Melnes Vestre - SOLGT!

Matrikkel

Gnr. 489 bnr. 2 i Lillestrøm kommune

Melnes Vestre, Enebakkneset. 101,8 daa fulldyrket, 25,1 daa innmarksbeite og 358,5 daa produktiv skog. Romslig våningshus, velholdt og anvendelig driftsbygning, stabbur og liten kårbolig. Fint beliggende med lang strandlinje og flott utsikt mot Øyeren

Velkommen til Melnes Vestre. Eiendommen har en fin beliggenhet i vakkert kulturlandskap med fantastisk utsikt over Innsjøen Øyeren og de omkringliggende områder. Den dyrkede marken består av til sammen fire skifter, hvor av tre ligger samlet rundt tunet. Det ene, mindre skiftet ligger nordvest, et lite stykke fra tunet. Alle skiftene har en god arrondering med noen mindre brattlendt områder. Den produktive skogen er på til sammen fire teiger. Tre teiger ligger i tilknytning til det dyrkede arealet mens den største teigen på 241,7 daa ligger øst for riksvei 22. Beitearealene er fordelt på tre skifter, beliggende i sammenheng med den dyrkede marken rundt tunet. Tunet er meget romslig og har greie adkomst- og parkeringsforhold. Hageanlegget er opparbeidet med romslige plenarealer og noe prydbeplantning. Solforholdene er gode og det er panoramautsikt over innsjøen Øyeren og de omkringliggende områdene. Våningshuset er oppført ca. 1910 men ble påbygget i 1940 og 1990. Boligen er romslig, går over to plan og har et samlet P-rom på 192 kvm. Utstyr og innredning holder en normal standard men det vil være behov for oppgraderinger. Den vesle kårboligen fra 1945 ligger rett utenfor tunet og holder en enkel standard. Boligen anses som et rent renoveringsobjekt. Driftsbygningen er oppført med fjøsdel fra ca. 1940 og med et tilbygg mot øst fra 1956. Låven står rett og pent og er regelmessig vedlikeholdt med blant annet stålplatetak fra 1994 og delvis skiftet ytterkledning i 2020. I forbindelse med skifte av kledningen i 2020 ble dette malt. Hele låven ble malt i 2021. Porter og dører er skiftet/oppgradert. Ny inntaksledning fra transformator til låve ble gravd ned i 2020. Stabburet er oppført i 1955 med to lagerrom i 1. etg. og ett stort lagerrom i 2 etg. Taktekking, vindskier og takrenner ble skiftet i 2012.

Beliggenhet, adkomst

Hunesveien 242 og 244 er beliggende i fint kulturlandskap. Eiendommen har lang strandlinje med små strender mot Øyeren som er Norges mest fiskeartsrike innsjø. Foruten det gode fisket byr Øyeren på flotte rekreasjonsmuligheter, både når det gjelder båtliv og bading. Fra eiendommen er det også umiddelbar adkomst til fine turområder. Det er ca. 30 minutter med bil til Lillestrøm sentrum og ca. 45 minutter til Oslo. Dalen barneskole på Gan med 1. til 7. trinn ligger ca. 13 km fra eiendommen. Ungdomsskole er i Fetsund og videregående skole med et bredt linjevalg er i Lillestrøm. Hunesveien som går fra riksvei 22 (Fetveien) og frem til tunet på gården er en offentlig, asfaltert vei som blir brøytet og vedlikeholdt av kommunen.

Eiendommen kort oppsummert:
– 101,8 daa fulldyrket mark fordelt på fire skifter – tre ligger samlet rundt tunet
– 358,5 daa produktiv skog fordelt på fire teiger
– 25,1 daa innmarksbeite fordelt på to skifter i umiddelbar nærhet til tunet
– 30,1 daa med tun, veier og annet markslag
– Meget romslig tun med god parkeringsforhold
– Romslig hage med store plenarealer
– Svært solrike uteplasser
– Fantastisk utsikt over store deler av Øyeren og det omkringliggende landskapet
– Lang strandlinje med egne badestrender og viker ned mot Øyeren
– Romslig våningshus med blant annet 2 stuer, 3 soverom og stort kjøkken
– Liten kårbolig rett utenfor tunet
– Velholdt og tradisjonell kjørebrulåve som er godt vedlikeholdt og anvendelig
– Godt vedlikeholdt stabbur
– Skoleskyssordning til barneskole på Gan. Ungdomsskole og videregående skole i Lillestrøm
– Ca. 30 minutter til Lillestrøm og ca. 45 minutter til Oslo.

Type, eierform og byggeår

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1910

Bygninger

Våningshus:
Kjeller:
Nedgang fra vindfang/gang. Inneholder lite trapperom og lagerrom. P.g.a. lav takhøyde er disse rommene ikke målbart areal.
1. etg.:
Vindfang/gang med nedgang til kjeller – gang – kjølerom(aggregat er sannsynligvis defekt) – dusjbad/wc – stort vaskerom med separat utgang til tørkeplass – stort kjøkken med vedovn – hall med trapp opp til 2. etg. og egen utgang til vestvendt markterrasse – salongstue – spisestue med vedovn.
2. etg.:
Trappegang – 3 store soverom – mellomgang/disponibelt rom – dusjbad – stor alkove – lagringsbod med sikringsskap.
Loft:
Oppgang via luke fra ett av soverommene. Kun for inspeksjon.

