Hundebo og Haug - SOLGT!

Hundebo og Haug ligger langt syd i Åsnes på Glommas vestside, ca. 12 minutter i fra Flisa. Det er ca. 2 km. avstand imellom tunene. Eiendommen består av 398 daa. med 140 daa. fulldyrka. Arealene har jordsmonn egnet både for potet- og kornproduksjon med gode avlinger. Produktivt skogareal på 189 daa. Skogen er fordelt på to hovedareal, og det er noe hogstmoden skog. Begge tunene har en solrik og usjenert beliggenhet i typisk jordbrukslandskap. Bebyggelsen på Hundebo består av våningshus, låve-/driftsbygning, fjøs og stabbur. Bebyggelsen på Haug består av våningshus, uthus, tidligere fjøs-/uthus, stabbur og låve. Driftsbygningene er lite tilpasset for dagens landbruksdrift, og enkelte bygg er rivningsmodne.

Inneholder

Bebyggelse på Haug
Våningshus (91 m²)
Kjeller med innvendig adkomst til hvelvkjeller.
1. etasje: Kjøkkeninngang, kjøkken, spiskammers, stue med egen stueinngang, vaskerom og bad/wc.
2. etasje: Stue, toalettrom og to soverom.

Uthus (59 m²)

Tidligere fjøs-/uthus ( 136 m²)
Eldre tidligere fjøs og møkkakjeller, nå enkelt lagerbygg samt stall.

Stabbur (27 m²)
1. etasje: Ett rom.
2. etasje: Ett rom.

Låve (90 m²)

Bebyggelse på Hundebo
Våningshus (110 m²)
Kjeller: Utvendig adkomst til to boder.
1. etasje: Kjøkkeninngang, våtrom, kjøkken, spiskammers, stuer med egen stueinngang som har trapp opp til annen etasje.
2. etasje: Trappegang og 4 soverom.

Låve-/driftsbygning (232 m²)
Innredet som kornlager-/tørke og redskapslager.

Fjøs (136 m²)
Eldre fjøs som ikke har hatt fjøsdrift etter ca. 1970. I dag kun brukt til enkel lagring.

Stabbur (33 m²)
1. etasje: 2 lagerrom.
2. etasje: Lagerrom.

Beliggenhet

Hundebo var opprinnelig en større gård, som i 1711 ble delt i to. Eiendommen som nå selges utgjør den ene delen, mens nabogården mot nord ble den andre. Gården ble kjøpt av Eberhardt Bernhardsen Lismoen bestefaren til dagens eier i 1907. Etter kjøpet oppholdt Eberhardt seg flere år i USA, der han arbeidet som smed med bygging av jernbane i to perioder (på henholdsvis to og tre år) for å kunne betale ned gården. Inntektene fra dette arbeidet ble brukt til å oppføre dagens hovedhus, låve og fjøs. Før dette bodde familien i en mindre kammerstue på eiendommen.
Hundebo var i full drift med kuer, griser, høner og hester som ble brukt i gårdsarbeidet. I 2007 overtok dagens eier, som er barnebarn av Eberhardt, eiendommen og har hatt den siden.

Bolighuset på Haug ble oppført i 1763 og var den gang en del av en større gård som senere ble delt i to. I 1872 ble eiendommen solgt til Oluf Haug, som var gift med Maren Haug. Deres sønn, Ole Haug, overtok gården i 1911 og gjennomførte den første restaureringen av huset.
Etter Oles bortgang i 1961 tok hans kone, Thea Bøhler, over eiendommen. Deretter gikk huset i arv til Hildur Lismoen, og senere til hennes datter dagens eier som overtok huset og gårdstunet i 1995. Samme år ble huset restaurert på nytt, med vekt på å bevare den opprinnelige laftekonstruksjonen og bygningens historiske særpreg.

Hundebo og Haug ligger i et aktivt jordbruksområde langs Glomma i Åsnes kommune. Solør regionen er en av de aller største i Norge på korn- og potetproduksjon hvor det drives profesjonelt og intensivt landbruk. Det er ca. 12 minutters kjøring til Flisa sentrum hvor du finner et variert utvalg av forretninger, bank, kjøpesenter og de fleste servicetilbud. Her ligger også barnehage, Flisa barneskole, Åsnes ungdomsskole og Solør videregående skole. Det er videre flotte idrettsanlegg, klatrevegg og svømmehall i tillegg til ulike kulturaktiviteter i bygdesentrumet.

Landbrukseiendommene Hundebo og Haug er to eldre gårdsbruk langt syd i Åsnes kommune. Eiendommens dyrkede mark er fordelt på flere skifter, og enkelte små og lite arrondert for maskindrift. Arealene har jordsmonn egnet både for potet- og kornproduksjon. Jorden er utleid til nabobonde for en årlig sum på kr 52.000,-. Jordsmonnet er i hovedsak med tilnærmet steinfri moldjord, hoveddel av arealet er lite væravhengig for gode avlinger, tørkesterk jord.

Skogen ligger fordelt på to hovedareal vest for de to tun, en teig i Rønåsberget og en på Bjørkåsen. Produktivt areal på ca. 189 daa. Det er lettdreven skog med grei adkomst. Den ene skogteigen består av eldre gjødslet furuskog 50-55 daa, ca. 1250 kubikk hogstmodent. I skogteigen i Rønåsberget er ca. 20 daa. hogstmodent, og det er anslått et volum på ca. 500 kubikk. Skogarealene som ligger nede ved bebyggelsen på Hundebo er lagt i naturgruppe A, så her er ikke hogst tillatt. Skogarealene har en fordeling på ca. 24 % høy bonitet, ca. 59 % middels bonitet og ca. 17 % lav bonitet. Det er stor andel av skog i hogstklasse III i god vekst. Det er behov for kulturarbeider, da det ikke er registrert noen aktivitet de siste 25 år.

Det foreligger ingen skogbruksplan, så skogen er vurdert etter satelittbilder, samt aktivitets- og avvirkningsoversikt. Derfor kan det være noe usikkerhet til disse opplysningene.

Jaktrettighetene på gården gir årlig inntekter på kr. 650,-.

Våningshuset på Haug ble oppført i 1767, restaurert 1907 og 1996, senere oppgradert. Boligen har et areal på 91 m². Boligen inneholder kjeller med innvendig adkomst til hvelvkjeller. 1. etasje innehar kjøkkeninngang, kjøkken, spiskammers, stue med egen stueinngang, vaskerom og bad/wc. 2. etasje med stue (evt. et tredje soverom), toalettrom og to soverom.

Våningshuset på Hundebo ble oppført i 1926, tilbygget 1965-70, og oppgradert 2009. Boligen har et areal på 110 m². Boligen inneholder kjeller med utvendig adkomst til to boder. 1. etasje består av kjøkkeninngang, våtrom, kjøkken, spiskammers, stuer med egen stueinngang med trapp opp til annen etasje. 2. etasje med trappegang og 4 soverom.

Driftsbygningene er lite tilpasset for dagens landbruksdrift, og enkelte bygg er rivningsmodne.

Eiendommens bebyggelse på Hundebo: (Omtrentlige bruttoareal.)
– Våningshus, 110 m², byggeår 1926, tilbygget 1965-70, oppgradert 2009.
– Låve/driftsbygning, 232 m², byggeår 1916, senere oppgradert.
– Fjøs, 136 m², byggeår 1912, senere oppgradert.
– Stabbur, 33 m², byggeår ca. 1872, tak omlagt ca. 2009.

Eiendommens bebyggelse på Haug: (Omtrentlige bruttoareal.)
– Våningshus, 91 m², byggeår 1767, restaurert 1907 og 1996, senere oppgradert.
– Uthus, 59 m², byggeår 1922.
– Tidligere fjøs/uthus, 136 m², byggeår ca.1890.
– Stabbur, 27 m², byggeår ca. 1767.
– Låve, ca. 90 m²., byggeår ca. 1767.

Adkomst

Fra Flisa og rundkjøringen; Kjør Kaffegata (vei 206), og følg denne ca. 4,5 km. Når du kommer til Snålroa, sving til venstre inn på riksvei 210 (Vestre Solørveg). Følg denne ca. 8,5 km. Vestre Solørveg 1268 (Haug) ligger ca. 450 meter i fra hovedveien.
Fra Vestre Solørveg 1268 er det ca. 2 km. til Hundebo. Kjør ut på hovedveien igjen (210), ta til venstre ca. 400 meter og deretter første til venstre igjen, inn Hundbuvegen. Følg denne ca. 1,5 km., og Hundbuvegen 154 (Hundebo) ligger på venstre side.

Betalingsbetingelser

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Overtagelse, tilleggsinfo.

Overtakelse etter nærmere avtale med selger. Det oppfordres til å nevne ønsket overtagelse i evt. bud.

