . Etasje > Bad > Sluk, membran og tettesjikt
Det er et eldre plastsluk og ukjent tettesjikt/membran.
Vurdering av avvik:
Det kan ikke konstateres synlig bruk av membran/tettesjikt på våtrommet.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen.- Når en membran i et våtrom har vært i bruk over halvparten av sin forventede levetid, øker sjansen for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert tetthet. Dette kan tyde på et behov for utbedring eller utskiftning. – Gjennomføringene i gulv har en usikker utforming. Siden dette området er en våtsone, er det nødvendig med spesielle tiltak når badet bygges for å hindre fuktinntrengning.
Konsekvens/tiltak
Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig.
Installering av tett dusjkabinett anbefales.
Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må slukløsningen skiftes ut og sannsynligvis må også membransjiktet skiftes/utbedres. Det er imidlertid vanskelig å si noe om tidspunktet for når dette er nødvendig.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000

Våtrom > 1 . Etasje > Bad > Sanitærutstyr og innredning.
Rommet har innredning med nedfelt servant, vegghengte skap, toalett og dusjvegger i glass.
Vurdering av avvik:
De er registrert at toalett ikke er festet tilfredsstillende.
Konsekvens/tiltak
Løst klosett må festes

Tekniske installasjoner > Vannledninger
Innvendige vannledninger er av kobber av eldre dato.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger.
Det er irr på rør.- Vannrør av kobber er blitt farget mørkt. Dette er noe som kalles oksidasjon , og inntreffer ofte ved private vannanlegg. En sannsynlig årsak er for høyt kalkinnhold i vannet, og kan bidra til redusert levetid på vannrørene.
– Når en installasjon har brukt mer enn halvparten av sin forventede levetid, øker sannsynligheten for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert funksjonalitet, noe som kan indikere behovet for utbedring.- Irrdannelsen på rørene skyldes sannsynligvis høyere kalkinnhold i vannet enn vanlig. Dette kan føre til redusert levetid for installasjoner som påvirkes av irrdannelsen.
Konsekvens/tiltak
I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør.
Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget.

Tekniske installasjoner > Avløpsrør
Avløpsrør i boligen består av plast av eldre dato.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger.
Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget.
Konsekvens/tiltak
Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.
I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør.
Skal avviket lukkes, må løsning på lufting av kloakk etableres.

Tekniske installasjoner > Varmesentral
Det står en gammel fyrkjeler i kjelleren. Denne var i bruk i noen år på 70-tallet og leverte varmtvann til radiatorer i kårboligen. Fyrkjelen ble sluttet å bruke den da oljeprisen oversteg prisen på strøm, ifølge eier.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Tekniske anlegg krever regelmessig vedlikehold/service. Det er derfor viktig å følge produktets vedlikeholds instruks for å hindre driftsstans.
Konsekvens/tiltak
Andre tiltak:
Fyrkjelen bør på grunn av alder fjernes eller bygges om.

Tekniske installasjoner > Varmesentral – 2
Det står en varmepumpe fra 2013 i peisestuen.
Årstall:
2013
Vurdering av avvik:
Det har ikke vært avholdt service på anlegget senere år.
Kilde: Eier
Tekniske anlegg krever regelmessig vedlikehold/service. Det er derfor viktig å følge produktets vedlikeholds instruks for å hindre driftsstans.
Konsekvens/tiltak
Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser.
Kostnadsestimat: Under 10 000

Tekniske installasjoner > Varmtvannstank
Varmtvannstanken er på ca 300 liter av nyere dato. Tanken er plassert i kjeller.
Vurdering av avvik:
Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift.
Konsekvens/tiltak
Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift.- På bakgrunn av brannsikkerhet er det er i dag krav om fast tilkobling av varmtvannsbereder (uten bruk av stikkontakt). Normen har for øvrig ikke t tilbakevirkende kraft, men det er sterkt anbefalt å oppgradere til dagens sikkerhetsnivå også ved utskiftning av eldre beredere.
Kostnadsestimat: Under 10 000

Tomteforhold > Drenering
I følge eier er det drenert rundt omtrent halve bygget. Når dette er utført er ikke kjent. Utover dette er det ingen drenering.
Vurdering av avvik:
Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje.
Konsekvens/tiltak
Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist.
Kostnadsestimat: Over 300 000.

Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter.
Bygningen har grunnmur i natursteinsmur fra byggeår og betong av «nyere» dato. Det er verdt å merke seg at grunnmuren ikke oppfyller dagens bygge standarder, og det er derfor forventet at det finnes avvik i forhold til disse kravene.
Vurdering av avvik:
Grunnmuren har sprekkdannelser.
Grunnmuren er gammel og laget av naturstein som er stablet opp, noe som var vanlig da huset ble bygget. Over tid har muren blitt pusset, og det har naturlig oppstått sprekker i denne overflaten. Det er helt vanlig at slike sprekker kommer med tiden, og det betyr ikke at det er alvorlige problemer med huset.
Konsekvens/tiltak
Andre tiltak:
Det anses ikke nødvendig med strakstiltak.

Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger
Utvendige vann og avløpsrør avløpsrør er av plast, tilkoblet privat brønn og Biovac minirenseanlegg med slamavskiller og overløp til grøft. Avløpsrørene er av eldre dato.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger.
Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. – Når en installasjon har brukt mer enn halvparten av sin forventede levetid, øker sannsynligheten for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert funksjonalitet, noe som kan indikere behovet for utbedring.
Konsekvens/tiltak
Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.
Vannkvalitet må dokumenteres
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000.

Tomteforhold > Oljetank
Det er oljetank av glassfiber nedgravet på eiendommen ifølge eier. Oljetanken er fra 1973.
Det er i hovedsak forbud mot bruk av fossile brennstoffer, dette ble gjeldene i 2020. Forbudet er for øvrig forlenget til år 2025 på landbrukseiendommer.
Årstall: 1973
Vurdering av avvik:
Kilde: Eier
Ingen dokumentasjon fra kontroll siste 12 måneder foreligger.
Konsekvens/tiltak
Ytterligere kontroll må foretas.

Kårbolig:
Store eller alvorlige avvik. TG 3.
Innvendig > Radon
Det er foretatt radonmåling og dokumentasjon viser verdier over 200 bq. Eiendommen ligger i et område som i NVE Radon aktsomhetskart er definert med «moderat til lav» aktsomhetsgrad. Vurdering av avvik: Dokumentasjon av radonmålinger viser verdier over anbefalte grenseverdier.
En viktig årsaken til de radonnivåene vi har i Norge er vårt kalde klima. Oppvarming av bygninger i vinterhalvåret fører til undertrykk i bygget som er med på å trekke radon inn gjennom utettheter mot grunnen. Å puste i luft som inneholder for høye radonverdier gir over tid en økt risiko for lungekreft.
Konsekvens/tiltak Det må foretas tiltak for å redusere radonverdiene. Andre tiltak: Flere tiltak kan iverksettes for å redusere radonnivåer, men disse må vurderes av fagfolk for en nøyaktig anbefaling. Estimatet dekker kostnaden for en faglig vurdering og utarbeidelse av forslag til utbedringstiltak, ikke selve utbedringsarbeidet. Kostnader for de anbefalte utbedringene vil komme i tillegg.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000.

Innvendig > Innvendige trapper.
Plassbygget kjellertrapp med trappefornyer av laminat i trinn og håndløper på den ene siden. Vurdering av avvik: Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk.- Trappen tilfredsstiller ikke sikkerhetsforskriftene. Konsekvens av dette er bla. fallskader. Konsekvens/tiltak Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Rekkverk må monteres for å lukke avviket.
Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000.

Våtrom > Kjeller > Vaskekjeller > Generell
Vaskekjeller fra byggeår med overflater av betong. Rommet har ikke de kvaliteter og bruksfunksjoner som forventes i et moderne vaskerom, noe som er grunnlaget for tilstandsvurderingen. Likevel vil våtrommet kunne fungere slik rommet og kjelleren, er brukt i dag. Vurdering av avvik:
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Konsekvens/tiltak Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.- Rommet kan fungere fint slik det står i dag, men det anbefales at det monteres automatisk lekkasjestopper i rommet. Dette begrenser eventuelt skadeomfang dersom det skulle oppstå lekkasjer.
Kostnadsestimat: Over 300 000