Driftsbygning:
Kjeller:
Opprinnelig møkkakjeller. Deler er rengjort og det er innredet to eldre stallbokser – potet/kålrotkjeller
1. etg.:
Redskapsrom/lager – fjøs – grisehus/hønsehus – gang – flisrom – mjølrom – mjølkerom
Kjørebru:
Et stort lagerrom med god adkomst via støpt låvebru. Bærende konstruksjoner av gitterbuer gir meget god lagringsplass og lett adkomst.

Kårbolig:
Kjeller:
Ett enkel rom med innvendig adkomst
1. etg.:
Gang med adkomst til eget vedrom/liten garasjeplass – dusjbad – kjøkken med utslagsvask(ingen kjøkkeninnredning) – stue med vedovn og varmepumpe – 2 små lagringsboder

Stabbur:
1. etg:
2 lagringsrom med separat inngangsdør. Ett av rommene har adkomst via fast trapp opp til 2., etg.
2. etg.:
Ett lagringsrom som går over hele stabburets flate

Pumpehus:
Eies i fellesskap med Gnr. 489, Bnr. 6. Er plassert rett ovenfor den ene stranden syd for tunet. ca. 5 kvm. Gammel pumpe står der fortsatt i pumpehuset.

Antall rom (evt. senger)

Soverom: 3

Arealer og fordeling per etasje

Primærrom: 192 kvm
Hva som defineres som primærrom (P-ROM) eller sekundærrom (S-ROM) tar utgangspunkt i hvordan rommet er i bruk når eiendommen selges, selv om enkelte rom ikke er byggemeldt og godkjent til dagens bruk.

Byggemåte og standard

Våningshus:
Utvendig:
Byggegrunn av leirholdige masser. Det er lagt drenering rundt tilbygget del fra 1990, ellers usikkert om det er drenering rundt bygning. Grunnmur oppført med gråsteinsmur under eldste delen, støpt ringmur under tilbygg stue. Det er liten kjeller under gang og bad med støpte kjellervegger og grunnmur i Leca til teknisk rom under vaskerom. Boligen er opprinnelig fra ca. 1900, senere på bygget med vinkel på stue 1940 og 1990 med vaskerom. Vindfang og gang ble da også bygget inn da det her før bare var takoverbygg. Boligen er oppført med 1,5.etg liten kjeller resterende krypkjeller. Bygningen er oppført med gråsteins grunnmur på eldste delen og Leca og støpt grunnmur på resterende. Yttervegger er oppført i bindingsverk utvendig kledd med stående trekledning. Takkonstruksjon bygget med sperrekonstruksjon med takåser på hovedbygg. Taket er tekket med betongtakstein. Nedløp og beslag i overflatebehandlet stål. Yttervegger oppført med bindingsverk utvendig kledd med stående trekledning. Malte trevinduer med 2-lags glass. det er i stue vindu fra byggeår med enkle glass ellers er vinduer med isolerglass. Glass fra 1968 og opp til 1989. 2 Vinduer soverom mot vest skiftet noe senere Det er teak hovedytterdør, og malt ytterdør til vaskerom, også teak ytterdør til teknisk rom kjeller. Terrassedør med karmer og rammer i tre med isolerglass. Ytterdører er satt inn 1990 bortsett fra terrassedør som er montert 2011.
Innvendig:
I 1.etg er det vinylbelegg på alle gulv. Vegger har malt tapet og trepanel. Malte plater og trepanel i himlinger.. I 2.etg er det belegg på gulver. Laminat på 2 soverom. Malte plater og malt tapet på vegger. Malte plater i himling og panel i trappegang. Det er i 1.etg trebjelkelag med krypkjeller på
eldste delen. Støpt dekke til teknisk rom.
Våtrom:
Bad:
Bad er fra ca. 1990. Rommet har vinylbelegg på gulv. Vegger har malt tapet. Fliser bak dusjkabinett. Takessplater i himling. Rommet er innredet med dusjkabinett med dusjforheng. Baderomsinnredning på 90 cm ed underskap med heldekkende vask speil og lys. Gulvmontert toalett.
Vaskerom:
Vinylbelegg på gulv, malt tapet på vegger og takess i tak. Det er plass og opplegg for vaskemaskin og tørketrommel.
Bad i 2,. etg.:
Er ikke i bruk. Dusjkabin og liten vask.
Kjøkken:
IKEA innredning fra ca. 1990. Innredningen har hvite slette fronter og benkeplate i laminat med nedsenket beslag med oppvaskkum. Det er plass og opplegg for oppvaskmaskin, komfyr med ventilator over. Normal bruksslitasje ut fra alder. Kjøkkenet er romslig med god plass for spisegruppe.
Tekniske installasjoner:
Innvendige vannledninger for tappevann av kobberrør. Avløpsrør av plast. 200 liters varmtvannstank montert 2004. Eldre el-anlegg. Det er skiftet innmat i sikringsskap og dette har automatsikringer. Det er røykvarsler i 2 etg og pulver brannslukningsapparat.