Bebyggelse

Våningshus Haug (Byggeår 1767, restaurert 1907 og 1996, senere oppgradert)
Våningshus i en og en halv etasje med hvelvkjeller under del av kjøkken. Huset er bygget på sparesteinsringmurer, natursteinshvelvkjeller under kjøkken med adkomst fra lem i gulv. Avtrekksvifte fra rommet, fremstod som god grønnsakskjeller med natursteinstrapp. Støpt betonggulv i kjeller. Takhøyde under 190 cm. Tilbygget del med støpt isolert betonggulv med gulvvarme i hoveddel ellers tre-bjelkelag over kryperom og mellom etasjer, opplyst at de er etterisolert med mineralull isolasjon mot kryperom. Yttervegger i laft, etterisolert og panelt utvendig og tilbygg i bindingsverk, med stående kledning. Stedsbygget sperretak med tilbygget inngang med ark og pulttak mot hovedbygg på tilbygget, tekket med undertak og krummet teglstein, innvendig himling isolert med mineralull isolasjon ved oppgradering 1996, skråhimling i annen etasje. Metalltakrenner med nedløp på huset. Gravd rundt hele huset og lagt ned grøft som renner ut i kum på gården. Takrenne også tilkoplet. Innvendige overflater med fliser eller tregulv, malt originalt panel på vegg og himling, enkelte synlig laftevegger innvendig. Annen løsning på våtrom. Trevinduer med isolerglass, to fags med sprosser. Malte panelte ytterdører, med glassfelt. Innvendig eldre tredører, og 2 nyere med glassfelter. Elektrisk inntak til dette hus med sikringsskap i kjøkkeninngang med automatsikring, elektrisk måler er plassert her for eiendommen. Installasjon fra tilbyggsår ca. 1996. Kjeller med innvendig adkomst til hvelvkjeller, ikke måleverdig grunnet takhøyde. Ventilasjonsvifte fra rommet. Første etasje er innredet med kjøkkeninngang, kjøkken, spiskammers, stue med egen stueinngang, vaskerom og bad/wc. Trapp opp til annen etasje fra stue. BRA på 81 m². Annen etasje er innredet med stue, toalettrom og to soverom. BRA på 39 m². Kjøkken er innredet med tre innredning, med furuspeil fronter, integrerte elektriske komponenter og romslig spiseplass. Det er montert peisinnsats i rommet. Kombinert oppvarming med ved og elektrisk kraft, panelovner, varmepumpe og gulvvarme i gang, våtrom og bad/wc. Stedstilpasset innredning på flere rom. Bad/wc på hovedplan med badekar, servant i innredning og klosett. Vaskerom inntil bad/wc med opplegg for vaskemaskin, tørketrommel, skyllekum og VVS-utstyr. Mekanisk avtrekk fra begge rom.

Uthus Haug (Byggeår 1922)
Enkelt bindingsverksbygg på enkle lave fundament med jord eller tregulv. Bindingsverksvegger med utvendig stående kledning. Enkle labankdører til bygget. Stedsbygget sperretak som er tekket med bølgeblikkplater uten undertak, mangler takrenner. Enkel innvendig oppdeling. Det er innlagt elektrisk kraft til lys og kontakter. Enkelt vedlikehold, skjevheter.

Tidligere fjøs Haug (Byggeår ca. 1890)
Eldre tidligere fjøs og møkkakjeller, nå enkelt lagerbygg samt stall. Bygget på enkle natursteinfundament. Yttervegger dels i laft og del i bindingsverk med utvendig stående panelkledning. Labankdører til bygget. Stedsbygget sperretak i vinkel som er tekket med bølgeblikkplater, mangler takrenner. Bygget er ikke innvendig besiktiget grunnet tilstand, ansees verdiløst. Det er innlagt elektrisk kraft.

Stabbur Haug (Byggeår ca. 1767)
Laftestabbur er oppsatt på tretufter, grove trebjelkelag i begge etasjer, laftevegger i hele bygget, inntrukket inngang til første etasje. Solid tredør til stabburet. Bygg i to etasjer med innvendig enkel trappeadkomst. Stedsbygget åstak som er tekket med bølgeblikkplater, mangler takrenner med nedløp. Ett rom i hver etasje. Det er innlagt elektrisk kraft. Bra vedlikehold alder tatt i betraktning.

Låve Haug (Byggeår ca. 1767)
Eldre bygg på enkle lave fundament, dels i laft og dels i bindingsverk med utvendig stående kledning, stedsbygget åstak tekket med bølgeblikkplater, uten verdi, rivningsklart.

Våningshus Hundebo (Byggeår 1926, tilbygget 1965-70, oppgradert 2009)
Våningshus i en og en halv etasje med kjeller under del av bygget. Huset er bygget på betong ring- og grunnmurer, deler med innvendige siporex isolasjon. Kjeller har utvendig adkomst via betongtrapp i kjellerhals som har lemmer, også lem i innvendig gulv. Betonggulv i kjeller. Takhøyde på ca. 194 cm. Tilbygget del med støpt dekke over kjeller ellers tre-bjelkelag mellom etasjer, med flere typer isolasjon, antatt flisisolering etter byggeår. Yttervegger i bindingsverk, med enhetlig stående faskledning og liggende panel i gavlvegger annen etasje, opplyst at det er etterisolert med mineralull isolasjon, erstattet flis. Stedsbygget sperretak med oppløft og sidebygde mønetak og pulttak ut fra hoveddel i en og en halv etasje, tekket med undertak og Decraplater med beslag på isbord, innvendig himling isolert med mineralull isolasjon på tilbygg og flis isolering på opprinnelig bygg, skråhimling i annen etasje. Metalltakrenner med nedløp på huset. Stigetrinn opp til pipe. Innvendige overflater med belegg eller malte tregulv, malt panel i flere utførelser på vegg og himling. Annen løsning på våtrom. Trevinduer med isolerglass, to fags med sprosser, stue vindu med markise. Malte panelte ytterdører, enkelte med glassfelt. Innvendig glatte finerte dører på tilbygg og malte trespeildører på opprinnelig del. Elektrisk inntak til dette hus med sikringsskap med skrusikringer og enkelte automatsikring, elektrisk måler er plassert i driftsbygning. Kjeller med utvendig adkomst til to boder. BRA på 22 m². Første etasje er innredet med kjøkkeninngang, våtrom, kjøkken, spiskammers, stuer med egen stueinngang som har trapp opp til annen etasje, strekkmetalltrapper ved begge innganger. BRA på 100 m². Annen etasje er innredet med trappegang og fire soverom. BRA på 60 m². Kjøkken er innredet med tre innredning, med malte plane fronter, integrerte elektriske komponenter og romslig spiseplass. Det er montert vedkomfyr i rommet. Kombinert oppvarming med vedovner, elektrisk kraft, panelovner og gulvvarme i stuegang og våtrom. Plassbygde garderober på enkelte soverom og plassbygde hyller i enkelte rom. Våtrom på hovedplan med badekar, servant og klosett, opplegg for vaskemaskin. Kun naturlig ventilasjon. Stedstilpasset tett lakkert tretrapp med rekkverk mellom de to boplan. Det er en murt pipe i huset som vedovner er tilknyttet, pipen er helbeslått over yttertak.

Låve-/driftsbygning Hundebo (Byggeår 1916, senere oppgradert)
Bygget er reist på betongringmurer og støpte betonggulv på flere nivåer. Yttervegger i grovt bindingsverk med enkel utvendig kledning. Det er bygget labankdører til
bygget enkelte på begge sider for gjennomkjøring. Tidligere landbruksbygg med annet bruk, ombygget til kornlager/tørke og redskapslager. Det er kjørsel i annen etasje med adkomst fra låvebru på endevegg med jordfot og betongvanger, innvendig trekavle-bru opp til grovbygget kjørsel, bør kontrolleres før bruk med dagens tynge maskiner. Det er kornbinger, tørke og lagerplass i annen etasje, innvendig enkle trapper/stiger opp til kjørsel. Det er innlagt elektrisk kraft til sikringsskap med skrusikringer, her er elektrisk måler for eiendommen plassert. Enkelte innvendige vegger med pussede trevegger, tidligere fjøs og stall. Vedskåle under låvebru. Stedsbygget sperretak med bølgeblikkplater og monterte takrenner med nedløp. Korntørke med opplegg er ikke benyttet etter 2000, grunnet landbruksarealet har vært bortleid, ukjent kvalitet.
Bygget har nå funksjon som redskaps- og lagerbygg. Bygget fremstår som godt vedlikeholdt, alder tatt i betraktning.

Fjøs Hundebo (Byggeår 1912, senere oppgradert)
Bygget er reist på betongmurer og støpt dekke over gjødsel kjeller som ikke er besiktiget. Yttervegger dels i bindingsverk med enkel utvendig kledning og fjøsdel med spekkmurt teglmur og innvendig pusset og malt mur. Trevinduer med varevinduer i fjøset. Eldre fjøs som ikke har hatt fjøsdrift etter ca. 1970, noe eldre innredning, i dag kun bruk til enkel lagring. Etter fjerning av gammel innredning og kontroll av dekke kan det benyttes til større lagring. Gangdør inn til bygget. Det er murt teglpipe i bygget som er spekkmurt over yttertak. Stedsbygget sperretak som er tekket med bølgeblikkplater, mangler takrenner med nedløp. Bygget har nå funksjon kun som lager og påkostninger/ombygging er nødvendig for å kunne nytte bygget til landbruksdrift. Bygget fremstår som normalt vedlikeholdt, alder tatt i betraktning.

Stabbur Hundebo (Byggeår 1872, tak omlagt ca. 2009)
Laftestabbur er oppsatt på tretufter, grove trebjelkelag i begge etasjer, laftevegger i hele bygget, en vegg er utvendig panelt. Solide malte tredører til stabburet. Bygg i to etasjer, innvendig trappeadkomst. Stedsbygget åstak som er tekket med profilerte metallplater, omlagt 2009. Det er montert takrenner med nedløp på begge sider. Tretrapp ved inngang. To rom i første etasje og ett rom i annen etasje.

Byggemåte

Hundbo
Enebolig
Utvendig
Nedløp og beslag,TG2
Utvendige beslag, takrenner og nedløp av metall. Vindskier i treverk.
Vurdering av avvik:
Flassing på takrenner/beslag. Takvannet ledes ikke vekk fra bygningen. Det er ikke montert beslag på vannbrett over og under vinduer. Det mangler snøfanger på hele/deler av takflatene.
Tiltak: Avhengig av krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. Takvann som ikke ledes vekk fra bygning påfører konstruksjonene (ringmur, grunnmur, drenering og fuktsikring) unødvendig høy fuktbelastning og skader kan oppstå over tid. Anbefaler at man kobler et 3-4m langt overvannsrør til nedløpet. Røret legges oppå terrenget eller graves ned for å lede vannet vekk fra grunnmuren/bygningen. Det er anbefalt med beslag på vannbrett over og under vinduer. Uten beslag er det fare for at vann trenger inn i veggkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. Byggverket skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg. Dersom snøfangere monteres er det imidlertid nødvendig å kontrollere styrken på takkonstruksjonen før snøfangere monteres.

