Driveplikt, mattrygghet og miljøhensyn

SVAR:

Det hviler driveplikt på alt jordbruksareal. Dersom du leier jordbruksareal, skal det bl.a. foreligge skriftlig kontrakt på leieforholdet.

Reglene om driveplikt gjelder alle eiere av jordbruksareal. Etter jordlova § 8 har eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Dette gjelder alle som eier slik eiendom fra 1. juli 2009. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver selv eller ved bortleie. I sameier har hver enkelt sameier driveplikt.

Jordbruksareal er fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dersom eiendommen har slikt areal, er det driveplikt på den, uansett hvor stort arealet er. Driveplikten varer gjennom hele eiertiden, fra du blir eier og til du overdrar eiendommen til noen andre.

Fulldyrka jord er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrka jord er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Ta kontakt med kommunen eller sjekk http://gardskart.nibio.no/ (Gårdskart på internett) dersom du er usikker på hva slags areal som er på eiendommen.

Driveplikten gjelder ikke skog. For skog gjelder skogbruksloven.

Driveplikten kan oppfylles på to måter – personlig oppfyllelse og oppfyllelse ved bortleie. Innen 1 år fra man overtar eiendommen må eieren bestemme seg for om han ønsker å drive jorda selv eller å oppfylle ved bortleie.

SVAR:

Eieren kan velge å oppfylle driveplikten ved å leie ut jorda. Jorda må leies bort i minst 10 år av gangen. Avtalen om bortleie må være skriftlig og uoppsigelig fra eiers side. I tillegg må den føre til driftsmessige gode løsninger. Avtaler som ikke oppfyller disse kravene, kan ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor myndighetene.

Når avtalen er inngått, skal eier sende kopi av avtalen til kommunen. Dersom du er i tvil om en bortleieavtalen tilfredsstiller lovens krav, kan du henvende deg til kommunen på forhånd. Selv om avtalen er uoppsigelig fra eiers side, kan eier heve avtalen dersom leier misligholder avtalen.

Landbruksdirektoratet har en oversikt over jordleiepriser under «Jordleie«.

SVAR:

Det kan søkes om fritak fra driveplikten. Søknaden skal sendes kommunen. Ved avgjørelsen av en fritakssøknad skal det legges vekt på hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd, størrelsen på arealet, avkastningsevnen og om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i området. Det skal også legges vekt på søkers livssituasjon.

Kommunen kan lempe på kravene til avtalens lengde og at avtalen må innebære en driftsmessig god løsning. Dette vil være særlig aktuelt i en overgangsperiode etter at loven har trådt i kraft.

SVAR:

Hvis eieren ikke driver jordbruksarealet selv, ikke har leid bort jorda eller bortleieavtalen fører til driftsmessig uheldige løsninger, kan kommunen pålegge eieren å leie bort jorda for minst 10 år. Det kan også gis pålegg om skogplanting eller andre tiltak av hensyn til kulturlandskapet. Kommunen kan be fylkesmannen ilegge eieren av eiendommen tvangsgebyr.

SVAR:

Ved overtakelse/erverv av bebygd landbrukseiendom oppstår boplikt. Den lovbestemte boplikten er en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Boplikt kan oppstå hvis eiendommen består av mer enn 25 da fulldyrka jord eller overflatedyrket jord, eller av mer enn 500 da produktiv skog. Den som ikke kan, eller vil bosette seg på eiendommen må søke konsesjon.

SVAR:

Jordbruksforetak må overholde bestemmelser som gjelder for jordbruksvirksomhet, blant annet om miljøhensyn i drifta. Det omfatter bestemmelser om dyrevelferd, gjødsling, jordarbeiding, plantevern, samt om å avstå fra inngrep i kulturminner og kulturlandskapet. Om du deltar i Kvalitetssystem i Landbruket (KSL) får du tilgang til deres sjekklister som gjennomgår sentrale miljøkrav.

Bestemmelser om gjødsling omfatter krav til lager og lagerkapasitet for husdyrgjødsel for å samle opp gjødsla fram til den kan spres. Det er også bestemmelser om forholdet mellom dyretall og disponibelt areal – spredearealet – for å oppnå god arealmessig bruk av gjødsla. For å være berettiget flere typer tilskudd kreves i tillegg at gårdbrukerne har en gjødslingsplan.  Les om regelverk og hensyn ved gjødsel og gjødsling.

SVAR:

Husdyrgjødsel er viktig plantenæring, men også opphav til miljøproblemer. Det finnes flere krav og virkemidler som skal medvirke til god utnytting av gjødsla. Bonden har stor egeninteresse av å nyttiggjøre husdyrgjødsla.

Strukturendringer i landbruket med økt dyretall og tidspress medfører imidlertid utfordringer med å utnytte gjødsla på riktig sted, til riktig tid. Disse endringene innebærer også at mye av den gamle kunnskapen om mengde og innhold i gjødsla, og derav om passende lagerkapasitet og spredemengder, ikke alltid er gyldig.

SVAR:

Landbruksdirektoratet har sammen med Miljødirektoratet og Mattilsynet, fått i oppdrag å gjennomgå forskrift om organisk gjødsel og legge fram utkast til ny forskriftstekst.

Oppdraget har to formål. Det ene er å legge til rette for bedre utnyttelse av næringsstoffene i gjødsla og samtidig redusere belastningen på klima og vannmiljø. Organisk gjødsel er viktig plantenæring.  Gjødselregelverket skal medvirke til å gjøre gjødsla mest mulig til en ressurs og gi minst mulig ulempe.