Sammendrag fra tilstandsrapport på våningshus avholdt av Tor Helge Randem datert 06.04.2022 med elementer som er registrert med TG3 og TG2 :
TG3 – tiltak som krever utbedring straks eller innen kort tid:
Vinduer – TG3
Malte trevinduer med 2-lags glass. det er i stue vindu fra byggeår med enkle glass ellers er vinduer med isolerglass. Glass fra 1968 og opp til 1989. 2 Vinduer soverom mot vest skiftet noe senere
Vurdering av avvik:
Det er påvist vinduer med fukt/råteskader.
Karmene i vinduer er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket.
Enkelte vinduer er dårlige og det må forventes utskiftinger av vinduer. Det er registreres råte på vaskeromsvindu, fastkarmvinduer mot syd i stue og vindu på soverom mot syd.
Tiltak:
Det må foretas lokal utbedring.
Vinduer med råteskader må erstattes med nye.
Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut.

Etasjeskille/gulv mot grunn,TG3
Det er i 1.etg trebjelkelag med krypkjeller på eldste delen , støp dekke til teknisk rom. Trebjelkelag mellom 1 og 2.etg.
Vurdering av avvik:
Målt høydeforskjell på mellom 10 – 20 mm innenfor en lengde på 2 m. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
Målt høydeforskjell på over 20mm innenfor en lengde på 2 m. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
Målt høydeforskjell på over 30mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
Det ble ved hjelp av krysslaser foretatt kontroll av planhetsavvik i etasjene. Det registreres høydeforskjell på 4 cm over hele rommet på stue 1.etg samt svanker, buler og knirk i gulv. I 2.et registreres det 3 cm på 2 meter i gang ved trapp og 4 cm over hele rommet på begge soverom eldste delen.
Det må alltids påregnes skjevheter på eldre konstruksjoner grunnet krymp, nedbøyninger osv. Det gjøres oppmerksom på at alle flater ikke er kontrollert grunnet møblering og div.
Tiltak:
For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.
Pipe og ildsted – 2,TG3
Vedovn stue har fyringsforbud.
Vurdering av avvik:
Det er påvist andre avvik:
Det er fyringsforbud i vedovn i stue.
Tiltak:
Det må foretas tiltak for å lukke avviket

Innvendige trapper – 2,TG3
Plassbygget enkel tretrapp til kjeller.
Vurdering av avvik:
Det er ikke montert rekkverk.
Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper
Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav.
Det er råte i bunn på vanger i trapp. Ellers mangler det rekkverk på begge sider.
Tiltak:
Rekkverk må monteres for å lukke avviket.
Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger.
Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav.

Etasje2 Bad
Generell,TG3
Tidligere bad 2.etg er ikke i bruk. her er det en dusjkabin og liten vask på vegg. På befaringen er det mye ting i rommet og flater er ikke sjekket.
Vurdering av avvik:
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Tiltak:
Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.

Teknisk anlegg,TG3
Kjøleromsagregat.
Vurdering av avvik:
Det er påvist/opplyst at kjøleromsaggregat ikke fungerer.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på kjøleaggregat
Kjøleaggregat er ikke i orden og kjølerommet har ikke vært i bruk på mange år.
Tiltak:
Kjøleaggregat må skiftes ut/utbedres.

Branntekniske forhold,TG3
Det er røykvarsler i 2 etg og pulver brannslukningsapparat.
17.Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav?
Nei
Kommentar:
18.Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Nei
Kommentar:
19.Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav? Ja
Kommentar: Skal være røykvarslere i hver etasje.
20.Er det skader på røykvarslere? Nei

Terrengforhold,TG3
Tomten er pent opparbeidet med plenarealer rundt bolig.
Vurdering av avvik:
Terreng faller inn mot bygning.
Terreng mot nord/øst faller mot bygning , dette bør utbedres for å minske vanntrykk på grunnmur og drenering.
Tiltak:
Det bør foretas terrengjusteringer.

TG2 – Avvik som kan kreve tiltak:
Taktekking,TG2
Taket er tekket med betongtakstein.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen.
Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak.
Flat betongtakstein fra 50 tallet på hovedbygg og betongtakstein fra ca. 1990 på tilbygget vaskerom. Undertak på hovedbygg er bordtak med over og underligger fra byggeår.
Tiltak:
Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg.
Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg.

Nedløp og beslag,TG2
Nedløp og beslag i overflatebehandlet stål.
Vurdering av avvik:
Utvendige beslagsløsninger er ikke fagmessig utført.
Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet.
Avslutninger på gradrenner mot bordtakbeslag/takrenne er ikke fagmessig utført.
Tiltak:
Lokal utbedring må utføres.
Snøfangere må monteres for å tilfredsstille byggeårets krav.

Veggkonstruksjon,TG2
Yttervegger oppført med bindingsverk utvendig kledd med stående trekledning.
Vurdering av avvik:
Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen.
Ytterkledning er værslitt og trenger å skrapes og males. Det registreres råte i panel på utbygg/sydvegg og kledning er klar for utskifting her.
Tiltak:
Råteskadet trekledning må skiftes ut.

Takkonstruksjon/Loft,TG2
Takkonstruksjon bygget med sperrekonstruksjon med takåser på hovedbygg. Tilgang til kaldt loft via luke i himling soverom 2.etg.
Vurdering av avvik:
Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen.
Loftet ble inspisert ca. 1 meter inn fra takluke grunnet trang adkomst. Loftet er tilleggsisolert. Det registreres ikke lufting over skråtak, dette bør etableres ved eventuell omlegging av taktekking. Det er lufteluker i gavler. Undertak er ikke tett på venstre side av pipe.
Tiltak:
Lokal utbedring bør utføres.
Lufting/ventilering bør forbedres.