Veggkonstruksjon,TG2
Yttervegger i trekonstruksjoner. Stående utvendig trekledning.
Vurdering av avvik:
Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Områder med værslitt panel/panel med sprekker vil ha større behov for vedlikehold. Råteskader på deler av kledning. Lav høyde mellom grunnen og kledning. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Det er observert blemmer/avflassing i overflatebehandling. Dette kan være fordi at kledning tidligere har blitt malt med linoljemaling ller blymaling.
Tiltak: Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Lite lufting bak kledning. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Utbedre råteskader. Tilstand på utvendig kledning øker risikoen for evt. skjulte råteskader i veggkonstruksjon. Kostnader for utbedringer må påregnes. Åpninger i veggkonstruksjonen kan føre til at skadedyr etablerer seg, noe som kan skade bygningsmaterialer og medføre reparasjonskostnader. Det anbefales å følge med på tilstanden og tette glipper/åpninger over 6 mm for å hindre inntrengning. Ved utbedring må lufting av konstruksjonen ivaretas.

Takkonstruksjon/Loft,TG2
Mønet skråtak i trekonstruksjoner. Plassbygde taksperrer. Undertak av treflis. Kombinert kaldt loft og skråhimling. Konstruksjonen er isolert med flis. Tilgjengelige deler av konstruksjonen er delvis inspisert fra luke/loftstige og lyst med lommelykt. Jeg har ikke kontrollert hele loftet fordi det ikke er etablert gangbart gulv. Takkonstruksjon/loft over tilbygg med entré og bad i 1. etasje er ikke inspisert grunnet manglende adkomst.
Vurdering av avvik:
Bygningen er bygget etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster enn nyere bygg. For bygninger oppført før ca. 2000 har det i standardene vært forutsatt at disse bygningene skal måkes ved høye snølaster. Det er derfor vesentlig at en bygningseier kjenner til hvilket snølastnivå taket er prosjektert for og når det er nødvendig å måke taket. Ref. Standard Norge. Det vil derfor være påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen. Takkonstruksjonen har begrenset/ikke lufting, noe som kan gi kondens og fuktskader. Skade som følge av manglende lufting er ikke registrert, men kan være skjult. Fuktmerker er registrert ved gjennomføringer. Det er usikkert om fuktmerker skyldes eldre eller nyere vanngjennomtrengning. Fuktmerker kan ha oppstått ved spesielle værforhold. Fuktmerker/muggsopp på undertak. Fuktmerker er fra før nyere taktekking ble lagt. Spor etter skadedyr er registrert, ukjent omfang.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til åpninger der skadedyr kan komme inn, men det anbefales å følge med på tilstand slik at det kan avdekkes på et tidlig tidspunkt dersom det registreres skadedyr inne i konstruksjonene. Dersom det ønskes å gjennomføre tiltak for å stenge for inntrengning av skadedyr må alle glipper/åpninger med størrelse over 6 mm tettes, ved en slik utbedring må det påses at ventilering av konstruksjonen ivaretas. Dårlig lufting og luftlekkasjer kan erfaringsmessig gi kondensskader og isdannelser på den kalde årstida. Gjentatte påkjenninger av is og kondens vil med årene skape behov for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler. Det må forventes påkostninger i form av vedlikehold. Lufting/ventilering bør forbedres. Det må foretas kontroll av fukskader på undertak. Kartlegg omfang av skader og eventuelle tiltak som må utføres. Det anbefales å føre jevnlig tilsyn med takkonstruksjon, spesielt ved større nedbørsmengder og/eller snøsmelting.

Vinduer,TG2
Trevinduer med 2-lags isolerglass fra 2009.
Vurdering av avvik:
Omramming rundt vinduer er ført ned på beslag, risiko for fuktopptrekk i treverket. Vinduskarmer har grønske/fuktmerker.
Tiltak: Tiltak anbefales for omramming rundt vinduer. Forhold krever skjerpet grad av tilsyn og vedlikehold med dagens utførelse. Vedlikeholdsarbeider bør påregnes.

Dører – 2,TG2
Kjellerdør i treverk.
Vurdering av avvik:
Dører er værslitte utvendig. Døren bærer preg av slitasje, men ivaretar funksjonskrav.
Tiltak: Oppgraderinger/utskiftninger må påregnes.

Utvendige trapper,TG2
Trapp i metall foran innganger.
Vurdering av avvik:
Fundamentering er ikke frostsikret, skjevheter er registrert.
Tiltak: Fundamentering for trapp bør frostsikres.

Innvendig
Overflater,TG2
Innvendige overflater på himlinger er i hovedsak preget av: Panel. Innvendige overflater på vegger er hovedsakelig preget av: Panel. Innvendige overflater på gulv er hovedsakelig preget av: Heltregulv. Gulvbelegg. Fliser. Overflater har noe bruksslitasje, men ikke mer enn det som kan påregnes i forhold til alder. Normal bruksslitasje må forventes i en bolig og vurderes ikke som avvik. Det anbefales at en kjøper gjør sine egne vurderinger omkring bruksslitasje for å vurdere eventuell utbedringskostnader der kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk.
Vurdering av avvik:
Overflate har skader. Manglende ferdigstillelse av overflater. Manglende lister/overganger/avslutninger/innfestninger/fuge etc.
Tiltak: Overflater må utbedres eller skiftes.

Etasjeskille/gulv mot grunn,TG2
Etasjeskiller i trekonstruksjoner og støpt dekke. Støpt gulv på grunn i kjeller/underetasje. Det er målt ca. 20 mm høydeforskjell på gulv i 1. etasje. Det er målt ca. 40 mm høydeforskjell på gulv i 2. etasje
Vurdering av avvik:
Det er påvist totalt høydeavvik over 30 mm. Deler av etasjeskiller er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Bjelkelag over krypekjelleren/blindkjelleren som er en risikokonstruksjon, det vil si en konstruksjon som erfaringsmessig har høy skadefrekvens. Det er økt risiko for skjulte skader som ikke kan avdekkes uten bygningsmessige inngrep.
Tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det er ikke registrert synlige avvik som tilsier at man må påregne umiddelbare tilltak, men da deler av konstruksjon er kledd inn anbefaler jeg ytterligere undersøkelser.

Radon,TG2
Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget hadde ikke krav til radonsperre. Årsgjennomsnittet av radonkonsentrasjon i rom bør ikke overstige 200 Bq/m³ i inneluft. Er det radonnivåer over 100 Bq/m³ , bør det gjøres tiltak for å redusere nivået. Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m³. Ved å gjøre radontiltak vil nivået kunne reduseres vesentlig. Det er krav til dokumentasjon av radonmålinger om hele eller deler av boligen er utleid. Mer informasjon kan leses på https://dsa.no/radon Tilstandsgrad 2 er satt fordi radon skal vurderes opp mot dagens forskriftskrav og NS 3600 stiller krav til at alle boliger skal foreta radonmålinger.
Vurdering av avvik:
Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Tiltak: Det bør gjennomføres radonmålinger.

Pipe og ildsted,TG2
Pipe i teglstein. Pipe er murt i lettklinkerblokker på loft og over tak. Heldekkende pipebeslag er montert. Ildsted er montert i begge etasjer. Vedovner. Pipe er besiktiget fra bakkenivå da det ikke var sikkerhetsmessig forsvarlig med befaring av tak. Det anbefales ytterligere undersøkelser av piper og ildsteder ved omsetning av boliger. Det er det lokale brann- og feiervesen som fører tilsyn med piper og ildsteder i hver enkelt kommune. Ovner og oppvarmingskilder er ikke funksjonstestet av takstmann.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd, eller nært forestående på opprinnelig del av pipe og ildsted. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra ildsted i stue og på kjøkken. ubrennbar plate på ildsted i stue rager ikke langt nok ut (min. 300mm).
Tiltak: Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på skader. Innhent dokumentasjon, om mulig. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser av overgang fra pipe i murstein til lettklinkerelementer. Større avstand til brennbart materiale må lages.

Rom Under Terreng,TG2
Kjeller er en grovkjeller med synlig grunnmur. Hulltaking er derfor ikke aktuelt.
Vurdering av avvik:
Malingsflass, avskalling og saltutslag på vegg, dette indikerer fuktvandring i vegger. Fuktindikasjoner er registrert i vegg mot grunnen, dette øker risikoen for skjulte skader. Det er påvist manglende ventilering av rom under terreng. Ved enkle fuktsøk med fuktindikator registrerte jeg verdier utover hva som forventes som normal Om registrerte merknader skyldes defekt drenering, kapilærsug gjennom fundament/gulv eller innvendig kondens er ved visuell besiktigelse ikke mulig å vurdere med sikkerhet. Det kan også være en kombinasjon av disse.
Tiltak:
Se tiltak under drenering. Da drenering ikke er oppgradert siden byggeåret er det viktig å følge med på konstruksjonene. Det er påregnelig med tiltak utvendig i form av drenering/isolering av grunnmur. Temperatur bør heves, ventilasjon bør forbedres, årsak til fuktbelastning kartlegges.

Krypkjeller,TG2
Murt gråsteinsmur med kryprom under deler av boligen. Ingen adkomst til krypkjeller.
Vurdering av avvik:
Krypekjeller/blindrom er ikke inspisert. Adkomst ikke mulig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Ventileringen av kryperom er ikke tilstrekkelig.
Tiltak:
Montere flere ventiler. Etablere inspeksjonsluke og foreta ytterligere undersøkelser. Tiltak/utbedringer basert på ytterligere undersøkelser må påregnes i eldre krypkjellere.

