Landbruk, matsikkerhet og korona

De fleste av oss har antagelig kjent litt på ubehaget av å oppleve slantene hyller i butikken hvor en rekke varer, deriblant brød er utsolgt. Vi hører at grenser stenges og mange restriksjoner blir innført. En svært krevende situasjon hvor alle har et ansvar i den nasjonale dugnaden for å hindre korona-smitte samt begrense konsekvensene som vi enda har for lite kunnskap om. Hva vet vi om omfanget av eventuelle pandemier fremover, blir også det endret som følge av klimaendringer?

Landbrukets hovedoppgave er å produsere norsk mat. Hva vet og tenker folk flest om matsikkerhet? Hvordan skal vi forvalte norske ressurser for fremtiden?

Lise Thorsø Mohr, gårdbruker og politiker, har skrevet en artikkel med sin tilnærming til temaet.

Vi i norsk landbruk er selvfølgelig svært opptatt av denne krisen. For oss er samfunnsoppdraget veldig viktig i hverdagen – før, og særlig nå.

Det vi registrerer er at samvirkebedriftene dundrer og går som aldri før. Så langt. Samvirkebedriftene har et spesielt ansvar som markedsregulatorer. Det kan se ut til at disse modellene klarer seg bra. Noe vi har erfart i godt over hundre år. Vi kan ikke lenger gjøre oss så avhengig av import av fôrråvarer som hittil. Ifølge Landbruksdirektoratet var norskandelen av kraftfôrråvarer i 2019 på 48 prosent, og av matkorn 39 prosent, etter uåret 2018. Det betyr at 52 prosent av kraftfôrråvarene og 61 prosent av matkornet importeres fra flere land.

Hvilke produksjoner er mest avhengig av kraftfôr? Svin og kylling. Vi kan risikere å miste 50 prosent av norsk kjøttproduksjon. Vi har grupper i Norge som sannsynligvis ville ha heiet på dette. Det er imidlertid korttenkt og egoistisk. Norge har ingen mulighet til å erstatte denne maten. Vi har med andre ord gjort oss svært sårbare når vi snakker om å fø vår egen befolkning.

Hvordan kan vi endre dette?

For det første er norsk matproduksjon en langsiktig produksjon. Vi trenger forutsigbarhet i våre produksjoner. Vi kan legge om noe, men ikke over natta. Når en situasjon snur opp ned på et samfunn i løpet av en liten uke, blir man bekymret. Landbrukets organisasjoner har over lang tid påpekt dette overfor myndighetene. Vi blir liksom ikke trodd. Maler vi «fanden på veggen»? Tydeligvis ikke. Snart har vi fasiten. Den blir nok ikke pen.

Vi i landbruket er realister. Vi har sett over flere år allerede hvordan klima innvirker på vår matproduksjon og hver gårdbrukers inntekt. Vi er i første linje når «Vår Herre» velger å ikke vanne – eller overøse oss i perioder. Begge deler blir like galt.

For kommende vekstsesong krysser vi fingre for at alt blir normalt og korona pandemien roer seg. Det kan ta måneder etter det vi forstår. I mellomtiden skal vi produsere kjøtt, melk, korn, frukt, bær og grønnsaker. Kort sagt, det vi alle trenger hver dag. Vi før Norges befolkning, og skal være stolte av den jobben vi gjør.

Jeg startet med spørsmålet – «Kan det komme noe positivt ut av dette korona utbruddet»?

Ja, jeg tror det – for oss i landbruket. Nå begynner det å gå opp for noen og enhver hvor viktig bonden er. Med press på leveringssikkerhet, vil forhåpentligvis råvareprisene øke. Kanskje må hver forbruker ut med mer enn rundt 11 prosent av sin inntekt til mat. Vi måt tilpasse oss i større grad, mindre fly, mindre transport, mindre forbruk av det man strengt tatt ikke trenger. Likevel, ingen kan leve uten mat!

Derfor er bønder, norsk landbruk og en fremtidig satsing særdeles viktig. Vi trenger flere unge bønder i dette landet. Lykke til i en vanskelig tid!

Lise Thorsø Mohr
Medlem av Bystyret i Fredrikstad for Senterpartiet
Bor på Thorsø Herregård i Fredrikstad