Vinduer – 2,TG2
Malte trevinduer med 2-lags glass. det er i stue vindu fra byggeår med enkle glass ellers er vinduer med isolerglass. glass fra 1968 og opp til 1989. 2 Vinduer soverom mot vest skiftet noe senere
Vurdering av avvik:
Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke.
Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass.
Eldre isolerglass og levetid på glass har utgått. Det må forventes utskiftinger.
Tiltak:
Vinduer må justeres.
Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer/dører.
Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet.

Dører,TG2
Det er teak hovedytterdør, og malt ytterdør til vaskerom, også teak ytterdør til teknisk rom kjeller. Terrassedør med karmer og rammer i tre med isolerglass. Ytterdører er satt inn 1990 bortsett fra terrassedør som er montert 2011.
Vurdering av avvik:
Det er avvik:
Ytterdør i teak som hovedytterdør er slitt og trenger vedlikehold. Malt ytterdør til vaskerom trenger vedlikehold og noe justering. Terrassedør mot vest trengs å justeres denne er satt inn 2011.

Overflater,TG2
Det er på gulver 1.etg vinylbelegg på alle gulv vegger har malt tapet og trepanel Det er i tak/himling malte plater og trepanel. I 2.etg er det belegg på gulver bortsett fra laminat på 2 soverom. det er malte plater på vegger og malt tapet. tak/himling har malte plater og panel i trappegang.
Vurdering av avvik:
Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente.
Overflater i tak og noe vegger 2 etg har stor slitasjegrad. Belegg på soverom mot øst er ikke tett i skjøt. Ellers normal slitasje i 1. etg. ut fra alder.
Tiltak:
Overflater må utbedres eller skiftes.

Pipe og ildsted,TG2
Det er mursteinspipe fra byggeår. Vedovn på kjøkken og stue.
Vurdering av avvik:
Pipevanger er ikke synlige.
Pipevange er kledd inn på stue.
Tiltak:
Pipevanger må gjøres tilgjengelig.

Rom Under Terreng,TG2
Det måles noe fukt i bunn av betongvegger også saltutslag inn på teknisk rom. det er råte i bunn på trapp til kjeller..
Vurdering av avvik:
Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur.
Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv.
Tiltak:
Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader.

Krypkjeller,TG2
Krypkjeller under trebjelkelag på eldste delen og tilbygg mot syd/vest.
Vurdering av avvik:
Det er ingen ventilering av krypkjeller.
Krypkjeller har ingen adkomstmulighet og derfor ikke nærmere vurdert innvendig.
Det gjøres oppmerksom på at krypkjeller er en risikokonstruksjon for sopp og råte og bør ha jevnlig tilsyn. På befaring var det ikke tilgang til krypkjeller, det registreres heller ingen lufteluker. Det er viktig at krypkjeller er godt luftet for å forhindre fukt/råteskader. Det anbefales at denne konstruksjonen undersøkes nærmere og at det etableres tilgang til denne.
Tiltak:
Om mulig bør det forsøkes etablert adkomst til krypkjeller slik den kan inspiseres, dette er en utsatt konstruksjon.
Bedre ventilering må etableres.

Innvendige trapper,TG2
Malt tretrapp til 2.etg. det er malte vanger og rekkverk, belegg i trinn.
Vurdering av avvik:
Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper
Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet.
Tiltak:
Håndløper må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet.
Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger.
Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav.
Det er ikke håndløper på vegg, her skal det være rekkverk/håndløper på begge sider. Avstand rekkverkspiler er på 12 cm her skal avstand ikke overstige 10 cm.

Innvendige dører,TG2
Boligen har furu fyllingsdører som innvendige dører. 1 etg og malte glatte dører 2 etg fra byggeår 2 etg.
Vurdering av avvik:
Det er påvist at enkelte dører er feilmontert/tar i karm e.l.
Dør til vaskerom er skjært av i bunn for katteluke ellers så er det noen innvendige dører som trengs å justeres.
Tiltak:
Enkelte dører må justeres.

Våtrom
Overflater vegger og himling,TG2
Malt tapet på vegger og takess i tak
Vurdering av avvik:
Det er avvik:
Malt tapet sprekker over oppbrett på våtromsbelegg.
Tiltak:
Sluk, membran og tettesjikt,TG2
Badet har plastsluk. Badet har synlig vinylbelegg som tettesjikt. .
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på slukløsning.
Tiltak:
Sluk må jevnlig observeres og rengjøres.
Installering av tett dusjkabinett anbefales.
Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om.

Sluk, membran og tettesjikt,TG2
Det er synlig membran tettesjikt med vinylbelegg. Sluk ikke besiktiget da dette ligger innerst i hjørne under dusjkabinett.
Vurdering av avvik:
Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for membran/tettesjikt er oppbrukt. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon.
TG- 2 satt på grunnlag av levetid/alder på vinylbelegg.
Tiltak:
Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at alle forhold med tettesjiktet, våtsone, sluk, røranlegg mv. dokumenteres.

Tekniske installasjoner
Vannledninger,TG2
Innvendige vannledninger for tappevann av kobberrør.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på innvendige vannledninger.
Tiltak:
Det er ikke behov for utbedringstiltak ut ifra at anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.
Avløpsrør,TG2
Avløpsrør av plast.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på innvendige avløpsledninger.
Tiltak:
Det er ikke behov for utbedringstiltak ut ifra at anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.