Innvendige trapper,TG2
Trapper av treverk mellom etasjene.
Vurdering av avvik:
Trappen er bratt. Det er ikke etablert håndløper på begge sider i HELE trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Lav høyde mot himling i trappeløpet.
Tiltak: Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Selv om nye krav ikke har tilbakevirkende kraft anbefales det at trapper sikres iht. dagens krav.

Innvendige dører,TG2
Innvendig har boligen malte helttredører, finérdører og skyvedør av finér på enkelte rom.
Vurdering av avvik:
Halvparten av forventet brukstid på innerdører er oppnådd. Slitasje på vrider og låsekasser. Enkelte dører bærer preg av bruksslitasje.
Tiltak:
Dørene fungerer i dag, men ut ifra alder og funksjon er utskifting nært forestående. Justering av enkelte dører må påregnes.

Våtrom
1. Etasje > Bad
Generell,TG3
Belegg på gulvet. Belegg på vegger. Malte glatte flater i himling. Servant. Badekar med dusj. Gulvmontert wc. Naturlig avtrekk. Ved vurdering av våtrommet legges det til grunn krav fra dagens gjeldende Teknisk forskrift (TEK17). Sjekkpunkter vurderes visuelt slik de fremstår ved befaring, uten demontering/ flytting av deksler/innredning ol. Dette er et våtrom som har oppnådd forventet brukstid, og som ikke bør benyttes videre som våtrom. Det må påregnes fullstendig oppbygging av nytt våtrom. Våtrommet gis TG 3.
Vurdering av avvik:
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Enkelt våtrom som ikke tilfredsstiller dagens krav og må brukes deretter. Selv om de tekniske løsningene kan være utført korrekt etter gjeldende forskrifter når våtrommet ble bygget, vil det være risiko for at rommet ikke tåler påkjenningene fra økt bruk, særlig hvis bruken innebærer daglig direkte vannsprut på gulv og vegger. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan også variere ut fra hvilken type membran som er benyttet, hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen, og ut fra bruksintensitet. Risiko for lekkasjer øker med alder.
Tiltak:
Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.
Kostnadsestimat : 100 000 – 300 000

Kjøkken
1. Etasje > Kjøkken
Overflater og innredning,TG2
Plassbygd kjøkkeninnredning fra byggeår i heltre med glatte fronter og laminert benkeplate med kjøkkenkum. Benkebeslag med oppvaskkum. Plass til frittstående komfyr, kombiskap kjøl/frys.
Vurdering av avvik:
– Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken.
– Enkelte slitasjer/skader er registrert.
Tiltak: Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen.
Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen.

1. Etasje > Kjøkken
Avtrekk,TG3
Det er ikke montert kjøkkenventilator.
Vurdering av avvik:
Det er ingen avtrekksfunksjon på kjøkken i område kokesone. Avtrekk vurderes som ikke tilfredsstillende.
Tiltak:
– Ventilator med avtrekk ut anbefales etablert.
Kostnadsestimat : 10 000 – 50 000

Tekniske installasjoner
Vannledninger,TG2
Synlige innvendige vannrør i: Kobber/metall. Plast, rør-i-rør. Innvendige vannrør av varierende alder. Innvendig hovedstoppekran er plassert i kjeller. Hovedkran for vann var avstengt på befaringsdagen, kraner og lignende er derfor ikke funksjonstestet.
Vurdering av avvik:
Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at forventet funksjonstid for skjulte røranlegg er oppnådd.
Tiltak: Når vannrør har oppnådd forventet funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering må påregnes.

Avløpsrør,TG2
Synlige innvendige avløpsrør i: Plast og soil/støpejern. Innvendige avløpsrør av varierende alder.
Vurdering av avvik:
Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at forventet funksjonstid for avløpsrør er oppnådd. Eldre jernrør kan være utsatt for rust/groing og gi redusert gjennomstrømning/ risiko for lekkasjer. Utvendige vann og avløpsrør som begynner å bli gamle vil ha en naturlig slitasjegrad. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller1 må avløpsrør skiftes.
Tiltak: Når avløpsrør har oppnådd forventet funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Utskifting av avløpsrør må påregnes.

Ventilasjon,TG2
Ventilasjonen består av naturlig ventilasjon. Frisk tilluft blir tilført gjennom ventil i yttervegg, ventiler i vindu eller gjennom aktiv lufting med vinduer. Brukt luft trekkes ut uten bruk av vifter.
Vurdering av avvik:
Det er ikke ventilasjon. Kun lufting via vinduer og dører. Ventilasjonen tilfredsstiller ikke dagens krav til komfort.
Tiltak: Det anbefales å etablere flere lufteventiler.

Varmtvannstank,TG2
Varmtvannsbereder på ca. 120 liter med ukjent alder er plassert i kjeller.
Vurdering av avvik:
Varmtvannsbereder har oppnådd forventet brukstid.
Tiltak: En bereder bør skiftes allerede etter 15 år for å unngå lekkasjefare. Vanligvis sier man at varmtvannsberedere i rustfritt stål har en brukstid på omtrent 15-20 år. For å få tilstandsgrad 1 eller 0 må bereder skiftes. Bereder er ikke funksjontestet ved befaringsdagen da vann var stengt av, berederens funksjon kan ikke verifiseres uten at denne er funksjonstestet. Det tas forbehold om feil ved berederen.

Elektrisk anlegg,TG3
ELEKTRISK ANLEGG. Elektrisk anlegg utført med hovedsakelig skjult åpent anlegg. Sikringsskap med skrusikringer. Det er ikke fremvist samsvarserklæringer for arbeid utført på det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring kan være en indikasjon på at arbeider på det elektrisk anlegget er utført av ikke autorisert fagperson. Det er opplyst fra eier: At det elektriske anlegget har grunninnstallasjon fra byggeår, det er gjort utbedringer og moderniseringer av anlegget Sikringer løser ikke ut uten grunn. Det har ikke vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget. Det er utført en forenklet visuell undersøkelse av det elektriske anlegget, en slik undersøkelse vil ikke avdekke feil/ mangler på anlegget der det er behov for utstyr og fagkompetanse som innehas av autorisert el. installatør eller elektro takstmann. Dette i kombinasjon med anleggets alder gjør at det anbefales å gjennomføre en utvidet kontroll/ el. takst av det elektriske anlegget for å vurdere tilstanden på en fullstendig måte. Resultatet fra denne undersøkelsen vil være grunnlag for eventuelle utbedringer av anlegget. Takstmann har ikke autorisasjon/ fagkompetanse for undersøkelse av elektrisk anlegg

14. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger?
Ja

16. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll?
Ja
Kommentar: Et strømanlegg som ikke tilfredsstiller forskrifter kan utgjøre en fare for forbruker, dersom det må foretas utbedringer kan dette medføre høye kostnader. Det er derfor viktig å sikre at alle elektriske installasjoner er i samsvar med gjeldende forskrifter for å ivareta sikkerheten og funksjonaliteten til strømanlegget. Det elektriske anlegget kan ha skjulte feil som ikke kan avdekkes gjennom en forenklet visuell undersøkelse. Skrusikringer er utdatert i forhold til dagens standard.
Kostnadsestimat : Under 10 000

Branntekniske forhold,TG3
Det er eier av et hvert objekt som er ansvarlig for at boligen tilfredsstiller krav til branntekniske forhold.

17. Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?
Ja

19. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?
Ja
Kostnadsestimat : Under 10 000

Tomteforhold
Fuktsikring og drenering,TG3
Fuktsikringens utførelse og materiale er ikke kjent under terreng. Det er ikke kjennskap til utbedringer av fuktsikring siden byggeår. Takvann ført ut på terreng.
Vurdering av avvik:
Fuktsikringen har oppnådd forventet brukstid og det er indikasjoner på sviktende drenering, tiltak anbefales Regnvann og smeltevann må ikke renne inn mot bygningen, vann fra taknedløp må ledes bort. Fuktsikring er normalt ikke dimensjonert for å ta unna takvann. Det er påvist fuktvandring og fuktopptrekk via kjellergulv og grunnmur. Anses som normalt i eldre kjellere og vurderes derfor ikke som noe stort problem i forhold til dagens bruk, forutsatt god ventilering.
Tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales å installere avfukter. Dette fjerner ikke årsaken til fukt men bedrer brukbaheten av kjeller.
Kostnadsestimat : 100 000 – 300 000

Grunnmur og fundamenter,TG2
Grunnmur i sparesteinsbetong og støpt ringmur i sparesteinsbetong.
Vurdering av avvik:
Eldre betong har redusert kvalitet. Skrå sprekker/riss er et symptom på setninger. Sprekker/riss av en slik karakter i bygninger fra denne perioden er ikke uvanlig. Anbefaler å følge med videre utvikling.
Tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. Tidspunktet for reparasjon og eventuelt når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil også være avgjørende. Da deler av konstruksjon er skjult medfører dette økt risiko for skader som ikke er synlige for bygningssakkyndig.

Utvendige vann- og avløpsledninger,TG3
Synlige utvendig vannrør i: Plast. Eiendommen har privat vann. Vannprøve er ikke foretatt, nærmere undersøkelser anbefales. Ukjent type vannkilde. Synlig utvendig avløpsrør i: Soil/støpejern. Eiendommen har privat avløp. Eiendom som ikke er tilknyttet offentlig avløp skal ha godkjent separat avløpsanlegg. Det er eiers ansvar at anlegget er riktig dimensjonert og at det fungerer tilfredsstillende. Kjøper oppfordres til å kontrollere anlegget.
Vurdering av avvik:
Forventet brukstid er oppnådd på utvendige vann- og avløpsledninger. Eldre jernrør kan være utsatt for rust/groing og gi redusert gjennomstrømning/risiko for lekkasjer. Utvendige vann og avløpsrør som begynner å bli gamle vil ha en helt naturlig slitasjegrad. For eksempel nevnes at trerøtter kan vokse seg inn i rørene, partikkler bygger seg opp i rør og reduserer/stenger gjennomstrømmingen, terrengdeformasjoner som forårsaker utettheter og fortettinger. Alt dette er naturlige slitasjeskader som etter en del år gjør det påregnelig med skader.
Tiltak: Det er ikke registrert synlige avvik på avløpsrør som tilsier at man må påregne umiddelbare tiltak, men da deler av konstruksjon er kledd inn/usynlig anbefaler jeg ytterligere undersøkelser.
Kostnadsestimat : 50 000 – 100 000

Septiktank,TG2
Septiktank av ukjent type.
Vurdering av avvik:
– Ingen dokumentasjon på septiktank/utførelse.
– Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på septiktank.
Tiltak: Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser.