Våtrom > 1. Etasje > Bad > Generell.
Eldre bad med flislagt gulv og baderomspanel på veggene. Rommet er bygget etter byggeforskrifter før 1997, og har overgått mer enn halvparten av forventet brukstid for et våtrom. Tilstandsgraden er satt på bakgrunn av alder og at rommet har kort gjenværende brukstid. Vurdering av avvik:
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Det er ikke behov for å gjennomføre en detaljert t tilstandsanalyse, etter standardens krav.
Konsekvens/tiltak
Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Kostnadsestimat: Over 300 000

Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg
Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet.
Det er både skjult og åpent elektrisk anlegg i boligen. Sikringsskapet er plassert i kjelleren og inneholder skrusikringer fra byggeår.
1.
Foreligger det el tilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i el tilsynsrapport
(dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)?
Nei
Spørsmål til eier

2.Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra
inntakssikring og videre.
1972
3.Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet?
Nei Alle arbeider utført etter 2013 er dokumentert.
4.Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999?
Ja Arbeider utført før 2013 er ikke dokumentert. Arbeider fra 2013 og frem til i dag er dokumentert. Dette ligger i boligmappa.no.
Eksisterer det samsvarserklæring?
Nei
5.Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år?
Nei
6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut ?
Ja Leieboer opplyser at dette skjer av og til. Ser ut som at varmepumpa og gulvvarme i kjellerstue er på samme kurs, og at disse ikke kan gå for
fullt samtidig. Dette er ikke sjekket av elektriker.
7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg?
Nei

Generelt om anlegget

8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig
t tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank
Nei
9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet?
Ja

Inntak og sikringsskap
10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger?
Nei
11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer?
Ukjent
12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el
kontroll?
Ja Da det ikke er mulig å skaffe samsvarserklæringer eller annen relevant dokumentasjon for det opprinnelige elektriske anlegget, og det er påvist
avvik ved installasjonen, er det anbefalt med en nøye gjennomgang av anlegget. Dette må utføres av en el-takstmann eller en godkjent kontrollør.
Kostnadsestimatet er satt som grunnlag for en utvidet kontroll av el.anlegget. Ved en eventuell utbedring vil de påløpe ekstra kostnader.

Kostnadsestimat: 10 000 – 50 000.

Tekniske installasjoner > Branntekniske forhold
Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål som fremkommer under. Tilstandsgraden er basert på retningslinjer til disse spørsmålene i
bransjestandarden NS3600. Dette kan ikke sammenlignes med en fullstendig kontroll av branntekniske forhold av offentlig myndighet, eller en vurdering av
boligens branntekniske forhold eller prosjektering fra en rådgiver med spesialkompetanse. En bygningssakkyndig har verken kompetanse til å gi slik veiledning
eller lov til å foreta en slik kontroll.
Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen. Det kan være feil og mangler om branntekniske forhold som en slik forenklet
undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller rådgivning.
Boligen mangler både brannvarslingsanlegg og brannslukkingsutstyr, noe som har vært påkrevd siden forskriftene fra 1985. For å møte disse kravene, må slikt
utstyr installeres.

1. Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?
Nei
2. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år?
Ja Brannslukningsutstyr er eldre enn 10 år.
3. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?
Ja
4.Er det skader på røykvarslere?
Ukjent.

Forsikring

Landkreditt forsikring
Premie: 19809579

Kommunale avgifter

Kr. 4 491 pr. år

Pliktig medlemsskap i velforening/sameie

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av privat gårdsvei og øvrig nabosamarbeid.

Oppgjør

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelser i salgsoppgaven

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Kårbolig er utleid, og ny eier overtar leikontrakten. Månedlig leie er kr. 11.000,-. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Antikk og løsøre

Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner ogredskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter erutenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene.Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Maskiner og utstyr

Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter er utenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene. Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Budgivning

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt «Gi bud»-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Overtagelse

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring.
Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene.
Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er»,og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Med unntak av beboelseshus er landbrukseiendommen med driftsbygninger og innmark/utmark i utgangspunktet en næringseiendom og selges i den stand den var ved kjøpers besiktigelse, jf. avhendingsloven § 3-9 (1). Det innebærer at avhendingslovens regler om når eiendommen har mangel, fravikes til ugunst for kjøper.

Lov om hvitvasking

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål.
Kjøpers innbetaling skal foretas fra norsk bank/finansinstitusjon.
Selgers oppgjør vil skje til konto i norsk bank/finansinstitusjon.
Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, har han plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.