Elektrisk anlegg,TG2
Eldre el-anlegg. Det er skiftet innmat i sikringsskap og dette har automatsikringer.
21.Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)?
Nei
Kommentar:
3.Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? I så fall etterspør samsvarserklæring.
Nei
Kommentar:
5.Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år?
Nei
Kommentar:
6.Forekommer det at sikringene løses ut?
Nei
Kommentar:
7.Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg?
Nei
Kommentar:
8.Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank
Nei
Kommentar:
10.Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet?
Nei
Kommentar:
14.Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger?
Nei
Kommentar:
15.Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer?
Ja
Kommentar:
16.Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll?
Ja
Kommentar: Det anbefales en el-kontroll.
Branntekniske forhold,TG3
Det er røykvarsler i 2 etg og pulver brannslukningsapparat.
17.Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav?
Nei
Kommentar:
18.Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år?
Nei
Kommentar:
19.Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav?
Ja
Kommentar: Skal være røykvarslere i hver etasje.
20.Er det skader på røykvarslere?
Nei
Kommentar:

Tomteforhold
Drenering,TG2
Det er lagt drenering rundt tilbygget del fra 1990, ellers usikkert om det er drenering rundt bygning.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet.
Drenering er over 30 år og halve levetid oppbrukt på denne. Utvendig fuktsikring/Platon har noe skader og bør utbedres.
Tiltak:
Det bør gjøres lokale tiltak.
Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes.
Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg./kjeller vil og være avgjørende.

Grunnmur og fundamenter,TG2
Grunnmur oppført med gråsteinsmur under eldste delen, støpt ringmur under tilbygg stue. Det er liten kjeller under gang og bad med støpte kjellervegger og grunnmur i Leca til teknisk rom under vaskerom.
Vurdering av avvik:
Det er avvik:
Noe sprekker i mur på tilbygget del med VF og gang.

Alle interessenter oppfordres til å sette seg inn i vedlagte tilstandsrapport der ovennevnte punkter er hentet fra.

Kårbolig:
Oppført ca. 1945 på en etasje med liten kjeller. Det resterende er krypkjeller. Bygningen er oppført på grunnmur av eldre bygning og er delvis med gråsteinsmur og støpt mur på kjellerdel. Det er etasjeskiller i tre mot krypkjeller og støpt dekke mot kjeller. Yttervegger er oppført med bindingsverk utvendig kledd med stående trekledning. Tak bygget som saltak tekket med tegl takstein. Det er 2-rams vinduer med enkle glass og malt ytterdør med glassfelt. Innvendig er bygningen delt opp med gang, bad, kjøkken, stue, soverom samt et uinnredet rom som tidligere ble brukt til garasje. Rommet har de senere år blitt brukt til vedskjul. Liten kjeller med inntak for vann med stoppekran og vannmåler. Innvendig har bygningen lakkerte tregulv og vinylbelegg på gulv, vegger med malte plater og ubehandlet og malt trepanel. Tak/himling med malte plater og malt panel. Badet er eldre og det har vært lekkasje i himling. Eldre kjøkkeninnredning. Pipe i tegl og vedovn på stue. Innlagt kommunalt vann. Det er ikke avløp fra bygningen. Det er registrert skjevheter i tak og vegger samt at grunnmur på gavlvegg mot syd er på vei til å skli ut. Bygningen er i generelt dårlig forfatning og det må påregnes full renovering av hele bygget.

Driftsbygning:
Oppført i 2 omganger med fjøs-del fra ca. 1940. Låve oppført ca. 1956. Bygget har en grunnflate på 415 m² og er oppført med delvis kjeller, 1.etg og 2.etg. Bygget er oppført med støpt kjeller og støpt dekke mot fjøs. Ellers fundamentert på støpt ringmur. Yttervegger er støpt på fjøsdel og grovt reisverk på resterende. Utvendig kledd med stående trekledning. Tak bygget som saltak med bærende konstruksjoner med gitterbuer med åstak. Utvendig tekket med stål takplater. Støpt møkkakjeller under fjøs, samt kjeller til poteter/kålrot. Møkkakjeller er rengjort og her er det en enkel stallplass til 2 hester. Fjøsdel er ca. 180 kvm og har støpte vegger med pusset tresonitt innvendig. Oppdelt med fjøs, gang, grisehus/hønsehus, toalettrom, mjølkerom ,mjølrom og flisrom. Videre er det underlåve med redskapsrom/ lagerrom med delvis støpt dekke og gruset gulv. Det er 3 doble slagdører og 2 vippeporter. Alle er i tre. Takhøyde i underlåve er 2,6 -2,9 meters høyde. Støpt låvebru i gavl mot øst til kjørebru. Skyveport med bredde 3,84 meter og høyde 3,8 meter. Inneholder lager/redskapsrom på hele grunnflaten med unntak av silo som er revet .Det er bjelkelag og gulv med treverk på nyeste delen og støpt dekke over fjøsdel. Det er registrert sprett råte og værslitt panel på gavlvegg mot øst. Det er også registrert noe frostsprengning på armering låvebru. Taktekkingen med stål takplater ble lagt ca. 1994. Ytterkledning ble skiftet på hele framvegg og halve bakvegg år 2020. Hele låven ble malt 2021. Det ble også laget ny slagdør i tre på baksiden av låve samt skyvedør til 2 etg. Det ble i 2020 lagt inn jordkabel til sikringsskap på låve. Sikringsskapet er plassert i 2.etg og har hovedsikring på 63 Amp. Låven står rett og pent og er jevnlig vedlikeholdt. Bygningen har en god nytteverdi og er godt tilpasset dagens drift.