Enebolig
Standard :
Bygget har enkel standard. Se nærmere beskrivelse under Konstruksjoner.
Vedlikehold :
Bygningen er 99 år gammel og det må påregnes ekstra kostnader i forhold til et nytt bygg. Jeg anbefaler at kjøper setter opp en vedlikeholdsplan for boligen. Det vil si et system for planlegging og gjennomføring av vedlikehold og oppgradering nå og fremover i tid. Kostnader til løpende vedlikehold må påregnes. Ved kjøp av eiendom kan det være vanskelig å vite hva man skal forvente av behov for vedlikehold og oppgradering. Alder og tilstand på for eksempel tak, vegger, vinduer osv. vil avgjøre byggets vedlikeholdsbehov fremover. Byggeskikk og materialvalg vil også variere ut ifra byggets alder, noe som gjør at energiforbruk, komfort og bruk kan variere fra bygning til bygning avhengig av alder og hva som eventuelt er oppgradert.

Haug
Våningshus
Utvendig
Taktekking,TG2
TAKTEKKING. Taktekking er utført med takstein. Taktekkingen er besiktiget fra bakkeplan da det ikke er tilgang til taket som ivaretar HMS krav til sikring ved arbeider i høyden. Taktekkingen er vurdert ut fra alder og det som er mulig å vurdere fra bakkeplan. Undertak, lekter og sløyfer er vurdert ut fra alder. Gjennomføringer i taket er ikke undersøkt da besiktigelsen er gjort fra bakkeplan.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekking med underliggende bygningsdeler. Det er noe mosegroing på taktekkingen. Gjennomføringer i taket er ikke undersøkt da tilgang til taket ikke ivaretar HMS krav til arbeid i høyden.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak siden det ikke er påvist funksjonssvikt ved taktekkingen, men det anbefales jevnlig kontroll fremover for å vurdere tilstand på taktekking og underliggende bygningsdeler. Eventuell utskifting av taktekking/ underliggende bygningsdeler vurderes ut fra hva som avdekkes ved jevnlig kontroll. Det anbefales å gjøre tiltak for å fjerne mose fra taktekking da mose medvirker til å redusere brukstiden til taktekkingen. Gjennomføringer i taket er områder med forhøyet risiko for lekkasjer med følgeskader på boligens konstruksjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse for å vurdere tilstand på gjennomføringer. Eventuelle tiltak ut fra hva som avdekkes ved undersøkelse.

Nedløp og beslag,TG2
BESLAG, TAKRENNER OG NEDLØP. Beslag, takrenner, nedløp og vindskier er besiktiget fra bakkeplan da det ikke er tilgang til taket som ivaretar HMS krav til sikring ved arbeider i høyden. Beslag, takrenner, nedløp og vindskier er vurdert ut fra alder og det som er mulig å vurdere fra bakkeplan. Pipebeslag og takhatter er ikke undersøkt da besiktigelsen er gjort fra bakkeplan. Takrenner og nedløp er utført i metall. Det er montert takstige for adkomst til pipe.
Vurdering av avvik:
Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på takrenner, nedløp og beslag. Det er skade/ slitasje på takrenner/ nedløp. Tak har ikke tilfredsstillende sikring mot nedfall av snø og is. Beslagsløsninger i tilknytning til gjennomføringer i taket og konstruksjoner for bortledning av vann fra takflaten er ikke undersøkt da tilgang til taket ikke ivaretar HMS krav til arbeid i høyden.
Tiltak:
Det er ikke behov for strakstiltak siden takrenner, nedløp og beslag fungerer, men det anbefales jevnlig kontroll for å vurdere tilstand. Eventuell utskifting av takrenner, nedløp og beslag vurderes ut fra hva som avdekkes ved jevnlig kontroll. Det er ikke behov for strakstiltak på takrenner/ nedløp, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Det anbefales å montere snøfangere på taket for sikring mot nedfall av snø og is. Gjennomføringer i taket og konstruksjoner for bortledning av vann fra takflaten er områder med forhøyet risiko for lekkasjer med følgeskader på boligens konstruksjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse for å vurdere tilstand på gjennomføringer og konstruksjoner for bortledning av vann fra takflaten. Eventuelle tiltak ut fra hva som avdekkes ved undersøkelse.

Veggkonstruksjon,TG2
VEGGKONSTRUKSJON. Yttervegger oppført i laftet tømmer og bindingsverk. Utvendig kledning er trepanel, untatt gavel på en side som er synlig laftetømmer. Konstruksjonen er lukket, oppbygging, isolering og tilstand innvendig i konstruksjonen er derfor ikke vurdert. Kun synlige overflater utvendig og innvendig er vurdert.
Vurdering av avvik:
Det er stedvis skade/ slitasje på utvendig kledning/ belistning. Det er liten avstand mellom terreng og veggkledning. Det er observert glipper/ åpninger i overganger/ lufting i veggkonstruksjon der mus kan komme inn. Lufting av utvendig kledning er ikke tilfredsstillende i henhold til dagens anbefalinger, men heller ikke dårligere enn normal løsning ved boligens byggeår.
Tiltak:
Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til skade/ slitasje på utvendig kledning/ belistning, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. For utvendig veggkledning er det anbefalt en minsteavstand på 30 cm mellom terreng og treverk. Liten avstand mellom veggkledning og terreng kan redusere levetiden til veggkledningen. Det anbefales tiltak for å øke avstand/beskytte veggkledning mot fuktbelastning som følge av liten avstand ned til terreng. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til åpninger der mus kan komme inn, men det anbefales å følge med på tilstand slik at det kan avdekkes på et tidlig tidspunkt dersom det registreres mus inne i veggkonstruksjonen/ boligen. Dersom det ønskes å gjennomføre tiltak for å stenge for inntrengning av mus må alle glipper/ åpninger med størrelse over 6 mm tettes, ved slik utbedring må det påses at ventilering av veggkonstruksjon ivaretas. Det anbefales å vurdere tiltak for å bedre lufting av utvendig kledning der dette er mulig. Eventuelle tiltak må vurderes opp mot alder/ tilstand på utvendig kledning, og kostnad ved utbedring. Dersom utvendig kledning skal skiftes anbefales det å sørge for tilfredsstillende lufting. Manglende lufting av utvendig kledning kan forkorte levetiden til kledningen og gi skader på innebygde konstruksjoner.

Takkonstruksjon/Loft,TG2
TAKKONSTRUKSJON/ LOFT Skråtak utført som trekonstruksjon med sperrer / takstoler. Utvendig inspeksjon utført fra bakkenivå. Innvendig inspeksjon av takkonstruksjonen er ikke gjennomført da takkonstruksjonen er innebygd. Tilstandsgrad er satt ut fra det som var visuelt tilgjengelig på befaringsdagen.
Vurdering av avvik:
Innebygd del av takkonstruksjon er ikke undersøkt da den ikke er tilgjengelig.
Tiltak:
For innebygde deler av takkonstruksjonen kan det ikke verifiseres tilstand, det anbefales på denne bakgrunn å følge med på takkonstruksjonen og se etter fukt og deformasjoner. Da innebygd takkonstruksjon ikke er undersøkt kan det ikke utelukkes at denne har avvik som ikke er omtalt i denne rapporten.

Vinduer,TG2
VINDUER. Vinduer i tre med 2 lag isolerglass, koblet. Produksjonsår isolerglass 1995. Overflatebehandling: Malt utvendig, malt innvendig. Vinduer er undersøkt utvendig fra bakkeplan og innvendig fra rom i boligen. Funksjonstest av vinduer er gjort på enkelte tilfeldig valgte vinduer.
Vurdering av avvik:
Det er stedvis noe skade/ slitasje på overflater vinduer. Manglende beslag på vannbrett. Det er enkelte vinduer/ omramming med liten avstand mellom treverk og vannbord. Isolerglass har en forventet levetid på ca. 40 år. Dette tilsier at mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vinduenes isolerglass.
Tiltak:
Skade/ slitasje på overflater vinduer anbefales utbedret. Manglende utbedring vil kunne redusere levetiden til vinduene. Det anbefales tiltak for å sørge for tilstrekkelig avstand mellom vannbord og treverk. Liten avstand mellom treverk og vannbord kan medføre redusert levetid på treverk. Det anbefales å vurdere beslag på vannbrett Manglende beslag kan medføre skader og redusert levetid på vannbrett. Det er ikke nødvendig med strakstiltak i forhold til vinduenes isolerglass ut fra dagens situasjon, men punktering av glassene kan oppstå som følge av alder.

Dører,TG2
INNGANGSDØR. Ramtredør med tette fyllinger og glassfelt. Overflatebehandling: Malt utvendig, malt innvendig. Dører har noe bruksslitasje, men ikke mer enn det som kan påregnes i forhold til alder. Normal bruksslitasje må forventes i en bolig og vurderes ikke som avvik. Det anbefales at en kjøper gjør sine egne vurderinger omkring bruksslitasje for å vurdere eventuell utbedringskostnader der kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk.
Vurdering av avvik:
Isolerglass har en forventet levetid på ca. 40 år. Dette tilsier at mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dørenes isolerglass.
Tiltak: Det er ikke nødvendig med strakstiltak i forhold til dørenes isolerglass ut fra dagens situasjon, men punktering av glassene kan oppstå som følge av alder.

