MENY LUKK

EN SOMMER ER OVER

Selv om termometeret her hos oss viser behagelige plussgrader, møter vi igjen mørke kvelder, tenner lys og tenker over hvilken utrolig spesiell sommer dette har vært.

Ikke for oss bønder. Her har det stort sett gått i den vanlige tralten. Vi har sådd og høstet. Kua melker som før, og våre produkter er svært etterspurte på grunn av stengte grenser. Så har vi fått verifisert den enorme handelslekkasjen en gang for alle.

Jeg har lyst til å sette fokus på en annen utfordring for landbruket.

Jeg er kommunepolitiker for Senterpartiet i Fredrikstad. Med det vervet følger det også deltagelse i diverse råd og utvalg. Jeg har nå i ett år sittet i Primærnæringsutvalget. Vi skal behandle politisk alle fradelingssøknader og konsesjonssaker for å nevne et par som går igjen.

Det som i tydeligere grad nå preger debatten – også i bondelaget – er bondens rolle overfor storsamfunnet og den alminnelige forbruker bosatt rundt om i kommunene våre. Vi skal ikke høres. Vi skal helst ikke blir sett. Vi skal ikke skape fremmed lukt. Les møkk! Det er nesten umulig å drive matproduksjon ute på jordene uten at vi skal merkes. Folk flest fjerner seg stadig mer og mer vekk fra bondelivet, og det får konsekvenser for landbruket. Jeg har et spørsmål. Er det riktig at vi i stadig større omfang etterkommer kravene fra de som ikke tåler støv og lukt? Jeg tenker; hvem var der først? Skal vi ha mat? Maskiner lager lyd. Maskiner lager støv, og dyr skaper lukt. Alt vi har på enten frokostbordet eller middagsbordet har blitt til ved maskinell kraft. Hvis vi ikke lenger tåler lyder utenifra, da blir vi svært sårbare.

Jeg skal komme tilbake til Primærnæringsutvalget og fradelings saker. I de diskusjonene kommer vi rett inn i denne problematikken. Hvis vi sier ja til en søknad om fradeling, kan vi da risikere at neste gang denne eiendommen skal selges, skaper problemer for bonden som kanskje forpakter jorda til den fradelte eiendommen? Ja, det kan vi risikere. Jeg vil likevel hevde at kjøper du et hus som ligger landlig til med matjord som nabo, må du påregne maskinlyd og støv en kort periode av året. Kanskje også støy etter normal arbeidstid. Fordi været tilsier at bonden må stå på med tresking for eksempel.

En annen dimensjon er fremtidens landbruk i Norge. Vi har i dag større enheter enn for bare noen år siden. Denne utviklingen fortsetter, og vil gå raskere. I forlengelsen av dette, vil vi få flere fradelings saker på bordet. Man vil selge, eller forpakte bort jorda, men beholde boligen.

Skal da landbruksavdelingen i kommunen og politikere være restriktive til fradelinger? Jeg mener nei.

En klar forutsetning er at matjorda holdes i hevd slik som Jordloven tilsier. Her syndes det også. Jeg har sett i flere utbyggingsprosjekter følgende: «Jorda har ligget brakk, og har ikke vært drevet på mange år. Egner seg nå godt for utbygging». Dette er helt utrolig. Slik argumenterer eiendomsutviklere i sine fremtidige prosjekter. Hvem skal ta vare på de 3% matjord vi har i dette landet? Hvis kommunene følger opp Jordloven og sørger for at matjord blir dyrket, ser jeg ikke problemet med fradeling. Vi kan ikke vite hva kommende kjøpere eller generasjoner vil mene om landbruksdrift, som nevnt over.

Det er større fokus på landbruket og matproduksjon enn noen gang. Vi må sørge for profesjonelle, dedikerte og langsiktige eiere til våre landbrukseiendommer. Slik holdes matjorda i hevd.

Vurderer du å selge gården?

Snakk med oss i Tegneby & Grønnerød landbruksmegling først.

Klikk her for å komme i kontakt med oss