Stabbur:
Tradisjonelt bygget stabbur i 2 etasjer oppført 1955. Bygningen er fundamentert på støpte pilarer. Bjelkelag i tre. Yttervegger i bindingsverk, utvendig kledd med stående trekledning. Tak bygget som saltak, tekket med betongtakstein. Taktekking, vindskier og takrenner ble skiftet 2012. Ytterkledning og vinduer er værslitt og det må påregnes noe utskiftinger. Stabburet er pent plassert på tunet, er i normalt god stand og har godt med lagerplass.

Oppvarming

Våningshuset varmes opp med vedfyring i kjøkken og en av stuene. I tillegg er det luft til luft varmepumpe i en stue. Elektriske varmekabler på bad, vaskerom og vindfang. Elektriske panelovner på vegg.

Areal og eierform (opplysninger om evt. feste)

Areal: 515 500 kvm, Eierform: Eiet tomt

Tun, jord og skog

Tun:
Tunet har en enkel adkomst fra Hunesveien, er romslig og med gode parkeringsmuligheter. Hageanlegget utenfor tunet er meget solrikt og har fin ut sikt ned mot Øyeren og det omkringliggende kulturlandskapet. Solforholdene er gode.

Fulldyrket mark:
Totalt 101,8 daa fordelt på 4 skifter som ligger syd/vest for gårdstunet. Arealene har brukbar arrondering men er brattlendt enkelte steder. Et areal syd for tunet ble bakkeplanet på 1970 tallet. Det opplyses at jorden er drenert med eldre teglrør. Nåværende eier har utført noe arbeider med kummer og avløp for ca. 30 år siden. Den dyrkede marken består av moldholdig leirjord og har en brukbar produksjonsevne. Det opplyses om at det er god høsthvetejord og leietaker har de senere år dyrket et snitt med vårkorn på 400-500 kg pr daa. Det foreligger ingen skriftlig jordleiekontrakt. Jordleien har siden år 2000 vært på kr 275 pr daa. Det anta at markedsprisen i området er noe høyere og leiepris er satt skjønnsmessig til kr 300,- pr daa av takstmann. Ut fra denne leieprisen settes jordverdien til kr 300,- pr daa med 4% kapitaliseringsrente = kr 7500,- pr daa. Jordverdien blir således 101,8 daa x kr 7500,- pr daa = kr 763500,-. Nåvæerende leietager skal sluttføre innhøsten for 2022. Jordleien betales i to deler.

Havn og beite:
25,1 daa fordelt på tre skifter. Disse er beliggende i sammenheng med den dyrkede marken rundt tunet. Takstmann har satt havn og beite skjønnsmessig til en verdi av kr 1000,- pr daa 25,1 daa x 1000= kr 25100,-

Produktiv skog:
Skogen er fordelt på 4 skifter hvorav 3 av skiftene er ved hovedarealet og grenser mot dyrket mark og Øyeren samt en teig på 241,7 daa på østsiden av riksvei 22. Denne teigen har adkomst med vei på østsiden samt at eiendommen er medeier i Tøysemyrveien. Denne går opp til velteplass og snuplass på naboeiendom. Det ble i 2018-19 foretatt hogst av ca. 100 daa på teigen på østsiden av riksvei 22. Her ble det plantet året etter.
Det opplyses at innestående skogfond er på ca. kr. 12.000,-. Det foreligger skogbruksplan utarbeidet av Glommen Mjøsen skog 2020 og tall fra denne planen vil bli lagt til grunn, da takstmannen ikke har muligheter innenfor mandatet for denne verditaksten å gjøre bedre undersøkelser og beregninger.
Planen oppgir et totalt skogareal på 385 daa og produktivt areal på 347 daa. Dette avviker noe fra arealer i Gårdskart.no. Det foreligger miljøregistrering på 34 daa. Dette er skog i Nøkkelbiotoper som skal stå urørt, eller skog som ikke er økonomisk drivverdig .Dette arealet er ned mot Øyeren.
Produktiv areal er ifølge skogbruksplan fordelt som følger:
– Skog av høy bonitet 108 daa – 35 %
– Skog av middels bonitet 196 daa – 63 %
– Skog av lav bonitet 8 daa – 2 %
Det uproduktive arealet er fordelt med:
– Myr: 1 daa
– Uproduktiv skog: 23 daa
– Veger, kraftgater o.l.: 14 daa.
Det er estimert en årlig avvirkningsprognose på 213 m³ pr år fram til 2030. Det vil etter dette gå ca. 20 år før det er beregnet større uttak av skog igjen. Denne prognosen forutsetter optimal skogkultur. Her er både raskest mulig etablering av ny skog, oftest planting, med tilstrekkelig tetthet, og ungskogpleie til rett tidspunkt avgjørende (salgskvantum må reduseres 10-15%.
Ut fra skogbruksplan er produksjonsevne pr år 151 kbm. Priser lagt til grunn er: Kr. 540 kr kbm furu sagtømmer. Kr. 640 kbm gran sagtømmer. Kr. 275,- kbm gran massevirke. Kr. 200,- kbm lau. Snittpris på gran furu/lau er da kr. 414 kr kbm. Til fradrag: Hogst pr kbm: kr. 120,- kbm. Faste kostnader-måling: Kr. 20,- kbm. Skogfond(15%): Kr. 62,- kbm. Dette gir et estimert driftsoverskudd på kr. 212 pr. kbm. Verdi med 4% kapitaliseringsrente på kr. 32.012,- er kr. 800.300,-. Grunnet hogstmoden skog og mulighet for en stor engangshogst eller jevn avvirkning i noen år fremover settes verdien skjønnsmessig til kr 1.000.000,-.