Balkonger, terrasser og rom under balkonger,TG2
TERRASSE. Terrasse utført i trekonstruksjon. Enkelt fundamentert med søyler/ punktfundament. Tilgang fra stue. Terrasse er vest vendt. Terrassens areal er ca. 4 m2, arealet er medtatt i arealmålingen under TBA.
Vurdering av avvik:
Det er skade/ slitasje på overflater.
Tiltak:
Det må påregnes vedlikehold/ utbedring av slitasje/ skade på overflater.

Utvendige trapper,TG2
UTVENDIGE TRAPP FORAN INNGANGSDØR. Enkel trapp utført i trekonstruksjon. Enkel fundamentering med søyler / stolper / direkte på bakken.
Vurdering av avvik:
Det er skade/ slitasje på overflater.
Tiltak:
Det må påregnes vedlikehold/ utbedring av slitasje/ skade på trapp.
Innvendig

Overflater,TG2
OVERFLATER: Gulv: Lakkert heltre, ubehandlet heltre, fliser Vegg: Malt trepanel, ubehandlet tømmer, ubehandlet trepanel Himling: Malt trepanel, ubehandlet trepanel
Vurdering av avvik:
Det er stedvis noe skade/ slitasje på overflater.
Tiltak:
Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til skade/ slitasje på overflater, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting.

Etasjeskille/gulv mot grunn,TG2
ETASJESKILLE/ GULV 1. ETASJE Utført med trebjelkelag. Målt høydeavvik på 26 mm innenfor helt rom. ETASJESKILLE/ GULV 2. ETASJE Utført med trebjelkelag. Målt høydeavvik på 23 mm innenfor helt rom.
Vurdering av avvik:
Det er registrert stedvis knirk i gulv/ etasjeskille. Det er høydeforskjell på gulv mellom rom i samme etasje. Det er målt avvik i planhet på over 15 mm gjennom helt rom.
Tiltak:
Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til knirk, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Dette vil ofte være kostbare tiltak, det anbefales derfor å vurdere kostnad ved utbedring opp mot nytte av utbedring. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til at det er høydeforskjell mellom rom i samme etasje, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Dette vil ofte være kostbare tiltak, det anbefales derfor å vurdere kostnad ved utbedring opp mot nytte av utbedring. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til planhetsavvik, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting. Dette vil ofte være kostbare tiltak, det anbefales derfor å vurdere kostnad ved utbedring opp mot nytte av utbedring. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til måleavvik.

Radon,TG2
RADON. Bygget ligger i et område med registrering moderat til lav når det gjelder radonforekomst. Det er ikke lagt fram dokumentasjon på utførelse av radonsperre. Det er ikke gjennomført radonmåling.
Vurdering av avvik:
Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med «moderat til lav» aktsomhetsgrad
Tiltak: Det bør gjennomføres radonmålinger.

Pipe og ildsted,TG2
PIPE. Plassbygd pipe utført med gråsteinsmur og teglstein over tak. Sotluke plassert i kjøkken, teglmur i tilknytning til sotluke. Pipe over tak er ikke vurdert da tilgangsmulighet ikke ivaretar HMS krav. ILDSTED. Lukket peis plassert i stue og 2. etasje. Avstand mellom ildsted og brennbart materiale er innenfor kravet på 30 cm
Vurdering av avvik:
Pipe og ildsted har ikke hatt tilsyn av tilsynsmyndighet siste årene. Ut fra alder og undersøkelsen ved befaring kan det ikke verifiseres tilstand på pipe og ildsted.
Tiltak: Takstmann sin vurdering av pipe og ildsted er basert på en enkel vurdering av synlige overflater. Det anbefales kontroll av tilsynsmyndighet (feier-/ brannvesen) for å få en fullstendig gjennomgang av tilstand på pipe og ildsted.

Innvendige trapper,TG2
INNVENDIG TRAPP. Innvendig trapp mellom etasjer i boenheten. Utført i trekonstruksjon og med tette opptrinn. Trapp har noe bruksslitasje, men ikke mer enn det som kan påregnes i forhold til alder. Normal bruksslitasje må forventes i en bolig og vurderes ikke som avvik. Det anbefales at en kjøper gjør sine egne vurderinger omkring bruksslitasje for å vurdere eventuell utbedringskostnader der kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk.
Vurdering av avvik:
Trapp har mindre bredde enn dagens krav. Trappa har manglende håndløper.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak, men dersom trapp skal tilfredsstille dagens krav, eller om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting.

Våtrom
1. Etasje > Bad
Generell,TG3
BAD. Ved vurdering av våtrommet legges det til grunn krav fra daggjeldende Teknisk forskrift (TEK17). Sjekkpunkter vurderes visuelt slik de fremstår ved befaring, uten demontering/ flytting av deksler/ innredning ol. Eldre våtrom som ut fra alder/ tilstand har utlevd sin brukstid, men fortsatt fungerer med den bruk det har i dag. Det er ikke konstatert forhold som tilsier umiddelbar rehabilitering av våtrommet, men ut fra alder/ tilstand kan våtrommet ha skjult skade, og videre/endret bruk øker risikoen for at det kan oppstå skader som følge av bruk. Det er derfor påregnelig at fullstendig oppbygging av nytt våtrom er nært forestående. Våtrommet gis TG 3 på bakgrunn av alder, tilstand og risikoen for skade.
Vurdering av avvik:
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Tiltak:
Brukstiden til våtrommet vil kunne forlenges ved å gjøre tiltak som hindrer vann direkte på overflater. Dette vil likevel bare sikre mot skader i forhold til bruksvann, ved lekkasje fra rør/ installasjoner vil det være fare for skade på tilliggende konstruksjoner. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Kostnadsestimatet gis for full oppgradering med vanlig standard for våtrom.
Kostnadsestimat : 100 000 – 300 000

1. Etasje > Bad
Tilliggende konstruksjoner våtrom,TG2
Hulltaking for fuktmåling i tilliggende konstruksjoner er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga våtrommets plassering og utførelse av tilliggende konstruksjoner. Ved fuktsøk på vegg er det ikke registrert måleverdier som indikerer fukt. Ved fuktsøk på gulv er det registrert måleverdier som indikerer fukt. Det gjøres spesielt oppmerksom på at undersøkelsen er å betrakte som en stikkprøve og sier bare noe om tilstanden i nærheten til området der kontrollen er utført. Undersøkelse av tilliggende konstruksjoner mot våtrom er der det er mulig, utført ved hulltaking/ fuktmåling inn i konstruksjonen med ett hull, noe som er minstekravet i Forskrift til Avhendingslova. For dette våtrommet er det ikke gjennomført hulltaking. På denne bakgrunn gjøres det spesielt oppmerksom på at tilliggende konstruksjoner mot våtrom er særlig utsatt for fukt og vannskade da våtrom gjennom bruk har stor fuktbelastning fra både fritt vann og fukt i luft, samt risiko fra installasjoner for bruk, tilførsel og avløp av vann. Dette har som konsekvens at denne type konstruksjoner defineres som risikokonstruksjoner med høy skadefrekvens når det gjelder fuktskader. Fuktmålinger er uavhengig av om dette gjøres ved hulltaking inn i konstruksjonen, eller ved fuktsøk på overflaten kun være en stikkprøve som sier noe om tilstanden i området målingen gjøres. Det kan derfor ikke utelukkes at tilliggende konstruksjoner har skade som ikke er avdekket ved den undersøkelsen som er utført. Det anbefales å følge med på tilstand til rommet og tilliggende konstruksjoner for å avdekke indikasjoner på skade tidligst mulig og iverksette tiltak dersom dette vurderes som nødvendig.
Vurdering av avvik:
Det er ved fuktsøk gjort målinger som indikerer fukt under fliser.
Tiltak: Utstyr for fuktsøk gir en indikasjon på om det er fukt under fliser, det kan imidlertid ikke sikkert slås fast om fukt ligger på våt eller tørr side av membran/ tettesjikt. Ved fungerende tettesjikt/ membran i våtrommet vil det være sannsynlig at målt fukt ligger på våt side av membran/ tettesjikt, men da det ikke foreligger dokumentasjon på utførelse av tettesjikt/ membran på våtrom kan det ikke verifiseres om det er fungerende tettesjikt/ membran under fliser. For å finne kilden til fukt må det gjennomføres ytterligere undersøkelser. Omfang av eventuelle utbedringer avgjøres på grunnlag av resultatet fra ytterligere undersøkelser samt framtidig bruk av våtrommet.

