I hagen på gården har familien drevet café om sommeren. Hovedhuset er fra 1823, med påbygg og restaurering i flere etapper senere. (privat)

Selger gjestegården Madame Tveten i Lier

Søndre Tveten var en av Liers største gårder frem til den ble delt i to i 1660. De siste årene er det som gjestgiveri stedet har blitt mest kjent.

– Det har vært mange folk på visning, men en gård i den prisklassen blir jo ikke solgt over natta, forteller gårdsfrue Anne Lene Lier Fauske.

17 år etter at familien startet Madame Tveten på landbrukseiendommen, med sommercafé, galleri og gårdshotell, selger de nå stedet, som har vært i Anne Lenes familie i flere generasjoner.

Prisantydningen er på 21.5 millioner.

Gården selges av helsemessige årsaker, og hun ønsker ikke å utdype hva hun føler rundt salget.

– Men det har vært en sann fornøyelse å bo og drive dette fantastiske stedet, og vi ønsker det aller beste for vår kjære gård, sier Anne Lene Lier Fauske, og legger til at det finnes atskillige muligheter for gården videre.

Storgård med lang fartstid

«Madame Tveten gårdshotell» står det på skiltet, og man svinger opp en liten vei fra fylkesvei 285, med vakkert Lier-landskap så langt øye kan se. Og helt øverst i skogkanten ligger gården.

Søndre Tveten, med den idylliske beliggenheten i Sylling, er på 915 mål, og drev lenge med landbruk og bringebær med selvplukk før Madame Tveten så dagens lys. Først som selskapslokale i 2004, deretter ble gårdshotellet etablert, med overnattingsmuligheter, både for private og for kurs- og konferansegjester.

Kafeen har også vært en post på sommerprogrammet for både kortreiste og langreiste gjester. Hvor hjemmelaget mat, laget fra bunnen av med lokale råvarer, har vært en selvfølge i alle år, med rømmegrøt som den store slageren.

Selv om gården skrur seg tilbake 200 år, har den blitt utbedret med moderne fasiliteter og egnede rom for servering og utstillinger. Flere kunstnere har gjennom årenes løp funnet veien til rustikke vegger for sine verk, til stor glede for gårdsfolk og skuelystne gjester.

Gårdsfrue Anne Lene hadde planer om å la kunstnere få bo på gården om sommeren, med atelier og utstilling åpent for publikum, men så langt kom hun ikke. Men det kan kanskje være en idé for en ny eier og driver av gården?

Alle rommene i Bryggerhuset er innredet forskjellig, med gamle møbler. Materialene som bryggerhuset er bygget av, er hentet fra den gamle låven som sto på gården. (Elisabeth Helgeland Wold)

Utsikten og hagen trekker besøkende

– Vi drev med landbruk og selvplukk av bringebær. Så var det noen som syntes det var så koselig her på gården, og dermed fikk vi ideen om å leie ut til selskap for en del år siden, forteller Anne Lene, om hvordan bondeeventyret Madame Tveten ble til.

Det ble bygget til en ekstra storstue, og mange har feiret bryllup, jubileer og julebord i nettopp den. Etter hvert dukket spørsmålet opp om overnatting, og siden gikk det slag i slag, med utvidelse til gårdshotell.

Folk kom også for å se på den vakre hagen, og for å se den spektakulære utsikten mot Hørtekollen.

– Jeg tror mange ganger folk kom bare for opplevelsens skyld, forteller Anne Lene.

Hagen på gården er parkmessig opparbeidet, og har flott utsikt mot Hørtekollen. (Elisabeth Helgeland Wold)

Ettertraktet bonderomantikk

I fjor sto bestillingene for et opphold i idylliske omgivelser på Madame Tveten nærmest i kø. Det lille gårdshotellet i Sylling har blitt kjent langt utover Norges grenser. Gjestene har vært mange, fra forskjellige kanter av landet, og også fra andre land.

Nettstedet withnorwegianeyes omtalte gårdshotellet sist sommer, som et av 33 tips til Norgesferien for 2020, i selskap med noe av det beste Sommer-Norge kunne by på.

– Det har vært veldig gøy å bli lagt merke til, konstaterer Anne Lene Lier Fauske.

Eiendommen inneholder foruten gårdstunet med bygningene, dyrket mark og skog. Det er driveplikt på eiendommen, som vil si at eier må sørge for at jorda blir drevet, enten ved å drive selv eller ved bortleie.

Gamlestua er nesten autentisk som da huset sto nyoppført i 1823, hvis man ser bort fra akkurat disse klunkestilsmøblene fra slutten av 1800-tallet. (Elisabeth Helgeland Wold)

Klikk her for å lese saken i Dagsavisen

Denne saken ble skrevet av Elisabeth Helgeland Wold.

Vurderer du å selge gården?

Snakk med oss i Tegneby & Grønnerød landbruksmegling først.

Klikk her for å komme i kontakt med oss