Jakt og fiske:
Eiendommen er med i Søndre og Nordre elglag samt Enebakkneset grunneierlag med rådyrvald. Det har de senere blitt mottatt ca. 8-9 kg elgkjøtt i året. Verdien på dette settes skjønnsmessig til kr 1500 pr år. Med kapitaliseringsrente på 4 % vil dette utgjøre en verdi på kr 37500,-.

Andre inntekter:
Det er for tiden leieinntekter på parkeringsplasser til noen hyttetomter. Eier opplyser at det sendes regning for parkering til 5 hyttetomter med et samlet beløp på kr. 5000,- pr. år. I tillegg sendes det regning på parkeringsavgift for en tomt (489/25) på kr. 625,- pr. år. Det foreligger ingen skriftlig kontrakt og kapitaliseringsrenten settes derfor til 7 % er verdien av leieinntekter for parkering kr. 80.357,- pr. år.

Gnr. 489, Bnr. 36. medfølger også i handelen. Dette er parsell på 887,3 kvm som ble fradelt hovedbølet i 1973 med planer om å føre opp fritidsbolig. Det ble aldri søkt om satt opp noe på tomten. Parsellen ligger i dag i et område der det må søkes kommunen om dispensasjon for å bygge. Eier kan ikke gi noe svar på om dette lar seg gjennomføre. Dette vil være ny eiers ansvar og risiko.

6 hytter mot Øyeren der det kan være usikkert tomteareal

Areal og grenser på hyttetomter med matrikkelnummer Gnr. 489, Bnr. 8, Bnr. 9, Bnr. 10, Bnr. 13, Bnr. 17, Bnr. 27 og Bnr. 30:

De angitte tomtene er bebygd med fritidseiendommer og det foreligger eldre, tinglyste registreringer og oppmålinger. Megler har forstått at det på disse tomtene kan herske usikkerhet omkring størrelse og korrekte grenser. På de kart megler har mottatt fra kommunen er tomtene kun påvist med sirkler, men det foreligger eldre skylddelingsforretninger og oppmålinger med tomtebeskrivelse på den enkelte matrikkel. Disse samt oversiktskart er vedlagt prospektet.

Vei, vann og avløp

Vei:
Hunesveien, helt frem til innkjøringen til tunet på eiendommen er asfaltert og er en kommunal vei. Brøyting og vedlikehold foretas av Kommunen.
Vann:
Tilknyttet offentlig nett via privat fordelingsnett
Avløp:
Privat minirenseanlegg av type Biovac. Anlegget er plassert i et eget kjellerrom, sammen med vv-bereder, under vaskerommet i våningshuset. Utvendig adkomst. Serviceavgift for 2022 er kr. 5.082,- inkl. mva. Fordeles over tre terminer. Anlegget er kun tilknyttet våningshuset og ikke kårboligen.

Reguleringsplan

Område eiendommen ligger i er avsatt i kommuneplanen til LNFR-område og område med grønnstruktur. Se vedlagte kommunepankart.

Grunnforurensing:
På denne eiendommen er det forurenset grunn eller mistanke om forurenset grunn og det er forbudt å foreta seg noe som kan medføre fare for forurensning, jf. forurensningsloven § 7. Bygge- og gravearbeider på den delen av eiendommen hvor det er forurenset grunn, kan ikke finne sted uten at reglene i forurensningsforskriften kapittel 2 er fulgt. Ved planlagt bygge- og gravearbeid er normalt kommunen myndighet etter forurensningsforskriften kapittel 2. Ved opprydningsarbeider er Miljødirektoratet eller Fylkesmannen myndighet, og behandler saken direkte etter forurensningsloven § 7 og § 11.
I følge Miljødirektoratet er det liten/Ingen kjent påvirkning, med dagens areal/resipientbruk.

Opplysninger om forurenset grunn er hentet fra registeret Grunnforurensning hos Miljødirektoratet. På http://grunnforurensning.miljodirektoratet.no finnes mer detaljerte opplysninger om de registrerte forurensningene.

Eier opplyser om at det ligger en gammel, nedgravet søppelfylling langs den nordre hytteveien. Fyllingen har etter avslutning ca. 1990 blitt fyllt igjen av kommunen.

Servitutter, heftelser og rettigheter i grunnbok

Servitutter:
30.04.1952
Gnr:489 Bnr:9 og Gnr:489 Bnr:10 har rett til adkomstvei over hovedbølet. Gnr. 489, Bnr. 2 har rett til gangsti over disse eiendommer.

30.04.1952
Gnr. 489 Bnr. 9 og Gnr:489 Bnr:10 har rett til vei og båtplass

20.12.1961
BEST. OM ADKOMSTRETT
Rettighetshavere:
Gnr:489 Bnr:15
Gnr:489 Bnr:16
Gnr:489 Bnr:18
Gnr:489 Bnr:19
Gnr:489 Bnr:20
Gnr:489 Bnr:21
Gnr:489 Bnr:22
Gnr:489 Bnr:23
Dokumentet finnes ikke i kartverkets arkiver.