1. Etasje > Vaskerom
Generell,TG3
VASKEROM. Ved vurdering av våtrommet legges det til grunn krav fra daggjeldende Teknisk forskrift (TEK17). Sjekkpunkter vurderes visuelt slik de fremstår ved befaring, uten demontering/ flytting av deksler/ innredning ol. Eldre våtrom som ut fra alder/ tilstand har utlevd sin brukstid, men fortsatt fungerer med den bruk det har i dag. Det er ikke konstatert forhold som tilsier umiddelbar rehabilitering av våtrommet, men ut fra alder/ tilstand kan våtrommet ha skjult skade, og videre/endret bruk øker risikoen for at det kan oppstå skader som følge av bruk. Det er derfor påregnelig at fullstendig oppbygging av nytt våtrom er nært forestående. Våtrommet gis TG 3 på bakgrunn av alder, tilstand og risikoen for skade.
Vurdering av avvik:
Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav.
Tiltak: Brukstiden til våtrommet vil kunne forlenges ved å gjøre tiltak som hindrer vann direkte på overflater. Dette vil likevel bare sikre mot skader i forhold til bruksvann, ved lekkasje fra rør/ installasjoner vil det være fare for skade på tilliggende konstruksjoner. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Kostnadsestimatet gis for full oppgradering med vanlig standard for våtrom.
Kostnadsestimat : 100 000 – 300 000

1. Etasje > Vaskerom
Tilliggende konstruksjoner våtrom,TG2
Hulltaking for fuktmåling i tilliggende konstruksjoner er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga våtrommets plassering og utførelse av tilliggende konstruksjoner. Ved fuktsøk på vegg er det ikke registrert måleverdier som indikerer fukt. Ved fuktsøk på gulv er det registrert måleverdier som indikerer fukt. Det gjøres spesielt oppmerksom på at undersøkelsen er å betrakte som en stikkprøve og sier bare noe om tilstanden i nærheten til området der kontrollen er utført. Undersøkelse av tilliggende konstruksjoner mot våtrom er der det er mulig, utført ved hulltaking/ fuktmåling inn i konstruksjonen med ett hull, noe som er minstekravet i Forskrift til Avhendingslova. For dette våtrommet er det ikke gjennomført hulltaking. På denne bakgrunn gjøres det spesielt oppmerksom på at tilliggende konstruksjoner mot våtrom er særlig utsatt for fukt og vannskade da våtrom gjennom bruk har stor fuktbelastning fra både fritt vann og fukt i luft, samt risiko fra installasjoner for bruk, tilførsel og avløp av vann. Dette har som konsekvens at denne type konstruksjoner defineres som risikokonstruksjoner med høy skadefrekvens når det gjelder fuktskader. Fuktmålinger er uavhegig av om dette gjøres ved hulltaking inn i konstruksjonen, eller ved fuktsøk på overflaten kun være en stikkprøve som sier noe om tilstanden i området målingen gjøres. Det kan derfor ikke utelukkes at tilliggende konstruksjoner har skade som ikke er avdekket ved den undersøkelsen som er utført. Det anbefales å følge med på tilstand til rommet og tilliggende konstruksjoner for å avdekke indikasjoner på skade tidligst mulig og iverksette tiltak dersom dette vurderes som nødvendig.
Vurdering av avvik:
Det er ved fuktsøk gjort målinger som indikerer fukt under fliser.
Tiltak: Utstyr for fuktsøk gir en indikasjon på om det er fukt under fliser, det kan imidlertid ikke sikkert slås fast om fukt ligger på våt eller tørr side av membran/ tettesjikt. Ved fungerende tettesjikt/ membran i våtrommet vil det være sannsynlig at målt fukt ligger på våt side av membran/ tettesjikt, men da det ikke foreligger dokumentasjon på utførelse av tettesjikt/ membran på våtrom kan det ikke verifiseres om det er fungerende tettesjikt/ membran under fliser. For å finne kilden til fukt må det gjennomføres ytterligere undersøkelser. Omfang av eventuelle utbedringer avgjøres på grunnlag av resultatet fra ytterligere undersøkelser samt framtidig bruk av våtrommet.

Spesialrom
2. Etasje > Toalettrom
Overflater og konstruksjon,TG2
TOALETTROM. Toalettrommet er utstyrt med følgende: Gulvmontert toalett. Servant. Naturlig ventilasjon Rommet har følgende overflater: Gulv med gulvbelegg. Vegger med baderomsplater. Himling med trepanel Innredning/ overflater har noe bruksslitasje, men ikke mer enn det som kan påregnes i forhold til alder. Normal bruksslitasje må forventes i en bolig og vurderes ikke som avvik. Det anbefales at en kjøper gjør sine egne vurderinger omkring bruksslitasje for å vurdere eventuell utbedringskostnader der kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk.
Vurdering av avvik:
Toalettrommet har kun naturlig ventilasjon.
Tiltak: Det anbefales å montere elektrisk avtrekksvifte og løsning for tilluft til toalettrommet.

Tekniske installasjoner
Vannledninger,TG2
INNVENDIGE VANNLEDNINGER. Anlegget er kun visuelt undersøkt, for undersøkelse av anleggets tekniske og funksjonelle forhold anbefales det undersøkelse av fagmann på denne type anlegg. Synlige vannledninger i metall. Stoppekran plassert i vaskerom.
Vurdering av avvik:
Røroppleggets alder tilsier at innvendige vannledninger har oppbrukt mer enn halvparten av sin brukstid. Vurderingen baseres derfor på alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Det er registrert noe manglende isolering av røropplegg.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak siden det ikke er påvist funksjonssvikt ved innvendige vannledninger, men ut fra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. På denne bakgrunn anbefales det å følge med på tilstand til røropplegget. Det er ikke behov for strakstiltak i forhold til isolering av rør, men kondens på utsiden av rør og varmetap fra rør for varmt vann er en konsekvens av manglende isolasjon av vannrør. Det anbefales å gjøre en vurdering av eventuelle uønskede konsekvenser med tiltak som følge av dette.

Avløpsrør,TG2
INNVENDIGE AVLØPSRØR. Anlegget er kun visuelt undersøkt, for undersøkelse av anleggets tekniske og funksjonelle forhold anbefales det undersøkelse av fagmann på denne type anlegg. Synlige avløpsrør i PVC.
Vurdering av avvik:
Røroppleggets alder tilsier at innvendige avløpsledninger har oppbrukt mer enn halvparten av sin brukstid. Vurderingen baseres derfor på alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Det er ikke påvist stakemulighet på anlegget. Det er ikke påvist lufting over tak av anlegget.
Tiltak:
Det er ikke behov for strakstiltak siden det ikke er påvist funksjonssvikt ved innvendige avløpsledninger, men ut fra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. På denne bakgrunn anbefales det å følge med på tilstand til røropplegget. Det anbefales å vurdere muligheten for å etablere stakemulighet på anlegget. Det anbefales å etablere lufting over tak av anlegget.

Varmtvannstank,TG2
VARMTVANNSTANK. Varmtvannstank med produksjonsår 1996 Størrelse 194 liter Plassert i vaskerom
Vurdering av avvik:
Varmtvannstankens alder tilsier at mer enn halvparten av brukstiden er oppbrukt. Vurderingen baseres derfor på alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Varmtvannstanken er tilkoblet elektrisitet med støpsel.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak siden det ikke er påvist funksjonssvikt, men ut fra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. For å oppfylle dagens krav til elektrisk tilkobling for varmtvannstank kreves det elektrisk tilkobling med bryter. Det er ikke pålagt å oppgradere elektrisk tilkobling på varmtvannstanker som er montert før 2010,, men det kan ved tilsyn av det elektriske anlegget komme krav om elektrisk tilkobling med bryter.

Tomteforhold
Utvendige vann- og avløpsledninger,TG2
UTVENDIGE VANN- OG AVLØPSLEDNINGER. Utvendige vann- og avløpsledninger er nedgravde installasjoner som ikke er tilgjengelig for vurdering. Røroppleggets alder tilsier at vann- og avløpsledninger har oppbrukt mer enn halvparten av sin brukstid. Vurderingen baseres derfor på alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Tilstandsgrad gis på grunnlag av alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt. Det gjøres likevel oppmerksom på at dette kun er situasjonen på befaringstidspunktet og at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel.
Vurdering av avvik:
Utvendige vann- og avløpsledninger er nedgravde konstruksjoner som ikke er tilgjengelig for vurdering. Røroppleggets alder tilsier at vann- og avløpsledninger har oppbrukt mer enn halvparten av sin brukstid. Vurderingen baseres derfor på alder og at det ikke er påvist funksjonssvikt.
Tiltak: Det er ikke behov for strakstiltak siden utvendige vann- og avløpsledninger fungerer med dagens bruk, men det kan ikke sies noe sikkert om tilstand. Det kan derfor ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel.

Septiktank,TG2
AVLØPSANLEGG. Utvendige avløpsanlegg er ne

Kommunale avgifter

Avgiftene er kun for Vestre Solørveg 1268. Årsprognose 2025 for Hundebo er kr. 3.224,- (Eiendomsskatt)

Tomten

Tun:
Eiendommen, Hundebo, med sin bebyggelse ligger i flatt terreng, hovedareal av landbruk ligger rundt tunet og en teig lenger sør, skogarealet ligger vest for bebyggelsen ved Auståa. Eiendommen Haug med sin bebyggelse ligger ca. 2 km fra Hundebo med landbruksareal inntil tunet og skogteigen vest for eiendommen i Rønåsberget øst for Hukusjøen. Tomtene rundt bygninger på begge steder er enkelt opparbeidet med plen/tun og varierende beplantning frukt- og prydtrær. Gruset innkjøring til begge eiendommer.

Jord:
Arealene er fordelt på flere areal og enkelte små og lite arrondert for maskindrift, enhetlig kvalitet på arealet. Arealene har jordsmonn egnet både for potet- og kornproduksjon. Gjennomsnittlig avlingsmengde for totalt areal er på ca. 450 -500 kg/daa med kornproduksjon. Jordsmonnet er i hovedsak med tilnærmet steinfri moldjord, hoveddel av arealet er lite væravhengig for gode avlinger, tørkesterk jord.

Skog:
Skogen ligger fordelt på to hovedareal vest for de to tun, en teig i Rønåsberget og en på Bjørkåsen, mindre del inntil landbruksarealet. Ligger i flatt eller svakt skrånende terreng. Skogen ligger slik til at det er lettdreven skog med grei adkomst for drift. Produktivt areal på ca. 189 daa. All skogen ligger slik til at det er lettdreven skog med grei adkomst for drift og uttak av tømmer. Totalt skogsareal fordeler seg omtrentlig med ca. 24 % høy bonitet, ca. 59 % middels bonitet og ca. 17 % med lav bonitet. Nøkkelbiotoper er ikke registrert i arealet. Skogteigen består av eldre gjødslet furuskog 50-55 daa, ca. 1250 kubikk hogstmodent. Ungskog i hogstklasse II på ca. 11 daa. Skogteigen i Rønåsberget består i sin helhet av bonitet G17/F17, ca. 20 daa. er hogstmoden. Anslått volum til ca. 500 kubikk. Utover dette er det ca. 30 daa. med ungskog i hogstklasse II. Hogstklasse III og hogstklasse IV er anslått til ca. 50 til 55 daa. Skogarealene som ligger nede ved bebyggelsen på Hundebo er lagt i naturgruppe A, her er ikke hogst tillatt. Skogen består i hovedsak av gran og furu med mindre innslag av lauvtre. Innestående på skogfondkonto kr.13.575,-.