Nye bruksområder

Det andre er å legge til rette for å øke utnyttelsen av biomasse på flere måter – blant annet til å utvinne biogass – og samtidig bringe næringsstoffene tilbake til jordbruket. Slik oppnår man et kretsløp, samtidig som man kommer ett skritt nærmere et lavutslippsjordbruk.

Det utvikles nye behandlingsmåter og verdikjeder for å håndtere og utnytte gjødsel, som aktualiserer en gjennomgang av regelverket. Et bakteppe er også arbeid med nytt gjødselregelverk i EU. Det har som mål å øke bruken av organiske og avfallsbaserte gjødselprodukter samtidig som miljøhensyn må ivaretas.

Bestemmelser om lager og spredeareal, hygiene og forurensning

Dagens forskrift om organisk gjødsel er delt i to hoveddeler – hvorav en regulerer hvilke gjødselvarer som kan benyttes. Denne produktdelen av forskriften omfatter blant annet kvalitetssikring mot smitte, skadegjørere og miljøgifter. Sentralt for revisjonen er å sikre at nye verdikjeder og produkter som nå er aktuelle, ivaretar slike kvalitetskrav.

Den andre delen regulerer lagring og spredning av organisk gjødsel. Denne bruksdelen stiller krav til lagerkapasitet for å oppnå at husdyrgjødsla spres til riktig tid. Også forholdet mellom dyretall og disponibelt areal for å oppnå god arealmessig bruk av gjødsla – spredearealet – er regulert. Dette gjennomgås med sikte på å få til god planteutnytting og lav miljøpåvirkning.

Det ligger også inne i oppdraget å vurdere en hensiktsmessig organisering eventuelt en samordning av reguleringer og virkemidler: forskrift om gjødslingsplanlegging, regulering av mineralgjødsel og alternative virkemidler.

Arbeid 2017

I tiden siden 2009 er det utarbeidet nytt kunnskapsgrunnlag, som ligger til grunn for arbeidet. Produktdelen av forskriften er tidligere gjennomgått av Mattilsynet, og et foreløpig utkast til ny forskrift ble lagt frem i 2013.

Les mer om regelverket hos Mattilsynet

Samtidig foreligger utredninger fra Miljødirektoratet og hos landbruksmyndighetene for å finne gode løsninger på problemstillingene i jordbruket. I pågående oppdrag skal vi samle trådene og foreslå en felles løsning. Innspillene Mattilsynet hentet inn i 2010 er også en del av faktagrunnlaget.

SVAR:

Forskrift om organisk gjødsel stiller krav til lager og spredning for å unngå at gjødsla havner på avveie. For å være berettiget flere typer tilskudd kreves i tillegg at gårdbrukerne har en gjødslingsplan. Gjødslingsplanen er et verktøy for å tilpasse gjødselmengden til blant annet vekst, avlingsnivå, driftsform, jordtype og klima.

Utover disse generelle virkemidlene finnes særskilte tilskuddsordninger rettet mot gjødsel og gjødsling, omtalt nedenfor.

SVAR:

I flere fylker finnes tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel gjennom regionale miljøprogram (RMP). Blant annet gis tilskudd til spredemetoder som fører gjødsla raskere ned på eller i bakken. Det bidrar til å redusere tap av ammoniakk til luft, næringsavrenning til vann, samt luktproblemer som oppstår ved spredning.

Avrenning fra gjødsel kan skade vann og vassdrag. Utslipp av ammoniakk skaper overgjødsling og forsuring i naturen. Det kan også omdannes til lystgass som er en potent drivhusgass. Utslipp fra jordbruket utgjør ca. 90 prosent av de totale utslippene av ammoniakk.

SVAR:

Til vanlig blir gjødsla spredd med viftespredere som kaster gjødsla ut på jordet. Om man sprer på åpen åker eller i stubb stilles krav om at gjødsla moldes ned straks og senest innen 18 timer. Tilskuddsordningene innen RMP skal bidra til å heve standarden. Det ytes tilskudd til metoder med nedfelling og nedlegging av gjødsel, samt i tilfeller hvor gjødsla nedmoldes innen 2 timer etter spredning.

Nedfelling innebærer at gjødsla føres direkte ned i bakken der den gjør nytte, nemlig til planterøttene. På denne måten kan nitrogentapet reduseres med opptil 80 prosent, i tillegg reduseres avrenning og luktproblemer. Nedlegging foregår med slanger som legger gjødsla ned på bakken, hvor bladverket beskytter mot fordamping og avrenning. Disse to metodene egner seg godt for spredning i voksende grøde, som i grasmark og høstkorn.

Om arealene sås om våren finnes mulighet for tilskudd hvis gjødsla nedmoldes innen to timer. Slik rask nedmolding innebærer at gjødsla er mindre utsatt for fordamping og avrenning.

Det er vektlagt at gjødsla spres på tidspunkt hvor planteveksten kan nyttiggjøre næringa. Husdyrgjødsla utgjør ca. 25 prosent av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. En bedre utnyttelse av husdyrgjødsla bidrar til å redusere behovet for kunstgjødsel.

SVAR:

Kommunen forvalter regelverk om blant annet driveplikt og miljøhensyn, mens Mattilsynet forvalter regelverk som gjelder mattrygghet og dyrevelferd. På deres sider finner du har informasjon om regelverk om dyrevelferd og bruk av plantevernmidler.

SVAR:

Debio har informasjon om regelverket for deg som driver økologisk.