29.06.1964
BEST. OM ADKOMSTRETT
Rettighetshaver: Gnr:489 Bnr:26
Rett til vei, gangsti og fremføring av el.

08.10.1964
RETTIGHETER IFLG. SKJØTE
Rettighetshaver: Gnr:489 Bnr:26
Rett til gangsti fra hovedbølet. Rett til å føre frem el. kraft samt båtplass.

21.08.1970
VILKÅR I KJØPEKONTRAKT
Rettighetshaver: Gnr:489 Bnr:23
rett til gangsti fra hovedbølet. Rett til båtplass.

07.09.1970
ERKLÆRING/AVTALE
Rettighetshaver: Gnr:489 Bnr:11 og Gnr:489 Bnr:23
Rett til gangsti over hovedbølet. Rett til å parkere bil på hovedbølet etter anvisning fra eier.

15.06.1971
ELEKTRISKE KRAFTLINJER
Avtale mellom eier av denne eiendom og Fet kommunale ang. el. master.

13.01.1976
FREDNINGSVEDTAK
Bestemmelse om naturreservat. GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE.

19.07.1993
DIVERSE PÅTEGNING

31.01.1980
BESTEMMELSE OM VEG
Rettighetshaver: Gnr:489 Bnr:34
Bruksrett til adkomstvei over hovedbølet. Rett til stedsvaring bryggeplass på hovedbølet. Rett til P-plass for en bil i nærheten av brygge.

30.12.1988
FREDNINGSVEDTAK
Bestemmelse om naturreservat
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

09.01.2006
BESTEMMELSE OM PARKERING
Rettighetshaver: Gnr:489 Bnr:25
Rett til parkering på anvist plass for kun en bil på hovedbølet.

10.08.2006
BESTEMMELSE OM VEG
Rettighetshaver: Gnr:489 Bnr:14
Bruksrett til adkomstvei over hovedbølet. Rett til stedsvarig bryggeplass på hovedbølet. Rett til parkeringsplass for 1 bil i nærheten av brygge.

10.04.2008
BESTEMMELSE OM VEG
Rettighetshaver: Gnr:489 Bnr:22
Veirett for denne eiendommen over hovedbølet.

25.05.2020
BESTEMMELSE OM ELEKTRISKE LEDNINGER/KABLER
RETTIGHETSHAVER: ELVIA AS
Stedsvarig rett til bygging, drift, vedlikehold og fornyelse av lavspennings kabelanlegg og høyspennings kabelanlegg. Bestemmelse om bebyggelse om beplantning. Adkomstrett for drift og vedlikehold av anlegg/ledninger/kabler.

17.08.2020
BESTEMMELSE OM ELEKTRISKE LEDNINGER/KABLER
RETTIGHETSHAVER:ELVIA AS
Bestemmelse om bygging, drift, vedlikehold og fornyelse av kabelanlegg. Bestemmelse om transport og ferdsel. Bestemmelse om byggeforbud og beplantning

Rettigheter:
25.09.1947
Bestemmelse om adkomstrett
Gjensidig rett til adkomstvei for hovedbølet og Gnr. 489, Bnr. 8

21.12.1964
Bestemmelse om adkomstrett
Gjensidig rett til adkomstvei for hovedbølet og Gnr. 489, Bnr. 27

Megler besitter de tinglyste erklæringene. Disse kan oversendes ved henvendelse til megler.

Ferdigattest/brukstillatelse

Det er ikke gitt opplysninger fra kommunen ang. ferdigattest eller brukstillatelse men alle bygg er registrert som tatt i bruk av kommunen.

Kulturminner og fredninger

Det er ingen registrerte kulturminner eller fredninger på eiendommen.

Odelsforhold

Alle kjente odelsberettigede har fraskrevet seg odelen til eiendommen.

Informasjon om konsesjonsloven og jordloven

Denne eiendommen er blant annet underlagt jordloven og konsesjonsloven.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.

3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til Statsforvalter, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.
Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon#hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er driveplikt og at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo- og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

Prisantydning

8 100 000,-

Takst / tilstandsrapport

Utført av : Tore Helge Randem
Takstdato : 06.04.2022
Markedsverdi : 8 100 000,-
Formuesverdi : 274 669,-
Formuesverdi pr. : 31.12.2020

Energiforbruk og energimerking

Oppvarmingskarakter Gul – Energikarakter G

Kommunale avgifter

Kr. 10 776 pr. år
Dekker renovasjon, feiing/tilsyn og vann. Vannmåler montert. Dekker også kårbolig. Beløp varierer etter forbruk. Serviceavgift Biovac: Kr. 5.082,- for 2022. Evt. deponering slam: 775,- pr. sett. Eiendomskatt: I hh til takst er denne kr. 0,- for 2022.

Oppgjør

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelser i salgsoppgaven

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Ryddig- og rengjøring av eiendommen til overtagelse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset og kårbolig ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Budgivning

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt «Gi bud»-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlest og forstått.

Overtagelse

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring.
Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene.
Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Med unntak av beboelseshus er landbrukseiendommen med driftsbygninger og innmark/utmark i utgangspunktet en næringseiendom og selges i den stand den var ved kjøpers besiktigelse, jf. avhendingsloven § 3-9 (1). Det innebærer at avhendingslovens regler om når eiendommen har mangel, fravikes til ugunst for kjøper.

Lov om hvitvasking

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål.
Kjøpers innbetaling skal foretas fra norsk bank/finansinstitusjon.
Selgers oppgjør vil skje til konto i norsk bank/finansinstitusjon.
Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, har han plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.