Radonmåling

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.

Offentlig kommunikasjon

Avstander med bil:
* Flisa sentrum: ca. 12 minutter
* Nærmeste matbutikk: ca. 10 minutter
* Kongsvinger sentrum: ca. 35 minutter
* Elverum: ca. 50 minutter
* Gardermoen flyplass: ca. 1 time og 30 minutter
* Oslo sentrum: ca. 2 timer

Oppvarming

Haug
Lukket peis i stue og rom i 2 etasje. Varmepumpe i fra 2024.

Hundebo
Vedfyring og strøm. Varme i gulv i entrè.

Skolekrets

Flisa.

Barnehage/skole/fritid

Barnehager
Mosogn barnehage (0-5 år) 4 min
34 barn 2.7 km
Jara barnehage (1-5 år) 8 min
17 barn 6.3 km
Solør Montessori barnehage (0-5 år) 13 min
32 barn 11.6 km

Skoler
Solør Montessoriskole (1-7 kl.) 13 min
17 elever, 2 klasser 11.6 km
Flisa skole (1-7 kl.) 16 min
281 elever, 15 klasser 14.8 km
Sønsterud skole (1-7 kl.) 21 min
123 elever, 8 klasser 20.5 km
Åsnes ungdomsskole (8-10 kl.) 16 min
202 elever, 23 klasser 14.9 km
Solør vgs. avd. Våler 28 min
Øvrebyen videregående skole 34 min
450 elever, 17 klasser 40.8 km

Dagligvare
Coop Extra Kirkenær 11 min
Post i butikk 11.3 km
Kiwi Kirkenær 11 min

Sport
Sundenga idrettspark 7 min
Ballspill, fotball, friidrett 6.1 km
Vestheim fotballbane 7 min
Fotball 6.6 km
Gym i gata 11 min
Puls Flisa 15 min

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter kan bli registrert for videre oppfølgning.

Hvitvaskingsreglene

Eiendomsmeglere er underlagt Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) – L01.06.2018 nr. 23. Det følger av loven at megler bl.a. har plikt til å gjennomføre kundekontroll. I de tilfeller hvor kunden er juridisk person skal megler også kartlegge hvem som er reelle rettighetshavere. Med reelle rettighetshavere menes fysiske personer som eier eller kontrollerer mer enn 25% av eierandelene i selskapet. Partene må bidra til at kundekontrollen lar seg gjennomføre på en hensiktsmessig måte. Megler plikter å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Ved slik rapportering vil ikke partene blir varslet.

Vedlegg til Salgsoppgaven

Landbrukstakst
Tilstandsrapport
Selgers egenerklæring
Energimerking
Kommunale opplysninger
Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse
Reguleringsbestemmelser
Servitutter

Lovverk

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Regulering

Eiendommene ligger i uregulert område og følger av Åsnes kommunes kommuneplan, id 2012001 med følgende delområder:

Haug
Delarealer:
Delareal: 742 kvm.
Arealbruk: Ferdsel, Nåværende
Områdenavn VFE1

Delareal: 55828 kvm.
KPHensynsonenavn H320_31
KPFare: Flomfare

Delareal: 38699 kvm.
KPAngittHensyn Bevaring naturmiljø
KPHensynsonenavn H560_92

Delareal 203 183 kvm
Arealbruk: LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet
basert på gårdens ressursgrunnlag, Nåværende.
OmrådenavnL104

Delareal 4 135 kvm
Arealbruk Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, Nåværende.
OmrådenavnV634

Delareal 910 kvm
Arealbruk Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, Nåværende.
OmrådenavnV640

Delareal 13 915 kvm
Arealbruk Næringsvirksomhet, Nåværende.
OmrådenavnBN17

Delareal 338 kvm
KPHensynsonenavnH320_48
KPFare Flomfare

Delareal 459 kvm
KPHensynsonenavnH320_23
KPFare Flomfare

Delareal 182 kvm
KPHensynsonenavnH210_5
KPStøy Rød sone iht. T-1442

Delareal 1 823 m
KPHensynsonenavnH220_41
KPStøy Gul sone iht. T-1442

Kommuneplaner under arbeid
Planid 2025001 – Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø.

Reguleringsplaner
Planid 200703 – Nittedal Torvindustri, gnr. 190, bnr. 21 m.fl.
Delarealer
Delareal 11818 kvm.
Formål: Annet spesialområde.
Utdyp. Torvuttak.

Delareal 2098 kvm.
Formål: Naturvernområde.

Hundebo
Delarealer
Delareal 1 070 kvm
Arealbruk Ferdsel,Nåværende
OmrådenavnVFE1

Delareal 21 615 kvm
KPHensynsonenavnH320_31
KPFare Flomfare

Delareal 25 484 kvm
KPAngittHensyn Bevaring naturmiljø
KPHensynsonenavnH560_92

Delareal 173 935 kvm
Arealbruk
LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet
basert på gårdens ressursgrunnlag,Nåværende
OmrådenavnL104

Delareal 1 970 kvm
KPHensynsonenavnH220_41
KPStøy Gul sone iht. T-1442

Delareal 19 kvm
KPHensynsonenavnH210_5
KPStøy Rød sone iht. T-1442

Delareal 88 kvm
KPHensynsonenavnH370_1
KPFare Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler)

Ferdigattest

Tilbygg-/rehabilitering av bolig i 1995 er byggemeldt.

Det foreligger ingen ferdigattester eller midlertidig brukstillatelse i kommunens arkiv. Til info utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.

Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger på øvrig bygningsmasse, og kjøper påtar seg risikoen for både fremtidig, fortsatt bruk og eventuelle pålegg, for alle ovennevnte ulovlige forhold, herunder risikoen for om bruken lar seg godkjenne, og alle kostnader forbundet med dette. Det kan være krav i lov, forskrift og planverk som ikke er eller kan oppfylles, i så fall vil kommunen kunne kreve at rommet/ rommene/ bygningsdelene settes tilbake til opprinnelig godkjent stand.

Vei, vann og avløp

Våningshuset på Hundebo er tilknyttet privat brønn hvor pumpe er ødelagt og privat kloakk kum med årlig tømming. Det har ikke vært fungerende vann siden 2018, og siste tømming av septik som kommunen kjenner til var i 2014. Avløpsanlegget er i fra 1968, og anlegget er dermed såpass gammelt at det etterhvert vil være behov for utbedring. Det kan oppstå driftsproblemer på gamle avløpsanlegg, særlig hvis belastningen på anlegget blir større enn det den har vært tidligere.

Våningshus på Haug er tilknyttet borehull på eiendommen og privat kloakk med infiltrasjon fra 1996.

Det gjøres oppmerksom på at kommunen holder på med fortløpende tilsynsarbeid på private avløpsanlegg. Dette kan medføre fremtidige krav om utbedring av eiendommenes avløpsanlegg.

Servitutter

På eiendommen er tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver, og ved inngivelse av bud vil disse
være akseptert av budgiver/kjøper:
Gnr. 196, bnr. 3

1901/900015-1/14 01.08.1901 ERKLÆRING/AVTALE
KJØPEKONTRAKT TIL AVTALT PRIS M DIV BEST
RETTIGHETSHAVER: HAUGEN PEDER
PÅ ET SKOGSTYKKE I RØNAASBERGET

1952/160-1/14 25.01.1952 UTSKIFTING
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1952/2536-1/14 21.10.1952 UTSKIFTING
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1956/244-1/14 09.02.1956 JORDSKIFTE
Grensegangssak
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1957/3216-2/14 30.12.1957 JORDSKIFTE
OVERJORDSKIFTE
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1977/299-1/14 28.01.1977 JORDSKIFTE
Grensegangssak
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Gnr. 195, bnr. 3
1925/900154-1/14 01.12.1925 UTSKIFTING
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1926/900114-1/14 20.01.1926 UTSKIFTING
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1954/901869-1/14 11.01.1954 ELEKTRISKE KRAFTLINJER
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1956/244-1/14 09.02.1956 JORDSKIFTE
Grensegangssak
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1957/3216-2/14 30.12.1957 JORDSKIFTE
OVERJORDSKIFTE
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1961/903510-1/14 23.01.1961 ELEKTRISKE KRAFTLINJER
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1961/330-1/14 04.02.1961 SKJØNN
Rettighetshaver: HEDMARK ENERGI AS
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

1980/983-1/14 17.03.1980 ELEKTRISKE KRAFTLINJER

1988/1798-1/14 25.05.1988 SKJØNN
VOLDGIFTSSKJØNN VEDR 66 KV-LEDNING ÅSNES-KIRKENÆR
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2019/53416-1/200 14.01.2019
21:00
JORDSKIFTE
Andelsfordeling for vedlikeholdskostnader for
Rønåsbergvegen
Jordskiftesak 0410-2010-006D Rønåsbergvegen
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

2019/1320071-1/200 06.11.2019
21:00
JORDSKIFTE
Jordskiftesak 0410-2010-0006 Hof vestside
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

En kjøper/långiver må på eget initiativ sørge for å gjøre seg kjent med innholdet i grunnbøkene og samtlige tinglyste heftelser. Alle tilgjengelige servitutter i Statens Kartverk er innhentet av megler, disse kan oversendes på forespørsel.

Ansvarlig megler

Thor Asbjørn Lunde